Forskjellige strategier for hovtrim

Denne siden omhandler: -- lamellstrategien for nylig avskodde hester som skal gå barbeint.
-- en sammenligning av Naturtrim og Strasser trim.
-- Naturtrim, hva er det.
-- LIM-trim (Less is More).
(På siden 'Hovform' er det skrevet endel om forskjellen mellom konservativ beitetrim og naturtrim.)

Det er hovedsakelig to vanlige årsaker til at hester blir sårbeinte når du tar av dem skoene:

1) Om du tynner områder med solid eller "levende" såle (og da mener jeg ikke det å skrape av løse flak og kalkaktig materiale med en hovrenser), vil mange hester bli sårbeinte inntil sålen er grodd tilbake til sin fulle tykkelse. Sålen gror gjennomsnittlig med 3 mm. i måneden, og er normalt bare 1 cm. tykk.
Denne typen sårbeinthet kan du unngå ved ikke å tynne i den levende sålen.
2) Hester som har hatt sko over et år eller mer, har normalt skader i lamellskiktet forårsaket av nedsatt blodsirkulasjon inne i hoven. Det skadete lamellskiktet gir etter for trykket og strekker seg, og skaper et unaturlig trykk mot sålelærhuden. Dette fører til en kronisk inflammasjon i sålelærhuden og hesten blir sårbeint. Førs og fremst på skarpt underlag. Slike høver forblir såre på skarpt underlag inntil lamellskiktet "strammer seg opp", noe som vanligvis tar et år under optimale forhold. Det tar et år fordi det egentlig ikke skjer noen oppstramming av de gamle lamellene. Det skjer gradvis og etter hvert som det danner seg helt nye og friske lameller.
Her er et tverrsnittdiagram gjennom (venstre) en hov med stramt lamellskikt, og (høyre) en hov med strukket lamellskikt. Hovbeinet synker ned på sålelærhuden og forårsaker en inflammasjon. (de grå skyggene er feil fra illustratøren.)

Denne typen sårbeinthet vil være til stede inntil lamellene har "strammet seg opp". Du kan ta hensyn til hesten ved ikke å ri på skarpt underlag, eller ved å bruke boots gjennom overgangsperioden. Bruk trimmingsstrategien under for å hjelpe lamellskiktet til å "stramme seg opp".
Forskjellige metoder og preparater for å herde høvene, vil ikke stramme opp lamellsjiktet. Bruk av jodpreparater eller annen behandling for å "herde" sålen vil ikke fungere på sikt. Problemet er ikke sålen i seg selv, men at den inflammerte lærhuden som produserer sålen er øm. Kun et strammere lamellskikt vil lette trykket og avhjelpe denne typen sårbeinthet på sikt.
Å legge grus i hestens luftegård vil gi mindre randbelastning og mer naturlig såletrykk som igjen vil øke gjennomstrømmingen i de deler av hoven som fra før har vært underernært. Kun et strammere lamellskikt vil avhjelpe denne typen sårbeinthet.

Pete Ramey er et stort forbilde når det gjelder barfot hest i aktiv kommersiell bruk. Rundt tusenårsskiftet hadde han en flokk turhester hvor de fleste var kjøpt som forfangne, og som de satset på å rehabilitere for å bruke til denne aktiviteten.

Han trakk av skoene og lærte hvordan han skulle trimme høvene på dem. Fordi de gjerne ville holde hestene i arbeid (dette var levebrødet), gjorde de en masse prøving og feiling for å finne ut hvordan de skulle få til denne overgangen uten at hestene ble sårbeinte.

Pete brukte den gangen ” Swiss Horse Boot” på de rehabiliterte hestene etter hvert som de gradvis blir satt i arbeid. Han mente allerede da at boots bør være ”en fast del av det å bruke barfothest. selvsagt også for individuelle hesteeiere. Dette fordi:

1) de fleste oppstallede hester får for lite mosjon til å holde høvene i topp forfatning,

2) mange barfothester holdes på myke underlag (beiter, strø), og blir leilighetsvis ridd eller kjørt på steinete underlag som høvene ikke er herdet for.

