Selve
trimmingen
Hvis du er kommet til denne siden direkte og mangler meny, klikk 'Hovedsiden' for å få meny til venstre på siden. Klikk www.nesgaarden.no hvis du skal til Nettbutikken og bestille boots eller tilbehør og artikler som omtales på denne siden.
Dette er en stilisert framhov slik den skal se ut når du har trimmet den riktig i noen år. Bakhoven skal være mindre symmetrisk, smalere og med et spissere tåparti. Ikke prøv å få bakhoven til å se ut som denne!
Månesigdområdet (gult) er den del av sålen som ligger under frameggen på hovbeinet. Den kan sammenlignes med en træl på noen hester. Tradisjonelle hovslagere verker ofte lange (høye) hæler og kort tå (beitetrim), og vil ofte korte inn tåa fra sålesiden og fjerne denne trælen. Tåa vil da som regel bli sår. Ved naturtrim skal hovveggen kortes til nivået for frisk såle og rundes inn til vannlinjen. Månesigdområdet må forbli urørt.
Her er noe skisser som gir deg kjennskap til de
forskjellige deler av hoven. Din første oppgave
er å se. Du må være i stand til å se hva som må gjøres, før du kan gjøre
noe som helst.
Gjør
hoven komfortabel før trimming Hvis dette er første barfottrim, trim ned hjørnestøttene
på alle beina til litt under nivået for hovranden (slik at hjørnestøttene
ikke er vektbærende). Dette er ofte til god hjelp for å få hesten til å stå
rolig under resten av trimmingen. Også hvis det er stor sleng/utflyting av hovveggen
(hovveggen svinger seg ut som tuten på en trompet), rasp eller nipp av størstedelen
av det som stikker ut, for hestens komfort. Rensk opp sålen Ditt første skritt er å skrape av det kalkaktige
oppsprukne belegget som ofte finnes på sålens overflate. Bruk hovskrapen eller
hovkniven og arbeid deg ned til solid såle.
Dette bildet viser hvordan et slikt belegg
kan se ut. Streken peker på et punkt hvor draktstøtten stikker ut over
sålenivå og derfor blir vektbærende på et flatt underlag, og som
er ubehagelig for hesten å stå på. Dette er forresten en ganske pen bakhov, som ikke
trenger mye arbeid. Sålen og strukturene under hoven (hovbasen) skal være ditt kart for trimmen.
Når du korter ned hovveggen, trim ikke hovveggen lenger ned enn til nivået for sålen. Enhver trimmesresept med mål og vinkler kan få deg til å trimme inn
i sålen. Da kan de også gjøre hesten sårbeint. Vi har funnet ut at vi kan respektere sålens
nivå. Hoven vil med riktig hovrøkt over tid få sin egen ideelle hovform.
Denne nylig avskodde hoven har bygd opp en for
tykk såle (peker) som var sår å gå på når skoene ble tatt av. Du kan se en
'rygg' med overflødig såle omkring fremre halvdel av strålen. Sålens
overflate bør utgjøre en svakt buet eller rett overflate som faller jevnt fra hovveggen og inn til bunnen av
strålefuren.
Dersom hesten ikke viser tegn til ubehag over
denne overveksten av sålehorn, kan du la den være. Viser hesten tegn til
ubehag, kan du jevne den ned. Den vil etter vert avstøte seg selv,
og blottlegge en ny og mer 'sann' såle under.
Strålen Friske stråler skal helst ikke trimmes. De skal
komprimere og slites naturlig ned. Ved naturlig slitasje av høvene, blir det
sjelden stråle å trimme. Trimming av stråler er derfor aktuelt bare som
ledd i nedkorting av overgrodde høver (for lange hovvegger) eller dersom den er
utsatt for sopp- eller bakterieangrep.
Trim vekk stråle (hvis den er
overgrodd) slik at strålen ikke er i veien når du skal sikte og flatraspe hovveggen. Trim vekk overgrodd strålehorn som
heller til ene siden.
Hjørnestøtter
Trim støttene litt kortere enn drakthjørnene (hælene).
Dette
for hestens velbehag og komfort under trimmingen. Etter å ha trimmet hælene,
skal du alltid justere støttene etter den nye hælhøyden. Hjørnestøttene trenger normalt ikke å bli trimmet på en sunn hov.
Det er normalt at de stikker ut en millimeter over nivået for friskt sålehorn.
Dersom hjørnestøttene er svært overgrodde eller
ligger ut over sålen,
prøver du å skjære vekk så mye du kan av hjørnestøttehornet som ligger ut
over sålen, men stopp
når du avdekker det stripete laget som utgjør hjørnestøttenes lamellrand. Sålen som ligger under dette kan
være svært tynn, og vil gjøre hesten sår inntil den er grodd tykkere. Normalt vokser sålen med en hastighet av
3 mm. i måneden, og den er bare ca. 1 cm. tykk totalt. Hoovboots og Pads avhjelper slik
sårhet, eller en
må unngå å ri på underlag som hesten reagerer på.
Balansering av hælene
En ubalansert hov. Pilen viser senterlinjen
og spiralhornrørenes retning i front av hoven dersom den er skeiv. Såleskissen
til høyre viser hvordan det
lengre drakthjørnet (høyre) også vil være lenger forover på sålen.
Start med den lengste hælen. Unngå å trimme ned i sålen i drakthjørnene. Hvis du må raspe ned i sålen for å balansere hælene, stopp og tenk deg om før du tar beslutningen. Å trimme ned i sålen på den for lange hælen kan gjøre hesten sårbeint. Å la hælen være ubalansert over tid, har konsekvenser for leddene, båndene og kan gi permanente skeivheter i beina.
I en hov med en lang hæl og mer såle på ene siden av strålen, kan hovbeinet være motsatt ubalansert inne i hoven. Vær tålmodig om du vil prøve å endre dette. Hoven vil kunne endre balansering etter hvert som lamellranden strammer seg opp, og hovbeinet kommer nærmere innsiden av hovkapselen.
Noen ganger er en lett ubalansert hov litt for lang på ene siden av tåa (heller enn hælen) og kan da
balanseres
ved sikting og trimming der.
Lang hæl:
begynn å korte ned
Sålehjørnet er sålens overflate i drakthjørnene (hælene). Kort ned hælene til nivået for sålen i sålehjørnet. Trim ikke ned i sålen, det kan gjøre hesten sår.
De fleste hæler vil gradvis endre seg inntil ballene nesten når bakken. Over tid med riktig trim vil sålen i sålehjørnene (i hælen) trekke seg lenger opp i hoven. Når et kalkaktig belegg av ”død såle” vises på overflaten , kan du skrape dette av og korte ned hælene til det nye sålenivået. Ved å korte ned hælene på denne måten, ved å følge sålens utvikling i hoven, unngår du sårbeinthet i overgangsfasen.
Hester som jobber i sand eller på myke underlag og ikke har velutvikla bakre del av hoven, kan trenge lenger hæler/drakter, enn de som jobber på hardere underlag. Vi har funnet ut at helt nedkorta hæler på en hest som for det meste jobber på en sand arena, kan føre til muskelsmerter. Det betyr at du kanskje må eksperimentere litt for å finne fram til den beste hælhøyden for de forholdene din hest jobber under.
