Nok en bakfot.
 

Tamhesters høver vil sjelden bli så korte som disse villhøvene. De fleste tamhester beveger seg ganske enkelt ikke nok, og heller ikke på et naturlig nok underlag. Derfor vil de heller ikke ha en like smal og sunn lamellrand. Lamellsjiktet vil da bli svakere og strekke seg, samtidig som hovbeinet blir stående lavere i hovkapselen. Hos tamhester er tålengder på fra 8 to 9.5 cm vanlig. Dette målt fra kronranden til hovranden

Hvis du forsøker å trimme en oppstallet hest etter dette naturlige idealet, vil den mest sannsynlig bli svært sårbeint. Hvorfor den blir det, er mye diskutert, og det er mange forskjellige forhold som ligger til grunn for det. For at en så kort hov skal bli komfortabel, er det en betingelse at hovbeinet står høyt i kapselen. 

For at det skal skje, må hesten bevege seg på naturlige underlag over et års tid. Et underlag som gir fullt såletrykk samtidig som hovranden blir slitt ned fortløpende nesten til sålenivå. Og ikke minst, i samme perioden ha en tilnærmet naturlig diett og tarmfunksjon. Frodige kunstgjødsla beiter med monokulturer av grasarter beregnet som produksjonsfôr til 4-maga dyr som sau og ku, vil ikke gi det stramme og tynne lamellsjiktet i hoven som er forutsetningen for en så kort hov .

Finn deg en "trimmevenn". Velg en av dine venner med felles interesse for hovrøkt, til å bli din "venn". Dette er noe av det lureste du kan gjøre. Trimming av egne hester kan bli et mareritt, eller det kan bli 'kvalitetstid'. Både for deg og hesten. Med en venn som hjelper, støtte, veileder og noen å eksponere ideer og tanker til, er det lettere å gjøre trimmingen til kvalitetstid. Venners innspill, spørsmål og støtte, har gjort det mulig for meg å se og lære ting jeg ikke så lett hadde forstått alene.

Her ser du et normalt sunt hovbein. Først ovenfra, så fra siden, og (lengst mot høyre) fra undersiden:

Hoven er bygget opp av vev- og hornstrukturer rundt hovbeinet. Hovveggen og hovsålen er direkte knyttet til hovbeinet gjennom vevsstrukturer. Tåvinkelen hos en sunn hov gjenspeiler derfor tåvinkelen  hos hovbeinet inne i hoven (se bildet i midten over). Hvis det ikke gjør det, er det grader av strekk i lamellsjiktet eller det er full separasjon. Ofte benevnes strekk i denne sammenhengen, som separasjon, fordi hovbeinet med et strukket lamellsjikt ikke har den faste forbindelsen som hesten trenger for å få velfungerende høver.

Hovbeinet omsluttes av et spesielt blodfylt vev kalt kjøtthoven eller lærhudene. Dette er ekstremt blodfylt og består hovedsakelig av bindevev og kapillære blodårer. Hoven er et livsviktig organ for hestens overlevelse og har stor evne til å reparere seg selv. Bare nyrene og leveren kommer i samme klasse ellers i hesten kropp. Men all regenerering av vev, horn og andre strukturer i hoven, er helt avhengig av en konstant næringsforsyning gjennom blodets gjennomstrømming i lærhudene. Senere tids forskning har vist at hoven med ensidig randbelastning (på hovveggen) kan ha god sirkulasjon uten at dette kapillærvevet får den gjennomstrømmingen det trenger for å bygge sterke nok vevs- og hornstrukturer. Hele hoven blir degenerert og avhengig av beskyttelse for å fungere.

Lærhudene under hovbeinet bygger såle og stråle.

Rundt utsiden av hovbeinet og i hjørnestøttene ligger en lærhud som bygger både hornlameller og hornrør. Ved hovranden sees dette som henholdsvis lamellrand og vannlinje. Vannlinjehornet kommer fra spesielle rørhornaggregater i kjøttlamellene og synes å ha som hovedfunksjon å armere forbindelsen mellom vannlinjen, lamellranden og sålen. I selve lamellsjiktet inne i hoven, foregår forløpende en komplisert enzymprosess som tillater at den ytre hovveggen 'flyter' fra kronranden (hvor den blir produsert) på lamellærhuden (hvor den tilføres vannlinjehorn) og ned mot hovranden hvor den blir armert til sålen gjennom lamellranden og til slutt blir slitt vekk mot underlaget.

Den koniske formen på hovbeinet tillater at hornet i hovkapselen med innvekst av rørhorn fra lamellærhuden, får en konstant tykkelse og tetthet på tross av at den får et større omfang (divergering) etter hvert som den 'flyter' ned mot bakken. Med en normal veksthastighet vil det ta opp mot et år, fra rørhornet er produsert i kronranden og til det når ned til hovranden i tåa.

Hovbeinets underside  vil alltid ha en bestemt vinkel i forhold til underlaget. Denne vinkelen vil endre seg avhengig av hvordan hoven er slitt og verket. En bukkehov med høye hæler har således en bratt vinkel, mens en hov med lang tå normalt har en lav eller negativ vinkel mot underlaget. Hvis hesten beveger seg som villhester, vil de ende opp med hovbeina parallelle eller svakt positive i forhold til underlaget.

