INNHOLD

[..this is the full index alias appendix 3 (Vedlegg 3)]

1. KOMMISJONENS OPPNEVNELSE OG MANDAT 1

2.  KOMMISJONENS RAPPORT - SAMMENDRAG AV KOMMISJONENS VURDERINGER 3

2.1. Innledning 3
2.1.1.  Generelt om kommisjonens rapport 3
2.1.2.  De hemmelige tjenestene 3
2.1.3.  Kommisjonens mandat. Noen sentrale begreper 5
2.2. Granskingen av Politiets overvåkingstjeneste. 6
2.2.1.  Instruksverket 6
2.2.2.  Kommisjonens vurderinger av overvåkingstjenestens registreringsvirksomhet frem til 1977. 8
2.2.2.1.  Norges Kommunistiske parti og organisasjoner som sto NKP nær 8
2.2.2.2.  AKP(m-l) og organisasjoner som sto AKP(m-l) nær 9
2.2.2.3.  Sosialistisk Folkeparti 10
2.2.3. Kommisjonens vurdering av registreringspraksis etter 1977 11
2.2.3.1.  NKP og organisasjoner som sto NKP nær 12
2.2.3.2.  AKP(m-l) og organisasjoner som sto AKP(m-l) nær 12
2.2.3.3.  Andre organisasjoner på venstresiden 14
2.2.3.4.  Høyreekstreme organisasjoner 14
2.2.4.  Bakgrunnen for den instruksstridige registreringen i 1980-årene 15
2.2.5.  Misvisende opplysninger om registreringsvirksomheten 15
2.2.6.  Kommisjonens vurdering
2.2.6.1 Romavlytting 16
a) Romavlyttingsvirksomheten 16
b) Ansvaret for romavlyttingsvirksomheten 17 av overvåkingsvirksomheten 16
2.2.6.2.  Telefonkontroll 19
a) Perioden frem til august 1960 19
b) Telefonkontroll etter august 1960 19
c)  Registrering av overskuddsinformasjon fra telefonkontrollvirksomheten 23
2.2.6.3.  Ransaking, beslag og beslagsliknende tiltak 24
2.2.6.4.  Bruk av andre overvåkingstiltak 25
2.2.7.  Overvåkingstjenestens meddelelse av opplysninger 26
2.2.7.1.  Meddelelse av opplysninger til bedrifter og sivile offentlige etater, uten sammenheng med sikkerhetsklarering 26
a) Utgangspunkter 26
b) Opplysninger til bedrifter og offentlig etater 26
2.2.7.2.  Meddelelse av opplysninger til utenlandske tjenester og myndigheter 28
2.2.7.3.  Meddelelse av opplysninger til Forsvarets etterretningstjeneste og Forsvarets sikkerhetstjeneste, uten sammenheng med sikkerhetsklarering 30
2.3.  Granskingen av Forsvarets sikkerhetstjeneste 30
2.3.1.  Problemstillinger 30
2.3.2.  Sikkerhetstjenesten frem til 1965 31
2.3.2.1.  Regelverket 31
2.3.2.2.  Praksis 32
2.3.2.3.  Særlig om kommunistarkivet 33
2.3.2.4. Særlig om sikkerhetstjenesten i forsvarsgrenene i Nord-Norge 33
2.3.3. Sikkerhetstjenesten etter 1965 34
2.3.3.1 Regelverket 34
2.3.3.2.  Praksis 36
2.4.  Kontrollutvalget for overvåkings- og sikkerhetstjenesten 37
2.4.1.  Innledning 37
2.4.2.   Overvåkingstjenestens registreringspraksis 38
2.4.3.  Overvåkingstjenestens bruk av telefonkontroll 39
2.4.4. Kontrollen av personellsikkerhetstjenesten i Sikkerhetsstaben 40
2.5.  Granskingen av Forsvarets etterretningstjeneste 40
2.5.1.  Utgangspunkter 40
2.5.2.  Avlyttingsvirksomheten 41
2.5.2.1.  Ruseløkkabunkeren 41
2.5.2.2.  Telefonavlytting av norske borgere 42
2.5.2.3.  Romavlytting 44
2.5.3.  Kartleggingsvirksomhet i Forsvarets etterretningstjeneste etter midten av 1950-tallet 45
2.5.3.1.  Kartlegging av  norske borgere i tilknyting til okkupasjonsberedskapsstyrken Stay behind 45
a) Kartlegging ved bruk av agentnettet 45
b) Kartlegging ved bruk av private grupper eller personer med tilknytting til Stay behind. 46
c)  Annen kartleggingsvirksomhet 47
d)  Kartleggingsvirksomhet utført ved etterretningstjenesten i Nord-Norge etter 1955 47
2.5.4.  Kartlegging og utveksling av opplysninger i samarbeid med utenlandske tjenester eller myndigheter 47
2.5.5.  Påstander om misbruk av E-staben eller av posisjoner innenfor staben for politiske eller andre utenforliggende formål 49
2.5.1.1.  Utgangspunkter 49
2.5.1.2.  Særlig om Trond Johansens posisjon i E-staben og tilknyting til ledende politikere i Arbeiderpartiet og tillitsverv i partiet 50
2.6.  Granskingen av forbindelsen mellom de hemmelige tjenester og partier, grupperinger eller institusjoner 51
2.6.1.  Rettslige utgangspunkter - demokratiske grunnprinsipper 51
2.6.2.  E-stabens samarbeid med kretser i arbeiderbevegelsen til midt på 1950-tallet 52
2.6.2.1.  E-stabens avlønning av personer tilsatt i Arbeiderpartiet og Arbeidernes Opplysningsforbund mv - det såkalte "hjelpepersonalet" 52
2.6.2.2.  Annet samarbeid om innhenting og utveksling av opplysninger i første halvdel av 1950-årene 54
2.6.3.  Samarbeidet mellom Politiets overvåkingstjeneste og kretser i arbeiderbevegelsen 55
2.6.3.1.  Samarbeidet mellom overvåkingstjenesten og kretser i Arbeiderpartiet representert ved Arne Hjelm Nilsen og Ronald Bye 55
2.6.3.2  Annet samarbeid mellom Politiets overvåkingstjeneste og kretser i arbeiderbevegelsen 57
a) Sentralt samarbeid 57
b) Lokalt samarbeid 58

