Date: 02.10
Written by: Bård Sande, Aura Avis |
En halvtime med Bigbang
Vi fikk en samtale med Bigbang i garderoben. Her er hele intervjuet, hvor det blant annet ble snakka om Sunndalsøra, turnelivet, musikken som spilles på radio og hvem som er den beste underholderen?.
-Dere har vært i Sunndal før?
Øystein: Ja, vi spilte her på rockefestivalen i fjor.
-Ettersom jeg har forstått det har dere litt kjentfolk herfra?
Øystein: Ja, jeg kjenner en som heter Jan Erik Dragset og en som heter Asgeir Innerdal. De er veldig gode skatere.
-Også er det vel ei jente som lager ei hjemmeside for dere?
Øystein: Ja, Bente Bakken fra Grøa, rett utafor. Hun kjenner vi også godt.
-Har dere noe inntrykk av plassen?
Øystein: Ellers? Nei, det var bra når vi spilte på den festivalen, og ellers så er det vel, jeg vet ikke hvor mange folk som bor her jeg, men det er vel litt sånn basert rundt aluminiumsverket. Et litt sånn hjørnesteinsprega sted.
Den var veldig fin den salen her. Det er et flott kulturhus.
-Har dere spilt mye i kulturhus før. Hvordan fungerer det for dere?
Øystein: Vi har bare gjort det en eller to ganger før. Det er ganske kult altså, det blir helt annerledes. Det blir en helt annen greie, men heller det enn sånn veldig, veldig rotete sted med lavt under taket, hvor du ikke får plass. Det hadde vi i går på studentersamfunnet i Førde. Der var det veldig mye kaos. Dette blir veldig deilig som avveksling.
-Men siden dere spiller såpass livlig musikk, er det ikke vanskelig å nå fram når folk sitter?
Øystein: Det kan godt hende det, men det har ikke vært noe sjenerende. Vi har ikke hatt noe problem med det.
-Dere har jo en del roligere låter. Har dere tenkt på å gjøre et helt akustisk konsept noen gang?
Øystein: Når det er bra forhold pleier vi å legge inn de rolige låtene, og spille en del akustisk. Men det er veldig mange steder hvor det er mer rockepublikum, og at det ikke lar seg gjøre. Vi tenkte vi skulle prøve litt akustisk i kveld.
-Knut Schreiner i Euroboys skal ha uttalt han synes det er kjipt å spille på bygda. Hva synes dere?
Øystein: Vi synes det er kult. For oss er det ikke så viktig hvor vi spiller. Det som er viktig er at det er bra publikum og en bra kommunikasjon mellom oss og publikum. Mennesker er mennesker, så det spiller ingen rolle hvor det er egentlig.
-Merker dere stor forskjeller på hvor dere er?
Karim: Ja, det gjør vi. Responsen er ofte god, men folk er forskjellige fra plass til plass. På steder og byer som er nær hverandre, kan publikum virke ganske like. Vi spiller mye på studentsteder, og vi merker godt at det er studenter i salen.
-Hvor mye spiller dere i året?
Øystein: Nå i løpet av høsten spiller vi vel 50-60 konserter, så det er ganske mye.
-Blir det ikke veldig slitsomt?
Øystein: Det blir slitsomt til tider, det gjør det. Men det er ikke det at det er slitsomt å spille konsert. Det er heller at man er borte hele tiden, og man får ikke tid til noe annet. Når en er ute å reiser kontinuerlig får man ikke sett venner eller familie. Det blir slitsomt. Men konsertene er veldig morsomme å spille.
-Hvordan er en typisk turnedag?