3) hoven er ikke skapt for slitasje fra flate underlag som gir ensidig randbelastning. Hoven tilpasser seg dette til en viss grad ved å bygge opp komprimert horn i trældannelser. Slike trældannelser må ikke slites vekk.

Her er beina til noen av Rameys` hester fra den gangen. Alle bildene viser høyre frambein for sammenligningens skyld, og var trimmet 3 til 4 uker før bildene ble tatt. (Kommentarer står under bildene)

George hadde vært skodd i mange år, og hans hælparti var gradvis i ferd med å utvide seg igjen.

Jim, med en alder på 37. Pete har fiffet litt på hans høver, noe du kan se som lysere partiene i noen områder. Jeg har ridd Jim på et turritt, han holdt følge med de andre i godt humør, og galopperte uten problem over skarpe underlag.

Sett forfra kan du se en svak sleng som utvikler seg I drakten på ene siden. Pete vil gjøre noe med dette ved neste trimming, for å hindre at slengen utvider seg mer. Han vil da også kikke nærmere på beinas balansering, for å finne ut hvorfor hoven slenger der.

Marlon Wayne, 4 år gammel arbeidshest som aldri har vært skodd. Legg merke til bredden på stråle og baller. Beina hans vil fortsette å vokse i nok et par år, til han når vekta si som fullvoksen.

Den minimale sårbeinthets strategi

For å rehabilitere sleng, skal du fase (lage mustang roll) inntil kanten av sålen. Vedlikehold ukentlig til hovveggen vokser i en rett linje fra kronrand til hovrand (fra hårlinjen - til bakken).

Når lamellranden har strammet seg opp, fortsett å fase ytterkanten av hovranden, men la vannlinjen stå igjen 1-2 mm over nivået for frisk såle.

Dette er strategien Pete brukte for å holde turhestene sine i arbeid barfot.

Definisjonen på en overgangsperiode er: Tiden fra du trekker av skoene, og til lamellsjiktet strammer seg opp og trekker hovbeinet inn i sin sunne posisjon høyt oppe i hovkapselen. Overgangen er ferdig når hesten går "upåvirket" på skarpt underlag, og sålen igjen har fått sin normale tykkelse og konkavitet.

En strategi er en bestemt fremgangsmåte for å nå et mål, som i dette tilfellet er sunne barfothøver. Du gir høyest prioritet til de tiltakene som hjelper hoven best til å nå dette målet. Samtidig vil du redusere eller unngå tiltak som motarbeider dette målet.

Pete endte opp med integrering av lamellranden, som høyeste prioritet, fordi han fant at den strategien minimerte sårbeinthet og tillot sunne hester å gå raskt tilbake til arbeid etter å ha tatt av dem skoene

Til sammenligning: Dr. Strasser gir som oftest prioritet til maksimering av hovmekanismen i sin helingsstrategi. Og hun vektlegger bestemte deler av trimmingen for å støtte dette. Imidlertid kan hennes trim tilpasses alle behov, basert på kravene til den individuelle hoven og terrenget den skal fungere i. Du kan også modifisere en Strassertrim etter anvisningene på denne siden, hvis du bestemmer deg for å gi prioritet til å stramme opp lamellranden.

Et av problemene med en strategi basert på mye spredningskraft på hovkapselen, er at lamellranden kan bli utsatt for separasjonskrefter den ikke kan håndtere. Derfor ser en ofte som resultat når ukyndige utfører slik trimming, en nedtrykt såle (flat) og tap av vertikal tåhøyde. Det er det motsatte av hva vi ønsker.

Litt mer bakgrunnstoff og anatomi:

1) Lamellranden og lamellsjiktet.

Lamellranden er den tynne gule eller mørke ringen du ser mellom ytterkanten av hovsålen og hovranden. Den er hovedsakelig produsert av lamellærhuden (det svampaktige blodfylte laget som dekker hovbeinets overflate). Lamellærhuden holder hovbeinet fast oppe i hovkapselen og produserer hornlameller. Hornlamellene ligner med det blotte øye skivene under en skivesopp og vi kan tenke oss at skivene går fra kronlærhuden og ender i den synlige lamellranden under hoven. Det sitter et sett på hovkapselen (de usensitive), og et sett på hovbeinets lærhud (de sensitive). Disse to settene med lameller griper inn i hverandre og utgjør sammen en sterk forbindelse mellom hovbein og hovkapsel.

