Å KOMME OVERENS MED HESTER

Hvis du er kommet til denne siden direkte og mangler meny, klikk 'Hovedsiden' for å få meny til venstre på siden. Klikk her  hvis du skal til Nettbutikken. 

Marjorie skrev dette for en venn en gang, som ville vite mer om hennes måte å komme over ens med hester på.

Hvordan hester forstår deg

Hvis jeg bare fikk fortelle deg en eneste ting om dette, ville jeg fortelle deg: Hester finne ut hva du vil, ved å merke seg når du løsner presset du utøver for å spørre dem om å utføre noe.

I hestenes sosiale liv, brukes ikke ofte stemmen eller lyd for å kommunisere. I stedet bruker de det vi ville kalle et følelsesinntrykk. De bruker kroppsspråket for å utøve et trykk på andre hesters personlige "rom". Den pressede hesten forsøker å gjøre noe for å få trykket til å opphøre. Når den gjør det, stopper den andre hesten å presse, og kommunikasjonen er en realitet. "Ja, det var det jeg ville. Tusen takk!"

På samme vis kan hester bruke kroppsspråk for å invitere andre hester til å komme nærmere, for vennskap, eller for å leke.

Når vi ber (spør eller presser) en hest om å gjøre noe, er det viktig at vi er klare på hva vi vil. Spesielt viktig blir dette om vi ber om noe som er nytt for den, eller om vi ber om noe som er uvanlig.  For eksempel er, "Vær snill å gå inn i vaskeboksen" en vag og lang spørring. "kom framover" er mer kort og konsist. Vi kan svare hesten (belønne) når den beveger seg, ved å slippe presset (opphør av spørring) på leietauet, og om vi bygger videre på den belønningen det er å lette presset, kan vi be om flere skritt fremover, som igjen blir belønnet med  "ettergivelse av presset", og som til slutt får hesten inn i vaskeboksen.

Tidspunktet for ettergivelsen av presset, er det som forteller hesten helt nøyaktig hva vi spør etter. Om vi lar presset opphøre akkurat når hesten løfter ene benet  for å ta et skritt fram, forstår hesten at vår spørring gjaldt akkurat det å ta et skritt fram.  Om vi er sene, og slipper presset to eller tre sekunder etter at foten flyttet på seg, forteller vi hesten at  belønningen gjaldt noe annet, (det at den akkurat da kikket mot vinduet) noe den gjorde akkurat da vi slapp presset. Neste gangen vi da spør, vil han forsøke å komme oss i møte ved å kikke mot vinduet, og selvsagt få korreksjon. På det viset får vi forvirra og usikre hester.

Tidspunktet for ettergivelsen av presset, er så viktig, at du blir nødt til å utvikle din egen evne til å fokusere på hva du er i ferd med å gjøre med hesten. Med bedre fokus på det du gjør, vil hesten forstå deg bedre, og dere vil kunne samarbeide bedre.

Om du ikke forstår at det er tidspunktet for ettergivelse av presset, som forteller hesten at det den gjør er riktig; Om du fortsetter å presse når den gjør det du ber den om, vil det normalt føre til den ene av to mulige hendelser:

 

 

Når hesten ikke mottar informasjonen om at den har forstått riktig (ettergivelse av presset) vil hesten fortsette med andre ting i en søken etter ettergivelse av press. Noe den da kan prøve, er en mye større bevegelse enn det vi er forberedt på.

Når hesten ikke finner ettergivelse fra press, kan den eventuelt gi opp og blokkere (stenge av). Den bestemmer seg for at presset er ukomfortabelt og uten mening. Over tid vil vi ende opp med en hest som ikke gir respons. Slik treghet overføres til andre områder. Foreksempel om vi opprettholder et konstant press på leietauet når vi leier en hest. Når vi så rir den, vil vi finne igjen den samme tregheten som "hard på bittet."

Når du spør hesten om å gjøre noe som er nytt for den, eller når du spør en annens hest om å gjøre noe, har ikke hesten i utgangspunktet noe begrep om hva dette er. Gi den tid til å prøve ut noen muligheter for å finne ut hva du vil.