Øystein: Som regel stå opp litt for tidlig, piske seg ned og få litt frokost, også dra av gårde. Så kommer man til spillestedet, og da er det alltid mye venting for det er alltid noe problemer på soundcheck?en. Hvis reisen har gått problemfritt, og det gjør det stort sett. Men det kan jo hende, sånn som i dag, at man tar feil vei eller et eller annet. Så er det en del venting, soundcheck, også er det kanskje en time på hotellet for å ta en dusj. Så går man og spiser, og når man er ferdig med det, så er det konsert om en times tid eller noe sånt, så sitter man og lader opp til det. Det går veldig i ett. Etter konserten slapper en av littegrann, ogsåvil folk ofte ha oss med på fest, og det kan man ikke gjøre hver kveld. Men noen ganger så er det kult også, men da skal bilen pakkes først og sånt no. Man er sjelden i seng før tre-fire, og da å stå opp sånn i åtte-ni tiden, det er helt umenneskelig i lengden.
-Er det noen spesielle plasser dere liker godt?
Øystein: Trondheim er veldig bra, Stavanger er veldig bra, og Bergen er bra. Kabelvåg er kjempebra. Oslo er også bra, Det er veldig mange bra steder. Men jeg vil fremheve spesielt Trondheim og Stavanger.
-Er det mange med i turneapparatet?
Øystein: Vi reiser bare fire stykker. Vi har med lydmann, også fordeler vi litt oppgaver oss i mellom, alle mulige praktiske ting.
-Hva slags musikk hører dere på i turnebussen?
Øystein: Vi hører en del på radio, og liker godt mamarazzi. Ellers er det Steely Dan, Joni Mitchell, Cato Salsa Experience, lydmannen vår er med der, og de slipper plate snart og Curtis Mayfield. Sånne klassiske ting.
-Hva synes dere musikken som er på radio for tida?
Øystein: Det er sørgelige saker, det er mye drit. 80 prosent er drit og 20 prosent er bra.
Nikolai: P2 har en del bra synes jeg.
Øystein: Det er jo bra ting også, men jeg vil si at sånn jeg opplever det er 80 prosent bare ræl.
Karim: Kanskje 90 også.
Øystein: Kanskje det.
Karim: Det er en av ti på P3 for min del, kanskje ennå mindre, som jeg synes det er verdt å høre på.
-Hva tror du det er som gjør at dere, som er et mer tradisjonelt rockeband gjør det så bra?
Øystein: Jeg tror samtidig som vi sikkert er med og til en viss grad påvirker smaken til andre, så er vi også et resultat av vår generasjon. Jeg tror det er mange på vår alder som har like preferanser som oss og har vokst opp med klassisk populær musikk- og har et veldig åpent forhold til alle sjangre, og som liker mye av det vi driver med, og forstår det veldig godt.
Karim: Pluss at det er grundig. Jeg satt og tenkte på det her en dag hvor utrolig mye musikk man hører på radioen som har nesten bare en kvalitet som gjør at den kommer på radioen. Det kan være at deter fengende, mens andre sanger har kvaliteter som gjør at det svinger veldig bra. Det er forskjellige ting. Jeg mener Bigbang har mange av de forskjellige tingene. Det er bra låter, samtidig som at det er grundig arbeid. Så kanskje det er litt underbevisst at de vil spille det på radioen fordi det er ett eller annet som gjør at du får lyst til å bevege deg.
-Får dere tid til andre ting når dere er på turne?
Øystein: Når vi er på turne er det ikke noe særlig fritid. Det er ikke noe å snakke om egentlig. Det blir mye venting, så da blir det litt humor i forbindelse med det.
-Hva slags andre interesser har dere utenom musikk?
Øystein: Jeg er interessert i film, litteratur. Karim liker å spille fotball, jeg liker å skate og Nikolai liker spinning (ler). Ellers så savner jeg også å spille andre instrumenter. Det gjør jeg nesten hver dag, hvis jeg ikke er på turne. Og det hender jo av og til at vi tar oss tid til å jamme littegranne, og bytter litt instrumenter. Jeg savner litt å lekespille.
-Det blir mye jobb nå?
Øystein: Det blir jo det.
-Dere har gått ganske kontinuerlig ei stund nå?
