Før trim

Denne siden omhandler emnene under. Hvis du er kommet til denne siden direkte og mangler meny, klikk 'Hovedsiden' for å få meny til venstre på siden. Klikk www.nesgaarden.no hvis du skal til Nettbutikken og bestille boots eller tilbehør og artikler som omtales på denne siden.

Forberedelser og “gjør det selv” for ferske hovtrimmere

Vær snill å ta en kikk på Strategi siden før du setter i gang å trimme hesten din. Det finnes flere mulige prioriteringer når det gjelder å trimme en nylig avskodd hest, og du må gjøre noen valg om dette før du setter i gang.

I begynnelsen, planlegg ikke trimming av mer enn to høver. Begge foran eller begge bak er nok på første økten. Gå fram og tilbake mellom disse to, slik at om du må avbryte, er ikke disse to høvene mer ulike enn at du kan la hesten gå med dem slik. Det tok meg omkring et år, med trimming av to hester hver 3-4 uker, før jeg var sterk nok til å trimme 4 høver på en økt. Jeg gjorde heller ikke forsøk på dette før jeg kunne trimme to høver på 45 minutter. Det er helt OK å bruke flere dager på å trimme en hest, dersom du er sikker på at hesten er komfortabel når du avslutter en økt.

Avslutt før du blir sliten. Vi blir alle frustrerte når vi blir slitne, og det kan gå ut over hesten. Du vil være sein i begynnelsen, og det er også en påkjenning for hesten. For å få hesten samarbeidsvillig ved trimming, må du alltid etterlate hesten med opplevelsen og følelsen av at det å trimme hover er behagelig. Enhver negativ opplevelse, -- det at du kjefter på den eller klasker til den – gjør at hele trimmingen for den blir en ubehagelig opplevelse, og han vil være mindre samarbeidsvillig neste gang. Det er ditt ansvar å være bevisst ditt eget frustrasjonsnivå.

Det er OK å gi hesten høy å gomle på under trimmingen. Gi det i en trillebåre så hesten kan stå balansert. Spesielt unge hester kan være mer tålmodige når de har litt høy å være opptatt av.

Å trimme en hard, tørr hov er tungt selv for professionelle hovtrimmere. Dersom høvene er tørre og harde, la dem stå (eller gå) i vann eller gjørme i 15-20 minutter. Gjenta dersom høvene tørker ut under trimmingen. Dersom du trimmer mens hesten står på tørr flis, vil høvene tørke ut på 5 minutter. Under tørre klimaforhold kan en lage seg en dusjflaske med 1 del eplesidereddik og 3 deler vann, og dusje hoven med jevne mellomrom. Hvis du holder til i svært tørre omgivelser (ørken og lignende) og bløtgjøring og spraying ikke gir noen effekt, bør du overveie å bruke Dremel verktøy (se verktøysiden).

Jobb på et sted hvor du og hesten kan være vær-komfortable (om sommeren: skygge, et laken over ryggen, og fluemaske), ellers hvor hesten sosialt sett er komfortabel (hestevenner i nærheten). Disse to tiltakene utgjør en stor forskjell i hvor lett det blir å jobbe.

Trimmingen er ikke et maratonløp. Den skal være en vakker, intim del av ditt forhold til hesten. Gi deg selv en masse pauser for å strekke ryggen, drikke godt vann, og for å ta hesten leilighetsvis ut på en kort spasertur. Skift mellom å arbeide på de to høvene du trimmer. Ros hesten. Alle disse tingene vil hjelpe dere til å holde riktig fokus.

Dersom din hest ikke liker å holde opp beinet for deg, skal du begynne en uke før trimmingen med å gjøre TTEAM sirkler www.lindatellingtonjones.com med beina til hesten hver dag, som disse:

Stå i en sikker stødig stilling, som for eksempel på huk. Med en håndbak støttet på beinet og den andre for å manipulere hoven. Plukk opp et bein så høyt hesten trenger det for å slappe av. Hvil albuen på låret og roter hoven i små horisontale sirkler. Først 3 den ene veien, og så 3 motsatt vei. Anspent hest – små sirkler, mer avslappet hest – større sirkler. Rund sirkel er viktigere enn stor sirkel. Sett foten ned og gjenta på neste fot.

