De fleste hovproblemer vi ser i våre hesters høver er relatert til forskjellige former for sleng i hov-veggen. -- smerter i overgangsfasen er som oftest relatert til grader av inflammasjon eller knusning i sålelærhudene forårsaket av sleng;  -- forfangenhet er en gedigen form for sleng med stoffskifte komplikasjoner; -- undertrekte hæler forårsakes av sleng i tåa; -- hovsenebeinsproblemer er relatert til sleng med tå-først landing;

Bortsett fra forfangenheten, hvor inflammasjonen i lamellsjiktet forårsaker stoffskiftekaos og svekkelse, er sleng forårsaket av mekanisk stress på hovkapselen som presser hov-veggen vekk fra hovbeinet. Derfor kan en også si at hvor det er sleng er det også en ubalanse. 

Hva er egentlig sleng?

En sleng er altså separasjon eller strekk i lamellsjiktet som forårsaker at hov-veggen har beveget seg vekk fra hovbeinet. Utflyting er et ofte brukt uttrukk for det samme. Ofte ses det som en utoversving av hovveggen ved bakkenivå. De fleste kan føle sleng med fingrene, og du ser den ved å sikte hovveggen i profil ved bakkenivå. Ved å bevege deg rundt hesten og observere fra bakkenivå, kan du registrere sleng i alle deler av hovveggen.

En sleng som er forårsaket av langvarig laminitt (svak forfangenhet) eller et langvarig mekanisk stress (jernsko som følger hovens vekst framover) har ofte en rett profil og kan derfor være vanskelig å vurdere. Hovkapselens vinkel endres fortløpende. ofte helt oppe ved kronranden, og en ser bare at hælene vokser.

Sleng forteller oss at lamellsjiktet strekker seg et eller annet sted. Der hvor strekkingen foregår, er det en svakere forbindelse til hovbeinet. Sleng og separasjon av lamellranden eller i hvite linjen, er en og samme sak når det gjelder ubalanse. Sett fra sålesiden viser en sleng seg ved at lamellranden enten blitt bredere eller den har sprukket. Den kan også være så sterkt nedbrutt av mikrober at det bare vises en sprekk eller et hull hvor den skulle ha vært.

Når lamellsjiktet først er skadet, vil det aldri kunna feste seg med en sterk forbindelse igjen. Den sterke forbindelsen kan bare skapes fra kronbeltet. Bare nytt uskadet lamellsjikt ovenfra, kan gi en solid forbindelse til hovbeinet. Dette er faktisk svært sammenlignbart det som skjer når du slår på deg en blå negl. Skaden må vokse ut før neglen kan feste seg igjen.

Den mest vanlige slengen finner du  nede ved hovranden hvor kontakten med underlaget påfører lamellranden de største nedbrytningskraften. Både mekanisk, kjemisk og biologisk (bakterier og sopp). Men en sleng kan også starte høyere opp i hovkapselen, og den kan være konveks sett utenfra.  Et eksempel på dette er den konvekse slengen du finner hos bakhøver med negativt hovbein (bull-nose).

Forfangenhet er en sleng hvor det også gror inn en 'lamellkile' i separasjonen. Hvis hovbeinet er i ubalanse (ikke er grunnparallelt) når forfangenheten oppstår, vil det rotere på grunn av ubalansen. Er det grunnparallelt vil det ikke rotere, men synke. Forfangenhet oppstår som følger av en innflammasjon i kjøttlamellene. Enten ved forgiftning av blodstrømmen, av mekanisk stress og utrenskning, eller som en kombinasjon av disse.  

Sleng er forbundet med smerter. Hovveggen er som en fingernegl i så måte. Den er feste til hovbeinet via samme sterke men sensitive forbindelse som dine negler. Sleng kan føles som når fingerneglen din blir utsatt for mekaniske separasjonskrefter. Forfangenhet er så smertefullt for hesten, at den blir stående stiv og paralysert, ute av stand til å bevege seg.  Mekanisk sleng er ofte årsak til at hester blir oppfattet som late, uvillige, uvennlige og farlige. Med en tettere lamellforbindelse, kan samme hest forandre personlighet totalt.