3. KOMMISJONENS VIRKSOMHET 60

3.1. Kommisjonens arbeidsmåte 60
3.1.1. Organiseringen av granskingen - kommisjonen og sekretariatet 60
3.1.2. Opptak av vitneforklaringer,  innhenting av skriftlige bevis og bruk av sakkyndige 61
3.1.3. Kommisjonens rapport 65
3.2. Undersøkelsenes omfang 68
3.2.1. Politiets overvåkingstjeneste 68
3.2.2.  Forsvarets etterretningstjeneste 68
3.2.3.  Forsvarets sikkerhetstjeneste 69
3.2.4.  Undersøkelsene for øvrig 69
3.3. Andre utvalg og undersøkelser 72

4. DE HEMMELIGE TJENESTER 75

4.1. Oversikt over tjenestene 75

4.2. Politiets overvåkingstjeneste 75

4.2.1. Oversikt over overvåkingstjenestens oppgaver 75
4.2.2. Oversikt over overvåkingstjenestens organisasjon 76


4.3  Forsvarets etterretningstjeneste 78

4.3.1  Oversikt over etterretningstjenestens oppgaver 78
4.3.2.  Oversikt over etterretningstjenestens organisasjon 79
4.4.  Forsvarets sikkerhetstjeneste 80

4.5. Samarbeid mellom tjenestene 80

4.5.1. Sentrale samarbeidsorganer 80
4.5.2. Instrukser om samarbeid 82

5.  DE HEMMELIGE TJENESTER OG OFFENTLIGHETEN. PÅSTANDER OG KRITIKK - MYNDIGHETENES SVAR OG HOLDNINGER 84

5.1.  Politiets overvåkingstjeneste 84
5.1.1.  1950-1965 84
5.1.2.  1966-1976:  Mellbye-utvalget - St meld nr 89 (1969-70) 88
5.1.3. 1977-1979: Hole Jacobsen-saken - NKPs klage til justisministeren 91
5.1.4.  Hole Jacobsen-saken 94
5.1.5.  Norges Kommunistiske Partis klage til justisministeren av 2. august 1977 98
5.1.6.  1980-1986 100
5.1.7.  1987-1994 105
5.2. Forsvarets etterretnings- og sikkerhetstjeneste 1950-1994 112

5.3.  Oppsummering av påstander om og kritikk av de hemmelige tjenestene 117

6.  GENERELLE PROBLEMSTILLINGER 119

6.1.  Nærmere om forståelsen av kommisjonens mandat 119

6.2.  Problemstillinger i forhold til mandatet - kommisjonens begrepsbruk. 122

6.2.1.  Generelle utgangspunkter 122
6.2.2.  Registrering og overvåking - prinsipielle betraktninger. 123
6.2.3.  Begrepet overvåking og registrering 125
6.2.4.  Ulovlig og irregulær overvåking og registrering 127
6.2.5.  Ulovlig eller irregulær bruk av opplysninger - samarbeid med partier, organisasjoner og bedrifter 129
6.3. Noen generelle rettsspørsmål 130
6.3.1.  Oversikt 130
6.3.2.  Begrepet "rikets sikkerhet" 131
6.3.3. Aktuelle straffebestemmelser 132
6.3.3.1. Straffelovens § 90 132
6.3.3.2. Straffelovens § 91 137
6.3.3.3. Straffelovens § 94 139
6.3.3.4. Lov om forsvarshemmeligheter 139
a) Generelt 139
b)  Lovens § 6 139
c)  Lovens § 4 140
6.3.3.5. Straffelovens § 97 a 142
6.3.3.6. Straffelovens § 98 144
6.3.3.7. Straffelovens § 104 a annet ledd 146
6.3.4. Telefonkontrolloven 148
6.3.5. Forholdet til menneskerettighetskonvensjonene 150

7.  MYNDIGHETENES TRUSSELOPPFATNINGER 155

7.1.  Innledning og avgrensning 155

7.2.  NKP - oversikt 156

7.3.  NKP - perioden 1945-47 158

7.4.  NKP - perioden 1947-1953 158

7.4.1. Den internasjonale bakgrunnen 158
7.4.2. Myndighetenes vurdering av trusselen 160
a) Bakgrunnen 160
b) Våpenbruk, sabotasje og spionasje 165
c) Infiltrasjon i Heimevernet 171
d) Infiltrasjon og propaganda 173
7.4.3. Internering 178
7.5.  NKP - perioden 1954-1965 179
7.5.1. Den internasjonale situasjon 179
7.5.2.  Myndighetens vurdering av trusselen 180
7.6.  NKP - perioden fra 1966 182
7.6.1. Den internasjonale situasjon 182
7.6.2. Myndighetens vurdering av trusselen 183
7.7.  Organisasjoner som sto NKP nær 186

7.8.  Sosialistisk Folkeparti - en arvtaker etter NKP? 189

7.9.  AKP (m-l) - den nye subversive trusselen 192

7.10.  Særlig om trusselvurderinger i forbindelse med øvelser 198

7.11.  En ny trussel fra høyre 200

8. GRANSKINGEN AV POLITIETS OVERVÅKINGSTJENESTE 201

8.1. Instrukser og retningslinjer om registrering og innhenting av opplysninger 201
8.1.1. Innledning 201
8.1.2. Overvåkingsinstruksene 201
8.1.3. Grunnlaget for registrering av opplysninger - problemstilling 202
8.1.3.1. Perioden fra 1947 til 1965 203
a) Overvåkingsinstruksene fra 1952, 1955 og 1959 203
b) Instrukser fra Overvåkingssentralen 205
8.1.3.2. Perioden fra 1966 til 1976 207
a) Justisministerens uttalelse om NKP i 1966 207
b) Direktivet for personellsikkerhet i Forsvaret fra 1967, Mellbye-utvalgets innstilling og St meld nr 89 (1969-70) 207
c) Rundskriv 2/1970 om registrering av norske borgere 209
8.1.3.3. Perioden 1977-1994 210
a) Overvåkingsintruksen av 1977 og St meld nr 18 (1980-81) 210
b)  St meld nr 18 (1980-81) og direktivet fra 1983 om personellsikkerheten i den sivile forvaltning 214
c)  Overvåkingssentralens notater fra 1982 og 1984/85 om registrering av virksomhet med tilknytning til AKP(m-l) og NKP 214
d) Overvåkingssjef Erstads brev til Justisdepartementet av 23. januar 1987 og møter i overvåkingstjenesten samme år 221
e)  Rundskriv 3/1988 om terrorisme og subversjon og tiden etter 1988 222
8.1.4. Rettsregler, rundskriv mv om metoder 226
8.1.4.1. Innledning 226
8.1.4.2. Romavlytting 228
8.1.4.3. Kontroll av telefonsamtaler og post- og telegramforsendelser 230
8.1.4.4. Hemmelig fjernsynsovervåking 232
8.1.4.5. Ransaking, beslag og innsyn i konti 233
8.1.4.6. Metoder som ikke er lovregulert 233
8.2. Overvåkingspolitiets saksbetegnelser og arkiver 235
8.2.1. Begrepsbruk og arkivbetegnelser 235
8.2.1.1. Innledning 235
8.2.1.2.  Overvåkingsinstruksene 236
a) Innledning 236
b) Perioden fra 1945 til 1976 237
c) Perioden etter 1977 237
8.2.1.3.  Nærmere om begrepsbruk og arkivbetegnelser 238
a) Perioden fra 1945 til 1965 238
b) Perioden fra 1967 til 1976 240
c) Perioden fra 1977 til 1986 244
d) Perioden fra 1987 248
8.2.1.4.  I hvilket register skjedde registreringen 256
a) Særlig om registrering i  arbeidsarkiv 256
b) Særlig om registrering i emnearkiv 259
8.2.1.5.  Oppbevaring uten registrering 262
8.2.2. Sanering og makulering 263
8.2.2.1.  Innledning 263
8.2.2.2.  Perioden fra 1946 til 1966 264
8.2.2.3.  Perioden fra 1967 til 1976 264
8.2.2.4.  Perioden fra 1977 265
8.2.3. Utviklingen i saksantallet ved Overvåkingssentralen  -nyregistrering av norske borgere 267
8.2.4. Kildevurdering, kildevern og kildekontroll 268
8.2.4.1. Instrukser og rundskriv 268
8.2.4.2. Kommisjonens undersøkelser 270
8.2.5. Saksbehandling og beslutningsnivået ved registrering 271
8.2.6.  Interneringslister 272


