Date: 17.11
Written by: Martin Solvang |
Intervju med Øystein Greni fra BigBang
Jeg møtte opp på Gamle Ormlett på Tjømme, og fikk med meg en fantastisk konsert med BigBang. Etter konserten fikk jeg møte Øystein Greni for intervju, og dette var hva han hadde å si...
Hva er det som har inspirert deg opp gjennom åra?Hva er det som har inspirert deg opp gjennom åra?Hva er det som har inspirert deg opp gjennom åra?
Neiii, jeg vet ikke jeg, det er bare når man er glad i musikk og har begynt å spille lissom, jeg har aldri gått og lært eller aldri hatt noe sånne særlige tanker rundt det, men det er jo bare en utrolig koselig ting å sette seg ned og spille gitar. Også begynner man å lage låter og så kan man få utløp for veldig mange følelser da, veldig mye som skjer i livet kan du komme igjennom med i musikk og sånn.
Noen store forbilder da, har du det...?
Veldig mange altså, nesten alle som jeg synes er bra da...det er jo så mye musikk...jeg mener, alle som lager musikk som får deg til å føle ett eller annet da, de beundrer jeg. Så det er egentlig en endeløs lang liste. Men altså Ray Charles, Curtis Mayfield, Jimi Hendrix selvfølgelig. Jeg mener...Jimi Page og Led Zeppelin og Pete Houndson. Lars Lillo Stenberg er jo helt fantastisk! Veldig mye bra folk, Nick Drake og mange andre.
Hvordan er det å reise så mye på turnè, og hvordan får du energi til stå på? Nei, det er slitsom, men gøy også. Det er på en måte...det er en utrolig intens tilværelse da, det er veldig hardt og samtidig veldig. Man må jo bare prøve...ja...å få energi og sånn, jeg mener når publikum er bra, og du ser at de smiler og koser seg og du får gode vibber da, så får du energi. Og det er veldig viktig, for en konsert blir aldri bra hvis ikke publikum er bra da, det må stemme mellom alle som er der. Det er en psykisk bit, det er et spill som foregår akkurat som når man kliner eller seksualakten lissom, det må groove mellom begge parter ikke sant..? Hvis ikke så...hvis en bare peiser på og den andre bare står der og...så er det ikke noe kult. Også drikker vi en del eplemost før vi går på scenen...mye eplemost er bra.
Har du sett filmen This is Spinal Tap?
Ja ja, vi dro en fantastisk Spinal Tap nå forrige lørdag, vi spilte på Notodden bluesfestival. Så hadde han arrangøren slurva litt da, så vi hadde lissom en jævli høy scene, opp til skulderhøyde omtrent, og en av de platene da, det var bare sponplater. Jeg pleier jo å hoppe litt og sånn hvis det er tak høyde til det. Så hopper jeg og går bare rett gjennom sponplata da, og står der med plata oppunder armene og gitaren oppå scenen, og Karim som spiller trommer da han bare...han er litt nærsynt og sånn da...og han så jo ikke hva som skjedde ikke sant, og han bare "Hvor faen ble det av Øystein"...Jajaja, så det var veldig Spinal Tap da, å hoppe scenen, jeg måtte ha hjelp for å komme opp igjen og...
Synes du det er vanskelig å holde deg på en ukommersiell linje når det gjelder å lage musikk?
Neii jeg vet ikke...det kommer litt an på, jeg tror noen holder på med musikk som en slags forretnings idé da, at det her skal selge og dette her skal være sånn og sånn lissom, men vi holder bare på med musikk for det vi bare ikke kan la være å holde på med det. Vi har jo holdt på i syv år med bandet og lissom det er først nå i det siste at det har blitt populært da, men nå er det jo ganske kommersielt da for det Girl in Oslo og sånn har vært den største norske hitten denne våren og forsommeren da. Så plutselig har lissom vår, i utgangspunktet, undergrunnsmusikk...det er veldig mange som liker det da, så det har blitt litt kommersielt også. Men vi bare gjør vår greie da og koser oss og musikk ekke noe sånn som man kan...det ekke sånn at du tar deg en utdannelse og så har du jobb resten av livet da for det er noe som kommer ifra overflødighetshornet, da og når man har noe og når man koser seg så funker det, men det kan forsvinne når som helst. Så det er ikke noe man kan regne å holde på med lenge. Jeg vil holde på med musikk så lenge det er morsomt, men når det ikke funker og hvis man ikke kan gi noe til folk da lissom så kan man jo bare drite i det.
Hva slags forhold har du til andre norske musikere og hvem synes du er best?
Nei altså vi har jo en masse venner og folk på vår alder inne i Oslo som er kompiser, og det er et allright miljø, men det kan ikke sammenliknes med skateboard miljøet lissom som er helt fantastisk, som er et brorskap da. Men det er mye kule folk, det er mye bra som skjer lissom så vi er jo venner med Madrugada, Kåre & the Cavemen, Jaga Jazzist er vi veldig gode venner med, så det er masse forskjellige band da, som vi kjenner lissom. Beste norske artist...Lars Lillo synes jeg er den beste, han synes jeg er helt fantastisk. Knut Schreider også, han er en god venn av meg, vi studerte sammen på Blindern da jeg tok engelsk.
Hvis du hadde et råd til unge uetablerte musikere, hva ville du si da?
Det jeg ville si er...ikke stol på noen andre, ikke hør på hva noen andre sier. Følg hjerte ditt og gjør det du synes er riktig selv, finn din indre stemme da, for du vil alltid ha masse folk rundt deg som sier gjør sånn og sånn, det har jeg opplevd kjempe mye. Kjenn etter, for hvis det kommer noen spørsmål fra sjelen din da, så ta de opp, virkelig! og hør hva det er også følg det og gjør din greie. Det viktigste er, enten man driver med musikk eller hva som helst, så er det viktigste i livet at man driver med noen man liker. Man kan dø når som helst, men hvis du holder på med noe som du liker veldig godt og du dør i morgen, så har du ihvertfall drevet med noe du synes var interessant, ikke begynt på noe man tror man skal tjene penger på eller bli lykkelig en eller annen gang langt inn i fremtiden. Dette synes jeg er viktige ting, og det er det jeg har levd etter da.
|