Lang hæl og kort tå
Noen ganger er tåa for kort. Sålen vil da
se flat ut i fremre del av hoven. Dette kan oppstå når en strukket
lamellrand gir hovbeinspissen økt press mot sålen, eller en hovslager har raspet ned sålen i tåa når han skodde
hesten.
Hvis hesten har ei kort tå, trenger den å få kortet ned
hælpartiet. Verk da av et kileformet område som ender ved linjen for overrulling. Dette
vil lette trykket på tåa, og gi tåa en mulighet for å vokse lenger. Tåa
vil samtidig bli lettet fra underlaget og få en kortere overrulling.
Hvis tåa er for kort skal du ikke raspe fas (mustang roll), men vente med det til tåa har fått tilnærmet den lengden den skal ha (se Fas /Mustang Roll, lenger ned på siden).
Manglende konkavitiet ved strålespissen
Her er et tverrsnitt ved strålespissen av en hov med for kort tå. (Overdreven poengtering:). Sålen er flat eller har bare en svak konkavitet. For å få denne mer konkav, må hovveggen gro lenger (prikket linje), og sålen må få fylle ut. Et slikt tilfelle kan ikke løses med trimming, men ved å beskytte sålene mot slitasje (Bruk av boots og pads).
Forsøk ikke å gjøre en flat såle konkav
ved å tynne den. Hovbeinet kan være svært nær overflaten på slike høver. Det
kan ta
flere måneder å få mer hovvegg og såle, og det er vanlig at hesten er sårbeint i
denne tiden. Dette er en situasjon hvor hesteboots og pads kan hjelpe en masse.
Bruk av myke GelPads i bootsene vil øke gjennomblødningen og korte tiden
fram til velfungerende høver. I
denne tiden skal hesten ikke gå på, eller brukes på underlag som gjør den sårbeint.
Etter hvert vil sålen bli mer konkav av seg selv. Lamellranden vil stramme seg opp med økende såletrykk og hovbeinet inntar etterhvert en høyere plassering i hovkapselen. Dette tar vanligvis et år eller et og et halvt år etter at skoene er tatt av.
Hov-vegger og såle vil gro raskere om du leier, eller rir i skritt på underlag som ikke sliter hovsubstans (ikke asfalt eller knust grus, men heller natursand eller andre myke underlag).
Undertrekte hæler (Underslung heels)
Undertrekte hæler (FFS) er problematisk fordi hælene hele
tiden presses under hoven når hesten står og hviler, og ved vektbærende faser av steget. Legg merke til at hælvinkelen
ofte er mindre enn tåvinkelen. Sammenlign med skissen ”tåmoment” nær nederst
på denne siden. Ofte er det ikke mulig å trimme fram endringer i FFS uten å
fase hovvegg i hælpartiet og korte overrullingen inn i lamellranden i tåa.
-
Hvis du kan, kort ned på hælene
til den nye grunnlinjen.
-- Kort inn tåa ved å raspe inn
hovveggen i tåa vertikalt, inntil lamellranden (se avsnittet ”utvendig hovvegg”).
Rasp i tillegg en 'tårocker' hvis overullingen krever det. (Se siste avsnitt
på denne siden). Juster tilbake ukentlig til hælene ikke lenger er flå.
Å stå med hodet i oppreist positur i timevis, kan
være med
på å presse hælene under. Sørg for at hesten får ete fra bakkenivå. Sørg
for at den kan se andre hester når den eter ved bakkenivå. For hesten er
dette et spørsmål om liv og død, og den vil stå i oppreist positur med
hodet for å kunne se sine flokkmedlemmer over eksempelvis en boksvegg. Tenk
på at hestens anatomi er tilpasset å beite lavt og med et bein foran det
andre.
For korte hæler
Dersom hælene er for korte, vil ballene se ut som om de er klemt flate, og tåa har en tendens til å bli for lang. Det kan være svært vanskelig å få en kort hæl til å gro ut. Men veien dit er klar.
Hvis det er rom for det, uten å raspe i frisk såle, kan tåa kortes fra undersiden. Hvis ikke må tåa kortes ved å raspe inn hovveggen (i tåpartiet) vertikalt til lamellranden, ved å lage rocke fra overullingen avhengig om det er en framhov eller en bakhov, og gjenta dette ukentlig. Dette hindrer trykk fra underlaget i å presse tåa opp, og gir hælene muligheter for å vokse.
Dersom hoven har flatet ut på grunn av lamellras eller forfangenhet, vil tåmomentet forsterkes tilsvarende tapet av høyde i forhold til normalhøyden for hoven. En flat hov må altså kortes inn forfra for å redusere dette momentet.
Hovbasen
For å kunne se ujevnheter og skjevheter og
for å kunne gi hoven en jevn balansert hovbase å gå på, må du lære å
sikte hovbasen. Dette gjøres som vist på skissen over. Jo oftere du gjør
dette, jo bedre vil du kunne trene opp ditt øyemål for hovbalanse.
Løft opp hoven og bøy den i kronleddet til hovranden flukter. Du vil da se at tådelen forsvinner bak hælene. Du kan nå se om den ene hælen (drakthjørnet) er høyere enn den andre. Mål dette fra hælspissen til hårranden på ballen. Du kan også se om det er deler av hovranden som er høyere enn den skal være for å danne et svakt buet plan.
(Hester synes å ha en refleks for å sette
ned foten når du holder den ut for å sikte. Men vær tålmodig, fortsett å
be om foten i denne posisjonen med vennlighet, og hesten vil sløve ned denne
refleksen for deg.)
Siktemerket for tåpunktet
er hvor sålen går over i hovveggen rett foran strålespissen. Hvis tåa er for lang, og hovveggen stikker fram over sålens
nivå, så rasp
den ned til den flukter med sålen. Hvis tåa har blitt kortet eller slitt ned
inn i sålen, så
la både tåveggen og sålen gro, inntil tåveggen begynner å stikke over sålen igjen.
Stråle og draktstøtter
Nå når du har funnet den endelige
hælhøyden,
kan du justere strålen og draktstøttene etter den høyden.
På bildet over er fremre 2/3 av strålen
trimmet til å falle jevnt nedover til den møter sålen ved strålespissen.
Nyere forskning av Bowker fremhever at strålen skal motta kontinuerlig trykk,
noe den ikke vil få slik den er trimmet her. Dersom den er fisk, kan du la den være like høy
eller litt høyere enn nivået for den ferdig trimmede hovranden, som igjen
bør være nivået for frisk såle ved lamellranden. NB
! Du kan kun bruke 'nivået for frisk såle' som veileder dersom sålen ikke
er nedslitt.
Trim ned drakthjørnene (nederste streken på
bildet) med hovkniven til sålenivået (øverste streken på bildet) som
faller jevnt fra hovranden og ned til strålefuren. Draktstøttene skal
ikke være mer vektbærende enn resten av hovbasen. Det kan være smertefullt for hesten. Dersom hesten har
bruk for den bremsefriksjonen disse kan lage, kan de stå et par millimeter
over sålenivå,
men de må ikke være vektbærende på flate underlag.