8.3. Den statistiske undersøkelse av saksarkivet ved Overvåkingssentralen 274

8.3.1. Generelt 274
8.3.2. Saker med "politiske overtoner" 274
8.3.3. Nærmere om saker der det bare er registrert opplysninger om ordinær politisk virksomhet eller tilhørighet 276
8.3.4. Registrering av politisk tilhørighet 277
8.3.4.1. Saker som gjelder personer med tilknytning til NKP og organisasjoner som står NKP nær 279
a) Virksomhet 279
b) Nærmere om de "politiske sakene" 279
8.3.4.2. Saker som gjelder personer med tilknytning til AKP og organisasjoner som står AKP nær 280
a) Virksomhet 280
b) Nærmere om de "politiske sakene" 281
8.4. Nærmere om kartleggingen av politiske partier og organisasjoner 283
8.4.1 Norges Kommunistiske parti 283
8.4.1.1  Historisk skisse. 283
8.4.1.2  Krig og okkupasjon 284
8.4.1.3  Nytt gjennombrudd 285
8.4.1.4  Oppgjøret med "det annet sentrum" 286
8.4.1.5  Veien til et småparti 288
8.4.1.6.  NKP, Sovjet-blokken og den kalde krigen 1945-89 291
a) Nærmere om NKPs internasjonale orientering. 291
b)  Fra fred til kald krig 291
c)  Den 20. partikongress og Ungarn-oppstanden 295
d)  NKP, den sinosovjetiske konflikten og Praha-våren 297
e)  Ny isolasjon og sterkere Sovjet-orientering 299
f)  Sammenfattende synspunkter: 300
8.4.2. Kartleggingen av NKP 301
8.4.2.1. Innledning 301
8.4.2.2. Kartleggingen av NKPs virksomhet 303
a)  Generelt 303
b)  Oppslutning 304
c)  NKP - organisasjonen, sentrale organer, økonomi, reisevirksomhet 305
d)  NKP i distriktene 307
e)  Studievirksomheten 310
f)  Infiltrasjon 310
g)  Partiets presse 313
h)  Våpenøvelser mv 313
i)  NKU/KU etter 1970 314
8.4.2.3. Registrering av personer 314
a) Arkivmaterialet 314
b)  Medlemmer og sympatisører 315
c)  Hilsener og bidrag 320
d)  Tillitsvalgte 320
e)  Stortings- og kommunevalg 322
8.4.2.4. Overvåking av NKP og NKU 325
a)  Romavlytting 325
b)  Telefonavlytting og brevkontroll 336
c)  Overvåking av kurs og leirer sist på 1940-tallet 341
d)  Spaning og aktiv bruk av informanter 342
e)  Ulovlig ransaking/ulovlig beslag 343
8.4.3. Organisasjoner med tilknytning til NKP og reisevirksomhet 344
8.4.3.1. Innledning 344
8.4.3.2. Norsk Sovjetrussisk Samband/Sambandet Norge - Sovjetunionen 345
a)  Organisasjonen 345
b)  Kartleggingen av virksomheten 346
c)  Kartlegging av personer med tilknytning til Norsk Sovjetrussisk Samband og av reiser til Sovjetunionen 352
d) Særlig om overvåking 354
8.4.3.3. Sambandet Norge-Folkedemokratiene - Internasjonalt Kultursamband, Østersjøukene og Arbeiderkonferansene 358
a) Organisasjonen 358
b) Kartleggingen av virksomheten 359
c) Kartleggingen av personer med tilknytning til Sambandet Norge-Folkedemokratiene/Internasjonalt Kultursamband 361
d)  Særlig om overvåking 362
8.4.3.4. Internasjonale organisasjoner 366
a) Generelt 366
b) Verdensfredsrådet (WPC) - Fredens Forkjempere i Norge 366
c)  Den faglige verdensføderasjon (WFTU) og norske kontakter 368
d)  Kvinnenes demokratiske verdensforbund (KDV) - Norsk Kvinneforbund 370
e) Verdens demokratiske ungdomsforbund (VDU) - Den Internasjonale Studentunionen (IUS) - Den norske festivalkomité 371
f) Unge Pionerer 374
g) Den internasjonale føderasjon av fascismens motstandere, ofre og fanger (FIR) - norsk kontaktkomité 375
8.4.4. AKP (m-l) og de organisasjonene som gikk inn i AKP (m-l) 376
8.4.4.1.  Innledning 376
8.4.4.2.  Sosialistisk ungdomsforbund (SUF og SUF (m-l)) 377
8.4.4.3.  Marxistisk-leninistiske grupper (MLG) 379
8.4.4.4.  Marxistisk-leninistisk front 379
8.4.4.5.   AKP (m-l)  Arbeidernes kommunistparti - marxist-leninistene 379
8.4.4.6.  Rød Valgallianse (RV) 387
8.4.4.7.  Rød Ungdom (RU) 389
8.4.5. Kartleggingen av AKP(m-l) 389
8.4.5.1. Innledning 389
8.4.5.2. Kartlegging av AKP(m-l)s virksomhet 391
a) Generelt 391
b) Oppslutning 393
c) Stortings- og kommunevalg, Rød Valgallianse 394
d) AKP(m-l) - organisasjonen, sentrale organer, økonomi, reisevirksomhet 395
e) Partiet i distriktene 397
f) Sommerleirene og annen studievirksomhet 397
g) Klassekampen og annen medievirksomhet 398
h) Infiltrasjon 399
i) Demonstrasjoner 404
j)  Illegal virksomhet mv 404
8.4.5.3. Registrering av personer med tilknytning til av AKP(m-l) 405
a) Generelt 405
b) Medlemmer og sympatisører 407
c) Personer med tillitsverv 409
d) Deltakere på studieringer og sommerleirer 410
e) Stortings- og kommunevalg - Rød Valgallianse 411
f) Personer med tilknytning til Klassekampen og annen medievirksomhet 413
g) Militærnektere 415
h) Demonstrasjoner og streiker 415
8.4.5.4. Overvåking 416
a) Romavlytting 416
b) Telefonkontroll 416
c) Ulovlig beslag 421
d) Spaning og aktiv bruk av informanter 423
e) Provokasjon 423
8.4.6. Kartleggingen av organisasjoner  som sto AKP(m-l) nær 424
8.4.6.1. Innledning 424
8.4.6.2. Kvinnefronten 426
a) Organisasjonen 426
b) Kartleggingen av virksomheten 427
8.4.6.3. Faglig 1. mai Front (FFF) / Faglig solidaritet 1. mai (FSF) 428
8.4.6.4. Faglig studentfront (FSF) 429
a) Organisasjonen 429