Villhester får nesten aldri sleng.  Streifende 30 km daglig på tøffe underlag, sliter de ned hovranden til sålenivå fortløpende. Ensidig randbelastning gir større belastning enn lamellsjiktet kan tåle. Det er gjort observasjoner på at hovveggen kan bli for lang også hos villhester. Da skjer det gjerne om våren og i frodige leveområder. Hovveggen danner da sleng, sprekker opp og brekker av i biter, inntil forholdene igjen blir tørre og magre på grunn av årstidenes naturlige veksling.

Høver som lever i vått miljø, trenger oftere hovrøkt enn høver i et tørt miljø. Store deler av Norge, kan sammenlignes med Nord Østre USA, hvor det i perioder kan være en vedvarende kamp å hindre høver fra å 'slenge'. Hester kan fort bli sårbeinte hvis de har sleng i høvene. Trimming kan være nødvendig hver 2. til 3. uke -- og med justering av fasen, eller "mustang rollen",  ukentlig. Bare noen dagers overvekst, kan gjøre hesten sårbeint i ukevis. Kombinasjonen av et hestefiendtlig klima, og mangel på bevegelse hos hesten, kan gjøre hovrøkt til en ubehagelig stor del av hestestellet for mange.  Hvis det mangler slitende underlag i en oppstalling, bør det investeres i løsmasser som sørger for dette. Dr. Robert Bowker i USA anbefaler 'Pea Gravel' som det optimale underlag for hestehøver. Vi har testet ut dette selv på våre hester, og kan varmt anbefale det. Pea Gravel oversatt til Norsk blir 'Naturlig Hagesingel'. Den vi har brukt og som fungerer utmerket har kornstørrelse fra 4 - 8 mm.
 

	Gedigen sleng i svært overgrodde høver. Dette er mekansisk sleng -- hovkapselen er grodd langt nedenfor sålens nivå. Underlaget presser opp hovveggene og tvinger dem vekk fra hovbeinet. På den hvite foten kan du se en sprekk som er første skritt i hestens selvtrimming før drakten brekker av.
	Dette er det brune beinet over, sett fra sålen. Draktveggen til høyre har alt brukket av (selvtrimming) Drakten på andre siden har en kraftig sleng og vil snart brekke den også. På tross av at dette er en overgrodd hov, har den ingen patologier, og vil bli velfungerende med en riktig naturtrim.
	En typisk hov fra tamhest med typiske problemer. Den hvite pilen peker mot slengen og den sorte mot separasjonen i lamellranden innefor).
	Dette er kronisk forfagenhet. Hesten ble forfangen et år forut for dette bildet, og ingen visste hva de skulle gjøre for å få lamellsjiktet til å feste seg igjen. Tåa synes å være rett, men rett under hårranden ser du knekken som viser hvor slengen begynner. Den hvite linjen indikerer retningen for hovbeinet og alt foran denne linjen har ingen fast forbindelse med hovbeinet. Det skal en vesentlig avkorting til av hælene, for å stoppe den rotasjonen som er virksom i denne hoven.
	Dette er en mekanisk sleng forårsket av overvekst. Momentet fra den lange tåa tvinger slengen framover. Skoen holder det hele sammen og hindrer oppsprekking og selvtrim. Pilen peker på hvor slengen begynner og smertene mest sannsynlig er verst. Det går en lamellkile fra tåspissen og opp dit, som må vokse ut før hovbeinet får en sterk forbindelse.
	Hov fra en arbeidshest som lever på fuktig beiteland og ikke blir trimmet. Han selvtrimmer ved at hovveggen brekker av i biter. Dette ser ikke særlig bra ut, men hesten klarer seg. Dette er et godt eksempel på hvordan også ville hester i Europa kan selvtrimme. Hov-veggen er tykk men bløt, og brekker lett av ved hovsålen.
	Her er en hov hvor tåa har sleng og tåprofilen er konkav. Den hvite linjen er sannsynlig parallell med hovbeinets tåprofil og hvor også veggen skulle vært. Hvor hovveggen faller utenfor den hvite linjen, er det også strukket lamellsjikt (lamellkile). Fra sålesiden ville du sett en bred og delvis nedbrutt lamellrand. Denne hesten har alltid hatt kronisk laminitt (forfangenhet) forårsakt av høye sukkerverdier i grovfôret. Eieren tok kontakt for å få hjelp mot sårbenthet på skarpe underlag (se siden om 'Overgang'). Jeg forklarte hvordan grasforfangenhet kunne svekke lamellstoffskiftet og forårsake sleng, samt henviste til nettstedet www.safergrass.org . Mer nøysom og mineralrik fôring blir en vesentlig del av rehabiliteringen til disse høvene.
	Her er en annen hov etter at en lignende sleng har blitt raspet ned. Dette ser pent ut, men kunne også vært gjort annerledes ved å holde strekkområdet i tåveggen over sålens nivå (fasing) og senke hælene mer.
	Her har vi en hov uten sleng. Perfekte, korte, rette hovvegger. legg merke til at hovveggen er faset (mustang roll).