Ved flå høver (underbygde hæler) vil draktstøttene ofte være svært lange og klemt opp inne i hoven, hvor de kan skape trykk mot bløtvev nær hovsenebeinet. I løpet av de første dagene etter fjerning av sko og riktig trimming av hoven, vil disse justere seg til resten av hovtrimmen.
Hovveggens utside:
Den ytre overflaten av hovkapselen skal helst være
rett som denne, hele veien rundt foten. Her er lamellranden stram og
hovbeinet plassert pent høyt oppe i hovkapselen.
Sleng:
Dette er en kraftig tåsleng. Hovkapselen i tåpartiet
har gitt etter fordi lamellranden og lamellsjiktet høyere opp i hoven, har
gitt etter og strukket seg. Her følger hovbeinet retningen
til den øvre delen av hovkapselen, og en kan forestille seg hvor steilt det
står i kapselen. Forfangenhet med denne hovbeinsvinkelen vil garantert
resultere i rotasjon. Rotasjonen er jo et faktum allerede og trykket på
hovbeinspissen altfor stort.
Rommet mellom den lavere delen av hovbeinet
og slenget i hovranden er fylt opp med strukket lamellrand og innvokst
sålehorn (se ”big
flare” skissen under). I sålen på denne foten kunne du se en svært vid
lamellrand som også så skitten ut. Sidene (draktene) kan også
utvikle lignendne sleng.
 |
|
Ved sleng eller utflyting får en klokkeform mot underlaget. Den øvre delen av hovveggen har en kortere lamellforbindelse til hovbeinet, og viser en mer 'sann' vinkel. Nedover mot hovranden strekker lamellene seg mer og mer, og ender til slutt i separasjon.
Disse høvene har fått sleng fordi de skulle vært trimmet for lenge siden, og så hadde den ekstremt lange hæler i tillegg. Hovsprekken er forårsaket av den ekstreme mekaniske påkjenningen fra momentkreftene i den overgrodde hoven.
(Venstre bilde) Du kan se hvordan den lange hælen gjør kodebeina steile. Sjekk ut med bildene av kodebeina på siden "Hoof Shape".
Sleng og ubalanser er svært vanlig ved avskoing og overgang til barfot. Det er forhåpentligvis mer uskyldige sleng enn de vist på bildene over. All sleng er ubalanse og vil påvirke fotsatt strekk i lamellranden. Derfor skal den raspes vekk som vist under.
Ved liten sleng, fjern den ved å følge
retningen til den over delen av hovveggen. Rund av til en jevn ”hovrand” (se
tegning under) og avslutt med mustang roll (se under).
Ved en stor sleng kan du fjerne den ved å lage et vertikalt kutt med raspen, hele veien til den indre delen av den strukne lamellranden. Men vel så viktig er det å få senket hælene. Den blå linjen markerer anbefalt strategi for trimming. Sørg for at hælene blir senket optimalt og at slengen ikke når underlaget.
Rund av resten av tåa til den utgjør et
jevnt avrundet tåparti.
Sleng i sidene eller draktene bør trimmes på samme vis.
Avslutt trimmingen
Hvelving i draktene oppstår naturlig som et resultat av trimming etter nivået for frisk stråle. Dersom denne hvelvingen ikke oppstår naturlig ved å følge hovsålens naturlige konkavitet, er det et tegn på at sålene er flatslitt. Altså at de ikke viser sin naturlige konkavitet på grunn av flatsliting fra underlaget, eller at de ikke har fått mulighet til å bygge fortykkelser som beskyttelse. Dette er en indikasjon på at hoven trenger mer bootsbruk. Hvelvingen har den samme funksjonen som hvelvingen i vår egen fot. Den muliggjør en utvidelse av hoven ved vekt, og avhjelper fleksibilitet og sjokkdemping. Den gir også hjelp til flå høver som skal reise seg igjen. Uten hvelvingen vil hoven ha en nedsatt fleksibilitet og da også sirkulasjon.
Hvelvingen i draktene (Scoop).
Trim ikke i sålen for å få til hvelvingen,
det kan gjøre hoven sår. Trimmer du inn konkavitet eller hvelving i en såle
som er flat, overfører du bare mer slitasje til de områdene som alt er for
tynne. Noen ganger tar det flere måneder før hoven har
omskapt seg så mye at sålen skaper naturlig hvelving i draktene, og for de
fleste skjer det aldri, fordi hesten får for mye flat slitasje. Når sålen får
mulighet til å legge på seg og komprimere, vil du kunne se at sålen trekker seg
tilbake (opp) ved draktene, og at den på det viset ber om å bli trimmet i hovranden. En annen måte å lese dette på er at draktene begynner å flise seg opp,
bule ut, eller
skalle av hvor hvelvingen skal være.
Fas
hovranden (Mustan Roll)
Du kan se hvor en svak sleng er raspet av på denne hoven, deretter er hovranden utstyrt med en vel avrundet fas eller mustang roll.
Denne tegningen viser de forskjellige
lagene i hovveggen:
*
pigmentert vegg på utsiden
*
den upigmenterte vannlinjen,
som ser hvit ut
*
lamellranden, som er
skitten når den er separert eller gulaktig med rosa blodlekkasjer (blodserum)
når den er
strukket.
En frisk lamellrand er gulaktig, smal
og ”tett” med tynne korte lameller tett laminert med sålehorn.
Avrundingen for "the mustang roll" begynner på
hov-veggens utside og avrundes til vannlinjen. Hvis du studerer en mustang hov,
kan du se at hesten går på en tynn rand av vannlinje, som i skarpt terreng
er slitt til en skarp egg.
Hvis hoven har sleng skal du runde av til
den indre kanten av lamellranden, altså mot kanten av sålen. Når slenget
gror vekk, kan du runde av til vannlinjen som vist over.
Dersom tåa er for kort skal du la den gro ut en del før du begynner å runde den av. Hvis ikke vil den slites for fort ned og du vil ikke få endret den steile hov-vinkelen. Når tåa begynner å skalle av eller får sleng er det tid for å raspe mustang roll. Husk at for mye slitasje i tåa oftest har sin årsak i hælene. Enten er de for høye - eller de er ukomfortable på annet vis. Svært ofte viser det seg at årsaken er skjult soppinfeksjon i bunnen av Ståle-midtfuren.
Tåmoment
Tåmoment. Med det menes at trykk mot tåveggen i tåpartiet, også skaper et trykk som trekker hælregionen fremover, og som derfor også forårsaker forsnevring av hælene om strålen belastes lite eller er sur.
Dersom hoven har flatet ut på grunn av strekk eller kollaps i lamellsjiktet (forfangenhet), vil tåmomentet forsterkes tilsvarende tapet av høyde i forhold til normalhøyden for hoven. En flat hov må kortes inn forfra for å redusere dette momentet.
En naturtrimmet hov skal ha kort tå med lett overrulling.
