Over skyene
Oslo: Guttene i Bigbang er ute med sitt tredje album, og sier at de fortsetter å gjøre sin greie. Uansett hva som skjer.
For første gang har Bigbang et plateselskap i ryggen og fått nok penger til å boltre seg i musikk. Det er godt for Bigbang å få et selskap i ryggen etter to selvutgitte album bak seg. Men kapitalismen har ikke ødelagt lyden. Fortsatt er varemerket god rockelyd - med andre lyder innimellom.
- Som alle rockeband med respekt for seg selv er vi påvirket av soul, blues og sånn, sier frontfigur Øystein Greni.
Et variert band
Albumet "Clouds Roling By" beskriver de som en plate med 11 sanger og en spilletid på litt over 45 minutter.
- Det veksler mellom det vare og melankolske til det aggressive og hardtslående, filosoferer Øystein igjen.
- Med anslag av strykere og blåsere og fiffige perkusjonselementer, fortsetter han.
- Og så er det mye trestemt sang, sier trommis Karim Sayed.
- Albumet følger i fotsporene til kritikkerroste "Electric Psalmbook", sier Øystein og gjesper. For deretter å bryte ut i latter. Gutten vet hvordan han skal behandle pressen.
Et gutteband
Forresten så vet ikke guttene i Bigbang om de skal kalle seg et rockeband.
- Vi er vel et gutteband. Vi er det vi er, filosoferer Øystein. Og guttebandet Bigbang er nå på opptur. Det store smellet kom i fjor da Bigbang spilte på by:larm.
- Egentlig var det ganske uventet, sier Øystein og forteller at han mente bandet var ganske dårlig da. Høsten 1998 hadde guttene strevd med å spille inn sin andre plate, "Electric Psalmbook", med egne penger. Øystein solgte alt han eide, og flyttet hjem i påvente av at noe skulle skje.
Guttene prøvde seg på flere plateselskaper, men fikk bare negative ord. Men venner, foreldre og andre bekjente mente platen skulle ut i offentligheten. Derfor etablerte de et andelslag for å få inn penger. Så kom platen ut. Så kom konsertspillinger. Pressen begynte å bruke superlativer. Og plateselskapene kranglet om hvem som skulle få guttene i sin stall. Deretter kom suksessen.
- Nå er vi mer populære enn noensinne, sier Øystein. Logisk nok.
Et beskjedent band
Bigbang har eksistert i åtte år. De har arbeidet hardt, og solgt sjelen sin til studier og løsarbeid for å få holde på med musikken. Likevel har de aldri vært rastløse på å lykkes.
- Vi er lykkelige når vi spiller musikk vi. Når vi står i øvingslokalet og får frysninger på ryggen fordi det svinger. Eller vi ser at vi gir folk en opplevelse når vi er ute og spiller, forteller Øystein.
- Vi har et ønske om å spille bra musikk. Driter i om platen ikke selger mye, bare plateselskapet ikke taper penger, sier Øystein.
Guttene er glade for å kunne arbeide med musikken sin på fulltid, men de tar ikke det som en selvfølge. Uansett hva som skjer, vil de fortsette sin greie. Musikken er livet og lysten deres. Musikken er eneste image også. Som så med de fleste andre rockeband.
- Men det er fakta for oss, og folk liker det sånn, sier Karim.
I høst holder Bigbang femti konserter rundt om kring i Norge. De har også fått litt støtte til en Europaturnè.
- Vi skal i alle fall til Danmark i november, sier Karim.
Og så skal guttene ha ferie.