Hester liker dette når de oppfatter poenget. De finner ut at de kan slappe av alle muskler rundt hofte og skulderledd, og vil etter hvert la deg sirkle foten helt ned til bakken, og har da kommet over ”sett ned foten” refleksen. Etter få gangers trening vil hesten løfte opp foten når du ber den, og "ber" om å få den ”sirklet.”

Dersom hesten blir anspent under trimmingen, er TTEAM sirkler et godt hjelpemiddel for å få den til å slappe av igjen.

Dersom du ønsker “før-bilder”, er det tid for a ta dem nå. Noter rekkefølgen, fordi høvene kan se svært like ut på bildene. Husk at kameraets evne til å registrere dybde og avstand er svært liten på nærbilder.

Digitalkamera: Spesielt om du skal sende digitale bilder med e-post, lønner det seg å ta noen testbilder du laster inn i PC, for å se hvordan oppløsning du skal bruke på kameraet. Ta bildene på god avstand for å redusere forvrengning (mer enn 1 m.). Hvis du ikke har zoom på kameraet, kan du bruke høyere oppløsning og ta et utsnitt av selve hoven på kanskje bare 30% av bildet. (reduserer nedlasting med 70% mens det enda er rikelig med oppløsning)

Alle bildene bør tas så vinkelrett på som mulig. Med dette menes at et bilde tatt fra siden, må være tatt vinkelrett på hovens midtlinje. Sålebilde vinkelrett på sålen, osv.

n Fra siden, - kameraet nesten mot bakken

n Forfra, - kameraet nesten mot bakken

n Sålebilde, - noen må holde hoven opp

n Sidebilde, - noen må holde hoven opp

n Bakfra, - som viser baller og hælhøyde

n Forfra, som viser begge frambeina

n Bakfra, som viser begge bakbeina

Hele hesten fra siden, som viser hvordan posituren til hesten endrer seg etter hvert som hesten blir mer balansert.

Oppstilling: Det er lettest for hesten å holde opp en fot, når foten diagonalt sett i forhold til den du skal pukke opp, er lengst vekke. De fleste hester vil forstå dette raskt om du konsekvent ber om denne diagonale fotstillingen. Ofte vil etter hvert oppstillingen i seg selv, være nok til at hesten byr deg foten. Vær klar til å motta den!

Hesten vil bli svært lett å plukke opp foten på, dersom du spør med et lite signal først, og som etterfølges av et sterkere. Hvis du er konsekvent, vil den etter hvert gi deg foten på det første signalet. Vær klar til å motta den.

Løft ikke en fot som ikke blir løftet. Hvis du løfter en fot med egen styrke, vil den bli tyngre etter hvert, og ikke lettere.

Eksempel: Når jeg griper etter foten, lar jeg fingrene stryke lett nedover beinet (første signal). Når fingrene kommer til kodeleddet, klemmer jeg neglene lett mot hårene (andre signal). Dersom det fremdeles ikke kommer respons, vil jeg ta det jeg har for hånden med den andre hånden og banke forsiktig og rytmisk mot kodeleddet, såpass hardt at jeg kan høre det (tredje signal), fortsette med dette til hoven løftes, og så stoppe øyeblikkelig og motta foten. Bankingen skal ikke skade hesten, bare plage den akkurat så mye at den løfter foten.

Hvis hesten er uvillig til å løfte en fot, er det ofte at den andre foten er for sår å stå på alene. Gå til den foten og gjør det som må til for å få den mer komfortabel. Ofte er det draktstøttene som berører underlaget, eller en ”sleng” som skaper strekk i lamellranden.