Naturtrim
respekterer hovsålens integritet i stor grad. Dette innebærer at
overrullingen forbigående kan være lenger enn normal, så lenge det ikke er
hov-veggen i tåa som gir for lang overrulling. En lett overrulling over tåpunktet er en forutsetning for
rehabilitering av undertrekte hæler og forsnevringer. Fordi dette er det
normale utgangspunktet for de fleste som fjerner sko etter lang tids skoing,
vil resten av denne trimsiden omhandle slik trimming.
Hovslageren Gene Ovnicek, som studerer Dr. Robert Bowker og annnen forskning, har i 2003 tilført barfottrimmingen uttrykket 'Toe Rocker'. 'Rokcing' av tåa er noen ganger nødvendig for å sette overrullingen hos hester med lang tå, langt nok tilbake. Overrullingen skal stå i et visst forhold til hovbeinets (P3) stilling inne i hovkapselen, for at hoven skal kunna slites i balanse.
Alt ved en hestehov fungerer bedre hvis hoven lander med hælene først mot bakken. Hovkapselen får da best betingelser, fleksibilitet, sirkulasjon, sjokkabsorpsjon, balansert slitasje og vide sunne stråler.
Når hoven lander med tåa først, vil ikke noen av disse
forholdene være optimale. I tillegg gir det også stort stress i den nederste
delen av bøyesenesystemet (impar-ligamentet) som løper fra hovsenebeinsbursaen
og er festet i hovbeinet.Dette ligamentet blir lett værende i en kronisk
inflammert tilstand, som etter Gene's og Dr. Bowkers mening kan føre til
hovsenebeinshalthet og hovleddbetennelse.
 |
 |
| Når hoven lander med tåa først, må beinrekka omstille seg fra å henge i strekksenesystemet på framsiden av beinet, til å strekke i bøyesenesystemet. Ledd, sener og bånd er ikke forberedt på belastningen når hoven blir vektbærende. | Når hoven lander med hælen først, er kodebeina allerede strukket etter bøyesenen, og leddene er forberedt og låst for den belastningen som oppstår når hoven blir vektbærende. |
Legg merke til hvordan hesten din lander når den skritter. Den kan lande med tåa først, med foten flatt, eller med hælen først. Hvis den lander med tåa først vil du kanskje se at foten har en ustabil fase forut for selve nedtrampet. Denne bevegelsen kan skape mye stress, og impar-ligamentet som fester hovsenebeinet til hovbeinet, kan som følge av dette ende opp med en kronisk inflammasjon.
For at en hov skal lande korrekt med hælen først, må hoven ha en korrekt hæl-til-tå balanse. En framhov bør ha ca. 1/3 hovlengde avstand fra overrullingen og til hvor hoven er på sitt bredeste, og 2/3 hovlengde fra hvor hoven er bredest og til hælhjørnene. Hælpunktet bør samtidig sammenfalle med bakre del av strålen. I høver som har landet med tåa først en stund, er tå-delen lenger enn hæl-delen, og ofte er også hælene foran bakre del av strålen.
Dersom du begynner å trimme en hov med Tå-først landing etter Ovniceks metode, endrer den seg fra å lande med tåa først, og til å lande med hælen først, fra du har 1/2 - 1/2 balanse.
Det er to viktige ting som hjelper hoven å lande med hælene først:
-
1) å korte ned hælene til nær nivået for frisk såle
2) å flytte overrullingspunktet lenger bak
 |
 |
 |
 |
Slik kan hoven endre seg. Her er framhoven til Marjories vallakk fra juni 2000 og juni 2003 (beklager men de klareste bildene var av forskjellig fot men begge hadde de samme endringene) . Hælene har videt seg ut med 2 cm, og tåa foran strålespissen har blitt kortere. Med tå-rocking lander han nå med hælene først. |
Overrullingspunktet (punktet i tåa hvor hoven begynner å bikke over før den løftes) er avgjørende for om hoven vil lande med hælene først. Hvis hesten har ei lang tå som utsetter overrullingen, kan den få for lite tid til å svinge foten langt nok fremover, til å lande med hælen først. Den naturlige bevegelsen blir for kort og hoven lander med tåa først.
En villhests hov som beveger seg 30 km daglig vil ha et hovbein som står høyt oppe i hovkapselen. Da vil samtidig hele hovkapselen være kort, inklusive tåa som ofte er bare 7,5 cm målt fra kronranden og ned til underlaget. Når hoven er så kort vil også den naturlig tilslitte overrullingen ligge nær spissen av hovbeinet, noe som muliggjør en tidlig overrulling.
Tamhesthøver har ofte hovbeinet stående lavere i
hovkapselen enn det som er normalt for en villhest. Spesielt ser en dette hvis
hovkapselen ikke har hatt støtte fra sålen over lengre tid (randbelastning). Hesten har da hatt
ensidig belastning på hovvegger som har vært lenger enn planet for frisk såle i
hovranden. Skodde hestehøver er normalt preget og svekket av dette. Typisk
tålengde for tamhester er 9-10 cm, og med en tåvegg som i tillegg har strekk i
lamellskiktet, kommer den naturlige overrullingen i hovkapselen for langt foran
hovbeinsspissen. Dette er bakgrunnen for at Gene Ownicek bruker en tå-rocker for
å flytte overrullingen lenger tilbake under hovbeinsspissen hvor den skal være, og
som sørger for at hoven forlater bakken tidsnok til å skape en harmonisk bevegelse.
 |
 |
| En villhov; tidlig overrulling. | En typisk hov fra tamhest; forsinket overrulling. |
1) Klargjør hoven:
Rens ut hoven fra sålesiden så du kan se alle strukturer og skiller mellom de forskjellige delene. Jord og leire som har pakket seg i draktgrubene mellom hjørnestøttene og strålen, kan ha en funksjon i å være med å støtte strukturene i bakre del av hoven. Hestemøkk skal ikke forekomme i hestehøver, og må renses godt ut. Forsikre deg om at du har fått fjernet all sand fra hoven. Spesielt i lamellranden og i sålehjørnene. Sandkorn vil sløve redskapene dine.
Hvis strålespissen har vokst fremover sålen skal du trimme den tilbake slik at du kan se overgangen mellom strålehorn og sålehorn. Hvis strålen er nok overgrodd til å lene seg over mot ene siden (tegn på at hoven er for høy på den siden den lener seg mot), trim den tilbake så den står rett ut over sitt utspring. Hvis den ellers er rett og frisk og ikke for høy i forhold til hovranden, kan du la den være. Strålen skal motta sin del av trykket fra underlaget.
Strålen viktig for hele hovfunksjonen. Den bør ikke kortes ned uten at den er mer enn 2-3 mm lenger (høyere) enn hælene. Strålen har viktige sensorer som gir signaler om når hoven når bakken.
I en nylig avskodd hov vil du som regel finne et kalkaktig belegg av avstøtt sålehorn. Det kan også være deler av hovsålen som er krakelert eller det kan være trældannelser. Krakeleringer og avstøtt såle skrapes bort, mens trældannelser skal bevares. De faller selv av når de ikke har noen funksjon lenger. Når alt løst materiale er skrapet bort finner du det vi kaller "frisk såle". Denne kjennes fastere, seigere og er mer gul og voksaktig i strukturen. Dette er det naturlige Såleplanet som er en vanligst brukte veilederen for balansering av hoven. Hos en Barfothest som lever på naturlige underlag, vil alt gammelt horn være forsvunnet av seg selv, slik at det du ser er overflaten på frisk såle.