Mekanisk sleng
 

Dette er en illustrasjon som viser hvordan mekanisk sleng utvikler seg. Hvis hesten ikke sliter ned hovveggen, vil lamellranden utsettes for unaturlig press (randbelastning) fra underlaget (pilen). Lamellranden separerer og får større avstand til hovbeinet. Hesten blir sår på skarpt underlag fordi sålen blir slitt tynnere og trykket i sålelærhuden øker når hovbeinet synker. Dr. Bowker (USA) har påvist at hovsålen strekker seg og blir tynnere hvor det er sleng. For å forebygge dette scenariet er det naturlig og effektivt å fase eller rulle hovveggen ("mustang roll"). Om nødvendig inn til vannlinjen ("water line") Slik fasing av hovveggen i områder med sleng må vedlikeholdes ukentlig for at slengen skal fortsette å gro ut.

For høver med sleng, er det høyeste prioritet å fase hovveggen hvor lamellranden er strukket. Også ved konveks sleng hvor lamellranden ser tett og fin ut. Konveks sleng må også vokse ut for at hoven skal hele. Lamellene som gir etter og strekker seg for stresset, må få normalt stressnivå og stoffskifte for å etablere seg i normal tykkelse. Randbelastningen må bli tilnærmet normal slik at stoffskiftet ved etablering av nye lameller oppe under kronranden, også får gode betingelser. Hesten må i praksis få 'gå på sålen'. Lamellsmerter plager hesten mer enn sensitive såler.  Dessuten kan vi gjøre noe for å hjelpe hester med sensitive såler. Vi bør bruke 'boots og pads' en periode, og ellers la hesten leve på underlag den er komfortabel på.

For hester i overgang fra skodd, er det i hovedskap tre hendelser de fleste rapporterer om: 1) Ganske umiddelbart, fra ene trimmen til den andre, ser en at sålen blir mer konkav. Hovbeinet er i ferd med å stige i hovkapselen.

2) Når høvene blir mer komfortable, vil hesten bli mer livlig.

3) Hesten begynner etter hvert å bevege seg på underlag den før unngikk.

Pete Ramey var den første som publiserte "Lamellrandstrategien" som en metode for å få turisthester (trail-ride horses) raskt tilbake i arbeid etter avskoing. Ideen var å fjerne sleng fra høvene ved å holde hovveggen så kort at dette fikk lamellsjiktet i høvene til å hele. I en slik behandlings periode faset han hovveggen helt inn til sålekanten i stedet for å fase til vannlinjen. Når lamellranden strammet seg opp og holdt seg frisk og stram hele veien ned til hovranden, gikk han tilbake til å fase  til vannlinjen.
 

For å rehabilitere sleng, fas kanten av hovveggen inn til sålekanten. Fornye fasen ukentlig inntil lamellranden er frisk og stram helt ned til hovranden. Når lamellranden har strammet seg opp helt ut, kan du fase ut til vannlinjen som vanlig.

Hvis det er en framhov med sleng i tåa fordi den er flå (undertrukket), er det også nødvenig å gjøre flere ting for å få slengen til å vokse ut. Hæler må senkes og en korrekt overrulling raspes inn (tå-rocker). En tå-rocker er en fas som går på tvers i tåa hvor overullingen skal være riktig relatert til hovbeinspissen. Mye av svekkelsen i lamellsjiktet er også ofte relatert til diett og tarmfunksjon, noe som også må 'kvalitets-sikres'.

Hvis sålen buler nedover i tåa, skal du ikke bruke tå-rocker. Dette kan være forfangenhet og at hovbeinet har rotert. En rocker påført i en slik situasjon, vil forværre og øke rotasjonen. Hovbeinet kan gå gjennom sålen.

