Vi kan lett se forskjellen mellom hæl-først landing og tå-først landing ved å skritte hesten nedover og oppover en svak bakke.
 
 

	Observer hesten når den går ned en svak nedoverbakke. Det er mer enn nok tid til rådighet for fullt utstrekk av hele foten, før den treffer bakken i nedtrampet. Du se at foten slenger fram tåa og at alle leddene strekkes helt ut før hælen treffer bakken. Bøyesenen er strammet opp og leddene 'fikserte' før støtkreftene begynner  å belaste leddene.
	For å se hvordan tå-først landing ser ut, kan du skritte hesten i en svak motbakke.  Ingen av leddene får fullt utstrekk før hoven møter bakken. Det blir ikke nok tid til fullt utstrekk. Tåa treffer først mens bøyesenen er slakk og du vil kunna se den vertikale 'glipp-bevegelsen' i hovleddet som stresser hovsenebeinet når tåa blir belastet.

Når du nå har studert forskjellen mellom tå-først og hæl-først landing, et det på tide å mønstre hesten på et jevnt og vannrett underlag. Noen ganger kan en se at en hest lander flatt, og det er bedre enn tå først, men det er altså hæl-først som er indikasjonen på en sunn og velfungerende hov. 

Overrulling er: Den fasen i skrittet hvor hoven starter å bøye framover for å løfte hælen fra underlaget og fram til tåa er løftet. Denne hesten har overrullingen svakt mot utsiden av tåa. Overrullingen visualiseres med en tenkt linje på tvers i tåa, hvor foten naturlig ruller over

Pilen til høyre viser hvor overrullingen plasserer seg uten naturlig slitasje. Dette forsinker overrullingen og hoven rekker ikke strekke seg ut før landing (tå-først).  Pilen til venstre viser hvor linjen for overrulling plasserer seg med tårocker og tåfas. Tidligere overrulling og tid til å strekke ut tåa for hæl først landing. Noter deg at linjen for overulling er i samme posisjon hos tamhest og mustang.

Forsinkelse i overrullingen forårsaker også at bakbeinet treffer frambeinet på forskjellig vis (forging). Framfoten rekker ikke løfte fra bakken før bakbeinet treffer i nedtrampet. 
 
 

En vill mustanghov (øverste bilde). Venstre pil viser hvor overrullingen skjer i en naturlig slitt villhesthov. Hov fra tamhest (nederste bilde) med sleng i tåa. Høyre pil viser hvor denne hoven har sin overrulling.

Hvorfor vil vi ha en korrekt naturlig overrulling?
 
 

Når hoven lander tå først henger hele beinrekka i strekksenene på framsiden av foten og leddene er langt fra strukket og fiksert i den stilling de skal ha når de mottar støtbelastningen fra nedtrampet. Eksempelvis er ikke hovleddet og hovsenebeinet i stilling for å motta støt. Hovsenebeinet og hovleddet fikseres ved at bøyesenen strekkes og 'klemmer' hele senebeinsbursaen opp mot hovleddet. Hele beinrekka skal svinge fram inntil bøyeseneapparatet og alle leddbånd som tar i mot støtkreftene fra nedtrampet er strekt og fikserer alle ledd, før nedtrampet kommer.

Når hoven lander hæl først, har kodebeina alt inntatt den posisjonen de skal ha for å motta støtkreftene fra nedtrampet. Dette er den bua stålfjæren Strasser snakket om skal være spent før nedtrampet kommer. 'Stålfjæren' har inntatt sin posisjon for å motta støt, før støtet kommer. Dessuten er støtdemperfunksjonene i stråle, elastiske puten, sidebruskene og hovkapselens utvidelse, koblet inn. Noe de ikke er ved tå først landing.

Alt ved hestens hov fungerer perfekt når den får lande hæl først. Hovkapselen skal motta støtkreftene med hælene først. Dette gir den beste støt absorberingen, den beste sirkulasjonen i hoven og gjennomblødningen i lærhudene. I tillegg styrer godt utviklede hæler stråle og sidebrusker, en balansert nedsliting av hovkapselen. 

Med hæl først landing vil en traver fly over banedekket nesten uten friksjonskrefter. Hoven starte frasparket og følger hastigheten til underlaget før den mottar støtkreftene fra det. Som en Pegasus.

Med tå først landing er det ingen av disse funksjonene som virker. -- støt absorpsjonen er kraftig redusert,
-- det er mindre sirkulasjon i foten på grunn av redusert strekk og bøying i beinrekka,
-- press og stress på tåveggen overbelaster tålamellene, fører til tåsleng og undertrekte   forsnevrede hæler. Hoven får tendens til ubalansert slitasje.   Hestens bevegelser er korte i framparten og med fare for at bakbeina slår i framhøvene om det er korte nok i tærne. Den manglende fikseringen av hovsenebeinet, forårsaker et  'snapp' fra bøyesenen (wiggle in the impar ligament) som beviselig gir inflammasjon i dette området. Det er denne inflammasjonen som fører til invalidiserende hovsenebeinsbetennelse eller hovleddsbetennelse.

Hæl-linjen (heel buttress) forenkles til H-linjen.
 

