Noen vanlige problemstillinger

Hvis du er kommet til denne siden direkte og mangler meny, klikk 'Hovedsiden' for å få meny til venstre på siden. Klikk her  hvis du skal til Nettbutikken. Siden er oppdatert 4. mars 2009

"HOVSENEBEINSHALTHETER"

Det mest konvensjonelle synet fra vår veterinærstand, på dette syndromet, er en kronisk, ofte dobbeltsidig, fortløpende sykdom som er lokalisert til området rundt hovsenebein, hovsenebeinsbursa, og den dype bøyesenen på forbeina. Årsak ukjent.

Vi fastslår at hovsenebeinet ikke har noen smerterapporterende nerver, og kan således ikke føle smerte.

Konvensjonell behandling er å gjøre hesten komfortabel nok med terapeutisk skoing, eventuelt ved å kutte smerterapporterende nerver til foten, slik at den kan brukes så lenge som mulig. Når dette ikke lenger fungerer anbefales hesten avlivet. Det forventes ingen reell heling av foten, og lidelsen anses som uhelbredelig.

Vårt syn er grunnleggende forskjellig fra det konvensjonelle. Hovsenebeinshalthet er et enkelt mekanisk problem med en mekanisk årsak, som også krever en mekanisk løsning. Målet er alltid komplett rehabilitering av foten og tilbakeføring til normal sunnhet.

Dr. Hiltrud Strasser poengterer (etter min oppfatning) at når en hest har lange, og ofte flå høver (underslung heels), blir draktstøttene presset opp i hestens fot i det området hvor avstanden til bøyesene, hovsenebeinsbursa, hovsenebein og hovedarteriene til hoven, er under 0,5 cm. Denne klemmingen kan sammenlignes med det du føler når hesten tråkker på deg, og dette skader selvsagt også hesten på et så vitalt sted.

Dr. Robert Bowker har med sin forskning knyttet 'Hovsenebeins Syndrom' (HS) til for mye randbelastning og tung overrulling. Han mener at hestehoven fra naturen er designet for mindre enn 10% randbelastning. Mer enn 90% av hestens vekt skal hvile på hovens sentrale strukturer såle og stråle. Han mener det er kontakten hovstrålens følereseptorer har med underlaget, som regulerer gjennomblødningen i hoven.

Bowkers 'Wash Cloth undersøkelse'. Om en måler gjennomblødningen i en framhov stående på et hardt underlag, for så å doble belastningen ved å løfte motsatt hov, vil det føre til mindre gjennomblødning i den hoven som blir dobbelt belastet. Hvis en så bretter en vaskeklut og legger under hoven før den igjen blir dobbeltbelastet og gjennomstrømmingen målt, vil en finne at gjennomblødningen er vesentlig større enn uten klut. Dette beviser at stimulering (av Meissner korpuskler) i hovbasen, kan øke gjennomblødningen i hoven. Det er derfor svært viktig for HS-hester med sentral belastning og gode stråler som kan ta en 'Hæl-først' landing.

Her kommer flere notater fra Dr. Bowker's forlesninger som vedrører Hovsenebeins-syndrom. Notatenes kilde er Gail Andersons 'Bowker Notes', som gjengis her oversatt etter egen forståelse og med kildens velsignelse.

Føll er født med perfekte små høver. Om de gis levebetingelser tilnærmet de en vill hest har, vil bein og høver utvikle seg perfekt uten noen problemer. Men dessverre lever de fleste føll i fangenskap med betingelser som er ganske  forskjellige fra hva beina deres trenger.

For å sikre utviklingen av sunne føllhøver, er det helt avgjørende at den får mange km. med daglig bevegelse på slitende løse underlag og i alle gangarter. Dette er virkeligheten om føllet fritt får følge sin egen mor i en hesteflokk med andre føllhopper. For ditt føll kan dette best realiseres om føllet får vokse opp i en 24 timers utegang, slik at de MÅ bevege seg på gunstige underlag. Det har de senere årene blitt skrevet flere bøker om ' Paddock Paradises', og Jaime Jacksons er bare en av dem. Det tar noe fundering og planlegging, samt endel kostnader i grunnlagsinvesteringer, men er absolutt å anbefale om du tenker seriøst på føllets fremtid som høytytende brukshest. Her det noe som gir økt holdbarhet hos en hest, så er det en aktiv og sunn oppvekst med naturlig hovrøkt fra løse slitende underlag.

Ledd, bånd og sener i beina, så vel som i resten av kroppen, blir akkurat så sterke, som de daglige påkjenningene de utsettes for. De tøffeste sener og bånd danner seg med masse bevegelse og tøffe påkjenninger. Et føll som oppdrettes under slike forhold, vil ha de beste forutsetninger for å kunne håndtere de fysiske kravene som stilles i dagens hestesport. 

Beinstillingsfeil kan oppstå som følger av ugunstige forhold og fosterstillinger i svangerskapet. "Problembeina" noen føll er født med, justerer seg vanligvis korrekt innen de første 14 dagene uten menneskelig innblanding, dersom føllet får den anbefalte mengden bevegelse.

Her er høyre foran på et føll på ca. 6 uker. Føllet løper rundt i 24 timers utegang, men underlaget er mykt, så hoven slites ikke nok. Venstre bilde er før trim, og høyre etter trim. "Etter trim" -bildet ligner mye på hoven slik den var ved fødselen.

