Hesteskoen skader hoven

Hvis du er kommet til denne siden direkte og mangler meny, klikk 'Hovedsiden' for å få meny til venstre på siden. Klikk her  hvis du skal til Nettbutikken. Siden er oppdatert 6. mars 2009

    Hestesko av jern synes å ha blitt introdusert i Europa i Middelalderen. Nå, tusen år senere, er det mange som påpeker sammenhenger mellom skoning og de store forekomstene av hovproblemer våre hester får om de går skodd lenge. De siste årenes forskning beviser at jernbeslag skader hoven.

    I landbruket i Norge i gamle dager var hesten et bruksdyr som måtte arbeide for maten den fikk. Få hadde hest "på stas" slik vi har det i dag. Hesten arbeidet og den ressursen den bidrog med var bevegelse. Så mye at  det den ofte fikk for lite av, var perioder med hvile, foring og søvn. Dette førte med seg utviklingen mot bruk av spilt. Et velegnet sted for hvile fôring og søvn, men ikke så bra for høvene. Høvene var imidlertid skodde, og klarte seg bra i dette hovmiljøet så lenge hesten fikk sirkulasjon gjennom bruk på myke underlag i åker og eng. Etter perioder med intensiv bruk, fjernet de skoene og sendte den på beite for å "ete seg opp". 

    Opp i gjennom tidene er det påvist mer enn et dusin forskjellige former for skader i hestefoten og hestens sirkulasjonssystem, som direkte er relatert til bruk av jernskoen. Hver enkelt av disse skadene ville du tatt avstand fra å påføre hesten din, om du visste at du gjorde det. De største skadene kommer fra manglende blodsirkulasjon i foten (for mye randbelastning), og fra mangel på støtdemping.

    Robert Bowker VDM PhD er professor i anatomi og leder av ” The Equine Foot Laboratory” ved Veterinær medisinsk avdeling ved Universitetet i staten Michigan i USA.

    Hans viktigste rolle (for oss) er som veterinær forsker. Med finansiell støtte fra AQAH og Grayson Jockey klubb, har Bowker vært i stand til å studere funksjonene i hestefoten de siste 15 år. Mye av hans arbeid har vært på mikroskopisk nivå , og ved studier av tusenvis av hovbein. Her er hva han har kommet frem til om RANDBELASTNING i sin forskning. Jernbeslag gir ekstrem randbelastning alt få dager etter en skoing.

    Randbelastning oppstår når hovkapselen (hovveggen) tar det meste av vektbelastningen. Randbelastning opptrer alltid med sko, siden den fokuserer vekten til hovveggen. En sko kan derfor kalles en randbelastnings-innretning. Randbelastning kan selvsagt også opptre ved barfottrimming. Hvis trimmingen gjøres i for lange intervaller og underlaget er hardt, blir hesten gående med vekten ut på hovveggen. Eller hvis såle, stråle og hjørnestøtter overtrimmes slik at de ikke kan ta vektbelastningen. Randbelastning vil alltid oppstå når strålen og sålen ikke er i kontakt med bakken. Graden av randbelastning avhenging både av hovens lengde og underlagets 'overflater'. Harde overflate øker randbelastningen, mens mykere minker den. En såleplugg (materiale pakket inne i konkaviteten under sålen), minimaliserer randbelastningen.  Underlaget hesten beveger seg på er altså avgjørende.

  Randbelastning er en negativ tilstand for hoven, fordi den i stor grad påvirker blodstrømmen inne i hoven. Bowker har gjennomført forsøk med måling av blodstrømmen med Doppler ultralyd. Det han fant var at desto hardere overflate og høyere vekt (støt), desto raskere blodstrøm, og når blodstrømmen ble for rask så skjedde ingen gjennomblødning. Han sammenlignet dette med en kraftig regnbyge på hard tørr mark, Vannet strømmer som en foss, men trenger ikke ned i bakken. Desto raskere blodet strømmet desto mindre blod trengte inn i vevet. 