Legg an hoven ved å la ”koden” hvile mot låret eller kneet når det er mulig. Dette for at hoven ikke skal vingle løst i luften når du arbeider på den. Hvis du er sterk nok, kan du bruke hovslagerens arbeidsstilling, som låser koden mellom knærne. Kan du få til dette har du to hender å jobbe med. En til å støtte og holde i mot, mens du bruker redskap med den andre.

Dette bildet viser hvordan du holder en bakfot. Sett låret opp under bakpipa. Din egen fot bør være plassert godt inn under hesten, nesten ved siden av hestens andre bakfot. Du skimter den så vidt bak min venstre sko. I denne posisjonen kan ikke hesten sette sin fot fram for å trekke seg unna deg.

Hvis hesten er en som kan finne på å sparke, er et knep å sitte på hestens ene hase mens en holder det andre beinet over motsatt lår. Vær oppmerksom på at en oppøst hest gjerne vil gjøre fra seg under en slik seanse, og at det som kommer ned i halsgropa di hvis du sitter på denne måten, både er varmt og vått.

Ved arbeid på indre halvdel av hoven, er det en god stilling, å knele med det ene kneet mot underlaget, og det andre beinet stående i vinkel som en liten arbeidsbenk å legge hoven på. I begynnelsen vil de fleste hester trekke til seg beinet, men om du fortsetter å spørre hesten vennlig, vil den lære å la den hvile der.

Noen liker å sitte på en arbeidskrakk eller stol, med små hjul, mens andre (med sterke lår og sterk rygg) kan holde hoven som en hovslager (stå litt innover med tærne for bedre stødighet)

Rens ut møkk og sandkorn med hovrenseren. Vær spesielt nøye med lamellranden og i drakthjørnene. Et lite sandkorn vil lage et hakk i eggen på hovkniven. Sand sløver raspen.

Har du mulighet til å spyle hoven du skal trimme, sparer du mye egg (på både kniv og rasp).

Kvess kniven (se verktøysiden) og ta på hansker!

Å bruke hovkniven: Hold kniven i hånden slik at bladet kommer ut på lillefingersiden. Det er nesten aldri brukbart å holde den motsatt, slik at bladet kommer ut under tommelfingeren. Den nærmeste delen av bladet er ikke skarpt, så du kan holde helt inne på stålet for å få mer kraft og kontroll. Vend eggen på bladet mot deg (håndflaten opp) for å skave mot deg, eller fra deg (snu kniven i håndflaten og vend håndflaten ned) for å skave fra deg. Bruk hele armen med låst håndledd for store skaver og sideveis bøying i håndleddet for små.

På bildet under trimmer jeg den ene siden av strålen med ett drag med hele armen.

Et annet knep er å bruke tommelfingeren til å vri bladet. Sett baksiden av bladet mot tommelen på andre hånden, og bruk denne som anlegg for en vribevegelse fra deg. Dette er nyttig i de delene av hoven hvor du ikke har plass for å dra store skaver. Denne bevegelsen gir deg en masse styrke og kontroll med bladet.

Det finnes tre hovedtyper av hovkniv. Høyrehendt, venstrehendt, og løkkekniv. Du kan finne det nyttig å skaffe en kniv for den hånden du vanligvis ikke bruker eller skaffe deg en løkkekniv, som er en høyrekniv og en venstrekniv satt sammen i ett håndtak. Den vil ofte være svært nyttig hvor den andre kniven er vanskelig å bruke. Løkkekniven kombinerer disse to og passer for de som er så sterke at de skaver like godt med begge hender.

Et annet strøk som gir stor kraft, er å bruke den andre tommelen for å gi knivbladet moment. Sett knivryggen mot tommelen på den andre hånden, og skyv håndtaket fra deg slik at bladet skyves frem (se pilene på bildene under). Denne teknikken gir stor kontroll og kraft på bladet, men gir kun små strøk.

På bildet lengst til høyre bruker jeg slike momentstrøk for å trimme hjørnestøttene.