b) Kartleggingen av virksomheten 430
8.4.6.5. Kampanjen Norge ut av NATO (KNUAN) 431
a) Organisasjonen 431
b) Kartleggingen av virksomheten 431
8.4.6.6. Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid (AKMED) 432
a) Organisasjonen 432
b) Kartleggingen av virksomheten 432
8.4.6.7. Den norske solidaritetskomité for Vietnam (Solkom) 433
a) Organisasjonen 433
b) Kartleggingen av virksomheten 434
8.4.6.8. Palestinakomiteen (Pal-kom) 436
a) Organisasjonen 436
b) Kartleggingen av virksomheten 437
8.4.6.9.  Irlandskomiteen/Den forente Irlandskomité 438
a) Organisasjonen 438
b) Kartleggingen av virksomheten 439
8.4.6.10. Vennskapssambandet Norge-Kina 439
a) Organisasjonen 439
b) Kartleggingen av virksomheten 440
8.4.6.11. Vennskapssambandet Norge - Albania (VNA) 441
8.4.7. Sosialistisk Folkeparti/Sosialistisk Venstreparti 441
8.4.7.1. Venstresiden og den  kalde krigen: 1950-årene 441
8.4.7.2.  Dannelsen av Sosialistisk Folkeparti 444
8.4.7.3.  Dannelsen av Sosialistisk Venstreparti 445
8.4.8. Kartleggingen av SF/SV 447
8.4.8.1. Innledning 447
8.4.8.2. Kartleggingen av partiets virksomhet 448
a) Generelt 448
b)  Oppslutning 448
c)  Partiet sentralt 448
d)  SF lokalt 449
e)  SUF og SFU 450
8.4.8.3. Registrering av personer med tilknytning til SF/SV 451
a) Valglister 451
b) Tillitsvalgte 452
c)  Medlemskap 453
8.4.8.4. Overvåking 454
a) Overvåking av partiet 454
b) Overvåkingen av Knut Løfsnes 455
8.4.8.5. Orientering 461
a) Overvåking 461
b) Særlig om romavlytting 462
c) Registrering 463
8.4.9. Fredsorganisasjoner og andre organisasjoner på venstresiden 463
8.4.9.1. Generelt 463
8.4.9.2. Fredsorganisasjoner og organisasjoner med forsvarspolitiske målsettinger 463
a) Generelt 463
b)  Folkereisning mot krig (FMK) 464
c)  Kampanjen mot Atomvåpen - Nei til Atomvåpen 468
8.4.9.3. Solidaritetsorganisasjoner 469
a) Vietnam 469
b) Midtøsten 470
8.4.10. Høyreekstrem virksomhet 470
8.4.10.1.  Første periode, fra krigsslutt til ca. 1970: "Etterkrigstiden" 471
a) Allment om perioden 471
b) Hva ble registrert i første periode? 472
c) Organisasjoner og grupper 473
d) Møtevirksomhet 473
e) Annen aktivitet 474
f) Personer 474
g) Metoder 474
8.4.10.2.  Andre periode, ca 1970 - ca 1985: "Norsk Front-perioden" 474
a) Allment om perioden. 474
b) Hva ble registrert i andre periode? 477
c) Metoder 479
8.4.10.3.  Tredje periode, ca 1985-1994: Innvandringsmotstand 479
a) Allment om perioden 479
b)  Organisasjoner med motstand mot innvandring som eneste sak eller som helt dominerende hovedsak 480
c)  Organisasjoner som ønsket å stå frem med et markert nazistisk preg i symbolbruk og retorikk og vedkjente seg en nazistisk/fascistisk ideologi 480
d)  Hva ble registrert i 3. periode? 481
e)  Metoder 482
8.5. Bruk av informasjon 483
8.5.1.  Generelt om bruk av informasjon 483
8.5.1.1.   Lover, forskrifter og instrukser om bruk av informasjon. Taushetsplikten og unntak fra denne 483
a)  Innledning 483
b)  Generelt om taushetsplikten og unntak fra denne 484
c)  Særlig om meddelelse av opplysninger som ledd i sikkerhetsundersøkelser av personell for Forsvaret og den sivile forvaltning 488
d)  Særlig om meddelelse av  opplysninger til private bedrifter 488
e)  Særlig om meddelelse av opplysninger til utenlandske myndigheter og hemmelige tjenester 493
8.5.1.2.  Oversikt over bruk av informasjon 497
8.5.2   Meddelelser av opplysninger til sivil, offentlig sektor utenom personkontroll 498
8.5.2.1.  Generelt om kartlegging  og ansettelseskontroll 498
8.5.2.2. Særlig om Norges Statsbaner, postvesenet og telegrafetaten 499
8.5.3  Meddelelse av opplysninger til bedrifter 502
8.5.3.1  Industriberedskap og forhåndskontroll ved ansettelser 1952-1967 502
8.5.3.2  Tiden etter 1967 508
8.5.4. Skipsfarten 511
8.5.4.1.  Innledning 511
8.5.4.2.   Politiets overvåkingstjeneste 512
8.5.4.3.  Norsk Sjømannsforbund og kommunistene 515
8.5.4.4.  Hyringsnektelser av kommunister 521
8.5.4.5.  Konsekvensene for sjøfolk 526
8.5.4.6.  Skibsfartens Arbeidsgiverforening 527
8.5.5. Meddelelse av opplysninger til utenlandske tjenester og myndigheter 529
8.5.5.1.  Innledning 529
8.5.5.2.  Opplysninger fra telefonkontroll av utenlandske kontorer 529
8.5.5.3.  Opplysninger om norske visumsøkere fra Forsvarets etterretningstjeneste 531
8.5.5.4.    Opplysninger fra Overvåkingssentralen om visumsøkere og i forbindelse med personkontroll 533
a) USA 534
b)  Storbritannia, Australia, New Zealand og Canada 536
c)  Personkontrollopplysninger til andre samarbeidende utenlandske tjenester 536
d) Gjeldende praksis 536
8.5.5.5.  Opplysninger til utenlandske tjenester for øvrig 537
8.5.6. Meddelelse av opplysninger til næringsorganisasjoner 542
8.5.7.  Meddelelse av opplysninger til andre 544
8.5.7.1.  Meddelelse av opplysninger fra Overvåkingssentralen  til Forsvaret 544
8.5.7.2.  Opplysninger fra overvåkingstjenesten lokalt til Forsvaret 546
8.5.7.3.  Meddelelse av opplysninger til mellommenn 547
8.5.7.4.  Ringvold-notatene 547

