Tekst: Cousin Bill
SPIRIT #5/98
En gammel Folkevognbuss, to forsterkere, tre norske gutter, fire gitarer, fem trommer, seks ledninger, syv par sko, åtte mm., ni filmruller, ti kassetter, sytten spillejobber, tyve Prince mild og tredve dager i mars og april... Svært gode venner, masse flaks, god stemning. BIGBANG på turne i California!
USA (Spirit): Vi hadde planlagt turneen et halvt år, og fikk mye hjelp fra vår venn Randy Johnson som, ved siden av å ha spilt stortromme foran den norske kongen, søler til ca. 40 km fet amerikansk hud med tatovering hvert år. Mang en smånervøs heavy-rocker, punker, hip-hopper og teady boy har sittet og svettet under Randys vibrerende kunstpistol. Da snakker man sikkert om tøkk musikk for å glemme smertene...hehe, så Randy visste hvor vi skulle spille i San Diego og LA.
Gjennom en vag familierelasjon var vi blitt lovet Veldig Billig Leiebil, og så blåøyde som rasen krever, trodde vi på det. Men den gang ei... "Kompisene til søstra til den nye dama til onker'n som bor i Fremont" viste seg å sette forsikringsbonusen sin høyere enn flott gitarmusikk...pføy! Løsningen ble å gå til innkjøp av en bil. Hva kan man få for $1000, null peiling 48 timer før avreise? Svar: En '72 Folkevognbuss ed Porsche 914 motor, sotete vinduer, Alabama-skilter, fiolett chiffon og tynnslitte nerver. På vei til banken for å hente stål, støtte vi på ingen ringere enn Haakon Magnus som jo som kjent studerer "over there". Han kom gående mutters aleine... ikke så mye som en pilotbrille i sikte! Og så sjuskete som han så ut! Med rufset hår, hull på buksa og skjeggstubber kom Prinsen slentrende nedover Berkleys hovedgate, og nøt tydeligvis sin "inkognitotilværelse".
Men plutselig ble han revet ut av "I'm just a regular fella" dagdrømmen når en ukjent gitarist løper opp til ham i vill begeistring og skamløst roper: -Hei Haakon Magnus. Jeg er norsk!
Det tynnslitte Hankø-smilet lurte ikke oss; han var ute av trening og syntes det var helt jevlig. Vel, vel. Vi lot ikke ett stk. middelmådig diplomati ødelegge dagen. Vi hadde jo dessuten en bil å cashe ut, så vi ruslet videre og tenkte at deti alle fall var et godt tegn. Vår amerikanske venn John var hvertfall imponert over sammentreffet og lurte: -What did you say his name was again...Pocahontas?
Fem dager senere i San Diego vet vi mer om bilen. Den er svært oljetørst og kan ikke låses fra utsiden.
Vi jobbet oss etterhvert oppover kysten fra Mexico og San Diego i sør, via Los Angeles opp til San Francisco - the Bay Area eller the Gay Area.
Highway 101, som går langs kysten, er en flott kjøretur... Vi måtte stoppe å bade ved flere anledninger. Vi ble enige om at folk i L.A. stort sett var kjipe, folk i San Diego var snille og folka i San Francisco var enda snillere. Vi spilte blant annet i det notoriske Haight Distriktet, forhenværende hippie-mekka, nå gjøglemekka der det er hipt å være uteligger. Vi spilte også en konsert på selveste The Stork Club i Oakland, som drives av to 60 år gamle tvillingsøstre som holder julepynt året rundt. Dette var også eneste klubben som ga f... i røykeforbudet, siden alle lokale politimennene kom dir for å kaste pil med søstrene.
Til slutt dro vi tilbake til San Diego igjen for å spille de tre siste konsertene. De ble de absolutt morsomste, nå hadde ryktene spredd seg og folk kom fra fjern og nær. Mens vi holdt på med noe instrumentalgreier under en konsert på Velvet, begynte noen av de kvinnelige publikummerne å vise frem puppene(!) sine, og siste kvelden arrangerte den ivrigste fanskaren middagsfest for oss - med avskjedskonsert. Dette ble holdt i et privathus, og det hele ble avsluttet av at selveste Sheriffen kom å sa "The party is over, go home now!!"
Mens vi kjører inn i solnedgangen synger Stevie Wonder "Where is my Spirit... I'm nowhere near it..."
Bassist Erik Tresselt (23)
Favorittplate: The Beatles Revolver
Funksjon på turneen: Kvinnebedårer
Martin sier om Erik: "En svekling til å bære utstyr"
Øystein sier om Erik: "Han har et sovehjerte av gull"
Erik sier om Erik: "Jeg er hypp på å gå opp ett par kilo lissom"
Verste opplevelse: Da han glemte å møte "the Stripper Girl" uten å få tilbake ølpengene han hadde gitt henne...
Beste opplevelse: Konsertene og festene i San Diego
Spiste for det meste: Pølser og burritos
Trommeslager Martin Horntvet (20)
Favorittplate: Nye til G-Love
Funksjon på turneen: Førstereis med stor appetitt
Martin sier om Martin: "Jeg vet ikke hvor sterk du er, men hvis jeg slår så kliner jeg deg i bakken" (Snakk om penger)
Øystein sier om Martin: "Han kan være litt gnien på penga sine"
Erik sier om Martin: "Han spiser jo litt mere enn oss"
Verste opplevelse: Å måtte så innmari ofte på do på alle de narkomane klubbene vi spilte på
Beste opplevelse: Å sjekke alle de råe musikk og pante-butikkene, og at pappa kom til Los Angeles med bror Bill! Møte El Ray!
Spiste for det meste: Storfe og fjærkre samt noe pizza
Gitarist Øystein Greni (23)
Favorittplate: Nuyorican Soul
Funksjon på turneen: Mekaniker/sjåfør
Martin sierom Øystein: "Du må fortelle oss hva du bruker penga til"
Øystein sier om Øystein: "Jeg ga deg en burrito, Erik en cola, og så kjøpte jeg olje"
Erik sier om Øystein: "Han har blitt litt posete i kinnene av all den fete maten, hehe"
Beste opplevelse: Da publikum sang med på låtene i San Diego mot slutten av turneen
Verste opplevelse: Da jeg skulle prøve å selge bilen med ærlig ansikt etter at jeg hadde brukket forstillingen og bilen oppførte seg som et motorisert snakeboard
Spiste for det meste: Cambell's kylling suppe og pasta med ferdig saus
Kassettene vi hadde i bilen!!!
Rating:
1 Opptakskassetten med Al Green, Temptations og Nuyorican Soul
2 Countdown to ecstacy (Steely Dan)
3 Michael Jackson-kassetten til Martin
4 Orietas opptakskassett med Madonna, Spice Girls, Iggy Pop og Annie Lennox
5 Heart Shaped World (Chris Isaac)
6 Fiona Apple og Ani DiFranco kassetten
7 His very best... Dr. John
8 Opptak med Stevie Wonder og Roni Size
9 Back in Black (AC/DC)
10 Rockestasjonen på radio!