Hvis vi går mer i dybden av avsnittet over, er det de sensitive kjøttlamellene som produserer de insensitive hornlamellene. Kjøttlamellene har også rørhornaggregater som produserer vannlinjehorn og terminalhorn etterhvert som hornlamellene 'flyter' nedover kjøttlamellene. Kjøttlamellene har millioner av festepunkter som fester og slipper individuelt via en ensymprosess, slik at hovveggen kan 'flyte' nedover samtidig som den har en kontinuerlig fast forbindelse. Når dette sjiktet når hovsålen, blir det armert av rørhorn fra sålelærhuden og ender til slutt som lamellrand som slites vekk.

Her er ser du inn i en hovkapsel, hvor du kan se de insensitive hornlamellene på innsiden av hovkapselen. De svarte flekkene langs kronranden er pigment i rørhornet fra kronbeltet. Dette er en stripete hov sett fra utsiden.

Her er en hov som delt på langs. Den viser hvordan hovbeinet står i hovkapselen. Du se også hvordan elastiske puten ligger under hvelvingen i hovbeinet og festepunktet for dype bøyesenen, slik at den skjuler hovbeinsforlengelsen.

Under hoven er lamellranden ofte gulaktig eller farget litt rosa. Noe som forårsakes av blodserum som siver inn i lamellene når de strekkes. En separert lamellrand er ofte mørk med mikrobevekst eller er rett og slett en stor sprekk når mikrobene har tatt sitt. Hvis det siver blodserum ut i hornlamellene (slag, strekk, blødninger) vil lamellranden bli ekstra attraktiv for mikrobene.

Det vi ofte ser som en hvit linje, er i realiteten vannlinjen, et pigmentløst skikt av hovveggen, som ligger rett utenfor lamellranden. I en naturlig slitt hov, er det vannlinjen som utgjør den mest fremtredende delen av hovranden (berører bakken ved flatt underlag).

Når du tar skoene av en hest, er som oftest lamellranden strukket eller separert på grunn av ensidig randbelastning. Helsetilstanden til lamellskiktet er dårlig på grunn av lengre tid med næringsmangel. Lav blodgjennomstømming = lav metabolisme = dårlig kvalitet på lamellene i en skodd hest.

Her er et bilde av separasjon i lamellranden hele veien rundt. Hovveggen ser tynnere ut enn den egentlig er fordi den er blitt rundet av med mustang roll.

Du kan se at sålen er tilnærmet flat. Det tyder på at hovbeinet mangler stram forbindelse i lamellskiktet, og trykker ned på sålen. For sammenligning kan du se på bildet av islandshestehoven som kommer etter neste bilde lenger ned på siden.

Her er en annen hov med separasjon av lamellranden. Du kan tydelig se åpningen mellom hovveggen og sålen til høyre, og hvordan sammenpresset møkk har fylt opp på venstre side.

Når lamellranden er strukket, vil trykk fra underlaget opp i hovveggen føles som ømt og smertefullt. For hestens komfort, er det topp prioritet at du fjerner dette presset fra underlaget ved å raspe ned og inn hovveggen. Når dette er gjort er det ikke lenger så mye stress på lamellsjiktet, og det er ikke så utsatt for videre strekking.

Lamellsjiktet i hoven kan ikke gro sammen igjen hvor den er separert eller strukket. En ny og frisk forbindelse må få danne seg gradvis fra kronranden (hårlinjen). Det tar normalt et år for en ny lamellforbindelse å danne seg hele veien ned til hovranden. Om selve lærhuden er skadet eller degenerert, kan det selvsagt ta enda lenger tid før lamellforbindelsen er helt oppstrammet.

Når lamellforbindelsen er strammet helt opp, vil tre karakteristiske ting skje:

1) Ganske raskt, fra den ene trimmen til den andre, vil du kunne se mer konkavitet i sålen, og ane at hovbeinet er trukket lenger opp i hovkapselen.

2) Med bein som er mer komfortable, vil hesten bli mer fremad og kvikk.

3) Hesten er nå i stand til å gå på skarpe underlag uten smerte eller ubehag.