Den viktigste lokaliteten du skraper ren er sålehjørnene på hver side i hælene (vinkelen mellom draktens bakeste del og hjørnestøtten). Sålenivået i hælhjørnene er din viktigste veileder for trimming av hælhøyden (lengden). Hvis hælene er svært lange og hælhjørnene er trukket under hoven, kan det være nødvendig å senke hjørnestøtter og hovvegg for å komme til så du får skrapet deg ned til frisk såle i sålehjørnet.
Hvis
det ikke er kalkaktig belegg eller krakeleringer, skal du la den harde sålen være i fred.
Dette kan være trældannelser. Altså komprimert og herdet horn som skal være
der til beskyttelse. Sålen
hos en hest som får nok bevegelse kan være ekstremt hard og beskytter foten
mot alt av naturlig skarpt underlag.
Med hoven plassert opp fra underlaget, på ei hovstøtte, på kneet eller bare på en plankebit på bakken skal du raspe vekk all sleng du ser fra utsiden av hovveggen. Hele hovveggen skal ha rette linjer fra kronranden og ned til hovranden. Beveg deg rundt hele oven og sikt ovenfra så du kan se at alle deler av hovveggen er rette.
En god tommelfingerregel for rasping av sleng er å ikke raspe lenger enn halvveis opp til kronranden, og ikke mer enn halvveis inn i hovveggen. Hvis slengen er større enn at du får fjernet den ved å raspe etter disse begrensningene skal du vente til neste gang med å fjerne resten. I mellomtiden kan du bruke Pete Rameys "white line strategy" på siden "Strategy", for å hindre ytterligere utflyting av hovveggen.
Rund av alle kanter med raspen. Rund av hjørner og rasp vekk
utbulninger og kuler inntil overflaten er jevnt kurvet over alt.
 |
Her er en hov med sleng i tåa. Du kan se at den ikke går i en rett linje fra kronranden og ned. Jeg har merket av hvor tåa skulle vært. Den øverste 1/3 delen av tåveggen er parallell og tett inntil hovbeinet, med en tett og sterk forbindelse i lamellsjiktet. Nedenfor dette strekker lamellene (og lamellærhuden) seg tiltakende og hovveksten får en retning som gir for lang tå og for tung overrulling. Fra sålesiden vil du på en slik hov se en bred lamellrand, ofte i full nedbrytning hele veien rundt tåa. |
 |
Her er en hov med tilsvarende sleng, men hvor slengen er raspet vekk. Her er også hovranden rundet vakkert av. For hesten og hovhelsen har det mindre betydning med slik 'pedikyre'. Det som betyr noe er om overrullingen kommer på riktig sted i forhold til hovbeinspissen. Den effekten får du også om du vedlikeholder en Rocker i tåa som en skråkant undenfra. |
|
Her er en hov uten sleng. Den viser perfekt rette hovvegger og en hovrand som er godt avrundet (mustang roll). |
Denne "største bredde-linjen" markerer skillet mellom framhov og bakhov, og den hjelper deg til å se hovens tå-hæl balanse. Hvis hoven alt lander med hælen først ved nedtrampet, vil denne linjen falle slik at bakre hovdel er > fremre.
Trekk deretter en linje for overrulling tvers over tåa, 2 - 3,3 foran strålespissen (mindre for ponny). Denne linjen vil gå omtrent hvor du også kan kjenne bakkanten av en eventuell tåtræl (ikke alle hester har dette), altså hvor sålen begynner å falle konkavt ned mot den dypeste delen av sålen, som er skittranden foran strålespissen.
Overrullingen er
ofte ikke
nøyaktig vinkelrett på hovens senterlinje. Studer slitasjen tåa har fra før
og trekk linjen i samme vinkel. Dette indikerer retningen hoven har når den
naturlig ruller over og løfter seg, og den vil derfor også være mest
komfortabel om du lager rockeren tilpasset hestebeinets bevegelse. Hos den
avfotograferte hoven er det en gammel skulderskade som gir seg utslag i en skrå
overrulling.
NB. Hvis hovkapselen er overgrodd og hesten har vært skodd, kort den ned til 2-3 mm over planet for frisk såle. Hvis lamellranden er strukket, sprukket eller infisert, korter du hovkapselen helt ned til planet for frisk såle i tillegg til at du faser hovveggen inn til den skada lamellraden. Dersom hesten er vant til å gå med trykk på sålen, kan du korte hovkapselen til sålenivå.
Rasp hovveggene bak linjen for overrulling jevne og la dem følge kurven for sålens konkavitet helt bak til hælhjørnene. I bakre halvdel av hoven, og hvis lamellranden er frisk, skal hovveggen møte undelaget flatt og ikke være vinklet innover eller utover. Hvis du legger raspen an mot hovveggen på begge sider mens du rasper den ene veggen, blir den korrekt vinklet. I framre halvdel av hoven er det vanlig å fase ytterveggen inn til vannlinjen. Rasp ikke ned i frisk såle.
La det være litt mer høyde i hovveggen
hvor linjen for overrullingen krysser hovveggen på hver side. Bare så vidt mye
at det blir en markert endring i posisjon når hoven ruller over.
 |
 |
 |
| Første side trimmet.
Denne hoven ruller litt skrått over på grunn av en gammel skulderskade. |
Begge sider trimmet. De lyse områdene på sålen viser hvor raspen så vidt har subbet nedi sålen. Dette gir i dette tilfellet en korrekt lengde på draktene. | Den andre foten har en rett overrulling. Her er begge sider trimmet. |
Hvis sålen er flat skal du også trimme veggene flate etter sålen. Hvis sålen er konkav langs draktene, skal du også trimme draktene konkave langs draktene. Hvis sålen er forskjellig på hver side skal du trimme det sålen forteller deg på hver side. De fleste høver blir mer konkave i draktene når de får mer konkavitet i sålen. (se siden "Overgang").
Den eksakt riktige hælhøyden for din hest finner hesten selv etterhvert som den utvikler bakre del av hoven. Strålens kvalitet og styrke er helt avgjørende. Hælhøyde er ikke noe du skal bestemme med rasp eller hovkniv. En hælhøyde som er riktig for en hest kan gi halthet for annen hest. Hester er forskjellige og de har forskjellige skoings og trimmehistorier bak seg. Genetisk har de også utviklet seg ut fra en stor variasjon av klima og terrengtyper.
En hest jeg kjenner til arbeider 2 timer hver dag i myk sand hvor hælene synker dypt ved hvert nedtramp. Han fungerer best med hæler som er 12 mm lenger enn nivået for frisk såle i drakthjørnene (hælene). Med kortere hæler blir han sår i skuldrene. Allikevel har han bred ståle og hjørnestøttene er sterke og rette. Han har utrolig vakre høver som fungerer ypperlig slik de er.
Fra linjen for overrullingen skal du raspe tåa i 10 -15 ° skråkant som vist på illustrasjonen over. Dette er en 'rocker'. (farget linje).