Bruk av raspen: Som liten kvinne med liten arm, foretrekker jeg å bruke raspen uten håndtak. Håndtaket tar deg for langt bort fra det området hvor arbeidet gjøres, og du mister kontroll. Jeg holder i selve raspen (med hansker). Noen ganger er det best å holde i tuppen og la ”håndtak-enden” hvile mot håndbaken.

Først og fremst er det viktig å lære hand og arm å gjøre helt flate og jevne drag. Ethvert strøk som ikke er helt rett vil skape en tilsvarene kurve på den hovsubstansen den strykes over. Ved rasping av hovrand, ta det rolig, og tenk på at du skal rette av en flate. Etter hvert som du får større kontroll kan du tilføre hurtighet. Tenk på at et effektivt drag på hovranden kan ta vekk en måneds hovvekst akkurat der. Da får det konsekvenser dersom det helst skulle vært der.

Om du ikke får til å skyve raspen, kan du prøve å dra den. Det kan være lettere med en rasp som ikke er helt ny, men effekten av arbeidet er selvsagt dårligere da.

For å raspe ned hælene, er det best å holde raspen i framkant og dra den på tvers av hovveggens vekstretning (som skråner fremover). Rasp litt på den ene og litt på den andre siden, og sjekk lengden på draktene med jevne mellomrom. OBS! Dersom du forsøker å raspe begge hælene med samme raspebevegelsen, vil det føre til en ujevn hovrand og hæler, fordi strøkene dine vanskelig kan bli jevne.

La raspen stryke med samme retning som skålformen på hver side av strålen. Hold raspen med høyre hånd når du arbeider med høyre hæl, og venstre hånd for den venstre. Det er verdt bryet å lære venstre hånd å gjøre dette. I begynnelsen kan strøkene være korte. Det viktigste er at armene lærer seg å gjøre selve bevegelsen. Så kan du trene for å få til styrke og lengde på strøkene.

I fremre del av hoven er det naturlig å gjøre skyvebevegelser ved å holde raspen ved håndtaket.

Hvis du ønsker mer bilder av hovtrimming og bruk av redskaper, gå til engelskspråklig side: www.ironfreehoof.com

Denne artikkelen er en oversettelse fra Clinton Andersons webside, og den vil være til god hjelp for alle som for første gang skal lære en hest å løfte bein og balansere seg selv for å stå avslappet når den får utført hovrøkt.

Det handler altså om å lære hesten å stå stille og slappe av når noen ‘behandler’ det ene beinet og hoven dens.

Den største feilen som gjøres er at læringsprosessen ikke deles opp i små nok trinn som hesten har forutsetninger for å forstå. Å forsøke å løfte hoven vil i de fleste tilfeller utløse hestens naturlige tilbøyelighet til å 'stå mot' press, helt til de evt. har lært det motsatte. Vi må forstå at hester er byttedyr og at vi er og blir rovdyr for dem. Hester opplever det som å bli fanget, når de blir holdt eller hindret fysisk. Hindres de i å ’flykte’ er neste reaksjon kamp og forsvar. Og det er her det meste av frustrasjonen begynner. Noen ’løfter’ opp hestens bein, og hesten prøver å bevege seg vekk. Noen prøver å begrense denne ’flukten’, ved å holde hesten, eller ved å binde den opp. Når en så går inn og prøver å ’løfte’ beinet igjen er sannsynligheten for neste trinn i adferdsfunksjonen overhengende, og hesten sparker hvis den ikke kommer seg vekk.

For å bryte dette mønsteret, må en dele opp denne adferdsfunksjonen i små sekvenser eller trinn som tar hestens naturlige adferd i betraktning. Hver og en av disse sekvensene må læres før en går til neste. Dette prinsippet gjelder om du lærer hesten noe nytt, eller om du skal modifisere uønsket adferd. Del opp atferden i små sekvenser hesten lett lærer, og sett den sammen til det samarbeidet du vil ha med din hest.