Tenk deg at jeg stikker en finger i siden på deg og sier, "gjør det!" Du vil sikkert spørre, "gjøre hva!" Om jeg da fortsatte å spørre, "gjør det!" ble du nødt til å prøve ut forskjellige ting, for å finne ut hva det er som får spørringen til å opphøre. Tenk deg nå at det ikke er noe selvfølgelig, som foreksempel å bøye deg ned å banke deg selv på hælen......  Vel, det er situasjonen vi setter våre hester i hele tiden. Vi må alltid tenke godt gjennom hvordan vi kan arrangere en situasjon slik at vi hjelper hesten å forstå hva vi vil. Derfor må vi også være klar med å slippe presset akkurat i det øyeblikket hesten faktisk begynner å gjøre det vi vil. "You got it!"

For å gjøre det enklere å sette opp en situasjon for hesten den kan ha forutseninger for å finne ut av, lager vi et klart mentalt bilde av at hesten faktisk gjør det vi ber om. De beste  hestefolkene kjører en kontinuerlig mental film som hesten kan oppfatte. Det krever en masse fokusering og disiplin å gjøre dette, og det utgjør en stor forskjell i kommunikasjonsnivå og gjensidig forståelse.

Hester ønsker alltid å vite hvem lederen er, og den er alltid på utkikk etter en god leder.

Hesten er et byttedyr. Hester må alltid ha klart for seg at de i neste øyeblikk kan bli spist i noens frokost. Sikkerheten oppnås gjennom å opptre i flokk, og bli ledet av en smart og kapabel hest med god dømmekraft i situasjoner viktige for overlevelsen.

Når to eller flere hester møtes i "det vanskelige domestiserte liv", er det første de vil prøve å finne ut, "hvem skal være lederen?" Det synes som om hester er ekstremt ukomfortabel med ikke å vite hvem lederen er. De kan alle lede, noen liker det mer enn andre. De fleste bryr seg katten om det er den ene eller den andre, men alle vil vite hvem det er.

Når hest møter menneske i "det vanskelige domestiserte liv," prøver hesten umiddelbart å avklare om den er planlagt til frokost denne dagen (ved å studere måten vi går opp til den på, vil den avgjøre om vi er av den kjøttetende typen). Deretter vil den prøve å finne ut om det er ham eller mennesket som er lederen. En av dem må bare ta den jobben liksom. Om mennesket ikke oppfører seg som en kapabel leder som er til å stole på, vil hesten føle at den må ta dette viktige ansvaret på seg. Da vil den også selvsagt gjøre det den mener er best, noe som kan være forskjellig fra det vi synes er best. (Aner vi en konflikt?)

Hester synes å bruke to forskjellige former for lederskap seg i mellom. Siden mennesker lett blir avsporet av sin fascinasjon for dominans, har vi en hang til å bruke denne stilen som vi kan kalle " aktiv sjefing" overfor hester. Stilen karakteriseres med at du hele tiden må minne hesten på at "du er sjefen", at du er større og raskere og sterkere, og at når du ikke er der, er det "ute av rekkevidde, -ute av sinn" som gjelder. Dette er hingstens måte å lede en flokk på.

I etablerte flokksituasjoner, viser nærobservasjoner at de fleste hester raskt trekker seg unna en sjefete hest, samtidig som de tydelig avslører et kroppsspråk med irritasjon og resignasjon. Videre, at hester som ledes av en sjefete lederhest, har tendens til jevnlig småkrangling seg i mellom.

En mindre påaktet lederskapsstil som er mer vanlig blant grupper av hester i etablerte flokker, er den "passive" eller "valgte" lederen. Denne hesten prøver ikke å vinne undersåtter, men driver på med sitt, unngår krangling, lader opp energi ved observasjon av den sosiale situasjonen, før den kommer med en passende reaksjon. Den er også trygg, stabil og solid i sin adferd.  Disse hestene ender opp med å bli fulgt av en fredsommelig gruppe som samhandler respektfullt, og som går av veien for å være høflige og skvære med hverandre.