Her er det mest praktisk å skyve raspen fra håndtaket, for så å dra raspen sideveis for å runde av sidene en tanke.
 |
Tåa har fått sin rocker. En skrå flate fra streken for
overrulling og fram. På denne tåa kan du se at sålen har farge som elfenben, lamellranden som mørk gul, vannlinjen som er innerste delen av hovkapselen er hvit og ytterveggen er sort. Denne tåa har en stram lamellrand uten separasjon eller strekk. |
I en hov som har landet med tåa først, er det OK å raspe inn i sålen som beskrevet over såframt det er foran punktet for overrulling. Ellers anbefales generelt ikke å trimme i frisk såle. Gene forsikrer meg om at tåa på en slik hov vanligvis er langt foran sin naturlige posisjon i forhold til hovbeinet. Han forklarer at med en slik rocker vil hoven umiddelbart begynne å endre form, og at tåa og tåtrælen gradvis vil komme nærmere hovbeinsspissen, inntil den er innenfor linjen for overulling. (Se bildene av min egen vallakk).
Rund av skarpe kanter rundt hovveggen. Spesielt i tåa, så det er en myk avrundet kant fra utsiden av vannlinjen og til ytterveggen.
Hvis hestens framhøver desidert lander med hælene først er det ikke nødvendig med rocker i tåa, og du kan bare runde av hovkapselens yttervegg så det laveste punktet i hovranden er vannlinjen (ikke lamellranden men den upigmenterte indre delen av hovkapselen). Se under under "Bakbein".
En
måned etter at jeg startet rocking av tåa, begynte jeg å få antydning til
sleng ute ved hovveggen ved punktet for overrulling. Hvis du får dette kan du
runde av hovveggen sterkere akkurat her for å hindre den i å flyte ut. Denne
tendensen vil forsvinne når hele hoven har fått tilpasset seg korrekt
overrulling.
Hvis du har kortet ned hælene må du også justere høyden på hjørnestøttene. Hjørnestøtter som er like høye som draktveggene blir presset opp i indre deler av hoven ved nedtramp på flate har de underlag. Derfor bør de kortes ned så de kan følge den naturlige strekkingen og utflatingen av sålen ved nedtramp.
Hvis hjørnestøttene har vokst for lange og ligger seg ut over sålen, er dette å betrakte som sleng eller utflyting, og må trimmes tilbake etter de samme prisippene. Vær klar over at sålen kan være ekstra tynn under slike liggende hjørnestøtter. Den delen som ikke står rett trimmes vekk for å gi større mulighet for bedre vekstretning når de vokser ut igjen. Hvis støttene har sprekker må de avlastes så de kan vokse hele ut igjen. Trim dem tilbake til du ikke ser sprekken eller til bunnen av skittranden.
På nylig avskodde hester, eller på høver som er blitt stresset av for lange tær eller drakter med mye sleng, er det vanlig å observere trældannelse i fortsettelsen av hjørnestøttene fremover sålen og rundt strålespissen. Dette bør oppfattes som en forsterkning hoven trenger, og skal ikke fjernes før den støtes av naturlig.
Hjørnestøtter som danner kroker sammen med hælene vil rette seg ut selv når hesten får en lett overrulling og lander med hælen først. Hvis dette ikke skjer og du ser at hoven mangler stråle i bakkant, kan du undersøke om strålen lider av en agressiv soppinfeksjon som hindrer den i å skape mottrykk (vekststimuli) i hælregionen. Slike dyptliggende soppinfeksjoner har vist seg å være vanskelige å nå med vanlige remedier, men det er nå kommet en behandling hvor en soaker høvene i en oppløsning med klorgass, som har en helt overlegen effekt. Middelet har handelsnavnet OxineAH og kan kjøpes ved nettbutikken www.nesgaarden.no
Når hoven
får nok naturlig slitasje vil hjørnestøttene trimme seg selv til en høyde
litt over såleplanet for å gi god friksjon. Du skal normalt ikke trimme dem
hvis de ikke er i aktiv kontakt med underlaget når hesten står på et flatt
underlag.
Bakhøvene trimmes som framhøvene bortsett fra en ting. Du rocker normalt ikke tåa selv om den er for lang, fordi denne jo ikke har overrulling. Den normale forholdet mellom framdel og bakdel av bakhoven er 1/2 - 1/2, målt fra en linje hvor hoven er bredest. Bakbeina arbeider annerledes enn frambeina, og høvene bak har derfor ikke overrullingsproblematikk. Dr. Bowker mener allikevel at bakhøver kan ha lignende problemer som framhøvenes hovsenebeins-syndrom, dersom hesten går på harde underlag med lang tå og ensidig randbelastning.
Hovveggen skal også på bakbeina fases av fra utsiden slik at hesten "går på vannlinjen", som med framhøvene. Dersom tåa er for lang, er det spesielt viktig å fase tåa inn til vannlinjen jevnlig, i den fremre halvdelen av hoven.
|
|
Hvis en bakhov er nedslitt og for kort i hælene, og derfor har vokst seg for lange i tåa, kan du selvsagt rocke tåa en periode inntil du har en mer riktig tå-hæl-balanse, men det er mer riktig å bare fase hovvegg foran balanselinjen. Husk at selve hovbeinet på bakbeina har 10° brattere vinkel enn på frambeina.
Den økte hornveksten du får i tåveggen når hælene er for lave (negativt vinklet hovbein), må fortløpende raspes vekk ved fasing. Sålen er ofte strukket og tynn på slike høver. Lange tær er å oppfatte som sleng eller utflyting av hoven, og hvor det er sleng, er det også strekk i hovhornet. Yttervegg, vannlinje, lamellrand og såle er strukket. Lamellranden er åpen og porøs, gjerne nedbrutt av bakterier og sopp. Det kan utmerket godt være en lamellkile i tåa på slike hester (hovbeinsrotasjon), og som en regel skal sålen få være i fred. Fordi den lange tåa også kan bende opp tåa, kan dette i seg selv godt skape utilbørlig press på hælene, balleregionen og hele bakbeinsstillingen.
Fas inn tåa og hovveggen inntil lamellranden i fremre del av hoven. Hold den faset inntil ballene ser mindre flattrykte ut, og hoven har fått en 1/2 - 1/2 balanse med like mye hovbase foran som bak balanselinjen. Hvis dette medfører at hesten blir sårbeint, er det et tegn på at hovbasen er svak og bør beskyttes mot slitasje undenfra.
Sett fra sålesiden er ikke bakhøvene like symmetriske som framhøvene. De er mer spisse i tåa, og de er ofte ikke symmetriske medial-lateral (innside-utside). Ikke prøv å gjøre dem symmetriske hvis de ellers er i balanse. En slik usymmetri er etter Bowker unormal men miljøbestemt, og de lærde diskuterer hva årsakene er.