	Dette er en typisk hov med god hæl først balanse.  Avstanden fra overrulling (O-linjen) til hovens bredeste (B-linjen), er kortere enn distansen fra hælhjørnene (H-linjen) og til hovens bredeste (B-linjen). OB<BH
	En ubalansert hov med lang tå og lange hæler. Lange hæler trekker H-linjen fremover under foten og reduserer avstanden til B-linjen (som uansett blir i omtrent samme posisjon.)  Avstanden fra O-linjen og til B-linjen, er lengre enn fra B-linjen til H-linjen. OB>BH

 

Min vallaks hov: For å vise hvordan en fot kan endre proporsjoner, kan du her se framhoven til min egen vallak, før og etter 2 mnd med tå rocker. Hælene har utvidet seg med 2 cm og arealet tå foran strålen har blitt vesentlig mindre. Selve hovfasongen har også endret seg mye ved at hoven er blitt mye rundere. Om jeg skulle gjort noe med denne hoven i dag, ville jeg trimmet etter 'Lamellrandstrategien'.

Om du har en ekstremt oval (lang og smal) fot, kan mye av dette være forårsaket av sleng i tåa. Altså er det lamellsjiktet i tåa som er strukket. Du kan da bruke Gene Ovnicek's tå rocker en periode på et bar måneder, for å få tåa til å stramme seg opp (blir kortere). Deretter kan du gå over til å trimme etter lamellrandstrategien som den beskrives på Hovtrim siden.

Underveis som du trimmer, vil du legge merke til at hesten endrer fra tå først til hæl først landing omtrent når det er like mye hov foran som bak hovens bredeste.

Første gangen du gjør dette, bør du tegne opp de tre balanselinjene på hovens såleside. 1) H-linjen på tvers rett bak hælhjørnene.

2) B-linjen på tvers hvor hoven er på sitt videste. Normalt et par centimeter bak strålespissen hos en middels hest. Kortere på en Shettis og lengre på en Clydesdaler. 

3) O linjen på tvers av fremste del av innerkurven på tåtrælen (se nederste linje på bildet under). Denne lokalsieringen kan være vanskelig å se/kjenne om hoven er flat i sålen, men på en middels hest vil den komme ca. en tommelbredde foran strålespissen. 

Denne tredje og nederste av disse hjelpelinjene (O-linjen) er hvor en villhest ville slitt inn fasen (skråkanten) for sin overrulling. Dette punktet står alltid i et bestemt forhold til hovbeinssspissen inne i hoven og beinrekka til hesten.
 
 

Hoven som her er merket er bare til illustrasjon. Det er nemlig en bakhov, og bakhøver har ingen overulling. De løftes rett opp, hvis ikke hesten akselererer da. Den viser H-linje - B-linje og O-linje. Jeg har tegnet inn en O-linje på skrå fordi hoven er skeivbelastet, slik den ville vært om dette hadde vært et frambein og hesten hadde en stiv skulder eller annet som gjorde at hoven ble slitt skeivt.

Med hovrasp: 1) Kort ned hovveggen til sålenivå, fra O-linjen og bakover på begge sider inkludert hælene.

2) Foran O-linjen skal det raspes en 15-20°skråkant mot tåpunktet (pilen). 

3) Legg inne en liten scoop eller buing i draketene på hver side, fra B-linjen og til hælhjørnene (på høyde med sålehjørnene).
 

Fra siden skal det se slik ut..  Linjen på skrå i tåa markere hvor skråkanten skal ligge. Pilen peker på overrullingslinjen. Rasp parallelt med vinkelen (15-20°, på illustrasjonen er nok vinkelen nærmere 30°), inntil raspen kommer til overrullingspunktet (pilen).

4) Avslutt med å runde kanten på hovveggen (mustang roll) inklusive den skarpe kanten ved overrullingen.

5) Kort ned hjørnestøttene nesten til såleniva, og du er ferdig.

5) Det anbefales ikke å bruke tårocker hvis hesten ikke MÅ ha det, for å få endringer på en situasjon med strekk i lamellene i hele tåa. Den bør ikke brukes mer enn ved en eller to trimmer (2 mnd.) Bruker du den lenger, vil den hindre tåa i å bygge vertikal høyde, fordi det øker slitasjen fra undersiden. Du kan motvirke noe av denne negative effekten av 'tårocking' ved å holde hælene helt nede hele tiden. En god fasing (skrårasping) av bare hovveggen i tåa vil gi samme resultat bare med litt lenger tid. Mange stusser over at en tårocker faktisk rasper inn i tåtrælen, men Gene Ovnicek påpeker at: Om tåa er strukket nok til å trenge en tårocker (og således har tå først landing), har tåa alt blitt trukket patologisk langt foran sin sunne posisjon. Tåtrælen da vil heller ikke være under hovbeinspissen hvor den skal være, for å beskytte beinet fra skade. Like godt å satse på at hoven bygger opp en ny tåtræl på riktig sted først som sist.

Når den lange tåa er kortet ned, vil hele hoven omforme seg selv og en ny tåtræl danne seg på riktig sted. Ofte skjer dette innen 3- 6 uker.

Advarsel: RASP ALDRI en tå rocker på en forfangenhest . Speisielt ikke om sålen buler. Hovbein kan trenge seg gjennom hovsålen. Ved forfangenhet bør en derfor korte inn tåa med vertikal rasping (se siden om forfangehet).