Disse observasjonene beskrives mer fullstendig i Mark Rashids bok, Horses Never Lie, som beskriver måter å forhandle effektivt med hester. Begge er kurante lederskapsstiler i hesteflokken. Forskjellen ligger i tilhengerens innstilling. Noen av Mark Rashids bøker er oversatt til Norsk av Hanne Lynne, og er å finne på Norske nettbutikker om du googler hans navn.

"Sjefshestens" tilhengere er hvor de er fordi de må, og innstillingen overfor sjefen er preget av at de misliker seg og er irritable.

"Den valgte hestens" tilhengere er der fordi de vil være der, og innstillingen viser imøtekommenhet og samarbeidsvilje.

Selv om det er noen hester som gjør det best med en sjefete leder, synes du kanskje det mer trivelig å bli en "valgt leder" for akkurat din hest. En hest som vil være hos deg vil være mer avslappet, ha lettere for å lære, og gi deg alt han har - inklusive sitt hjerte.

Så her er de tingene du skal gjøre for å bli en "valgt leder":

 

Vær høflig, presis, og konsekvent når du spør hesten om å gjøre ting for deg.

 

	Når hestens oppmerksomhet trekkes vekk fra deg, inviter tilbake med høflighet og konsekventhet.
	Noen hester er så skremte av mennesker at de synes å være rolige, men har faktisk et glassaktig "ut av kroppen" -blikk. Slike hester trenger en masse stryking , kløing og massasje.  The TTEAM bodywork og groundwork som læres bort av Linda Tellington-Jones lindatellingtonjones.com kan være til stor hjelp på slike hester.

 

Utfør bakkearbeide for å utvikle dine kommunikasjons-ferdigheter. Ved å bruke en så lett berøring som mulig (men så mye som trengs), spør hesten om å bevege hodet, framparten, bakparten, komme framover, bakke, etc. Takk hesten for hver bevegelse med beroligende stryking (ikke klapping).

 

Vær våken og tilstede. Om din oppmerksomhet vandrer vekk til noe annet, vil hesten merke det og vil ta lederskap akkurat i det øyeblikket du "forsvinner". Det samme vil skje det øyeblikket du blir redd.

Det finnes mer bra tenking omkring lederskap, og om fysisk og mental trening av din hest  på  http://equinestudies.org, i Dr. Deb Bennetts Forumseksjon.

Du vil kunne gå bedre sammen med hesten din om du respekterer den for hvem han er -- på samme måten som du vil at han skal respektere deg. Min definisjon på respekt er: "Du har en rett til eksistens, til å være den du er, og ha ditt eget syn på ting; derfor vil jeg verken skade, ignorere, eller undertrykke deg."

("You have a right to exist, to be who you are, and to see things your own way; therefore I will neither harm, ignore, nor belittle you.")

En del av det å respektere hesten, handler om å lære å bli den beste rytteren du kan bli, mens det fra hans side handler om å lære å bære deg det beste han kan.

Hesten kan allerede å bevege seg grasiøst. Når vi setter oss på den, vil vår klossethet, uklare kommunikasjon, og mangel på balanse, få ham til å endre bevegelsene for ikke å miste balansen. Da vil han ikke lenger være så grasiøs.

Det å lære å ri godt, er å lære samarbeid, flytte balanse med hestens bevegelser og lære å gjøre mindre og mindre inntil du bare sitter der og tenker på hvor dere skal og med hvilken gangart.

Det er vel verdt å lære om Centered Riding, Feldenkreis Movement, eller Alexander Technique; eller å bli Rolfed (en type bevegelser som retter opp kroppen for større bevegelser og bedre balanse). Om du gjør noe av dette, vil det hjelpe hesten din en masse.

www.centeredriding.org
www.feldenkrais.com
www.alexandertechnique.com
www.rolf.org
www.rolfguild.org

Når du etter hvert kan komme deg helt ut av veien for hesten, vil den kunne gi deg alt han har å gi, og du vil kunne få oppleve hva grasiøsitet er.