Øystein: Det har egentlig gjort det. Siden vi slo igjennom på bylarm i Stavanger, så har det gått i ett. Det begynner jo å bli snart to år siden.
-Kommer dere til å bremse opp litt nå?
Øystein: Ja, når vi er ferdige med å turnere i høst blir det en god måneds ferie rundt juletider. Så skal vi jo til statene på vårparten igjen. Vi får se littegrann, det er jo veldig viktig å ha overskudd og kose seg. Det er jo veldig viktig å ikke drive på med det her som en annen jobb, fordi det tar hele livet ditt, på godt og vondt.
-Sånn som det er nå, tjener dere bra nok på å bare drive med musikk?
Øystein: Ja, sånn som det har vært nå, det halvåret her, tjener vi bra.
-Du har studert litt før. Har du planer om å fortsette med det?
Øystein: Vi får se. Jeg tar det som det kommer, for så lenge det er gøy og tilfredsstillende å spille med musikk så tror jeg det er noe av det beste man kan gjøre. Men det klart man kan bli lei av det og synes det ikke er stimulerende, sånn intellektuelt sett, og da vil jeg fortsette å studere, for det liker jeg også veldig godt.
-Karim studerer vel til lege?
Øystein: Ja, han tok seg permisjon, så han er vel nesten ferdig lege.
-Det er sikkert bra å ha med på turne?
Øystein: Ja, det er bra det.
-Hva er det som inspirerer til nye låter og tekster?
Øystein: Det er så mye forskjellig. Men jeg tror det som inspirerer meg aller mest er sånne stemninger fra livet, både positive?. det blir jo veldig, veldig generelt, men det liksom, jeg vet ikke jeg, av og til når en sitter å leser en bok eller bare sitter å tenker og går litt inn i ting, ikke bare er på overflaten, så får man et slags sånn blikk inn i litt ordentlig livsstemning og det henger veldig sammen med hvordan låter blir til.
-Skriver du nye ting nå, når dere er på turne?
Øystein: Jaa, en del. Jeg har alltid med meg en diktafon og lager ting hele tiden.
-Det settet dere spiller nå, spiller dere noe som ikke er kommet på platene?
Øystein: Det er stort sett låter fra skivene nå.
-Welcome to the mountains- hva handler teksten om?
Øystein: Det er jo en slags ambassadøraktig låt for ting som Norge har å by på, og jeg synes det er veldig viktig at, jeg mener både Wildbird og ja, de fleste låtene våre, har et?. eller, vi er opptatt av at vi er fra Norge da, og har liksom et norsk uttrykk og representerer littegrann. Og den låta tar egentlig litt utgangspunkt i fjellvettreglene, det er som en slags turistbrosjyre for noen ting som er bra ved Norge, også er det også en liten kritikk av sånn påtatt urbanitet, som blir ganske så latterlig i norsk sammenheng. Jeg mener at det er ikke der Norge har sin styrke.
-Hvis noen av de andre lager en låt, vil det bli godt mottatt?
Øystein: Det har ikke skjedd foreløpig, men det kommer sikkert til å skje, og jeg er veldig klar for det. Det hadde vært kjempebra, så kan jeg legge meg litt på latsiden mens de gjør ferdig et par album.
-Improviserer dere mye når dere spiller live, eller er arrangementene fastsatt?
Nikolai: Det varier fra låt til låt, noen låter vet vi at vi har mye friere rammer, mens noen låter er spikra og funker bra sånn.
-Kan det være aktuelt med en ekstra gitarist for dere?
Øystein: Jeg har tenkt litt på det, men jeg tror ikke det fordi jeg spiller såpass dynamisk og tilpasser?. I og med at jeg synger mesteparten og spiller gitar, jeg føler at det funker så bra at hvis du får med en annen gitarist. Jeg vet ikke helt hvor mye man trenger det, jeg føler at det funker veldig bra. Men det er alltid gøy å ha andre instrumenter.