9.  KOMMISJONENS VURDERINGER AV VIRKSOMHETEN I POLITIETS OVERVÅKINGSTJENESTE 549

9.1.  Innledende bemerkninger 549
 
9.1.1.  Overvåkingstjenestens oppgaver 549
9.1.1.1.   Kontraetterretning og kontrasubversjon 549
9.1.1.2.  Personkontroll 549
9.1.1.3.  Beredskapsoppgaver 550
9.1.2.  Overvåkingstjenestens arkiver 551
9.1.3. Noe om den begrepsbruk som har ligget til grunn for beskrivelser av virksomheten i Politiets overvåkingstjeneste 552
9.1.4.  Forholdet til overordnet myndighet og til kontrollinstanser 553
9.2.  Instruksverket for overvåkingstjenesten - oversikt og problemstillinger 554
9.2.1.  Generelt om formelle instrukser 554
9.2.2.  Andre instrukser og direktiver fra overordnet myndighet 555
9.2.3.  Problemstillinger 556


9.3.  Nærmere om forståelsen av instruksverket 557

9.3.1.  Registrering av opplysninger om politisk tilhørighet og virksomhet 557
9.3.1.1.  Perioden 1947-1977 557
9.3.1.2.  Perioden 1977-1994 563
9.3.1.3.  Særlig om beredskapsregistrering - interneringslister 567
9.3.2   Overvåking 568
9.3.2.1.  Perioden 1945-1970 568
9.3.2.2.   Perioden 1970-1994 571
9.3.2.3.  Nærmere om  forståelsen av "bare på grunnlag av lovlig politisk virksomhet" og "lovlig politisk virksomhet i seg selv" jf rundskriv 2/1970, jf St meld nr 89 (1969-70) og § 4 tredje ledd i overvåkingsinstruksen av 1977 571


9.4.  Andre rettsregler som regulerer adgangen til overvåking 574

9.4.1.  Metoder som er forbudt ved lov, men slik at det i visse tilfeller kan gis samtykke 574
9.4.1.1.  Post-, telegram- og telefonkontroll 574
9.4.1.2.  Ransaking av bolig, kontor mv - beslag  og utleveringspålegg 575
9.4.2.  Overvåkingsmetoder som ikke er forbudt ved lov 576
9.4.3.  Forholdsmessighetsprinsippet 579
9.4.4.  Nødrett 579
9.4.5.  Overskuddsinformasjon 581


9.5.  Registreringen av opplysninger om politisk tilhørighet og politisk virksomhet 582

9.5.1. Registreringsvirksomheten og grunnlaget for den - oppsummering 583
9.5.1.1. NKP og organisasjoner som sto NKP nær 583
a) Generelt 585
b) Kartleggingen av virksomheten 585
c)  Registrering av personer 589
9.5.1.2. AKP(m-l) og organisasjoner som sto AKP(m-l) nær 592
a)  Generelt 592
b)  Kartleggingen av AKP (m-l)s virksomhet 593
c)  Registrering av personer med tilknytning til eller AKP(m-l) 594
d)  Kartleggingen av organisasjoner som sto AKP(m-l) nær 596
9.5.1.3. SF/SV 597
a) Generelt 597
b) Kartleggingen av virksomheten 598
c) Registrering av personer 598
9.5.2.  Vurdering av registreringsvirksomheten frem til 1977 599
9.5.2.1.  Rettslige utgangspunkter 599
9.5.2.2.  Norges Kommunistiske Parti, Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. Organisasjoner som sto NKP nær 600
9.5.2.3.  AKP(m-l) og Rød Valgallianse. Rød Ungdom. Organisasjoner som sto AKP(m-l) nær 604
9.5.2.4.  Sosialistisk Folkeparti 606
9.5.2.5.  Høyreorienterte organisasjoner 609
9.5.3.  Vurdering av registreringsvirksomheten etter 1977 610
9.5.3.1.  Rettslige utgangspunkter 610
9.5.3.2.  Norges Kommunistiske Parti, Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. Organisasjoner som sto NKP nær 610
9.5.3.3.  AKP(m-l) og Rød Valgallianse. Rød Ungdom. Organisasjoner som sto AKP(m-l) nær 613
9.5.3.4.  Andre organisasjoner på venstresiden 616
a) Folkereisning mot krig - bladet Ikkevold 616
b) Andre fredsorganisasjoner 617
9.5.3.4.  Høyreekstreme organisasjoner. 618
9.5.4.  Nærmere om bakgrunnen for den instruksstridige registrering i 1980-årene 620
9.5.4.1.  Justisdepartemententets oppfølging av St meld nr 18 (1980-81) 620
9.5.4.2.  Saksbehandling og styring i overvåkingstjenesten 624
9.5.5.  Misvisende opplysninger om registreringsvirksomheten 630