Her er den konkave framsålen til en islandshest som alltid har vært barfot, bortsett fra 4 måneder en gang. Jeg la merke til at hun gikk på knust pukk i veikanten som om det var gummimatter.

Her er kort hva du kan gjøre for å assistere rehabilitering av lamellsjiktet:

-- Rasp vekk sleng, inkludert konkave tåparti, til innsiden av lamellranden, overalt hvor den er strukket eller separert. Dette motvirker videre strekking av lamellene. Med "sleng" menes en hovvegg som er konkav, eller som gjør en sving utover nede ved hovranden. Som tuten på en trompet (bilde på Trim siden).
-- Tynn ikke sålen (kunstig konkavitet). En tynn såle strekkes og flater ut lettere når hoven er vektbærende, noe som kan føre til at hovveggen danner mer sleng.
-- Kort ned lange hæler til sålenivået i drakthjørnene. Dette sikrer minst mulig mekanisk stress på lamellene.
-- Ikke forsøk å utvide forsnevra hælpartier. Ikke lag åpningskutt mellom stråle og drakthjørner, og trim kun ned hjørnestøttene til samme nivå som sålen.
-- Og sist, men ikke minst, sørg for at hesten holder tarmfloraen i balanse. Små ustabiliteter i tarmfloraen er den mest vanlige årsaken til svekking av lamellsjiktet.

Litt mer i dybden

1) Sleng

Er rett og slett en utflyting av hovvegge. En sleng betinger et strukket lamellsjikt. En sleng kan være konkav (svinge utover) eller den kan være konveks (bule utover). Se egen side om dette.

2) Hælhøyden (drakthjørnene)

Hesten er mest komfortabel når hælene er kortet ned til nivået for frisk såle i drakthjørnene. Om du tynner ned sålen ned ytterligere, vil hesten ha lett for å bli sårbeint. Frisk såle vil gradvis trekke seg tilbake om du lar den være, slik at du gradvis kan kort ned hælene.

Noen hester med langvarig forsnevring av hælpartiet synes å være mer komfortabel med litt lenger hæler. Rameys har noen hester med ganske forsnevra høver som forblir uproblematiske om de lar hælene være litt lenger enn normalt, men som blir halte så snart de forsøker å korte hælene ned. Årsaken til dette er at hælene faktisk beskytter de forsnevrede og underutviklede områdene mellom hælene. Senker du hælene, blir sårhetene eksponerte. En langvarig strategi for å åpne opp og aktivisere slike underutviklede stråler er å bruke boots med tilpassede innlegg som gir passe skånsom stimuli for utvikling.

3) Såletykkelse.

Den sunne sålen danner en hardfør, lett fleksibel hvelving under hovbeinet. Den flater litt ut når hoven utvider seg ved vektbæring, og går tilbake til hvelving. Samtidig trekker hovveggene seg litt sammen når vekten forsvinner og hestefoten løfter seg fra bakken.

Sålen trenger sin fulle tykkelse. Både for å beholde sin hvelving, og for å beskytte hoven fra skader fra skarpe gjenstander den tråkker på.

4) Sålekonkavitet.

Når lamellskiktet etter ca. et år med naturlig barfottrim strammer seg opp, blir hovbeinet holdt pent oppe i hovkapselen. Når dette skjer vil det på kort tid vises store endringer med hensyn til bedre konkavitet i sålen. Sålen vil innta en form som vi kaller "sann konkavitet." (se bildet av islandshesten over)

I mellomtiden, før dette har skjedd, skal du ha respekt for hovbeinets aktuelle posisjon. Med en strukket lamellrand henger hovbeinet lavere enn det skal inne i hovkapselen. La sålen være i full tykkelse, selv om den nesten er flat, mens lamellskiktet heler og strammer seg opp.

Sunne framhøver er litt konkave, men matcher undersiden på hovbeinet og er tilpasset harde landinger gjennom godt utviklede stråler og sidebrusker.

Sunne bakhøver er mer konkave, og matcher det dypere og mer konkave hovbeinet på bakhøvene De er tilpasset å skape optimal friksjon ved fraspark.

5) Mustang roll.

