Date: 08.07.01
Dagsavisen, ØYVIND HOLEN
|
De kaller oss bandhorer
De tre musikerne spiller i til sammen 16 band. Men de vil ikke bli kalt bandhorer. - Vi har en jazzinnstilling til det vi gjør, sier Karim Sayed - mest kjent som trommeslager i Bigbang.
Jazzmusikere spiller i nye bandkonstellasjoner nesten hver uke, og i det klassiske musikkmiljøet opererer de også med flere løse sammensetninger. Men i pop og rock lever fortsatt ideen om å satse 100 prosent på å slå gjennom med ett band. Den tankegangen har ikke Karim Sayed, John Birger Wormdahl eller Bjarne Larsen noe til overs for.
- Jeg liker å spille pop, rock og mer breakbeat-basert stoff, men det kan jeg ikke gjøre i ett og samme band. Breakbeat-rock er det verste jeg vet. Derfor må jeg spille i flere band. Du kan kalle det jazzinnstilling, sier Sayed, som spiller trommer med Bigbang, Sternklang, Boy og Perculator.
MØKKALAND
- Jazzmusikere har det på en måte lettere enn oss, siden jazz er veldig i skuddet for tiden. Det er enkelt for en saksofonist og spille med en dj en dag og en gruppe den andre. Vi tilhører mer den tradisjonelle undergrunnen og har færre muligheter, sier Bjarne Larsen, som spilte med Moon Orchestra og Palace of Pleasure på Quartfestivalen.
I tillegg spiller han i Salvatore, bandet til 80-tallsheltinnen Mari Wendelbo, Origami Arktika, Magnetic Tapes og Kebabylon Sound System.
- Dessuten er det umulig å satse på bare ett band i dette møkkalandet, supplerer John Birger Wormdahl fra Salvatore, Mari Wendelbo Band, Kebabylon Sound System, Moon Orchestra og 3 Øre.
De misunnelige mumler om bandhorer og en ny generasjon flinkiser, men der kjenner trioen seg ikke igjen.
- Vi gjør definitivt ikke dette for pengene eller oppmerksomhetens skyld, men fordi vi har en så bred musikkinteresse at å spille i bare ett band ikke tilfredsstiller oss. Og om vi er en ny generasjon flinkiser er det bare bra for musikklivet i Norge. «Flinkis» er blitt et symbol på sjelløse musikere med dårlig smak, men vi har både sjel og god musikksmak, proklamerer Sayed.
BIGBANG-POOL
Da Øystein Greni forklarte bandfilosofien i Bigbang til Dagbladet, misforsto avisa og skrev at gruppa var oppløst. Bigbang er ingen fast trio - men består isteden av en pool musikere med Greni som fast stamme.
Tankegangen er den samme som i klassiske ensembler, der man henter inn musikere når de trengs og kan.
- Dagbladet forsto ikke vår løse arbeidsform, man er vel mer vant til at et rockeband har statisk besetning. Hvis jeg skulle ha satset alt på ett band, tror jeg ikke jeg hadde vært like lykkelig som nå. Jeg klarer neppe å kutte ut alle mine andre prosjekter for å satse knallhardt på turnering og jobbing med ett band, tror Sayed.
DRØMMEBAND
Men med et slikt bredt nedslagsfelt og så mange forskjellige prosjekter, hvordan ser de tre guttas drømmeband ut?
- Jeg vil spille gitar i et reggaeband med Sly & Robbie på bass og trommer og Linton Kwesi Johnson på vokal. Det bør innføres en statlig forordning om at alle norske band skal spille reggae, synes Bjarne Larsen.
- Jeg kunne godt tenke meg å synge selv, og overlate trommene til Matt Chamberlain, trommisen til Fiona Apple. Og så skal jeg ha med gitaristen i Coldplay og Sting på bass, drømmer Karim Sayed.
- Jeg kunne tenke meg å gjøre noe helt alene; en slags klipp- og limaktig kollasjmusikk. Og prosjektet skulle hett «Øret er en muskel», avslutter John Birger Wormdahl.
|