Bakhøver
hos tamhest har etter min mening en tendens til å vokse seg lenger på innsiden (medial) fordi
de står for mye på faste underlag, ofte på et bakben med det andre hvilende på tåspissen. Den
statisk vektbærende hoven slites da mest på utsiden samtidig som den har best
sirkulasjon og vekst på innsiden. Bowker sier at hovsålen hater statisk
belastning og elsker 'vekslende belastning' ("the
sole “hates” constant
pressure, but “loves” and
grows the best with continued
pressure and release"). Sjekk dette ut og trim ned
innsidene for å balansere statisk ubalanse. Hvis dette ikke gjøres kan hesten utvikle
inntåethet eller wobbler-haser som slår sideveis ved hvert nedtramp. Du kan evt. se dette ved å
studere hesten bakfra når den skritter eller traver. Det samme fenomenet er
trolig årsak til 'Bullnose' problematikk. Hesten står og hviler med et statisk
trykk på bakre del av hoven som hindres gjennomblødning, og får en mer
kontinuerlig pumpende belastning i tåa som gir rikelig gjennomblødning der.
Blir ikke dette justert med hyppige trimminger, vil hesten ende opp med Bullnose
tå og flate forkrøplete hælparti.
Gene
O. har funnet ut
at når hoven først lander med hælene først, og får nok bevegelse, så vil selv den mest
ubalanserte fot og hov rette seg inn mot riktig side-til-side balanse. Han mener
at hoven og foten skal få tid til å endre seg som den selv vil og i
individuell hastighet. Spesielt hvis det er snakk om store ubalanser. Jeg
må innrømme at dette blir en stor endring i perspektiv for meg. Inntil nå har
jeg likt godt å finne små ubalanser som jeg så har rettet opp, og opplevd
dramatiske forbedringer i justering av hov og bein. Jeg lover nå å være mer
tålmodig i året som kommer for å vente på de endringene som kommer av seg
selv ved å "stole på hoven" som Gene sier vi skal gjøre.
Robert Bowker mener at alle ubalanser balanserer
seg selv om hesten blir tilbudt naturlige forhold ved bruk og oppstalling.
Med 'Pea Gravel' (Rund hagesingel 4-12mm) på hvileplassen og i luftegården,
vil høvene alltid være belastet i balanse. Slikt underlag bygger en stabil
belastningssøyle hvor hoven er balansert belastet, og gir derfor 'push and
jevn release' i alle hovens lærhuder og vekstsoner.
Svaret på dette vil variere stort etter de forskjellige slitasjeforholdene
som finnes. I den ene enden av skalaen har jeg hørt om hester som lever i
store hegn med tørt og steinete underlag, og hvor hestene blir brukt til
lange turer flere ganger i uken, at de aldri trenger hovtrim. Bare
hovbeskyttelse i form av boots på flate slitende underlag.
Selv hadde vi ved Nesgaarden ei 3 års hoppe som ikke hadde behov for hovrøkt
før fylte 3 år, takket være et aktivt lynne og et liv på ertesingel (Pea
Gravel). I
den andre enden av skalaen ligger de fleste Norske utegangshester, hvor alt underlag er mykt
eller dekket av vegetasjon, og hvor hestene ikke får den slitasjen de
trenger for å holde hovveksten nede. Dette er hester som trenger å
bli trimmet hver 14-dag for ikke å vokse ut av balanse. Ut
fra Bowkers forskning vet vi i dag at hoven er skapt for mindre enn 10%
randbelastning. Resten av hestens vekt skal bæres av det du finner innenfor
lamellranden - sålen, strålen og hjørnestøttene. For at hestens vekt
skal bli riktig fordelt mellom hovvegg og såle, hjørnestøtter og stråle,
som den gjør hos de ville hestene vi refererer til, må høvene i praksis trimmes
med full fas inntil vannlinjen i hovkapselen, så snart hovveggen kommer over planet for frisk såle ved
lamellranden. Ofte vil tåa slites så den ikke trenger trimmes i det hele
tatt, mens hælene må holdes nede med rasp, eller det kan være motsatt. Mye
av slitasjemønsteret avhenger av hvordan hesten brukes. Men om jernsko nettopp er
fjernet etter lang tids skoing, og hesten er i overgangsfase til å bli
barfothest, ville jeg sørget for å holde hovranden så nær sålenivå som
hesten er komfortabel med. LYKKE TIL MED TRIMMINGEN. Spørsmål om timmingen kan rettes til medlemmene
av e-post-gruppen: http://groups.yahoo.com/group/barfothest/
Denne gruppen har åpent medlemskap for alle som er interessert i Barfothest.
www.ironfreehoof.com av Paige Poss og Ruth Green er et exellent supplement til det du lærer på denne siden.
Paige og Ruth startet med å trimme fra toppen i steden for fra undersiden slik jeg har skrevet om her på denne siden. Begge metoder er kurante. Resultatet avhenger uansett av din generelle kompetanse på høver. Å trimme fra toppen kan være lettere rent fysisk og egner seg derfor for dem som ikke trimmer hver dag og har styrke der etter.
På sidene til Page og Ruth er det en interessant side om trimming av høver med forskjellig formede hovbein.
Bilder av en "Lamellrandstrategi" trim
Johan de Kock fra Sør Afrika sendte Marjorie en flott fotoserie som viser hvordan en bør trimme høver med dårlig lamellrand. De fleste kommentarene er Johan's; Jeg har bare redigert ubetydelig og oversatt.
Når hovveggen flyter ut, har sleng, eller lamellranden er strukket eller ødelagt, har ikke hovbeinet en tett kontakt med hovkapselen, noe som er en betingelse for en hov i balanse. Ofte vil dette føre til at hovbeinet kommer i klem mot sålelærhuden og gjør hesten sårbeint eller halt. Ofte ved at hesten er sårbeint på skarpe underlag som grov grus ol.
"Lamellrandstrategien" slik Pete
Ramey begynte å praktisere den, er fra før omtalt flere steder ved dette
nettstedet og John viser dette forbilledlig med sin billedserie. Denne
strategien har også i senere tid vist seg 100% forenelig med Bowkers siste funn
og forskning. Den er raskeste vei for hesten til å oppnå en tynn og tett
lamellrand, kort og tett lamellsjikt i hovveggen, og et hovbein som står høyt
i en kort hovkapsel.
 |
Bildene er for det meste tatt av Dane's
Venstre Foran (VF) for å vise hva en sleng er og hva en tettere lamellrand
ser ut som.
Her er hoven urørt. Jeg har bare tatt opp hoven og tatt bildet. Dette er en overgrodd hov. |
 |
Her har jeg renset den med en stålbørste. Du kan se den strukne lamellranden fra hoven bredeste og fram. Lamellranden utgjør en fure langs innsiden av hovkapselen. Du kan se hornlamellene som 'tråder' langs innsiden av hovkapselen. Kan du også se at det er dødt kalkaktig sålemateriale i sålehjørnene ? [På venstre side er sålehjørnet oppfylt med dødt sålemateriale som må skrapes ut for å finne den friske sålen som ligger under. Det nivået blir så en veileder for hælhøyden på denne siden. Du ser kanskje også at akkurat denne venstre siden er lengst ? |
 |
Her er hoven sett fra siden og ltt forfra.