Steg 1. Det første trinnet blir for de fleste å gjøre hestens bein tolerante for berøring fra både hånden din og andre ting de ikke skal reagere ukontrollert på. Eksempelvis leietauet eller stallkosten. Dersom hesten er nervøs eller redd for berøring av beina sine, er det fordi den ikke vil ha dem berørt i det hele tatt. Hvis du ikke kan berøre og stryke hånden eller et leietau langs hestebeina mens hesten er avslappet, er det risiko forbundet med å gjøre hovrøkt på hesten. Jeg bruker et 4 meters tau jeg tar fra ene hånden, rundt beinet og opp i andre hånden. Jeg holder altså i tauets begge ender mens hestebeinet holder bukta. Stå på sikker avstand 45° på skrå forover og ut fra hesten og la leietauet ’stryke’ opp og ned langs frambeinet til hesten. Du skal vise hesten at alt du vil er å la noe stryke opp og ned langs beinet dens uten at dette hindrer dens bevegelser, og at dette heller ikke skader ham eller gjør vont på noe vis. Dersom hesten nå tar til å bevege seg, prøver du bare å følge så rolig som mulig med i en posisjon foran hestens mule mens du tillater den å flytte seg i en sirkel rundt deg. Mens den beveger seg fortsetter du å trekke tauet frem og tilbake, og opp og ned beinet dens. Hesten skal få en erfaring med og lære at han godt kan bevege seg rundt deg, men at det ikke forhindrer reipet fra å beveger seg rundt beinet. Den skal altså lære at den ikke kan gå vekk fra, eller unnslippe dette som klamrer rundt og beveger seg på beinet dens.

Hold kontakt med hesten hele tiden. Du skal sørge for at den ser på deg, har mulen mot deg og forholder seg til deg hele tiden, samtidig som du hele tiden demonstrerer at du kan bevege deg raskere enn den uansett hvor den går. Til slutt vil den stoppe opp og slappe av og DA FØRST skal du slutte å bevege tauet eller repet og rose den ved å klø den mellom øynene eller hvor du vet at den liker å bli klødd, og så "på han igjen" (ny gjentakelse). Gjenta inntil du kan bevege tauet over alt på beinet uten at den beveger seg, og at den samtidig står helt avslappet uten å vise behov for å bevege seg.

Du skal bruke rep eller tau for å tilvenne (desensitivisere) hestens bein på en effektiv, fleksibel og trygg måte før du går inn i de mer farlige posisjonene hvor hesten kan skade deg. Denne prosedyren skal gjentas for alle bein inntil hesten er kul og avslappet i forhold til all berøring på alle beina. Gå ikke videre før hesten kan dette, men nå går vi først videre på dette første frambeinet.

Steg 2. Neste skritt er å være i stand til å stryke hendene opp og ned beinet uten at hesten beveger seg eller beinet. Start øverst ved albuen og stryk deg gradvis nedover i små avkorta stryk. Hvis og når hesten begynner å bevege seg selv eller beinet, returnerer du til hvor hesten fremdeles blir stående når du stryker, og fortsetter derfra igjen. Som en grunnregel skal du utvide komfortområdet og trekke deg tilbake til utgangspunktet før det fører til en reaksjon. Responsen du ønsker er stadig større toleranse uten reaksjon. Du starter øverst og stryker deg rytmisk nedover. Hvis hesten begynner å bli litt nervøs, går du tilbake til utgangspunktet og starter på nytt. Ganske snart vil hesten da forstå at, fordi om du berører eller stryker den på beinet, trenger den ikke flytte seg unna eller bli urolig på noe vis. Det at du gjør dette er som det skal være og noe den skal tolerere. Bevis for den at du aldri vil skade den med å berøre den.

Disse to første øvelsene vil mest sannsynlig gå smertefritt med de fleste hester, men noen ganger kan det være bruk for mer enn en gjennomgang av øvelsene. Ta den tiden hesten trenger for å bli fortrolig og trygg. I det lange løp vil det lønne seg rent tidsmessig. Går du for fort fram, må du bare gå tilbake og starte på nytt.