9.6. Kommisjonens vurdering av overvåkingsvirksomheten 630

9.6.1. Overvåkingsvirksomheten - oppsummering 630
9.6.1.1. Romavlytting 630
a) Romavlytting av NKP-møter 630
b) Romavlytting - SF/SV 632
c) Romavlytting - Norsk Sovjetrussisk Samband 633
d) Romavlytting -andre 633
9.6.1.2. Telefon- og brevkontroll 633
a) Oslo forhørsrett 633
b)  Bergen forhørsrett 638
c)  Trondheim forhørsrett 639
d)  Tromsø forhørsrett 640
e)  Asker og Bærum forhørsrett 641
f)  En forhørsrett i Finnmark 642
9.6.1.3. Ransaking og beslag 642
9.6.1.4.   Spaning og aktiv bruk av informanter 643
9.6.1.5. Infiltrasjon og provokasjon 644
9.6.2.  Vurdering av romavlyttingsvirksomheten 644
9.6.2.1.  Innledning 644
9.6.2.2.  Romavlytting frem til midten av 1950-tallet 645
a)  Virksomheten 645
b)  Nærmere om ansvaret for avlyttingsvirksomheten 646
9.6.2.3.   Avlyttingen av NKPs landskonferanse i Wilses gate 15. og 16. januar 1955 652
a) Saksforholdet 652
b)  Ble justisminister Hauge informert om at overvåkingstjenesten sto bak avlyttingen? 654
9.6.2.4.  Romavlytting etter 1955 659
a) Virksomheten 659
b) Nærmere om ansvaret for virksomheten 661
9.6.2.5.  Særlig om romavlytting rettet mot individuelle personer 666
9.6.3. Vurdering av overvåkingstjenestens bruk av telefonkontroll og brevkontroll 666
9.6.3.1. Virksomheten frem til august 1960 666
a) Innledning 666
b) Nærmere om virksomheten 668
9.6.3.2. Telefonkontroll og brevkontroll etter august 1960. 671
a)  Innledning 671
b)  Utgangspunkter for vurderingene 672
c)  Kommisjonens vurdering av rettskontrollen 673
d)  Nærmere om telefon- og brevkontrollvirksomheten i overvåkingstjenesten 680
e)  Registrering av overskuddsinformasjon fra telefonkontrollvirksomheten 686
9.6.4  Ransaking, beslag og utleveringspålegg 689
9.6.4.1.  Ransaking, beslag og beslagsliknende tiltak 689
9.6.4.2  Utleveringspålegg 691
9.6.5.  Overvåkingstjenestens bruk av andre overvåkingstiltak 692
9.6.5.1.  Utgangspunkter 692
9.6.5.2.  Norges Kommunistiske Parti og nærstående organisasjoner. 693
9.6.5.3.  AKP(m-l) og nærstående organisasjoner 697
9.6.5.4.  Høyreekstreme organisasjoner 697
9.7.  Overvåkingstjenestens meddelelse av opplysninger 697
9.7.1.  Overvåkingstjenestens meddelelse av opplysninger til  bedrifter og sivile offentlige etater uten sammenheng med sikkerhetsklarering 697
9.7.1.1.  Innledning. Rettslige utgangspunkter 697
9.7.1.2.  Nærmere om de opplysninger som ble gitt bedrifter og offentlige myndigheter eller tjenester 701
a) Bedrifter 701
b)  Særlig om handelsflåten 703
c)  Offentlige myndigheter eller tjenester 705
d) Særlig om NSB 706
9.7.1.3.  Kommisjonens vurderinger 707
9.7.2.  Meddelelse av opplysninger til utenlandske tjenester og myndigheter 710
9.7.2.1.  Rettslige utgangspunkter 710
9.7.2.2.   Visum- og annen personkontroll 712
9.7.2.3.  Utlevering av redigerte utskrifter fra telefonkontroll 713
9.7.2.4.  Andre opplysninger som er gitt til samarbeidende tjenester 715
9.7.3.  Meddelelse av opplysninger til Forsvarets etterretningstjeneste og til Forsvarets sikkerhetstjeneste, uten sammenheng med sikkerhetsklarering. 716
9.7.3.1.  Innledning. Rettslige utgangspunkter. 716
9.7.3.2.   Overvåkingssentralens formidling  av opplysninger til E-staben. 717
9.7.3.3.  Regionalt/lokalt samarbeid mellom overvåkingstjenesten og militære avdelingers E- og S-offiserer 719

10.  GRANSKINGEN AV FORSVARETS SIKKERHETSTJENESTE 721

10.1. Innledning 721

10.2.  Sikkerhetstjenesten før 1965 722

10.2.1.  Innledning 722
10.2.2.  Sikkerhetstjenestens arkiver 723
10.2.2.1. Oversikt over arkivene 723
10.2.2.2.   Særlig om Kommunistarkivet og innhenting av opplysninger til det 724
10.2.2.3.   Femmannsgruppens kommunistarkiv 726
10.2.3. Femtekolonnebegrepet 726
10.2.4.  Samarbeid politiet/Forsvaret 727
10.2.5.  Bestemmelser om dokumentsikkerhet 730
10.2.6.  Koordineringsutvalget under Regjeringens sikkerhetsutvalg. 731
10.2.7.  Sikkerhetsundersøkelser av militært personell - fremgangsmåte og kriterier 732
10.2.8.  Sikkerhetsundersøkelser for sivil sektor. 736
10.2.9.  Rettssikkerhet ved sikkerhetsundersøkelser 737
10.2.10. Sikkerhetstjenesten i forsvarsgrenene 740