Den skarpe sigdformede eggen til hovbeinet som danner ytterkanten av den konkavt formede undersiden av hovbeinet skal være parallell med underlaget for å være i passiv balanse. Denne kanten er for tynn til å komme godt fram på et røntgenbilde, og mange feiltolker derfor det de ser. Det som ofte vises godt, er den massive delen i tverrsnittet midt langsetter hovbeinet.

Barfothester fungerer best med korte hæler og godt utviklet bakre del av hoven. Tegningene under er laget for å tydeliggjøre forskjellen og ikke vireligheten. Den viser også hva som skjer med balansen når hælene blir lange/høye.

Dette er framoven (vestre og midt) til en hest som ble oppdrettet i Florida, hvor underlaget for det meste består av myk sand. Som føll oppholdt den seg mye passivt stående på slike underlag, og høvene fikk aldri nok støtstimuli til å utvikle sine innebygde forutsetninger for støtabsorbering (Se Fotogalleri 2, #10 og #15)

Hovveggen er på denne hoven det vi kaller 'innenfor vertikalen' --  hoven er smalere ved hovranden enn den er ved kronranden. En slik hov kan ikke utvide seg ved vektbæring og vil ha store begrensninger i gjennomstrømming av blod og næring til lærhudene. Den vil derfor også vokse sakte og være vanskelig å rehabilitere.

Det mørke området/gropen foran strålespissen mangler sålehorn. Sålen er svært tynn der. Du kan også se manglende horn i lamellranden. Begge deler forårsaket av at høye hæler har presset hovbeinspissen mot sålelærhuden og hindret sirkulasjon og hornproduksjon.

Det er svært viktig å studere hestens bevegelser både før og etter en hovtrim. Den skal selvsagt alltid både stille seg opp og bevege seg mer harmonisk etter at den er trimmet. 

Studer beinrekka hos hesten bakfra og forfra når den skritter. Den skal plante høvene i bakken uten noen sideveis bevegelser. Da er beina i balanse sideveis. Ser du sideveis bevegelse i kne eller haser, eller andre ledd, er det ubalanser du kanskje kan rette på. Enten med det samme eller ved gjentagne korrigeringer. En wobbling utover betyr at innside drakt er for høy, noe som er svært vanlig. Hvis utside drakt er for høy, vil du få en (wobbling) bevegelse av leddet innover mot midten av hesten.

Her er forskjellige momenter ved hvordan hesten beveger seg og stiller seg opp. Det å observere hestens stand- og ganglag er en god måte å sjekke ditt arbeid på. Gjør det før og etter, og prøv å bli klar over forskjellene.

Dersom hesten ikke lett lar seg stille opp med begge beina parvis ved siden av hverandre, men har tendens til å sette et ben framom det andre, er normalt beina parvis forskjellige i form. En fot som stadig plasseres bak den andre, kan ha problemer i hælpartiet (lange eller undertrukne hæler), eller en fot som plasseres fremover kan ha problemer i tåa (sleng, strukket lamellrand) En komfortabel hest står med bena rett opp og ned og med pipene vertikale.

En hovvegg som er lenger på ene siden enn på den andre, kan være litt kinkig å se noen ganger. Noen ganger er den 'lengste hovveggen' på samme side som en sleng, men andre ganger er den på motsatt side av en sleng. Se på hoven rett forfra (hvor kneet peker), de vertikale linjene i hovveggen vil ikke stå vertikalt, men få en knekk i forhold til en linje trukket fra midten av kneet og til midten av tåa.  Når du ser hoven fra ballene er ene drakthjørnet eller hele hovveggen lenger på ene siden. For å sammenligne kan drakthjørnene måles fra spissen, langs kanten og opp til hårlinjen.

Noen ganger vil sålens nivå og horntubulenes retning i ytterveggen stå i motsetning til hverandre. Den lengste siden kan ikke kortes uten å gå inn i sålehorn, mens den korteste siden har hovvegg over sålenivå. Hvordan skal det forstås? Det er et vanlig fenomen som kan forklares med at hovbeinet har sunket på ene siden og står høyt i kapselen på andre siden. En korrigering må da gi såletrykk på den lange siden men avlaste hovkapselen ved å trimme den høyere enn sålens nivå.  Dette gir mulighet for at den kan synke ned igjen over tid, samtidig som den andre siden trimmes normalt til sålenivå. Dersom en hest har gått med en slik skeivhet over lang tid, kan det ha ført til at hovbeinet har blitt høyere på denne siden, og da vil du påføre hesten en ubalanse ved å forsøke å rette det opp.

Ubalanser som viser seg på forskjellig vis i hestens høver kan utmerket godt ha sin årsak høyere opp i hestens bein eller kropp. Låsninger i kryss og skulder er svært vanlige årsaker til noe vi kaller høy-lav syndrom. Da har gjerne hesten en lavhælet hov på ene framfoten og en tendens til bukkehov på den andre. Tilsvarende tendens manifesterer seg gjerne diagonalt motsatt i bakhøvene. Slike hester trenger kiropraktikk og bøyelighetstrening samtidig med riktig balansert hovtrimming. De kan bli helt bra etter behandling, men får lett tilbakefall hvis treningen opphører en periode.