![]() Hvilken farge får kattungene ? ![]() ![]() | ||
| Kan man vite hvilken farge kattungene vil få
? Ja, det er mulig. Nå er kattegenetikk et stort kunnskapsfelt med kompliserte teorier og matematiske utregninger. Vi tar ikke mål av oss til å komme med den komplette kattegenetikk her. Er man spesielt interessert finnes det en del litteratur som kan anbefales bl.a. Roy Robinson´s Genetics for Cat Breeders, 3rd edition, ISBN 0 7506 3540 1. *~*~*~*~* Noen enkle regler | ||
| Dominant *~*~* | ||
| Det holder at den ene av foreldrene har genet.
Et dominant gen er synlig på katten, for eksempel korthåret pels, eller fargen på pelsen. | ||
| Recessivt *~*~* | ||
| Et recessivt, eller vikene gen, må komme fra
begge foreldrene. Det recessive genet kan være usynlig hos begge foreldrene, for eks. kan 2 sorte katter gi blått avkom dersom begge har blått gen. Et recessivt gen kan også være usynlig på stamtavlen, og ligge mange generasjoner bak. Da rasen somali ble anerkjent, hadde langhårede abyssinere dukket opp nå og da i abyssinerkull gjennom svært mange generasjoner | ||
| Hvitt *~*~* | ||
| Hvit pelsfarge dominerer over alle andre
pelsfarger hos katt. To hvite katter uten anlegg for andre pelsfarger, gir kun hvite unger. Hvis en av foreldrene til en hvit katt har en annen farge enn hvitt, bærer den hvite katten denne fargen. Hvis faren er sort, vil man ved å parre den med en hvit hunn, få både sorte og hvite unger. Genet for hvit farge, kan gi døvhet. Det er derfor vanlig å parre hvite katter med andre farger for å minske sjangsen for at døvhet oppstår. Hvite katter som brukes i avl eller stilles ut, må ha attest fra veterinær som viser at katten ikke er døv. | ||
| Hvite
flekker *~*~* | ||
| Genet som gir hvite flekker dominerer over genet som gir ensfarget pelsfarge. | ||
| Sølvfarge *~*~* | ||
| Sølvfargene (smoke, ticket, tippet, shaded,
tabby osv) dominerer over alle andre farger, unntatt hvitt og hvite flekker. En katt med sølvfarge har alltid hvit bunnfarge, men fargebåndene på hvert hårstrå kan ha alle farger, - sort, blå, rød, lilla, créme, sjokolade, skilpadde osv. | ||
| Tabbyvarianter *~*~* | ||
| Tabbymønster dominerer over
solidfargene. Tabbymønster har ulik struktur. Det er klassisk tabby, tigret, ticket og spottet. Ticket er den mest dominante, og tigret/spottet dominerer over klassisk tabby. | ||
| Solidfargede *~*~* | ||
| Med solidfargede menes sorte, blå, røde,
skilpadde osv. Solidfarge dominerer over maskefarge
(siamesertegninger). | ||
| Maskefarge
(siamesertegninger) *~*~* | ||
| Maskefarge, også kalt "points", er et
recessivt gen. Det betyr at når en katt med siamesertegninger parres med en ensfarget katt, får ikke kattungene siamesertegninger, men de vil være bærere av denne egenskapen. | ||
| Sort *~*~* | ||
| Sort dominerer over blått sjokolade og lilla. | ||
| Blått og
sjokolade *~*~* | ||
| Blått og sjokolade dominerer over lilla. En homozygot blå parret med en homozygot sjokolade, gir bare sorte avkom, men alle avkommene vil bli bærere av både blått og sjokolade. | ||
| Lilla *~*~* | ||
| Lilla dominerer ikke over andre farger. | ||
| Rødt og
créme *~*~* | ||
| Rødt dominerer over créme. Rødt og créme er kjønnsbestemte farger. Parret med andre farger som sort, blått og lilla, kan resultatet bli skilpaddefargede avkom. Disse fargevariantene er alltid hunnkatter, og har en melert fargeblanding med rødt og sort, créme og blått, osv. En skilpaddefarget katt har både sort og rødt gen, og mulige farger/kjønn på kattungene i kullet hennes, kan forutsies alt etter hvilken farge hannkatten har. Se egen oversikt. Se mer om rødt, creme og skilpadde. | ||
| Pelslengde *~*~* | ||
| Kort pels dominerer over lang pels. | ||
| Kombinasjon av
flere egenskaper *~*~* | ||
| I mange raser kombineres flere av de
ovenstående egenskaper. For eks. når en driver med oppdrett av ragdoll, bør en kjenne til hvitflekksgenet, maskegenet og forholdet mellom de forskjellige maskefargene (sort dominerer over blått, osv). | ||
| Polygener *~*~* | ||
| I tillegg til de egenskaper som er nevnt
ovenfor, er det en mengde egenskaper som ikke er klart dominante, eller vikene (recessive) gener. For eks. intensiteten på pelsfargen, jevnheten i pelsen, fargen på underpelsen, øyenfargen, størrelsen på katten osv. Dette er egenskaper som styres av såkalte polygener, (smågener, eller pluss-og minusgener). For å bli god oppdretter, bør en skaffe seg kunnskaper om de linjene en arbeider med, for å kunne styre valgene av avlspartnere ut fra hvilke polygener en antar er tilstede. Det er derfor å anbefale at man starter med en rase, og helst spesialiserer seg på en fargevariant til å begynne med, slik at man kan opparbeide seg kunnskaper. Hvis man som ny oppdretter gaper over for mange raser og fargevarianter, kan en for miste oversikten. Nettopp fordi det er så mange raser og fargevarianter som er godkjent som rasekatter, er det et veldig stort spekter å velge ut fra. For bare noen tiår tilbake, var antallet raser og fargevarianter betydelig mindre. For eks. fantes siameseren bare i brunmasket, blåmasket, sjokolademasket og lillamasket. De som drev oppdrett på siameser den gang, var som regel spesialister på en, toppen to fargevarianter. Nå er siameseren godkjent i bl.a. alle skilpaddevarianter, rødt og créme, og alle tabbymønstrene. Det samme kan sies om mange andre raser. Enda et eksempel: Britisk Korthår var til å begynne med kun godkjent i fargen blå (British Blue) Idag finnes rasene i alle solidfargene, med eller uten hvitt, alle tabbyvarianter, sølvfarger og alle maskefargene. Det er svært få som har spesialisert seg på den opprinnelige fargen, blå. Det som skjer når en ny fargevariant (eller fargerekke) introduseres, er at andre raser benyttes for å tilføre den nye fargen/mønstret. Dette fører nødvendigvis til at en serie med "ukjente" polygener tilføres. Dette kan igjen gi egenskaper som man i tidligere generasjoner brukte mange år på å bli kvitt. | ||
| *~*~*~*~* | ||