10.3. Personellsikkerhet og personkontroll etter 1965 743

10.3.1. Innledning 743
10.3.2. Organisering av personellsikkerhetstjenesten og saksbehandlingsregler 744
10.3.2.1. Innledning 744
10.3.2.2. Klarering og autorisasjon 745
10.3.2.3. Fremgangsmåten ved personkontroll og sikkerhetsklarering 746
a) Forsvaret 746
b) Sivil forvaltning 749
c) Personkontroll for private bedrifter 750
10.3.2.4. Politiets meddelelse av opplysninger til klareringsmyndigheten 751
10.3.2.5. Saksbehandlingsregler - innsyn, underretning, begrunnelse og klage 755
a) Innledning 755
b) Mellbye-utvalget 755
c) Behandlingen av Mellbye-utvalgets innstilling - St meld nr 89 (1969-70) og Innst S nr 164 (1971-72) 756
d) Den sivile forvaltning - direktivet fra 1983 759
e) Perioden etter 1990 762
f)  Særlig om søkere til stillinger og til skoler i Forsvaret 763
10.3.3. Bestemmelser om kriteriene for sikkerhetsklarering 763
10.3.3.1. Innledning 763
10.3.3.2. Forsvaret 764
10.3.3.3. Den sivile forvaltning 768
10.3.3.4. Personkontroll for private bedrifter 772
10.3.3.5. Nærmere om forholdet mellom Sikkerhetsstaben og Politiets overvåkingstjeneste 772
10.3.3.6. I hvilken utstrekning var kriteriene kjent? 774
10.3.4. Praksis ved personkontroll i Forsvaret 776
10.3.4.1. Registre i Sikkerhetsstaben 776
10.3.4.2.   Hvilke opplysninger om personers politiske tilknytning eller virksomhet er gitt til Forsvaret? 777
10.3.4.3.   Bruk av opplysninger, avgjørelser i klareringssaker 780
a) Generelt 780
b) Tilhørighet og virksomhet på venstresiden - opplysninger om personen selv 781
c) Opplysninger om nær families politiske tilhørighet eller virksomhet 785
d) Egen og nærståendes reisevirksomhet 786
e) Tilhørighet og virksomhet på høyresiden 787
10.3.4.4.   Hvilke virkninger har klareringsnektelser hatt for ansettelser eller for engasjement? 788
10.3.5. Personkontroll i sivil, offentlig sektor 789
10.3.5.1.  Materiale til belysning 789
10.3.5.2.  Praktisering av kriterier ved personkontroll 789
10.3.5.3. Nærmere om Televerket 792
10.3.5.4. Klarering av politikere 793
10.3.6. Personkontroll i private firmaer som inngår i beredskapsplanlegging eller har leveranser til Forsvaret 793


10.4.  Monitoring av telefonsamband 795

10.4.1.  Innledning 795
10.4.2.  Hjemmelsspørsmål 796
10.4.3.  Oversikt over praksis 797
10.4.4.  Monitoring av det grønne nett? 798
10.4.5.  Gjennomføring av virksomheten 799
10.5.  Tekniske sikkerhetsundersøkelser 800
10.5.1. Innledning 800
10.5.2  Oversikt over praksis 801
10.5.3. Funn og mulig misbruk 802

11.  KOMMISJONENS VURDERINGER AV SIKKERHETSTJENESTEN 804

11.1. Utgangspunkter 804
11.1.1. Problemstillinger - ansvarsforhold 804
11.1.2. Rettssikkerhetsmessige utgangspunkter 804
11.2.  Sikkerhetstjenesten frem til 1965 805
11.2.1. Regelverket 805
11.2.2. Praksis 808
11.2.2.1. Hvilke opplysninger om politisk tilhørighet eller politisk virksomhet ble innhentet ved sikkerhetsundersøkelsene 808
11.2.2.2.  Hvilken vekt ble opplysninger om tilhørighet til kommunistiske organisasjoner eller kommunistisk virksomhet tillagt? 809
11.2.2.3.   Særlig om kommunistarkivet 811
11.2.2.4.   Særlig om sikkerhetstjenesten i forsvarsgrenene i Nord-Norge 813
11.3. Sikkerhetstjenesten etter 1965 814
11.3.1. Regelverket 814
11.3.1.1. Regler om hvilke forhold som er relevante ved personkontroll 814
11.3.1.2. Saksbehandlingsregler 817
a)  Saksbehandlingsregler eller -rutiner av betydning for å unngå forskjellsbehandling 817
b)  Den sikkerhetsundersøktes rettsstilling under klareringssaken 818
11.3.2.  Praksis 823
11.3.2.1.   Hvilke opplysninger ble innhentet og hvilken vekt ble opplysningene tillagt? 823
11.3.2.2.   Nærmere om overvåkingstjenestens meddelelse av opplysninger 828
11.3.2.3.   Personkontroll i bedrifter som leverer varer eller tjenester til Forsvaret eller til den sivile forvaltnings forsvarsberedskap 829
11.4.  Monitoring 829

11.5.  Tekniske sikkerhetsundersøkelser 830

12.  KONTROLLUTVALGET FOR OVERVÅKINGS- OG SIKKERHETSTJENESTEN 831

12.1.  Innledning - kort om utvalget og dets mandat 831

12.2.  Kommisjonens vurderinger 832

12.2.1. Generelle utgangspunkter 832
12.2.2. Overvåkingstjenestens registreringspraksis 835
12.2.3. Overvåkingstjenestens bruk av  telefonkontroll 837
12.2.4. Kontrollen av personellsikkerhetstjenesten i Sikkerhetsstaben 841

