Date: 31.08.00
Written by: Svein Botilsrud |
Eksplosivt!
Han vokste opp på Bislett med hodetelefonene fulle av Ray Charles og Curtis Mayfield. Han er tidligere Europamester på skateboard, men la bretter på hylla da gitaren fristet mer. Øystein Greni er vokalist, gitarist og låtskriver i BigBang - av mange utnevnt til Norges beste liveband akkurat nå.
Da BigBang slapp sitt tredje album "Clouds Rolling By" tidligere i høst, svarte kritikerene med toppkarakter mens platekjøpere sendte Oslotrioen til topps på listene. BigBang på sin side rullet ut på veien med sin turnebuss og en rutetabell lang som et vondt år. 50 spillejobber fordelt på ganske få uker skulle unnagjøres, før utenlandsjobbing i både England, Tyskland og USA. 2000 fikk tak i Mr. BigBang personelig, Øystein Greni, rett under fartsgrensen på riksvei 3.
Dere er ute på en lang norgesturne i høst, fortell litt om hvor dere skal og hva vi har i vente?
- Akkurat nå er vi på vei fra Rena til Lillestrøm. Forrige dagen var vi i Molde. Så skal vi stort sett overalt i Norge, alt fra småsteder til de største byene.
BigBang har blitt karakterisert som Norges beste liveband. Det forplikter vel litt ekstra nå som dere er ute på veien?
- Ja, det gjør det selvfølgelig, men framfor alt syns jeg bare det er hyggelig å få slike karakteristikker. Vi har jo spilt veldig mye live, og det virker som de fleste hygger seg når de kommer for å se oss.
Dere skal også til England og Tyskland, når skal det skje?
- Det blir i november, og blir selvfølgelig litt annerledes. Der har vi ikke noe navn fra før av, men uten at det tynger oss av den grunn. Jeg syns faktisk det er gøy å spille for folk som aldri har hørt om oss engang.
Føler du at publikum nå er mer mottakelige for skikkelig Rock 'N' Roll igjen, at rocken kanskje har overtaket på dansemusikken?
- Jeg tror ikke det handler så mye om rock eller ikke rock. Publikum bryr seg ikke om sjangre på samme måte som før, de er interesser i noe som funker. Det blir som med en film, om den er bra, så liker folk den samme hvilken sjanger den er i. Mye av vårt publikum går like gjerne på klubber eller rapkonserter. Men når det er sagt, så må jeg vel også si at det har vært mye kjedelig rock en god stund nå...
Fortell litt om hvordan du selv vokste opp med musikk rundt deg på alle kanter. På 70-tallet altså..
- Jeg tror ikke det er så forskjellig fra andre som vokste opp på 70-tallet, men jeg satt da der med store hodetelefoner og hørte på Curtis Mayfield, Ray Charles og alle de andre. Det som var ekstra kult, var at jeg hadde en far som spilte i band, Undertakes Circus het de. Så jeg har vel fått det inn med morsmelka, det kan du godt si.
I dag er dere etablerte i et stort plateselskap. Men dere fikk også oppleve platebransjen på sitt verste da dere skulle prøve å få release på den forrige skiva deres, Electric Psalmbook. Da ville ingen ha dere?
- Det er vel ikke noen tvil om at det er ganske stor forskjell på "før og etter" i vårt tilfelle. På de første platene våre er alt egenfinansiert, mens nå har vi et stort plateselskap i ryggen som likevel lar oss jobbe veldig selvstending. Vi føler at de har stor tillit til oss, og det er viktig.
Clouds Rolling By er på mange måter et annerledes album enn sin forløper, hvordan vil du selv neskrive forskjellen?
- Mye av forskjellen ligger i at vi har hatt lengre tid, og at albumet dermed har blitt mye mer forseggjort rent produksjons- og lydmessig. Utover det, så syns jeg vel egentlig ikke at det har blitt de store forandringene. Det er forstatt mine låter.. kanskje skrevet med litt mer erfaring fra en produksjonssituasjon, men det er også alt.
Dere mixet dette albumet i USA. Fortell litt om det å jobbe der borte, kontra i Halden for eksempel, hvor dere spilte inn det meste av materialet?
- Det viktigste er vel den atmosfæren som en by som New York skaper. Det er jo bare et helt fantastisk sted å være. Du treffer interessante mennesker hele tiden, du spiser god mat, du går rundt i gatene og blir inspirert. Det andre er selve studiosituasjonen, utstyret man har til rådighet. Det er faktisk svært få steder i Europa som har utstyr til den lyden vi vil ha.
OG RPM Studios i New York er noe bortimot et slags drømmestudio for deg?
- Det stemmer vel det. Når du tenker på hvem som har jobbet der, alt fra Frank Sinatra og Rolling Stones til Beastie Boys og Lauryn Hill osv. så sier det seg selv at dette er noe av det beste som fins.
Du har tidligere uttalt at du kan være en smerte å jobbe sammen med enkelte ganger, er det defor BigBang allerede hat hatt fire forskjellige trommiser? Eller er det fem nå?
- Nja, det er vel litt vanskelig å si.. Jeg tror alle, uansett yrke og hva det handler om..hvis man er perfeksjonist..,hele tiden stekker seg for å nå et best mulig resultat. Når det ikke funker optimalt, så vil man prøve å få det til på andre måter. Mer komplisert er det ikke.
Syns du sjøl at du har forandret deg mye på de årene som har gått siden du startet BigBang i 1992? Det har jo gått noen år nå?
- Man forandrer seg hele tiden, lærer seg nye ting. Det som er postivit med et slags gjennombrudd er at man får mulighet til å gjøre ting ferdig. Før ble jeg gående å vente på at noe skulle skje, jeg visste hva jeg hadde inne. Når man nå får muligheten til å gjøre ting slik man drømte om, så er det selvfølgelig veldig tilfredsstillende.
Så skateren Øystein Greni er borte for godt?
- Å, nei du! Jeg kjører fortsatt. Klart jeg gjøre det!
|