Ville og frittstreifende hester sliter ned sine høver til en vakkert avrundet skråkant langs hele hovranden. Jaime Jackson kaller denne "the mustang roll."

Jeg har etter hvert fått en masse respekt for "the mustang roll". Den setter punktet for overrulling, godt tilbake under hoven. Den holder slengtendenser nede på et minimum, og beskytter lamellene fra destruktiv strekking. Ved å redusere momentkreftene fra en for lang hov, gis sammensnevrede eller flå hæler frihet til å vinne tilbake sin normale form.

Under en lamellsjikt gjenoppbygging, bør du friske opp mustangrollen ukentlig mellom de ordinære trimmene.

6) Sideveis ubalbalanse.

Om ene siden av hoven (drakten) blir lenger (høyere) enn den andre, skjer det endel uheldige ting:

-- Den mest skrå siden (mest divergerende) vil få økt tendens til å danne sleng. (Det kan enten være den korte, eller den lange siden). Dette strekker lamellene og er smertefullt for hesten. Strekket kan resultere i blødninger som blir attraktive for mikrobene. Lamellranden brytes ned og åpner seg ved sålenivå.

-- Den steileste siden vil kunne få tendens til å gro mot innsiden av vertikalen. Dette skaper trykk mot lamellene som kan skade lamellsjiktet. Den blir mer utsatt for blødninger og ditto utsatt for nedbryting av mikrober (hulvegg). En hovvegg som har fått etablere seg på innsiden av vertikalen, kan være vanskelige å reversere.

-- Sideveis ubalanse danner sideveis påkjenninger på kodeleddene. Dette gir hesten feilmeldinger om hvor han setter beina sine. Dette er et spørsmål om overlevelse for hesten, og er muligvis mer viktig for ham enn smertene det innebærer.

Det kan derfor være viktig å balansere en hov, selv om det innebærer at du må trimme ukentlig. Hestens totale komfort bør være den avgjørende faktoren. Det som stimulerer hesten til å bevege seg optimalt rundt omkring, er veien å gå.

7) Bevegelse

Alle overgangsstrategier er enige på dette punktet:

24-timers utegang er essensielt for å speede opp rehabiliteringen av en nylig avskodd hov. Det er enda til viktigere enn selve trimmen.

Hoven trenger en mengde og konstant forsyning av friskt blod. Når hesten er oppstallet i en boks eller på et spilt, vil hoven ganske raskt bli overfylt. Metabolske avfallsstoffer bygger seg opp inne i hov-vevet. Områder som er under heling blir fattige på oksygen og næringsstoffer. Jeg har opplevd høver som har fungert godt gjennom en hel dag, men som ble såre etter en natts oppstalling.

I øyeblikket kan det være vanskelig for mange av oss å arrangere en 24-timers utegang for våre hester. Men alle kan begynne med det beste de kan gjøre, og alle kan fortsette og arbeide for å få til mer utegang og mindre stalltid. Etter som flere og flere hesteeiere forstår betydningen av kontinuerlig bevegelse, vil oppstallingspraksisen endre seg for alle hester.

Sammenligning av to skoler

Her kommer en oppklaring angående forskjeller og likheter mellom Marjories wild-horse trim og Dr. Strassers Basic Trim slik de lærte det fra seg i 2001.

Strassertrim: Dr. Strasser utviklet opprinnelig sin trimmingsstrategi for å rehabilitere alvorlige deformasjoner og kronisk halthet, eller andre tilstander relatert til hestens høver som var oppgitt av veterinærer etter år med konvensjonell behandling. Strategien er å fjerne så mye som mulig av deformert hovmateriale, og så raskt som mulig gi hesten en hovbase for optimal blodsirkulasjon (hovmekanisme). Det igjen skal gi hesten forutsetninger for å hele sin egen hov. Denne metoden egner seg best for klinikksituasjoner hvor hestene manipuleres til optimal bevegelse 24 timer i døgnet, 7 dager i uken på gummiunderlag, inntil høvene er nok gjenoppbygd til at hestene kan slippes på beiteområder.

