På Nesgaarden er vi tilhengere av
bærekraftig økologisk dyrking av fôr til både mennesker og dyr, og har
på grunn av det ikke brukt sprøytemidler eller kunstgjødsel på vår
eiendom siden vi overtok den i 1995. Vi befinner oss derfor på mange
måter i en særstilling i forhold til mange hesteeiere, men fordi vi
veileder mange gjennom disse nettsidene og Yahoogruppa vi drifter, har vi
etterhvert fått mange erfaringer vi gjerne vil formidle.
'Seinfôring' er et nytt begrep
du bør kikke nærmere på. Det er like viktig at maten blir spist seint
som når hesten beiter i ikke for frodige egne, som at den er nøkternt
dyrket. Ta en kikk på denne
amerikanske nettsiden.
Yahoogruppa
http://groups.yahoo.com/group/Barfothest/
har mange kompetente bidragsytere. Her kommer et av de bedre
innleggene. Et som godt kan stå som vår egen oppfatning om emnet.
................................................................................
Hei alle sammen.
Takk for svar om høykvalitet.
Lurer på om noen har info om produksjon av gress/høy. Hvordan vitamin
innhold skal være. Hvordan næring bevares/ forsvinner ved håndtering
av høy/lagring.Når sukkerinnhold er høyt/lavt ...og hva som skjer i
hestekroppen ved for høyt innhold.
Hvor mye proteiner det er i gress i forhold til hva hesten trenger.
har lest foranalyser - men skjønner ikke betegnelsene og har ingen
sammenlignings grunnlag med hva som er krav til god kvalitet.
Mvh
Vicky & Ofeigur
.................................................................................
Hei Vicky!
Jeg kan ikke gi deg vitenskapelige
svar med kildehenvisninger og sånt, men
har jo lest litt om emnet.
For det første: Vitaminer i høy analyserer man ikke for, og derfor vet
man
vel egentlig ikke så mye om det, er mitt inntrykk. Men generelt er det jo
sånn at det er mindre vitaminer i tørket fôr enn i fersk fôr, og
vitaminer
"lekker" ut under lagring. Mange sier at etter nyttår, er sist
sommers høy
ganske tomt for vitaminer.
Mineraler derimot, kan man analysere og få vite mye om innholdet av.
Mineralene forsvinner heller ikke under lagring, såvidt jeg har skjønt.
En vanlig analyse av høy, sier noe om energi-innhold, tørrstoff-innhold
og
protein-innhold (samt trevler/trestoff som sier noe om fordøyeligheten,
jo
mer trevler, jo mindre fordøyelig). Hvor mye protein en hest skal ha, er
vel omdiskutert (som alt annet som har med hest å gjøre - hehe), men jeg
pleier å tenke at dersom høyet inneholder 8-10 % protein, er det passe
til
en voksen hest som arbeider lett. Går det ned mot 4-6%, gir jeg tilskudd
i
form av lucernepellets, soyapellets e.l. Soya er det MYE proteiner i, så
man trenger ikke å bruke store mengder. Jeg har som regel brukt et par dl
soyapellets og opp mot en liter lucernepellets for å få det til å gå i
hop. Har fått hjelp til å regne litt på fôrplanen i fôrprogrammet som
man
kan laste ned gratis demo av, men man trenger fullversjon hvis man skal
beregne for unghester, føll, drektige hopper osv.
Kan for øvrig anbefale boken til danske Nanna Luthersson, Den store
Foderbog eller hva den heter. Den er oppdatert og veldig bra!
Dette med sukkerinnhold i gress står det mye om på www.safergrass.org.
Men
generelt sies det vel at sukkerinnholdet er lavere om morgenen (så sant
det ikke har vært ned mot frost-temperaturer om natten), og at det er på
det høyeste på ettermiddagen, spesielt når det er sol. Og hvis gresset
er
stresset av en eller annen årsak, blir sukkerinnholdet høyere. Stresset
kan komme av tørke, mye regn, veldig høye eller lave temperaturer,
mangler
på viktige næringsstoffer i jorda osv. Og så vil sukkerinnholdet
varierer
etter hva type gress det er. Timotei er regnet for en ganske trygg
gress-art til hester, mens svingel og visse typer rai-gress kan ha for mye
sukker for de mer følsomme hestene. For mye kløver er heller ikke bra,
den
har for mye stivelse (og kløver tørker dessuten langsomt).
Hva som skjer i hestekroppen når det er for mye sukker i fôret, står
det
også mye om på Safergrass-sidene. Men det er jo de individene som er
disponert for insulinresistens gjennom gener, som evt får problemer. Det
som skjer, er at insulinet ikke virker som det skal, så det ikke klarer
å
gjøre den vanlige jobben med å få sukkeret ut av blodet og inn i
cellene.
Kroppen produserer unormalt mye insulin for å få gjort denne jobben og
etterhvert er bukspyttkjertelen utslitt (håper jeg ikke blander
kjertel-navn nå, jeg fulgte ikke med i timene på skolen da vi lærte om
slikt - hehe). Da ender man opp med diabetes. Men underveis dit, er
det
skadelig for kroppen på flere måter at insulin-nivået hele tiden er for
høyt. Høyt insulin-nivå får kroppen til hele tiden å kjenne seg
sulten, så
man MÅ ha mat, mat, mat og så blir man fet. Mange sier i dag er dersom
man
er fet, har man økt fare for å utvikle diabetes. Jeg tror det er litt
andre veien, at fedmen er et symptom på at man har gener for
insulinresistens, og at man derfor må passe seg ekstra med tanke på hva
man spiser, og at dette gjelder både folk og fe. Det er bare å innse at
noen individer er slik at de kan stappe innpå hvor mye mat som helst uten
å legge på seg, mens andre (som meg ;-)) må passe nøye på å ikke la
karbo-hungeren få overtaket, for da går vekten veldig raskt oppover.
Mosjon vil alltid hjelpe, for da forbrenner man de raske karbohydratene
istedenfor at kroppen må produsere masse insulin for å få dem ut av
blodstrømmen. Derfor har jeg med hell et par ganger dratt med alle
hestene
ut på hurtigtur da de hadde brutt seg ut av gjerdet og gaflet i seg for
mye gress, blant annet i fjor. Det gikk greit, ingen økte symptomer på
forfangenhet etter det. Men for å gjøre slik, må man gjøre det raskt
etter
at hesten har stappet i seg noe den ikke skulle hatt (så mye av). Har
hesten allerede fått vondt i høvene, skal man selvsagt ikke dra den ut på
mosjonstur!
Håper dette bidro til noen svar. :-)
Mvh
Anne-Grethe