    Bowker bruker også andre sammenligninger for å forklare dette prinsippet. Blodårene i hoven er et fysiologisk system som fungerer etter kapillær-prinsippet. Det har sirkulasjon ved et svakt undertrykk, og blokkeres ved overtrykk. Du kan suge yoghurt med sugerør om du suger sakte, jevnt og forsiktig, men suger du hardt kollapser sugerøret. Et tre løfter vann opp til trekronen fra et fuktig jordsmonn, men blir det oversvømt blokkeres hele vanntransporten og treet tørker ut eller dør av næringsmangel.

  På mykere grunn (grus, sand eller skumplastmatter) vil blodstrømmen senkes og suges gjennom små kar – mikrovenøse blodkar. På hard overflate (sement eller tre) ble gjennomstrømmingen i vevet dramatisk redusert, slik at blodet strømmet raskere gjennom foten – men utenom de små blodårene. Forskjellige overflater for hesten, vil altså endre gjennomstrømningen i vevevet. De mykere mer ettergivende overflatene gir mest blodgjennomstrømning i vevet.

  Bowker dokumenterte også resultatene av mer ekstrem randbelastning. Med en skodd hov vil blodstrømmen stoppe, på nivå med kodeleddet, i brøkdelen av et sekund ved hvert hjerteslag. I en computermodell, han utviklet sammen med noen ingeniører, målte han stress på hovbenet og oppdaget at randbelastning befordret benvevsreduksjon. Mens belastning fra undersiden bevarte beinvevet eller i det miste ikke brøt det ned.

Den hardføre elastiske barfota hoven kan absorbere et trykk opp mot et tonn. Med hestesko blir hoven mer ufleksibel og dens evne til å absorbere sjokk kan reduseres med opp til 75%. Disse sjokk-kreftene må uten et velfungerende kapillærvev dempes videre oppover i beinrekka, og fører ofte til skader på ledd, leddbånd og sener som ikke er skapt for å motta og dempe så mye av denne typen krefter.

En annen type skade er relatert til det faktum at hesteskoen virker sammensnevrende på hoven. Hoven har en konisk form som skal være videst ved hovranden hvor skoen nagles fast. Når så hoven gror må hovranden naturligvis bli større og  større. Skoen holder hovranden i den størrelsen hovranden hadde da den ble skodd.  Når hoven vokser seg lenger uten å få utvidet seg, får den en sylindrisk form som vokser fremover. Krefter fra tiltakende moment resulterer i at hælene trekkes inn under hoven (innkroka drakthjørner). Dette øker stresset på hovveggen og kan gi seg utslag som undertrekte drakthjørner, hovsprekker, skader i lamellranden, og skader inne i selve hoven (hovsenebeinssyndrom o.a.).

Hestens høver er normalt ikke utvokst før hesten er 5 år gammel eller når sin fulle vekt som voksen. Når sko settes på høver som er under utvikling hindrer dette hovbeinet og hele hoven i å utvikle seg for å møte den store vektøkningen hesten har når den vokser. Hoven ender opp med å bli liten og sammensnevret.

På grunn av alle disse årsakene og mange andre vi enda ikke har kommet inn på her, har barfothester med naturlig korte høver en masse fortrinn både når det gjelder helse og holdbarhet.

 
En kraftig overgrodd barfot hov som viser hvordan den utvider seg med divergering og strekk av lamellsjiktet samtidig som den gror. På tross av manglende hovrøkt, har allikevel denne hoven mye senterbelastning og har derfor hatt sirkulasjon til å kunna utvikle seg. Du ser at dette ved den brede strålen, god vidde i hælene og kraftig utviklete baller (draktbrusker) på hver side. Hesten trenger bare hovrøkt, så kan den raskt bli velfungerende som barfothest.
Dette er også en overgrodd hov men som har vært skodd med full randbelastning. Hele hovens indre hovbase er satt ut av funksjon fordi den blir 'hengende' over underlaget på grunn av skoningen. Hovkapselen fortsetter å gro framover og den stadig lengre overrullingen skaper krefter som forsnevrer hælene. Den vedvarende nedsatte næringstilførselen hindrer hovens indre strukturer i å utvikle seg i takt med hesten. Hele bakre del av hoven, med stråle, elastiske puten og det fribrøse bruskvevet i og mellom draktbruskene er kraftig underutviklet. Hoven trenger en 'laaang' overgang for å bli velfungerende barfot.