SPIRIT #9/95
Big Bang tilhører den yngre delen av Oslos rockeelite. De har holdt på i snart 3 år og i den perioden spilt ca. 40 konserter, inkludert en mini-turne i San Diego og Orange County. De har ellers opplevd å bli truet med bank av en lydmann på et Bergens-utested, angivelig fordi de spilte for høyt. For kort tid siden ga de ut debutalbumet "Waxed". Bandet består av Øystein Greni (gitar/vokal), Christer Engen (trommer) og Erik Tresselt (bass), alle 21 år.
Hvorfor begynte dere å spille indierock, eller mod som musikken enkelte steder har blitt titulert?
Ø: Vi har aldri satt oss ned og bestemt oss for hva vi skulle spille. VG kalte oss mods p.g.a. dressene og scooteren min, men vi føler ikke helt at det stemmer. Den eneste tråden i det vi gjør er vel at alt er basert rundt gitar, bass og trommer.
Inspirasjonskilder?
C: Det er så mye. Erik hører nesten bare på Beatles. Selv så har jeg hørt mye på hard core.
Ø: Curtis Mayfield er bra. Ellers så liker jeg alt Bob Mould har gjort.
Musikalske ambisjoner?
Ø: Vi har ikke så store ambisjoner. Det høres kjedelig ut, men vi ønsker bare å lage bra låter og kose oss. Vi tlhører dem som simpelthen liker å spille.
Har dere noe å tilføre norsk rock?
Ø: Vi har litt humor uten å være Prima Vera.
C: Det er et stort rom å fylle mellom Seigmen og Gartnerlosjen, så der burde det være plass til oss.
Hva gjør dere når dere ikke holder på med musikk?
C: Jeg jobber på Akers Mic.
Ø: Jeg tar engelsk grunnfag på Blindern. Erik selger pølser, sigarer, bananer og andre freudianske symboler på en kiosk.
Hvilket klesplagg har dere gjemt innerst i skapet?
C: Jeg har bare det jeg går i nå, samt en dress som jeg bruker på konsertene.
Ø: Superundertøy i ull. Jeg pleier å prøve det på når ingen andre ser meg.
C: Erik har så vidt jeg vet gjemt unna noen kamuflasjebukser han tidligere pleide å gå med. Vi har også gjort forsøk på å gjemme Eriks gule tøyslips.
Hva er det verste dere ser på TV?
C: Ragnar Otnes ("Mann Oh Mann"). Han går til sak hvis du skriver det. Arve Opsahl i "Mot i brøstet" er også forferdelig. I det hele tatt er manusforfatter Tore Ryen en enkel sjel.