Mange synes kanskje det er helt unødvendig å gå gjennom disse to første fasene av denne opplæringen. Hesten har jo løftet bein i mange år alt. Men har du problemer med å få hesten til å stå stille når du jobber med den stående på tre bein, kan det vær at den må 'omprogrammeres' helt ned på disse første fasene. så jobb godt med dem for å være sikker på at hesten er klar for å gå videre til fase 3.

Steg 3. Jeg liker å lære hesten et bestemt signal for det å løfte beinet. Jeg bruker et lett klem fra hver side på kastanjen på innsiden av beinet. Kastanjen er en forhorning i skinnet på innsiden rett over kneet på frambeina. En lett klemming av kastanjen vil påføre et lite ubehag som normalt vil få hesten til instinktivt å flytte vekten vekk fra dette beinet og løfte beinet opp for et lite øyeblikk. Så snart den begynner å flytte vekten vekk fra beinet tar du klemmet vekk fra kastanjen og begynner å stryke beinet igjen. Gjenta og utvid gradvis til den løfter beinet fra bakken bare et øyeblikk, for så å gå tilbake til strykingen. Du skal IKKE forsøke å løfte beinet fra bakken. Nå skal den bare lære den at når du klemmer på kastanjen, skal den løfte beinet. Hvis hesten på noe tidspunkt blir nervøs eller usikker, må du gå tilbake en fase for å tilvenne (desensitivisere) mer.

Steg 4. Når hesten har lært signalet for å løfte beinet, kan du skli hånden sakte over og under koden og holde beinet over bakken et sekund eller to. Så snart den lar deg holde beinet og slapper av, setter du beinet pent ned på bakken igjen og stryker til belønning for deretter å klemme kastanjen på nytt og gjenta prosedyren med litt lenger opphold over bakken for hver gang. Du kan starte med 1 sek. første gangen, så 3 sek., 5 sek. Osv. Husk å bruke samme signal hver gang og vent på at hesten gir respons på ditt signaler og ikke tar initiativ selv. Du kan etter hver begynne å bevege litt på beinet i små sirkelbevegelser når du holder det oppe, og avslutte ved å sette ned beinet som belønning når den slapper det av. Hesten skal lære at et klem rundt kastanjen betyr at den skal balansere seg og løfte beinet, og at du holder det for den slik at den kan slappe av. Hesten skal ikke forbinde dette med at du skal holde beinet oppe lenger enn det den synes det er komfortabelt. Husk at hester må trenes til å stå stille på tre bein. Det er et spørsmål om balanse og muskelstyrke, så spesielt unge hester må trenes opp gradvis for å kunna gjøre det uten ubehag. Avhengig av hvilken balanse og styrke hesten har fra før, må du nå altså trene hesten til å stå lenger og lenger uten å bli sliten og lei. Først når den har lært det lenge nok til at du kan få gjort noe med hoven, kan du gå over i fase 5. På sikt skal hesten kunna stå stille og balansert i ti minutter på tre bein uten ubehag. Men dette må du ta tiden til hjelp for å oppnå. Når hesten lett og uanstrengt kan stå 10-15 sekunder kan du gå videre til neste fase, men fortsett å trene på denne fasen fordi den fordrer en fysisk utvikling hos hesten som trenger tid.

Steg 5. Nå kan hesten løfte beinet ved at du gir et lett klem på kastanjen og holde det over bakken i 10-15 sekunder mens du holder hånden din under koden eller pipa. Med den andre hånden klør eller stryker du opp og ned beinet for å tilvenne (desensitivisere) hesten mens beinet er løftet av bakken. Hvis hesten nå prøver å bevege beinet skal du ikke hindre den i det, men prøve å bevege deg med den. Hvis du holder frambeinet og hesten vil bevege det fram og tilbake, skal du på en føyelig måte prøve å holde det oppe fra bakken. Ikke prøv på å holde foten stille. Det vil bare provosere hesten til å kjempe imot og øker anspentheten. Så snart hesten stopper å bevege beinet skal du slippe ned beinet forsiktig og starte forfra igjen. Hesten skal erfare at du slipper beinet og setter det ned på bakken, når den slutter å bevege på det.

