Gnistrende rock
5/6
Tirsdag 2/3-1999
Tidenes ærligste norske rockeplate?
Øystein Greni er en av norsk rocks aller største talenter, både når det gjelder gitarspill og låtskriving. Mest av alt fordi han våger å stole på seg selv. Fullstendig uberørt av 1990-tallets trender låter "Electric Psalmbook" som et tidløst album. Hver eneste sang forteller at bandet har historien inne. I et kutt som "Long Distance Man" klarer de å blande energien fra punken, følelsen fra Neil Young og melodiøsiteten fra 1960-tallets pop. I denne kombinasjonen er det imponerende å fortsatt låte mest av alt som seg selv.
Nyere norske rockeband har en tendens til å pakke musikken sin inn i en enkelt tidsramme, og slik låte forferdelig bakpå. Greni og Bigbang tar i stedet elementer fra hele rockens historie, sper på med jazz, blues og country, og får egenart. Den totalt nedstrippede "Reflection" er lengsel på sitt aller beste. "How Do You Do" er Lynyrd Skynyrd med en vri. Til sammen viser det én ting: Bigbang våger å være så uhippe at det blir tidsriktig. Med "Electric Psalmbook" har de laget en gitarbasert smeltedigel som fremstår som Norges ærligste rockeplate. Høydepunkter: "Something Special" og "So In Love".
KJELL HENNING THON
