HAUS OLDENBORG STOLL KONGSBERG SØLVERK

Haus Oldenburg Stoll er en lite kjent stoll. Det er muligens fordi den ikke har noen utgang ut i dagen.
Vi bestemte oss derfor for å utforske denne stollen med en ekspedisjon dit.

Med på turen var Svein Sandok, Helge Fykse, Øyvind Barth, Andreas Vatnedal med flere. Ned i gruven
var det Svein Sandok og Helge Fykse som klatret. De andre var hjelpemanskaper oppe.

Den metoden vi valgte var å bli heiset ned i sjakten festet til en wire. Det ble derfor spent ut en
horisontal wire over sjakten. I denne var det festet to taljer. Den ene av disse ble benyttet til wiren, mens
den andre ble benyttet til en telefonkabel. Vi benyttet felttelefoner til sambandet. På bildet over tester
Svein Sandok telefonsambandet sittende på kanten av sjakten til Gottes Hulfe in der Noth gruve.
Dybden på denne er 600 meter. I enden av heiswiren var det en krok til å henge i. Den andre enden
var festet til en bil som var parkert ca. 150 meter unna. I denne bilen var også feltkablen festet.

Helge Fykse legger ut WD-1/TT feltkabl til telefonene.

Dette bildet er tatt idet vi heises ned i mørket. Vi heises ned idet bilen kjører mot sjakten. Vi hadde
full kontroll med heisingen via felttelefonene.

Det var ekstremt trangt en del steder nedover i fjellet. Det var derfor viktig med bra samband.
Telefonen som hang i wiren var en amerikansk felttelefon fra andre verdenskrig.Denne var
såpass solid laget at den tålte de påkjenninger som kom nedover i fjellet. Enkelte plasser var
det fosser med vann som rant over oss.

Svein Sandokk henger i en liten foss.

Vi er her kommet ned i Haus Oldenburg stoll. Gottes Hulfe in der Noth gruve er stor, så det var ikke
så enkelt å finne den rette stollen. På bildet over kan man se en TP-6N-A felttelefon i brystlommen på
jakken. Denne ble benyttet til samband med folkene oppe mens vi gikk innover i stollen. Vi la ut en
stormfeltkabel inn til Haus Oldenburg gruve.

Allerede før vi kom frem til Haus Oldenburg gruve begynte vi å finne granater og bomber.

Granat

Kanongranat

Dette bildet er fra Haus Oldenburg gruve. Stollen er helt fylt opp av radioutstyr, bomber, granater og annet
utstyr. Det meste er tysk utstyr fra krigen. På bjelken kan man se en tysk hjelm. En del av utstyret stammer også
fra Kongsberg Våpenfabrikk og forsvaret. Dette er utstyr man ville kvitte seg med, og derfor tømte ned i
Haus Oldenburg gruve. Man trodde det da ble borte for godt. Helt øverst ble sjakten til Haus Oldenburg gruve
støpt igjen med sement for noen år siden.

Sjakten til Haus Oldenburg gruve.

Etter at vi hadde utforsket Haus Oldenburg gruve begynte vi på veien tilbake.
Det var spennende å se hvordann heisemetoden vår fungerte oppover. Da vi kom til Gottes Hulfe in der Noth
og fant wiren og felttelefonen koblet vi oss til kroken og ringte til Barth og ba om å bli heist opp.
Det var imidlertid lite som skjedde.Vi spurte Barth om han ikke snart skulle kjøre. Det hadde han allerede
gjort lenge svarte han. Det viste seg da at belastningen på wiren var så stor at den hadde strukket seg over
to meter. Wiren gikk ikke rett ned i sjakten, men gikk flere steder over stein og treverk. For at wiren ikke
skulle skjære seg inn i det råtne treverket måtte vi enkelte steder spikre på skiftnøkler og annet utstyr som wiren
gled på. Vi hadde også laget en stålstang med variabel lengde som vi kunne skru fast mellom fjellsidene. På
denne var det festet løpehjul som wiren og telefonkablen gikk i.
De nedre 10 meterne av sjakten var vi nødt til å heise opp en person av gangen.
På grunn av den store belastningen på telefonkablen strakk også den seg ca. 2 meter. Telefonkablens bruddstyrke
er nesten 100 kg., noe vi fikk god bruk for.
Efter ca. 3.5 timer kom vi opp av sjakten.
.

Her er vi oppe igjen.

Vi finner lite info om denne stollen i literaturen, og vi er derfor interessert i mer opplysninger om den.
Så venligst send en mail, så kan vi legge det ut her.

Tilbake til gruvesiden