Naturtrim: (The wild horse trim) Er utviklet for å tilbakeføre skodde hester til en barfot tilværelse, gjennom å forme høvene som de blir formet gjennom naturlig konstant slitasje hos fritt streifende hester. Siden høvene i utgangspunktet er sunne, eller så godt som sunne, kan de endres gradvis mens hesten lever og brukes i sitt vanlige hjemlige miljø.

For raskt å kunne øke sirkulasjonen vil en Strassertrim innbefatte inngrep i hoven som øker, og til og med overdriver hovmekanismen:

1) Strassertrim: Trim sålen for å etteligne den konkaviteten en sunn hov har. Dette fordi en tynnere såle utvider seg lettere, noe som igjen gir hovveggen mulighet for å utvide seg mer gjennom vektbærende fase. Resulterer i økt hovmekanisme.
Naturtrim: La sålen få sin fulle tykkelse. Sålen med sin tykkelse er en viktig struktur. Den hjelper til å holde hoven sammen, forbygger separasjon av lamellranden, og beskytter hovens indre strukturer mot skader fra underlaget. I en sunn eller tilnærmet sunn hov, er det allerede nok hovmekanisme. Ved å la sålen få ha sin full tykkelse unngås sårbeinthet og utbylling. Konkavitet vil oppstå som resultat av en naturlig utvikling når lamellranden har rehabilitert etter skader og strammet seg opp.
2) Strassertrim: Kort ned hjørnestøttene slik at de ender midtveis på strålen, og slik at de har en høyde på 1 cm halvveis. Skrå sålen fra sålehjørnet og ned til de nedkortede hjørnestøttene. Dette gjøres for å utvide sammensnevring av hælene og øke hovmekanismen. Ved gjørmete underlag lages en sklibrems ved å trimme sålehjørnene lavere enn hjørnestøttene.
Naturtrim: Trim hjørnestøttene ned til sålenivå eller slik at de står litt frem. De må i midlertid ikke ha kontakt med bakken. Forbindelsen mellom hjørnestøttene og sålen er blitt vurdert til å være en viktig del av hælstrukturen. Den stabiliserer og holder hoven sammen når hoven utsettes for kreftene fra vektbærende fase av steget. Sammensnevring av hoven hindres gjennom avrunding av tåa inntil vannlinjen (Mustang roll). Ved gjørmete underlag lages sklibrems ved å la hæler og hjørnestøtter gro litt lenger enn sålenivå.
3) Strassertrim: Lag hakk eller åpningskutt ("opening cuts") hvor sammensnevrede hæler kroker seg innenfor en linje fra strålespissen til utsiden av ballene. Årsaken er å gjøre det lettere for sammensnevrede hæler å utvide seg, noe som øker hovmekanismen.
Naturtrim: Unngå åpningskutt ("opening cuts"), som betinget av klima og terrengforhold, kan forårsake økt sammensnevring av hælene eller separasjon i lamellranden fra for mye hovmekanisme. Utvidelse av hælparti stimuleres gradvis ved å "bakke opp" og avrunde tåpartiet for å eliminere momentkreftene som virker på hælene.
4) Strassertrim: Trim hælene til 3.5 cm høyde (målt vertikalt fra det bakre hjørnet av sidebruskene). Årsaken er å hurtigst mulig sette hovbeinet i en stilling parallell med underlaget. Dette øker hovmekanismen og setter lamellene i tåpartiet i sin mest gunstige posisjon for de mekaniske kreftene som virker på dem. Om du "drar" blod når du trimmer dem ned, skal du vente med å redusere hælene til sålen har trukket seg tilbake.
Naturtrim: Trim hælene bare til sålens nivå i sålehjørnene. Dette for å unngå å tynne sålen, noe som kan gjøre hesten sårbeint. Dersom hælene er for lange, vil sålen trekke seg tilbake i sålehjørnene, og gjennom det gi indikasjon på og mulighet for at hælene kan senkes ytterligere.
5) Strassertrim: Trim hoven til 30º hårlinje (kronrand), med tåvinkel foran på 45º og bak tilnærmet 55º, når hoven står på underlaget. Grunne er å raskt få hovbeinet i en stilling parallelt med underlaget, noe som gir hovkapselen den mest effektive formen for hovmekanisme og som setter tålamellene i sin best tilpassede posisjon for å motta de mekaniske kreftene som virker på dem.
Naturtrim: Trim hovveggen til kanten av sålen; vinklene vil endres gradvis etter som hoven returnerer til sin egen iboende naturlige form.
6) Strassertrim: Avslutt hovveggen i tåpartiet med et flatt anlegg mot underlaget. Årsaken er at et flatt i tåpartiet vil øke slitestyrken i tåa og hjelpe til med å få kodebeina ned i en lavere vinkel for høver som har hatt for lange hæler. En sleng i tåpartiet kan bakkes opp med et vertikalt snitt inn til hvor veggen skulle møtt underlaget.
Naturtrim: Avslutt hovveggen med en avrundet hovrand (mustang roll) inn til vannlinjen (det pigmentløse kompakte hornskiktet som ligger utenpå lamellranden). Dette for å gi hoven en rask og lett overrulling, redusere sleng (strekking/separasjon av lamellranden), og for å fjerne momentkrefter som gir sammensnevring av hælene. En sleng eller ei for lang tå, kan bakkes inn til innsiden av lamellranden, for å redusere momentkrefter fra slenget.
Det er en likhet mellom de to trimmingspraksisene:
Begge trimmer en hvelving i hovveggen bakerst i draktene (Strasser "scoop cut"). Dette for å gjøre hoven mer fleksibel ved overrullingen. Det hindrer hælene å bli trukket frem under hoven. Ved Naturtrim lages ikke slik hvelving før sålen trekker seg tilbake langs draktene, og gir rom for hvelving uten å redusere tykkelsen på den tilstøtende sålen.