Mange tar kontakt med meg og klager på at framhøver er "flate". Mange framhøver ER flatere enn de burde være, og årsakene er ofte årevis med  skoing som tar sikte på å tilpasse hoven en standard jernsko. Det er helt vanlig å korte hoven undenfra, altså fra sålesiden, for å få den steilere, og med ditto tynning av hovsålen i tåa som resultat. Med en 'Naturtrim' slik den beskrives på siden 'Hovtrim', vil disse hestene gro ut en hov med tykkere såler og lenger tå. De vil også forhåpentligvis få høyere vertikal tåhøyde, noe som indikerer dypere konkavitet.  Normale framhøver er mindre konkave enn bakhøver. For større hester vil en normal konkavitet i framhøvene nesten se flat ut. En forfangen hovsåle vil bule i større eller mindre grad. Denne bulingen må det ikke raspes eller skjæres i.

Bakbeina er mer konkave, og hovbeinet er også dypere. Bakbeina er hovens motor og en dypere konkavitet samt brattere tåvinkel, vil lettere gi bedre friksjon ved fraspark.

 

Her er framhoven til en islandshest som alltid har vært barfot, bortsett fra en kort skoning. Den viser hvilken konkavitet det går an å ha. Han beveger seg selvsagt uproblematisk på alle underlag. Som om det var en plen. Sjekk den lyse vannlinjen. Hoven selvtrimmet og trengte ingen  trim.

Nyere forskning om Randbelastning

Dr. Robert Bowker fra USA har de senere årene utført og publisert forskning som beviser at hestens høver er skapt for mindre enn 10% randbelastning. Mer enn 90% av hestens vekt bør ideelt sett bæres av sålen og strålens strukturer. Hovveggen skal ikke være mer bærende enn den er det i hestens naturlige leveområder. I naturen vil en hov med naturlig form og konkavitet motta mest 'Sentral belastning'. Det vil si at den tar imot mest vekt vertikalt rett under hovbeinets tykkeste del. Dette punktet sammenfaller med det vi ofte ser som prominent og velutviklet område midt på strålen hos de fleste barfothester. Dess oftere hoven trimmes ned til sunn sentral belastning, dess bedre blir hovhelsen.

Bowker har også vist med sin forskning (Wash Cloth) at hovens gjennomblødning øker med graden av sentral belastning. Dette har de siste årene ført til en liten revolusjon når det gjelder hva vi anbefaler av underlag for barfothester. Herding og oppbygging av såletræler, viker nå for ertesingel, og boots må ha innleggsåler som utligner randbelastning. Vi leverer nå derfor GelPads i 3 forskjellige mykhetsgrader til våre Boots.

"White line disease"

Det finnes ingen "White line disease". Ordet 'disease' betyr sykdom, og blir derfor villedende i forhold til hva dette er. På Norsk heter denne lidelsen Hulvegg. Det er ikke lamellranden som er syk, men vannlinje og hornlameller som er blitt attraktive for mikroorganismene fordi de er spekket med blodserum fra små blødninger forårsaket av - ja du gjettet det kanskje - sleng og ekstrem randbelastning. Når mikroorganismene har fått kose seg lenge uforstyrret med blodserum under ytterhornet i hovkapselen, har du fått etabler en Hulvegg. Lidelsen er kjent fra tidenes morgen. Men den har 'tatt av' i vår tid, på grunn av overvektige hester, dårlig hovrøkt, lite bevegelse og fri tilgang til sukkertøy for hester som ikke brukes jevnt og mye.

Den beste behandlingen for slike problemer i høvene, er altså å fokusere på slanke hester, god hovrøkt, mye bevegelse, og restriktiv tilgang på sukkertøy (sukkerholdig grovfôr og kraftfôr) for hester som ikke brukes jevnt og mye.

Hvis hesten har fått konstatert hulvegg, er det viktig å balansere høver, fjerne sleng og skape betingelser for at det hele hovkapselen skal vokse fort ut uten mer blødninger i hovhornet. Dr Bowker (USA) mener hestehøver fra naturen er skapt for å fungere med mellom 5 og 10% randbelastning. Resten av hestens marktrykk bør fanges opp av såle og stråle. Lamellrandstrategien fungerer utmerket i slike tilfeller. 

Det er heller ikke nødvendig å foreta omfattende reseksjoner av hovveggen som vi en stund gjorde. I dag oppnår vi de beste resultatene med å fase ut all sleng, minimere randbelastning og balansere høvene før de soakes i OxineAH oppløsning. Se nettbutikken for mer info om dette.