Osloband med suksess foran platebransjen i Stavanger: Nå smeller det for Bigbang
Han skater, studerer litteratur og spiller "frihetsrock". I dag er Øystein Greni (24) talentet norsk rockebransje snakker om.
av ROBERT GJESTAD
Første akt av det som kan bli en ny rockesuksess fra Oslo, foregikk da Øystein Greni og bandet Bigbang ga ut albumet "Waxed" i 1995.
Annen akt da en samlet platebransje så lyset under Bigbangs forrykende konsert i Stavanger sist helg. Ryktene gikk på forhånd. Nå er det kontraktløse bandet jaget vilt.
- Jeg vet at jeg er laget for å spille musikk hele livet. Jobben blir å forvalte talentet, svarer Greni.
Tredje akt skjer til uken, når annetalbumet "Electric Psalmbook" kommer ut.
Født musiker
At både plateselskaper og management nå legger seg på knærne for Bigbang, er egentlig ikke rart. Øystein Greni har tross alt jobbet for dette i 24 år.
Faren Thor S. var trommeslager i Undertakers Circus, norsk psykedelia-band fra begynnelsen av 70-tallet, og sørget for oppdragelse. - Fra jeg var liten sovnet jeg til Ray Charles hver kveld - etter å ha vært på bandøving først.
- Du kan godt si at jeg bor i en musikalsk tradisjon, sier Greni.
Nå er ikke Bigbang akkurat psykedelia. Men gitarist Knut Schreiner i Kåre & The Cavemen har kalt det "frihetsrock", som vel ikke er så langt unna.
- Jeg har ikke vært bevisst når det gjelder genre. Dette er min folkemusikk, det jeg har spilt siden jeg plukket opp gitaren som liten gutt.
Selvsikker
Bigbang er en trio, der bassist Erik Tresselt og trommeslager Kristian Syvertsen deler scenen med Greni.
Konserten i Stavanger viste klart hvem som er sjef. En selvsikker sådan.
- Som artist må du alltid skrape borti følelser. Musikk handler om tre ting: Lengsler, sexliv eller aggresjon. Fra scenen satser vi på livsglede og sexlyst. På plate bryr vi oss mer om lengselen etter de tingene i livet man aldri kan nå. Forresten stoler jeg mest på jenter.
- Ja?
- Med godt gitarspill vinner du guttene i salen, uansett. Men om det er en god låt eller ikke, avgjøres av om jentene liker den, sier Øystein.
Han stoler litt på seg selv også.
- Føler meg fersk, men likevel ganske kompetent. Ulempen med å gi ut plater i Norge er den kollektive skepsisen til å få til noe. Tanken om at rocken er useriøs har spredt seg til alle deler av bransjen, utøvere som plateselskaper. Det er synd, for Norge har talenter, som ikke tør å vise det.
USA-turné
Fra starten i 1992 og frem til "Electric Psalmbook" har Bigbang gjort alt selv for å vise seg frem. Blant annet gjennom to studielånfinansierte turnéer i USA. Slik blir det nok ikke i fremtiden.
- Siden vi aldri har vært på noe plateselskap, kan jeg ikke vite hvordan det arter seg. Men du kan sikkert miste noe av grunnidéen - og de ekte følelsene - hvis plateselskapet blir for involvert.
En lunsjprat med Øystein, og du skjønner at det ikke kommer til å skje.
- Det handler om poetiske øyeblikk. Jeg mener at jeg har den begavelsen at ting bare faller ned i hodet mitt. Gjerne når jeg skater, sier den tidligere europamesteren.
Nå er skateboardet lek, gitaren alvor. Først anmeldelser, så konserter i Norge, Island og USA.
Der venter jentedommen på Øystein Greni