Hva er så en naturtrim?

1) Naturtrim har ingen modell, men er som hoven til en fritt vandrende hest ville blitt.
Ville hester beveger seg mer enn 30 km. hver dag. Dette gir høvene til disse hestene en fremragende sirkulasjon. De gror raskt, og slites raskt, og blir formet til en vakker og effektiv form gjennom hestens bevegelse.
En fritt vandrende tamhest endrer på samme vis sine høver gradvis, gjennom vekst og slitasje fra underlaget den lever på. Derfor kan også vi endre hestens høver gradvis gjennom innsiktsfull hovrøkt og bruk av hesten på naturlige underlag.
2) "For det første, skad ikke hoven."
Vårt mål for hver hovtrim er at hesten skal føle seg mer komfortabel etter en trim enn den var før trimmen. Dette målet gjelder den første trimmen etter avskoing, og de fleste tilfeller av forfangenhet, så vel som vedlikeholdstrimming av sunne barfothester i arbeid.
3) Øyeblikkets komfort trenger ikke å ofres for å oppnå mer langsiktige rehabiliteringsmål.
Mer langsiktige mål kan en sette seg etter at hesten er gjort komfortabel. Vårt mål er å gjøre hesten så komfortabel at den beveger seg optimalt hele tiden, fremme sirkulasjon i høvene og således optimalisere heling og hovvekst.
4) En naturtrim følger ikke en fastlagt oppskrift.
Hver hov er forskjellig og den endrer seg mellom hver gang vi trimmer den. Vi må alltid se etter prosesser i hovens form og utseende, for å avgjøre hva som må gjøres der og da.
5) Om du er i tvil, la hesten være guide.
Hesten vet når den skades. Enhver veiledning eller målsetting fra enhver trimmeresept kan være gal for en spesiell hov. Om noe skulle få ham til å føle seg bedre, men ikke gjør det, unngår vi å gjøre dette neste gang vi trimmer akkurat den hoven.
En hest som ikke vil plukke opp en hov for å bli trimmet, er ikke dum eller sta, men forteller oss bare at den andre hoven er for smertefull å stå på.
6) Bruk "landemerker" heller enn målinger.
Det kan være interessant å måle vinkler og dimensjoner for å fastslå endringer i en hov over tid. Men om vi bruker målinger for å tilpasse hoven til en eller annen idealform, kan vi fort bli villedet til å trimme ned et areal som egentlig trenger mer vekst. Landemerker under hoven indikerer alltid hva denne spesielle hoven trenger.
7) Respekter hovsålens fulle tykkelse.
En naturtrim tynner ikke sålen. Hovstrukturens integritet (egenart) avhenger av full såletykkelse.