Hesten er den totale samhandlings skapning. Den gir lynrask respons på det som går for seg omkring den. Om den ikke hadde gjort det, ville den aldri overlevd millioner av år som de store rovdyrenes jaktbytte.

På grunn av sikkerheten til både menneske og hest, blir nybegynnere i ridningens kunst ofte utrustet med hester som er tålmodige og sløve nok til å finne seg i en nybegynners ubalanse og røffe måte å kommunisere på. Derfor har de fleste av oss en første opplevelse av at hesten er treg, klossete og hard å styre, og så justerer vi vår læring etter denne oppfatningen. Uheldigvis er dette grunnleggende negativt for både hest og menneske.

Jeg vil du skal vite at det er en annen vei.  Den totale samhandlingens vei eksisterer, og den er ærefryktinngytende. Det at to individer tenker og beveger seg som en, er en realitet. Hesten kan og vil gi deg en umiddelbar respons, flytende bevegelser, og atletisk skjønnhet som vil røre deg til tårer. Fordi det er hans natur, ikke fordi du har lært ham det. Første gangen du opplever en hest som gir deg alt, vil du ha opplevd noe som endrer livet ditt. Og du vil alltid være på søk etter å oppnå det igjen!

Heldigvis for både hest og menneske, så trenger ikke det å lære å ri, være en lang vei med gradvis stigning, og hvor total samhandling oppstår etter år med arbeid. Total samhandling oppstår temmelig snart. Den første gangen skjer det kanskje ved at du ved et "uhell,  finner" en den gode samhandlingen, og at du stadig mer ofte finner tilbake til denne "gode samhandlingen", inntil du etter år med trening kan finne og rendyrke denne gode samhandlingen til å vare flere minutter, nesten hver gang du er sammen med hesten din.

  1) April legger på ørene mot Music. Hvis det ikke gir respons,
2) April veiver med hodet mot Music. Hvis det ikke gir respons,
3) April svinger seg rundt og vender baken mot Music. Om det fremdeles ikke er noen respons,
4) April sparker Music.

I praksis er trinn 2, 3, og 4 ikke nødvendige, fordi Music kjenner progresjonen og vil bevege seg så snart trinn 1 er utført. Dette er en vei til samhandling. Vi kan bruke progressivt sterkere signal inntil vi får en respons. Neste gang, vil hesten respondere tidligere, og tidligere i progresjonen, inntil det letteste signal, som også kan dempes, til det bare er ei "fluelanding" igjen.

Om vi bruker "den valgte leders stil" (passivt lederskap) kan vi unngå  det tyranniske aspektet av økende press, og ende opp med en villig, heller enn en irritert hest.

Bruk lett press med hånden eller en taum etc. for å spørre om en bevegelse. Hold dette presset, og  kjenn etter hestens "prøv." Du kan til og med forsøke å lukke øynene slik at du bedre er i stand til å føle det minste lille forsøk på bevegelse fra hesten. Når du føler en liten endring, -slipp presset. Spør igjen (lett), let etter hestens "prøv", -og slipp.  Hesten vil som et forsøk si, "Er dette noe i retning av hva du vil?"

Din silkelette spørring og umiddelbare slipp, vil gi ham selvtillit til å gjøre et større "prøv", som foreksempel å skifte vekten forsiktig i den retningen du spør, eller den begynner å løfte foten av bakken. Siden vil han med din respektfulle tilbakemelding finne ut hva du vil.

Merk deg at når hesten "fatter poenget," vil han gjespe eller tygge. Mans han tygger, skal du la ham være i fred, fordi det er et viktig steg i hans vei mot forståelse.

Du kan legge på en belønning ved å stryke den etter hvert "prøv." ( I hestens vokabular betyr klapping noe nær sparking). Når hesten til slutt forstår din spørring og responsen fullt ut, stryk den litt mer, og bare stå der i fredfull harmoni for noen minutter. Hester elsker det, når de kan være sammen med deg, uten å gjøre noe som helst. Akkurat det er en stor "belønnende slipp presset" for dem.

