Artikler i PDF format.
Last ned gratis  Adobe Acrobat Reader.

Ved å lære deg dette, kan du trolig spare deg mye arbeid og hestene mye ubehag. Hvis du ikke alt har lært det, bør du lære det så fort som mulig. Når du begynner å få følingen med hvordan det kjennes på din egen hest, er du også en god læremester for andre.

Du MÅ ha litt trening om du skal dra nytte av dette som 'kompetanse'. Å finne og bedømme Digital Puls er ikke enkelt, hvis du ikke har trening. Spesielt kan det være problematisk å lære dette om din hest normalt har en svak puls under 'normale' omstendigheter. Det er akkurat da du må lære det, for å kunna skille mellom 'normal' og 'unormal'. Jeg kjenner flere veterinærer som ikke kan bedømme Digital Pulse pålitelig.

Det er to arterier på hvert bein som forsyner hoven med blod. Akkurat over sesamoid-beina hvor bøyesenen går bak koden, går det både arterie og vene side ved side på hver siden av kodeleddet. Begge disse kan få tydelig pulsering, men i forskjellige situasjoner. S under.

Det at venene også har pulsasjon er spesielt for hesten og er ikke forstått tidligere. ”Venene i de nedre lemmene til hesten er omgitt av omfattende muskulatur, og denne glatte muskulaturen synes å være under kontroll av nervesystemet. Venen pulserer som en arterie.” Dette er uttalelse fra Dr Bowker, en kjent forsker på høver fra USA.

I en hest med laminitt er pulsasjonen i de små venene inne i hoven, mindre distinkt og mindre konsistent. Dette må ikke forveksles med den økte pulsasjonen man kjenner fra utsiden i venene bak kodeleddet. Det skyldes i følge Bowker blod som returnerer til shuntsystemet uten helt å trenge inn i foten. Fra Dr. Strasser (barfottrendens 'Moder') har vi hørt at pulsasjonen oppstår som følge av at kapillærene i hoven ikke har gjennomstrømming, noe som igjen forbindes med laminitis (forfangenhet). Bowker og Strasser synes derfor å være inne på det samme. 

Vi trenger imidlertid ikke vite om årsakene, bare vi lærer oss å kjenne avvik i pulsen fra normaltilstanden. Vi vet fra anatomitimene på skolen at arterier har en tydeligere puls fordi de kommer direkte fra hjertet, mens venene normalt ikke har puls, bortsett fra hos hester da, som får puls i venene når blod returnerer til shuntsystemet.

Det foretrukne stedet å ta pulsen er altså bak og litt oppe på koden, hvor disse årene løper parallelt og side ved side, rett under huden. Venen ligger foran arterien. Arterien skal ha en tydelig normalpuls hele tiden, mens venen ikke skal ha det. Hvis du mistenker puls i venen, er det ting på gang, og en kan mistenke en eller annen form for blokkering av gjennomblødningen i foten. Ved forfangenhet øker pulseringen dramatisk i både venene og arteriene.

Bruk fingertuppene på hver side for å føle på årene. Press dem sideveis i søkket i sesamoidene, for å finne dem og kjenne puls i dem.

Se på bildet under. Du vil kjenne noe som ligner en 'bunt' av noe du kan bevege fram og tilbake. Om du ikke kan kjenne hva som er hva i begynnelsen er ikke det så viktig. Etterhvert som du får trening, vil du kjenne forskjell på årene, og etterhvert også små nyanser i pulseringen. Når du har funnet fram til dem, hvil fingertuppene og press forsiktig inntil du kjenner pulsen. Det kan ta litt tid før du kjenner det. Du må praktisere før du finner ut hvor hardt du må presse for å finne artriepulsen. Når venepulsen er der, vil du ikke være i tvil. Men først skal du altså bare trene på å kjenne arteriepulsen.

Det kan nok være at det er frustrerende i begynnelsen, men ikke gi opp - fortsett å praktisere inntil du rakt kan finne pulsen på alle hester du får kjenne på. Finn arteriepulsen både på innside og utside. 

Hos friske hester kan pulsen være svak, men du vil allikevel bli i stand til å kjenne den etterhvert. Det handler om å konsentrere seg og justere trykket. Hvis pulsen er lett og stødig, vil en normal pulsfrekvens ligge på fra 30 - 40 slag i minuttet. Et slag hvert annet sekund er innenfor normalen. Hvis pulsen stiger i styrke og kommer over 40 slag i minuttet. bør du vurdere å gjøre noe. se på hesten og tilpass tiltakene avhengig av årstid og omgivelser. Isposer som teipes fast rundt kodene er svært effektivt, men hesten kan vasse om den vil beveger seg. Det er positivt med bevegelse på et mykt underlag. Jo hardere puls, jo rødere vaselflagg, og jo kjappere må du reagere for å hindre skader i lamellene som det kan ta måneder å hele.

Du bør kjenne på begge sider, fordi en ensidig puls kan indikere en hovbyll eller skade på ene siden i hoven. Pulsen kan ellers stige endel om hesten nettopp har løpt eller arbeidet hardt. Hvis hesten har hatt forfangenhet før, kan det lønne seg å sjekke puls daglig og i forbindelse med beiting. Med pulsdiagnose kan du enkelt få varselsignalet du trenger for å hindre nye anfall.

En siste ting å notere seg i denne anatomitimen, er at området du nå har stiftet lokalkjennskap til, også er et av de få områdene hvor en arterie ligger så utsatt som den gjør. Det skal lite til av skader for å kutte den av her bak på koden, og da står spruten. En hest kan miste svært mye blod på forbausende kort tid uten å vise tegn til smerte, før den blir slapp og likegyldig, og legger seg ned for å dø. Du må være kjapt ute med kompress og surre stramt fast rundt koden før du ringer veterinæren for hjelp.

Dagens oppgave: Sjekk Digital puls  på minst et bein på minst en hest daglig inntil du kan identifisere pulsen som normal eller ikke.

[PS - Artikkelen er skrevet av Knut Bjerva, men basert på og omarbeidet fra en artikkel lagt ut av Claire Vale, moderator på the Barefoothorsecare group at http://pets.groups.yahoo.com/group/barefoothorsecare/]