_ Jeg så at dere hadde med fem trommiser på release-partyet for den nye plata.
Øystein: Ja, på Girl in Oslo hadde vi fem trommeslagere. Det var utrolig morsomt. Kanskje vi tar å utvider med fem trommeslagere.
-Dere er vel ganske bevisst på at dere er i underholdningsbransjen. Hvem er ditt store forbilde som underholder-entertainer?
Øystein: Det er et litt interessant spørsmål. Som entertainer så synes jeg James Brown er en utrolig bra entertainer, virkelig, men selvfølgelig også utrolig bra musikalsk også. G Love fra G Love og Special Sauce er utrolig bra på scenen. For meg er han et forbilde for måten han kommuniserer med publikum og hans utstråling. Han synes jeg er helt fantastisk. Det synes jeg ofte er den svakeste siden ved mange band, at de ikke har noe utstråling og ikke gir av seg selv på konsertene. Det er uadskillelig, måten du synger en låt på, og måten du ser folk i øynene når du gjør det, er like viktig som låta selv.
-Med en såpass energisk sceneopptreden som du har, går det ofte utover spillinga og har du skadd deg ofte?
Øystein: Nei, ikke så mye. Jeg har skadd meg littegrann noen ganger, men det går utover spillinga. Jeg ville ikke spilt sånn i studio, så det handler om at det er forskjellige uttrykk. På de gitarsoloene vi har er det kanskje viktigere å hoppe rundt og more publikum, å gjøre noe visuelt enn å spille en fin solo. Forhåpentligvis blir det litt av begge deler. Det er absolutt kompromisser der. Ikke at jeg hadde klart å spille noe bedre, hvis jeg ikke hadde hoppet rundt.
-Når begynte du med det?
Øystein: Det har vel egentlig alltid vært sånn. For i utgangspunket kommer vi fra skate/punk-miljøet, og det er den måten å musisere på som er grunnlaget.
-For to år siden gikk du rundt med Electric Psalmbook, og ingen ville skrive kontrakt. Og nå er dere plutselig det virkelig store, og alle vil ha dere. Føles det litt rart at det skal være sånn?
Øystein: Nei, vi føler at det er ganske fortjent, at det er sånn som det er. For vi har jobba hardt og er bra. Folk er stort sett fornøyd når de har sett oss og mange liker platene. Det bilde veldig mange har av platebransjen, og av detå være artist, sånn som for eksempel Lene Marlin-historien, om en jente som bare sender inn en kassett, og selvfølgelig er veldig bra til å lage låter, men som blir hausa opp noe så enormt. Det kan ikke vi kjenne oss igjen i det hele tatt, for vi har mer eller mindre gjort alt selv, så det er en annen greie liksom, på godt og vondt. Vi har aldri opplevd at noen andre har tatt tak i oss og gjort noe stort.
-Ser dere for dere å holde på like lenge som for eksempel deLillos og Neil Young?
Øystein: Det er umulig å si. Jeg tror alle vi kommer til å jobbe med musikk fremover, det er det vi driver med. Også vil samarbeidet og hvilke retninger ting tar, det vil vise hvor lenge vi gidder å spille sammen. Jeg tror ikke vi tar det som noen selvfølge at det skal vare kjempelenge, men det er god stemning nå og jeg mener det er et veldig stort potensiale, at det er såpass bra folk som både spiller og synger bra og fungerer godt sosialt.
-Det virker som at dere er ganske folkelige personer, og at dere ikke har noe behov for å være sære eller spesielle, som mange andre musikere later til å ha . Er det bevisst?
Øystein: Det tror jeg henger veldig sammen med den musikken vi lager. Den er veldig personlig, og den kommer fra våre liv. Når vi står og spiller er vi de personene vi er til vanlig. Vi er ikke en sånn teaterforestilling, som mange band er. Så da blir det vårt image.
|