Når en hest først har forstått noe, så har det ingen hensikt å drille den på det. Repetisjon etter at den har forstått pointet, gjør den bare kjei og irritabel. De fleste bevegelsene du spør om, er uansett bevegelser du bruker hver gang du rir. Prøv å ha en reell grunn for å spørre. Min egen hoppe vil flytte seg for meg i stallen, bare ved at fingrene mine berører hårene hennes, men hun faller omtrent i søvn for meg om jeg trener på en arena.

For å bli god leder for en hest må du arbeide med to ting i deg selv: bli bedre i å gjøre ting til rett tid (timing)  og bli bedre i å vise respekt (integrity).

En morsom måte å forbedre timing på, er å bruke 'klikkertrening' når du trener hesten. Klikker trening ble introdusert for å lære delfiner kunster. Det brukes nå mye på hunder, mens hestefolk nettopp har oppdaget det.

Klikkeren (eller annen skarp lyd) brukes for å MARKERE den forespurte atferden, (som foreksempel å bevege en fot i ønsket retning), og følges av en belønning som hesten har lært å assosiere med et klikk. Noen hester bryr seg ikke om mat eller godbit, og du må finne en annen belønning hesten vil jobbe for å få. Eksempelvis finnes det hunder som jobber bedre for å få tak i en kastet frisbee enn for en godbit.

Mine hesters innstilling til å lære noe nytt bedret seg med 100% når jeg oppdaget klikker trening. De elsker det å vite eksakt hva jeg vil. De elsker å prøve å finne ut  "hvordan få Marjorie til å klikke meg." De liker å ha en "lekedag", en dag det regner eller når jeg ikke vil ut å ri.

Jeg har brukt klikker for å få dem til å gjøre all slags ledertrening og bakkearbeid uten grime. For å "fri-longere" med bedre holdning og bevegelser enn de ellers kan få når de  longeres med line. Og for å gjøre kunster som å klatre opp på en pidestall (eller en stein på beitet), med akkurat så mye plass som må til for all fire høvene, og som forbedrer balanse og trygghet.

Her kommer noen klikker-ressurser: Boken som startet det hele, Don't Shoot the Dog av Karen Pryor, som forklarer prinsippene ved betinget læring, og Clicker Training for Your Horse av Alexandra Kurland, begge selges inkludert klikker fra www.clickertraining.com eller 1-800-472-5425. Denne butikken, Sunshine Books, har også videoer om klikkertrening for hunder, som kan hjelpe deg og din hest. En annen kilde for videoer og bøker om klikkertrening er www.dogwise.com or 1-800-776-2665.

Vi har alle et integritets problem i forhold til våre hester, fordi vi i vår kultur et omgitt med oppfatninger om at mennesket er et overordnet vesen, og derfor er ufølsomme og nedlatende overfor dyr, og har den oppfatning at de ikke betyr noe i den store sammenhengen. Noen spurte engang Tom Dorrance, den store hestekar og læremester, om han kunne gi dem noen ord å tygge på, som kunne gjøre dem til bedre hestekarer.. Tom tenkte en stund, og sa med sin langsomme dempede røst , "Mennesker ser ned på hesten." Tom Dorrance anbefaler Kinship With All Life av J. Allen Boone, en liten bok som vil gi deg et annerledes syn når det gjelder likestilling mellom individer som skal samabeide.

 

Ikke se hesten direkte inn i øynene før den kjenner deg godt. Fest blikket på mulen eller beina, og bruk ditt mykeste blikk (periferisk syn) når du ser den i øynene.

 

Når du skal gå opp mot en hest, vil en sving gjøre den mer komfortabel enn ei rett linje. Stopp ved grensen for dens "personlige komfortsone" (ved den avstanden den vurderer å stikke) og vent på dens invitasjon til å komme nærmere (den slapper av og blir stående hvor den er).