Her er sålen av venstre foran etter trimmen. Hælene har allerede begynt å snevre seg sammen på grunn av inaktivitet. Se spesielt på hvordan hælen ved eierens tommel har begynt å kroke seg inn mot strålen. Den skulle pekt nesten rett bakover.

BARFOTA UNGHESTER 

Hestens fot fortsetter å vokse i størrelse inntil hesten har nådd sin fulle voksne vekt, For de fleste raser er dette rundt 5 års alder. Hoven blir større og utvikler seg etter som hesten vokser.

Å sko en unghest vil begrense normal vekst og utvikling av hoven. Hovbeinet kan ikke utvikle seg fritt med konstant næringsmangel og 'tvungen randbelastning'. Skoen vil også forlenge overrulling med de skoingsintervallene som er vanlig, og påskynde forsnevring av hælene. Når strålene løftes og omringes av jern, minsker kontakten med underlaget og gjennomblødningen reduseres. Hovbeinet vil hindres i sin utvikling og kompensere med tidlig utvikling av hovbeinsforlengelser på sidene som kompensasjon for manglende utvikling i bløtvev og bruskstrukturer i bakre del av hoven. Et hovbein som har utviklet "trange" sideforlengelser, vil trenge mange år med barfottrim for å utvide seg til normal bredde. I realiteten er dette et permanent handikap for hesten, som fører til kraftig nedsatte muligheter for god hovmekanisme og sideveis balanse.

Det er derfor min anbefaling at hestefolk som fôrer opp eller trener unghester, ikke skor dem. Hester som forblir barfot vil bli mer trygge. De føler underlaget og vet alltid hvor de har beina. Etter hvert som de trenes og lærer det de skal brukes til, er dette HMS. Helse - Miljø og Sikkerhet for alle som er berørt og involvert. En hest som oppdrettes, og vokser opp som barfot, vil bli mer elegant og smidig og dens bevegelser et praktfullt skue. Etter hvert som vi får se mer og mer voksne hester som har gått barfot hele livet, vil vi garantert få innse hva vi har gått glipp av.

SUR STRÅLE OG STRÅLERÅTE

Det finnes alltid organismer i hestehovens miljø som gir stråleråte. En sunn stråle gror ut fortere enn disse organismene kan bryte den ned. En stråle som har hatt mangel på næringsemner under veksten, kan brytes ned fortere enn den gror frem. En hov med mye randbelastning, vil ha nedsatt næringstilførsel også til strålelærhuden, spesielt når hesten er passiv og på harde underlag. Derfor vil den også være spesielt utsatt for soppinfeksjoner i strålen.

Dersom du ikke får hesten din til å lande 'hæl-først' på tross av innsiktsfull hovtrimming, senking av hæler og korting av tær, ja så er det kanskje en dyptliggende soppinfeksjon som er årsaken. I hvertfall er dette noe jeg stadig opplever - at når alt annet er prøvd og hesten allikevel lander tå-først, ja så sitter problemet i strålen (eller mangelen på stråle).

Ved nedkorting av hæler og hovkapsel over sålenivå, ertesingel som underlag og 24-timers utegang med masse bevegelse, vil strålen igjen få en funksjon og blodsirkulasjonen i strålelærhuden vil tilta. Dersom nedbrytingen av strålehorn på samme tid stoppes med vår tids effektive stråleremedie (Oxine AH), vil veksten av strålen igjen tilta og nytt strålehorn kan vokse ut friskt og komprimerer til den solide strukturen den er hos viltlevende hester.

KAN HOVEN SKADES AV RYTTERENS VEKT?

Når det gjelder å ridning av hest, finnes en regel om at hesten ikke skal bære rytter med mer enn 15% av hestens egenvekt. Ponnier synes å være i stand til å bære mer uten problem. Villhester legger på seg 20% vekt i opplagsfett på høstparten, for å forberede seg til vinteren. Hopper med føll vil også etter hvert bære en tilleggsvekt på 15-20%.

Vekten av en rytter vil få hoven til å utvide seg litt mer enn ellers. Det tøffe og elastiske hovhornet vil absorbere det ekstra trykket. Under forutsetning av at alle vektendringer skjer i et naturlig tempo som hesten kan rekke å tilpasse seg, vil også høvene endre seg for å bære denne vektøkningen.

Den skodde hesten har mer problem med rytterens vekt enn en barfothest. En skodd hest har mindre fleksible høver, høyere randbelastning, og det er målt at den kan ha 70-80% mindre sjokkdemping i hoven. Det sjokket som ikke dempes i hoven forplanter seg oppover langs beinet og skaper slitasje i sener, bånd og ledd.

Dr. Bowker om hestens vekt.

Dess mer en hest, eller hest og rytter veier, dess større trykk på hoven. Dess større trykk på hoven, dess raskere beveger blodet seg gjennom hoven (men utenom kapillærvevet) og dess mindre tid til gjennomblødning av kapillærvevet for å fordele trykk. En tynnere hest vil dermed ha mer bod som gjennomblør kapillærvevet for å viderefordele trykk, enn den samme hesten på samme underlag med 10% mer vekt.