Hvis nå hesten begynner å trekke beinet vekk fra deg slik at du ikke klarer å holde det oppe fra bakken, så er ikke det noe problem for innlæringen. Begynn bare på nytt igjen, ved å gå tilbake til hvor det funket etter ’læreplanen’. Det viktigste her er at du ikke begynner å holde den igjen eller sloss med den på annet vis. Se på det hele som et spill du må starte om igjen, hvis du ikke kommer i målJ

Steg 6. Nå skulle du være kommet så langt at du kan holde hestens bein oppe fra bakken, du kan stryker det med begge hender mens du fortsatt å holder beinet, og hesten har mistet interessen for å bevege seg rundt mens du gjør det. Nå er det tid for å tilvenne (desensitivisere) videre på selve hoven ved å banke på den som en hovslager vil gjøre når han slår på en sko. Vanligvis begynner jeg bare med hånden å banke på hoven inntil hesten slapper helt av, før jeg fortsetter med hardere ting som for eksempel hovkroken. Skal du sko hesten må du øke intensiteten gradvis og tilsutt banke med hammer på en løs jernsko som er lagt oppå hovens underside, for å være sikker på at hovslageren ikke får en reaksjon. Hvis hesten reagerer på bankingen, må du fortsette bankingen og la hestens bein få bevege seg fram og tilbake mens du fortsetter. Så snart hesten slapper av og slutter å bevege seg, fortsett bankingen noen få sekunder og slipp så beinet pent ned på bakken. Hesten skal lære at tappingen og bankinger opphører raskest når den ikke reagerer på den overhode.

Min erfaring er at de fleste hester som ikke liker å bli skodd, reagerer på slagene og vibrasjonene som skapes når sømmen blir drevet inn. Vis hesten at dette ikke er noe å være redd for. Å gjøre dette, er en veldig god tilvenning for føll og åringer fram til de skal skos for første gang. Hovslageren vil også sette stor pris på innsatsenJ . Den første skoingen kan da bli en positiv opplevelse for både hovslager og hest, noe det ofte ikke blir.

Steg 7. Når du er kommet så langt i treningen med begge frambeina så gjør det ofte. Husk at løsningen er tilnærming og tilbaketrekning. Hvis du tror hesten kommer til å trekke foten vekk om 5 sekunder, sett foten ned i det 4. sekundet. Tren begge frambeina inntil hesten løfter dem svært godt, før du går videre til bakbeina. Frambein er normalt lettere å trene enn bakbeina.

Steg 8. Neste steg er å trene bakbeina. Du skal prøve å følge de samme stegene som med frambeina, så du starter med tauet. Hvis hesten øser seg opp med spark og hopp så du blir nervøs, så slipp tauet og start på nytt. Husk bare å holde hestens mule mot deg. Det vil bevege bakbeina fra deg. Så lenge du står foran hestens skulder vil den ikke kunna nå deg med bakbeina. Fra denne posisjonen skal du kunna gjøre det samme som du gjorde med bakbeina, men isteden for å klemme kastanjen som signal, skal du klemme sammen en hudfold oppe på hasen akkurat hvor bøyesenen går inn i hasen (hase-senen). Et tips for arbeid med bakbeina er; når du klemmer over hase-senen og den løfter, og du stryker foten samtidig som du mottar den når hesten løfter, så skal du ta i tåveggen og bøye tåa bakover samtidig som du lar foten slappe av mens du holder foten i denne stillingen. Dette vil være en impuls for hesten til ikke å sette ned dette beinet og også motvirke klaustrofobien som hesten kjenner første gangene den må stå med beinet over bakken. Å holde den fast rundt koden vil virke mindre beroligende. Hesten har et sterkt instinkt for å strekke ut koden når den skal sette ned beinet. Holder du koden bøyd og tåa bakover vil den ikke så lett sette foten ned.