 

De menneskelige følelsene 'anger' og å 'bære nag', synes ikke å eksistere i hesteflokken, og er skremmende for hester om du viser dem i kroppsspråket ditt. Når du blir sint (og det hender for de beste av oss), kom deg unna hesten til du har roet deg ned.  SÅ LENGE DU ER SINT, ER DU SKREMMENDE.

Arbeid fra bakken

For ofte tenker vi på hesten som en slags motorsykkel. Det er hva ridetimer ofte handler om: Du pusser hesten, sadler opp , slenger deg opp på den, og hei og hå, så freser du av gårde.

Men tross alt, er det som er så tiltrekkende ved hester, og som er forskjellen fra en motorsykkel, at hesten er et levende vesen. Hvorfor blir noen av oss hekta på hester i stedet for motorsykler? Er det ikke nettopp at vi opplever en relasjon, et vesen vi kan forholde oss til og oppnå kontakt med? De fleste av oss har også lest besnærende historier om det spesielle båndet mellom menneske og hest,  og samhandlingen som kan finnes mellom noen hester og deres eiere? 

'Arbeid fra bakken' handler om forholdet mellom menneske og hest. Hesten ER et beslektet vesen. Den ER en ”personlighet”. Den SETTER PRIS PÅ å bli kjent med oss. Den BRYR SEG OM å finne ut hva vi ønsker av den, og den LIKER å være med på og bygge opp et forhold til deg som flokkmedlem, basert på  felles mål og samhandling.

Hvordan skal så vi bære oss ad med å bygge opp et partnerskap mellom så ulike vesen som en hest og et menneske?

Menneskespråket er svært sammensatt, så komplekst at bare mennesker er i stand til å bruke og forstå det. Hester har ingen forutsetninger for å matche oss der.

Derfor bruker vi 'Arbeid fra bakken'  som et middel til å vise mennesket hvordan en kan gjøre seg nytte av hestens ”språk”.

Hestens bevissthet kan forholde seg til logiske sammenhenger på et svært høyt nivå. Så sant hestens reaksjonsmønster ikke er dirigert av frykt, bruker den sitt ”hestevett” til å finne ut av hva som foregår rundt den, og hvordan den skal takle det. Den vil i mange tilfelle prioritere annerledes enn et menneske, fordi den er en annen art. Vi er begge flokkdyr og hesten vil bruke sin logiske sans. Vår del av det å bygge opp et felleskap blir å lære hvordan hesten oppfatter ting og hvilke valg den gjør. Vi kan lære oss hestens tanke- og reaksjonsmønster, og bli flinke i hestelogikk, slik at vi kan uttrykke oss på hestens eget ”språk”, alltid og i vårt daglige samvær.

Jeg har sett hvor begeistret noen hester blir når jeg lykkes i å forstå deres form for logikk. De LIKER  å oppfatte hva jeg kommuniserer til dem. De LIKER å ”forstå”. Egentlig LIKER de tryggheten som ligger i å virkelig være sikker på hva jeg vil, og ikke være utrygg.

'Arbeid fra bakken' gjør deg i stand til å forenkle det som skjer, så du har tid til å finne ut hvilke vurderinger og  valg hesten gjør. 'Arbeid på bakken' gir deg tid til å utvikle tålmodighet (mens du følger opp dine oppfordringer i fred og ro til hesten gir deg tilsvar) og din tidsfølelse/timing ( når du slutter å innvirke på hesten, for best å bli forstått)

Jeg så en gang på en meget dyktig kvinne som arbeidet med 'Arbeid på bakken' på en meget engstelig hoppe. Hun fløt omkring som vann, og skiftet mellom å oppmuntre og trekke seg tilbake ved sitt kroppsspråk, idet hun fulgte hver liten skiftning i hoppas bevegelser. Hoppa roet seg ned fra en anspent 'hodet-i-været' galopp til rolig trav, og etter kort tid kunne hun gå opp til hoppa, - antakelig til den først menneskelig relasjon i hoppas liv.

Dersom du opplever og husker hesten i bevegelse uten vekt av rytter, blir det enklere for deg senere å gi den opplevelsen av at den beveger seg bra når du rir den.

