Generelt om hestefôr

	Generelt om hestefôr
	Hvis du er kommet til denne siden direkte og mangler meny, klikk 'Hovedsiden' for å få meny til venstre på siden. Klikk her hvis du skal til Nettbutikken.
	På Nesgaarden er vi tilhengere av bærekraftig økologisk dyrking av fôr til både mennesker og dyr, og har på grunn av det ikke brukt sprøytemidler eller kunstgjødsel på vår eiendom siden vi overtok den i 1995. Vi befinner oss derfor på mange måter i en særstilling i forhold til mange hesteeiere, men fordi vi veileder mange gjennom disse nettsidene og Yahoogruppa vi drifter, har vi etterhvert fått mange erfaringer vi gjerne vil formidle. 'Seinfôring' er et nytt begrep du bør kikke nærmere på. Det er like viktig at maten blir spist seint som når hesten beiter i ikke for frodige egne, som at den er nøkternt dyrket. Ta en kikk på denne amerikanske nettsiden. Yahoogruppa http://groups.yahoo.com/group/Barfothest/ har mange kompetente bidragsytere. Her kommer et av de bedre innleggene. Et som godt kan stå som vår egen oppfatning om emnet. ................................................................................ Hei alle sammen. Takk for svar om høykvalitet. Lurer på om noen har info om produksjon av gress/høy. Hvordan vitamin innhold skal være. Hvordan næring bevares/ forsvinner ved håndtering av høy/lagring.Når sukkerinnhold er høyt/lavt ...og hva som skjer i hestekroppen ved for høyt innhold. Hvor mye proteiner det er i gress i forhold til hva hesten trenger. har lest foranalyser - men skjønner ikke betegnelsene og har ingen sammenlignings grunnlag med hva som er krav til god kvalitet. Mvh Vicky & Ofeigur ................................................................................. Hei Vicky! Jeg kan ikke gi deg vitenskapelige svar med kildehenvisninger og sånt, men har jo lest litt om emnet. For det første: Vitaminer i høy analyserer man ikke for, og derfor vet man vel egentlig ikke så mye om det, er mitt inntrykk. Men generelt er det jo sånn at det er mindre vitaminer i tørket fôr enn i fersk fôr, og vitaminer "lekker" ut under lagring. Mange sier at etter nyttår, er sist sommers høy ganske tomt for vitaminer. Mineraler derimot, kan man analysere og få vite mye om innholdet av. Mineralene forsvinner heller ikke under lagring, såvidt jeg har skjønt. En vanlig analyse av høy, sier noe om energi-innhold, tørrstoff-innhold og protein-innhold (samt trevler/trestoff som sier noe om fordøyeligheten, jo mer trevler, jo mindre fordøyelig). Hvor mye protein en hest skal ha, er vel omdiskutert (som alt annet som har med hest å gjøre - hehe), men jeg pleier å tenke at dersom høyet inneholder 8-10 % protein, er det passe til en voksen hest som arbeider lett. Går det ned mot 4-6%, gir jeg tilskudd i form av lucernepellets, soyapellets e.l. Soya er det MYE proteiner i, så man trenger ikke å bruke store mengder. Jeg har som regel brukt et par dl soyapellets og opp mot en liter lucernepellets for å få det til å gå i hop. Har fått hjelp til å regne litt på fôrplanen i fôrprogrammet som man kan laste ned gratis demo av, men man trenger fullversjon hvis man skal beregne for unghester, føll, drektige hopper osv. Kan for øvrig anbefale boken til danske Nanna Luthersson, Den store Foderbog eller hva den heter. Den er oppdatert og veldig bra! Dette med sukkerinnhold i gress står det mye om på www.safergrass.org. Men generelt sies det vel at sukkerinnholdet er lavere om morgenen (så sant det ikke har vært ned mot frost-temperaturer om natten), og at det er på det høyeste på ettermiddagen, spesielt når det er sol. Og hvis gresset er stresset av en eller annen årsak, blir sukkerinnholdet høyere. Stresset kan komme av tørke, mye regn, veldig høye eller lave temperaturer, mangler på viktige næringsstoffer i jorda osv. Og så vil sukkerinnholdet varierer etter hva type gress det er. Timotei er regnet for en ganske trygg gress-art til hester, mens svingel og visse typer rai-gress kan ha for mye sukker for de mer følsomme hestene. For mye kløver er heller ikke bra, den har for mye stivelse (og kløver tørker dessuten langsomt). Hva som skjer i hestekroppen når det er for mye sukker i fôret, står det også mye om på Safergrass-sidene. Men det er jo de individene som er disponert for insulinresistens gjennom gener, som evt får problemer. Det som skjer, er at insulinet ikke virker som det skal, så det ikke klarer å gjøre den vanlige jobben med å få sukkeret ut av blodet og inn i cellene. Kroppen produserer unormalt mye insulin for å få gjort denne jobben og etterhvert er bukspyttkjertelen utslitt (håper jeg ikke blander kjertel-navn nå, jeg fulgte ikke med i timene på skolen da vi lærte om slikt - hehe). Da ender man opp med diabetes. Men underveis dit, er det skadelig for kroppen på flere måter at insulin-nivået hele tiden er for høyt. Høyt insulin-nivå får kroppen til hele tiden å kjenne seg sulten, så man MÅ ha mat, mat, mat og så blir man fet. Mange sier i dag er dersom man er fet, har man økt fare for å utvikle diabetes. Jeg tror det er litt andre veien, at fedmen er et symptom på at man har gener for insulinresistens, og at man derfor må passe seg ekstra med tanke på hva man spiser, og at dette gjelder både folk og fe. Det er bare å innse at noen individer er slik at de kan stappe innpå hvor mye mat som helst uten å legge på seg, mens andre (som meg ;-)) må passe nøye på å ikke la karbo-hungeren få overtaket, for da går vekten veldig raskt oppover. Mosjon vil alltid hjelpe, for da forbrenner man de raske karbohydratene istedenfor at kroppen må produsere masse insulin for å få dem ut av blodstrømmen. Derfor har jeg med hell et par ganger dratt med alle hestene ut på hurtigtur da de hadde brutt seg ut av gjerdet og gaflet i seg for mye gress, blant annet i fjor. Det gikk greit, ingen økte symptomer på forfangenhet etter det. Men for å gjøre slik, må man gjøre det raskt etter at hesten har stappet i seg noe den ikke skulle hatt (så mye av). Har hesten allerede fått vondt i høvene, skal man selvsagt ikke dra den ut på mosjonstur! Håper dette bidro til noen svar. :-) Mvh Anne-Grethe