Dette er høyre foran (HF)
(fordi det bildet var klarere enn det samme for VF) Du kan se hvordan øverste del av hovveggen er nærmere hovbeinet enn det lenger ned. Slengen begynner ca. halvveis ned på hovveggen i tåa. Derfra er lamellsjiktet og til slutt lamellranden mer og mer strukket. |
 |
Dersom jeg nå trekker en linje (på bildet)
som følger profilen i tåveggen hvor den er nærmest hovbeinet helt øverst,
og lar den gå i rett linje ut tåa nederst, vil den indikere hvor mye sleng
eller strekk denne tåa har.
Dane gror inn mer og mer av dette tettere og tynnere lamellsjiktet for hver gang jeg trimmer høvene hans. [Legg merke til den overgrodde hælen som presses framover ettervert som den gror lengre. Johan mener dette IKKE er en undertrekt (FFS) hæl ettersom hælene ikke er forsnevret.- KB.] |
 |
Her har han trimmet hovveggen flatt ned hele
veien rundt. Med en gang raspen berører hovsålen, stopper han. Legg merke
til hvor langt tilbake hælhjørnene nå er kommet.
[Lamellranden vises klart som en tykk skitten
fure. Det som vises som mest hvitt, er vannlinjen - det upigmenterte indre
sjiktet av hovkapselen. - KB.]
|
 |
Legg merke til hvor strukket lamellranden er
rundt tåpunktet. Du kan også se oppsprekking av vannlinjen innefra. Dette er
innfallsport for WLD problematikk og hulvegg.
[Klammen viser bredden på den strukne lamellranden. Pilene viser hvor Johan's rasp har berørt hovsålens ytterste kant når han kortet hovveggen. - KB.] |
 |
For å vise hvordan Johan lager en fas eller
mustang roll har han her tatt bare halve hoven for å vise forskjellen. Hvor
lamellranden er strukket, er fasen raspet ca. 45° i forhold til hovbasen.
Denne vinkelen holder han hele veien rundt fra hæl til hæl.
[Pilen peker mot et område hvor lamellranden er bare litt strukket. Legg merke til at den er ren og har e gulaktig farge. - KB.] |
 |
Dette bildet gir en god illustrasjon om hvordan han har faset hovveggen helt inn til sålen. [Pilen peker på sålekanten som skulle vært integrert med lamellranden - KB.] |
 |
Her er trimmingen (fasen) sett fra siden med
mustang rollen ferdig avrundet.
[Johan har trukket en hvit linje som flukter med øvre del av hovveggen. Den viser hvor hovveggen vil komme uten strekk i lamellene. Noter deg at den møter kanten av hovsålen ved samme pukt som han har avsluttet fasen. TDen grønne linje markerer hovvegg med sleng som står igjen. Noen rasper vekk dette (Trimming From the Top) for at hoven skal se penere ut, men jeg mener det er galt. Det er bedre å vedlikeholde en fas så ikke hovveggen blir vekbærende. - KB] |
 |
Et bilde for at du skal se forskjellen i
hovlengde det blir BARE ved å fase hovveggen. Altså fra hele hoven er
trimmet flatt ned til sålenivå, og til den er faset i tillegg, i den ene
halvdelen.
[Denne sammenligningen er en god illustrasjon på hvilke krefter det er som er i sving når hoven danner sleng og ubalanser. Det er bare en medisin som virker - mindre randbelastning. Denne hesten har ikke sterke nok høver til å gå med den randbelastningen den har. Når så Bowkers forskning underbygger at hesten er skapt for mindre enn 10% randbelastning i høvene, ja så er veien til bedre hovhelse klar. - KB.] |
 |
Her er andre halvdel også faset. Legg merke
til at lamellranden i hælene nå begynner å vise seg intakt. Normalt skal du
stoppe å raspe ned lamerranden ved det punktet selv om draktene har sleng
fremdeles. Det er nå tid for å teste hestens komfort med trimmingen. Hvis
hesten går greit, kan du raspe ned slengen mer fra utsiden senere.
[Pilene peker på en tynn skittrand som egentlig er hjørnestøttenes lamellrand. En slik skittrand indikerer at hjørnestøttene er for lange, og at de bør justere ned til lamellranden er frisk og hel. Hjørnestøttene skal avsluttes som en jevnt fallende forlengelse av hovranden til ca midtveis på strålen - uten å ligge ut over sålen. - KB.] |
 |
Her vises hvordan det hele bør se ut etter at
fasingen og avrundingen er ferdig.
[Den hvite linjen viser hvor hovveggen vil gå etter at slengen er grodd ut. Alt på utsiden av den hvite linjen til høyre på bildet er sleng. Den rosa linjen viser Johan's vertikale kutt, som fjerner trykket mot hovveggen hvor den møter underlaget.Det vertikale kuttet bør møte underlaget på samme sted som den hvite linjen - slik den gjør her. På dette viset forebygger du at hovveggen mottar krefter som lager ny sleng, og slik at den kan vokse ut med frisk forbindelse hele veien ned. Førs da vil lamellsjiktet ha nok friskt areal til å være sterk nok. - KB.] |
 |
Neste dag, hvis hesten er komfortabel, avslutt
med å fase inn all sleng til lamellranden.
Sjekk tåveggen ved å holde raspen som vist på bildet. Sørg for at all sleng er adressert med fas inn til hvor linjen for hovvegg med tett lamellrand ender ut ved hovbasen. På bildet ser du at det blir en glipe midt på hovveggen mellom rasp og hovveggen. Fordi dette er i tåa, skal det raspes bort. IT MUST GO!!! [NB ! Dane lever i et svært tørt klima, og slenget i hovveggen har grodd ned mye siden han ble avskodd. I et fuktigere klima er slik fjerning av sleng om mulig enda viktigere. - KB.] |
 |
Her sjekkes draktene for sleng. Ser bra ut. |
 |
Rasp utsiden av hovkapselen til all sleng er
fjernet i tåa. Vær litt mer konservattiv med dette i draktene. Overflaten
bør helst pusses og poleres med bivoks etter såpass mye sleng fjernet som
her.
[NB: Ved forfangen hov med ekstrem sleng bør en ikke raspe så mye sleng. Da er det viktig å beskytte tåa ved å la mer av hovkapselen sitte igjen. Hovedpoenget er å sørge for at hoven ikke blir belastet i hovkapselen i de områdene den har dårlig lamellforbindelse. En fas i 45° gjør samme nytten som denne raspingen av hele hovveggen dersom hælene samtidig senkes. Den må bare vedlikeholdes oftere. 1 ukes intervall er vanlig ved forfangehet. |
 |
Dette bildet er merket med en strek akkurat
under profilen av hovveggen så du lett kan se hvor rett den er.
[Nå er hele tåveggen på linje med veksten i øverste del av hovkapselen Lamellranden er fremdeles strukket i nedre del men hoven (slengen er fremdeles inni der) men hesten går med belastning på såle og stråle (Senterbelastning) samtidig som den er i balanse og med lett overrulling. Derfor vil heller ikke ny sleng kunna danne seg. NB ! Høver i fuktige klima er bedre tjent med kun ukentlig fasing til hvor i hovbasen denne linjen ender ut. Dette fordi det gir en stivere hovkapsel, men ellers samme anatomiske helingsforutsetninger. - KB.] |