Første gangen du prøver deg på 'Arbeid på bakken' kan det ta en stund før du får taket på hvordan dette fungerer. Noen av bevegelsene du kan leke med en ukes tid bør være:   

 

	Slapp av og senk hodet. Hodet skal bøyes et par cm. fra side til side ved første nakkehvirvel. Dette skal låse opp hele overlinjen og øke bevegeligheten hos hesten (Stå foran hesten, hold hodet og press vennlig for å spørre om en lett vridning av hodet sideveis. Først en side så den andre. Etter noen 'vridninger' vil du merke at hesten senke hodet og slapper av).
	Sideveis steg av bakbein, venstre og høyre.
	Sideveis steg av frambein, venstre og høyre.
	Bakoversteg og rygging med full avslappet hodning i hele hestekroppen.
	Sideveis steging, venstre og høyre med en avslappet bøying gjennom kroppen. Hold hestens hode mot gjerde eller vegg så den ikke kan gå framover.
	Leiing: I skritt ved siden, på begge sider, med stopp, rygging, skritt framover, trav, sakte til skritt og stopp.
	La hesten sirkle rundt deg, mot venstre og høyre; endre retning med 'dansende' pressbevegelser mot hestens bakpart.
	Du står/går med en meters avstand fra en vegg, mens hesten drives mellom deg og veggen, mot venstre og mot høyre.  (Du bør foreksempel trene på dette før du forsøker å laste hesten på en hestehenger eller hestetransport.)

Noen gode lærebøker for å lære mer om bakkearbeid er:

Problem Solving av Marty Marten, og Natural Horse-Man-Ship av Pat Parelli, begge finnes i 'Western Horseman series'.

Groundwork av Buck Brannaman.

True Horsemanship Through Feel av Bill Dorrance.

The Trail Less Traveled, er et 'Natural horsemanship magazine'.

Mange DVD'er er tilgjengelige fra Pat Parelli. Selv har vi gjort vår beste investering i hestehåndtering ved å kjøpe Pat Parellis DVD-serie Level 1.

Dersom hesten lærer en masse bakkearbeid, blir den også hjulpet om den har problemer med å bli bundet fast. Slike hester sliter gjerne både grimer og alt annet som kan ryke om de blir begrenset av det. Slike hester har nok ikke lært å vike for press, men har lært at de må komme fri fra press ved å gå mot presset. Det er livsfarlig for dem som håndterer denne hesten.

Om å være uvillig

Hesten er som en hjort eller en kanin: Frykt er aldri langt under overflaten. Hesten blir lett og veldig fort det vi kaller 'livredd'.

Som sosialt individ, er den også engstelig for å gjøre feil eller vekke misnøye hos oss som ledere. Dess mer en hest viser oss denne oppmerksomheten, dess mer betyr vi for den.

Mennesker har en måte å kommunisere på som ligger langt over hestens fatteevne. Hester blir lett skremt, forvirret eller fruster når de ikke forstår hva vi vil, og kan derfor komme til å gjøre helt andre ting enn det vi forventer av dem. 

Vi mennesker lever i samfunn med andre mennesker som forsøker å manipulere og utnytte oss. Sett med våre øyne kan hestenes 'forvirring' og utslag av instinktiv overlevelsesatferd, ofte bli oppfattet som at den er utspekulert eller forsøker å utnytte oss, og så oppfører vi oss der etter. 

Akkurat denne misoppfatningen fra vår side, skaper en masse problemer i vår relasjon til hester. Hester er vesener med en helt forbløffende godvilje. Forutsatt at den får klare og pålitelige 'forespørsler', synes den å være mer enn villig til å utføre det vi ber den om. Den er som regel alltid interessert i å komme over ens med oss.

Når en hest responderer på et annet vis enn det jeg ville, fungerer det bedre å stoppe opp og ta et overblikk, for å prøve å forstå hva hesten ikke forsto, enn å kjefte og avstraffe. Prøv heller en ny måte for å kommunisere det samme budskapet inntil du har funnet en som funker. Selv om du må gå hjem 'og sove på det', for å finne den.