13. GRANSKINGEN AV FORSVARETS ETTERRETNINGSTJENESTE 844

13.1. Tidligere utredninger om og gransking av E-tjenesten 844
13.1.1.  Utredninger 844
13.1.1.1.  Follestad-utvalget 844
13.1.1.2.  Femtekolonnistutvalget (Lånkan-utvalget) 844
13.1.1.3.  Andersen-utvalget (Utvalget til koordinering av E- og S-tjenesten i Forsvaret) 845
13.1.1.4.   Kaldager-kommisjonen 845
13.1.1.5.   Mellbye-utvalget 845
13.1.1.6.   Tomannsutvalget 846
13.1.1.7.   Karstad-utvalget (Etterretningstjenestens organisasjon og virksomhet) 846
13.1.1.8.  Dahl-gruppen 846
13.1.1.9.   Skauge-kommisjonen 848
13.1.2. Nygaard Haug-utvalget 849
13.2. Den militære etterretningstjenestes oppgaver - oversikt over instruksverket 850
13.2.1. Historie 850
13.2.2. Reetablering i Norge 851
13.2.3. Etterretningssamarbeidet i NATO 851
13.2.4. Nasjonale ansvarslinjer 853
13.2.5. Endringer i den internasjonale situasjon 854
13.2.6. Forholdet til sideordnete tjenester 854
13.3. Forsvarets etterretningstab (FOE) 854
13.3.1.  Etablering og historie 854
13.3.2.  Organisering i Norge etter fredsslutningen 859
13.3.3.  Opprettelse av Stay behind 860
13.3.4.  Forsvarskommisjonen av 1946 861
13.3.5.  Sikkerhetstjenesten som del av etterretningsstaben 862
13.3.6. Samarbeid med utenlandske tjenester 862
13.3.7.  Avlytting 863
13.3.8.  Støtte til spesielle amerikanske operasjoner 864
13.3.9.  Utbygging av elektronisk etterretningstjeneste 864
13.3.10.  Stormaktsinnblanding i Stay behind 865
13.3.11. Innstramming av virksomheten 866
13.3.12. Den moderne etterretningstjeneste 867
13.3.13. Innflytelse av en endret verdensituasjon 869
13.4. Særlig om okkupasjonsberedskapstyrken (Stay behind) 870
13.4.1. Etablering og historie 870
13.4.1.1. "Hvit etterretning" 870
13.4.1.2.  Femmannsgruppen 871
13.4.1.3.  Det offisielle Stay behind 873
13.4.2. Organisering og nasjonal kontroll 876
13.4.3. Oppgaver og rekruttering 879
13.4.4. Finansiering 879
13.4.5. Påstander om misbruk av Stay behind 880
13.5. Politisk misbruk av etterretningstjenesten? 883
13.5.1. Innledning 883
13.5.2. Etterretningstjenesten som politisk redskap for Arbeiderpartiet - særlig om Trond Johansen 884
13.5.3. Påstander om en "fjerde tjeneste" 889
13.6. Telefonavlytting i etterretningstjenestens regi 891
13.6.1. Virksomheten i Ruseløkkabunkerne 891
13.6.1.1.  Faktisk beskrivelse og historikk 891
13.6.1.2.  Personell og teknisk utstyr i bunkerne 895
a) Personell 895
b) Det tekniske utstyret i bunkeren 897
13.6.1.3.  Operasjon Muldvarp 900
13.6.1.4.  Samarbeid med Politiets overvåkingstjeneste om operasjon Muldvarp 903
13.6.1.5  Det grønne telefonnettet. 904
13.6.1.6.  Påstander om telefonavlytting av norske borgere 907
13.6.2. Situasjonen etter avviklingen av bunkerne 912
13.6.2.1.  Telefonsentralen i Platous-gate 912
13.6.2.2  Telegramåpning 913
13.6.2.3.  Opplysninger fra politiets telefonavlytting 913
13.6.2.4.  Regjeringens sambandssentral 914
13.6.2.5.  Regjeringens krigshovedkvarter - satellittbasert avlytting 914
13.7. Romavlytting i etterretningstjenestens regi 915
13.7.1. Romavlytting i Oslo Militære Samfund i 1949 915
13.7.2. Skjult mikrofon i Folketeaterbygningen 916
13.7.3. Avlytting av distriktsmøte i NKP i 1950 918
13.7.4. Avlytting av kommunistiske landsmøter i Folkets Hus 918
13.7.4.1.  Før 1955 918
13.7.4.2.  Etter 1955 919
13.7.5. Avlytting av møte i Nordens Klippe 920
13.8.  Etterretningstjenesten i distriktene 921
13.8.1. Innledning 921
13.8.2. Etterretningstjenesten ved avdelingene 922
13.8.3. Etterretningsstabens kontaktnett 924
13.9.  Samarbeid med utenlandske tjenester 927
13.9.1. Innledning 927
13.9.2. Britisk etterretningstjeneste MI 6/Britisk sikkerhetstjeneste MI 5 928
13.9.3. Amerikansk etterretningsvirksomhet i Norge 931
13.9.4. Samarbeide med Mossad 938
13.9.5. Andre utenlandske tjenester 938


13.10. Lillehammersaken 938

13.10.1. Påstanden om at Trond Johansen har vært israelsk agent og bisto Mossad i forbindelse med Lillehammer-saken 938
13.10.2.  Påstander om medvirkning fra Stay behind eller personer med tilknytning til Stay behind 942
13.10.2.1. Påstander om øvelse i Lillehammerområdet sommeren 1973 942
13.10.2.2. Påstander om medvirkning fra andre 944
13.10.3. Påstander om medvirkning fra overvåkingspolitiets side 945


13.11. Kontrollutvalget for etterretningstjenesten 947

13.11.1. Opprettelse, sammensetning og mandat 947
13.11.2. Revisjon og parlamentarisk kontroll 949
13.11.3. Tidligere vurderinger av Kontrollutvalget 951
13.12. Kontraetterretning i etterretningstjenesten 952

14.  KOMMISJONENS VURDERINGER AV VIRKSOMHETEN I FORSVARETS ETTERRETNINGSTJENESTE 955

14.1. Generelle utgangspunkter 955

14.2. Avlyttingsvirksomheten 957

14.2.1. Telefonavlytting 957
14.2.1.1.  Rettslig  utgangspunkt 957
14.2.1.2.  Avlytting av utenlandske kontorer 957
14.2.1.3.  Telefonavlytting av norske borgere 959
14.2.1.4.  Nærmere om offiserer med tilknytning til E-staben og deres kontakt med Høyre-politikere 966
14.2.1.5.  Asbjørn Mathiesens virksomhet 969
14.2.2. Romavlytting 969
14.2.2.1.  Romavlytting før midten av 1950-årene 969
14.2.2.2.  Avlyttingen av NKPs landsmøte i 1957 971
14.3.  Kartleggingsvirksomhet i Forsvarets etterretningstjeneste etter midten av 1950-tallet 972
14.3.1. Innledning 972
14.3.2. Kartlegging av norske borgere i tilknytning til Stay behind. 973
14.3.2.1.  Kartlegging ved bruk av agentnettet. 973
14.3.2.2.  Kartlegging ved bruk av private grupper eller personer med tilknytning til Stay behind 976
14.3.3. Annen kartleggingsvirksomhet 978
14.3.4. Kartleggingsvirksomhet ved etterretningstjenesten i Nord-Norge etter 1955 980
14.4.  Kartlegging og utveksling av opplysninger i samarbeid med utenlandske tjenester eller myndigheter. 981
14.4.1. Innledning 981
14.4.2. Meddelelse av visumopplysninger og opplysninger om sjøfolk på norske skip som anløp USA. 983
14.4.3. Opplysninger fra E-stabens avlyttingsvirksomhet 986
14.5. Påstander om misbruk av E-staben eller av posisjoner innenfor staben for politiske eller andre utenforliggende formål. 987
14.5.1. Innledning 987
14.5.2. Særlig om Trond Johansens posisjon i E-staben og hans tilknytning til ledende politikere i Arbeiderpartiet og tillitsverv i partiet 988

15.  SÆRLIG OM FORBINDELSE MELLOM DE HEMMELIGE TJENESTER OG PARTIER, GRUPPERINGER ELLER INSTITUSJONER 993

15.1. Problemet 993
15.1.1. Innledning 993
15.1.2. Påstander  og teorier 993
15.1.3. Spørsmål å undersøke 994


15.2.  Arbeiderbevegelsen og de hemmelige tjenestene de første etterkrigsårene 994

15.2.1.  Bakgrunnen 994
15.2.1.1. Fra okkupasjon til gjenreising og kald krig 994
15.2.1.2. Det statsbærende partiet. 998
15.2.1.3. Staten, partiet og oppgjøret med kommunistene 1948-52 1000
15.2.1.4. Et dilemma 1001
15.2.2.  "Kontoret" og "Hjelpepersonalet" 1002
15.2.2.1. To samtidige kilder 1002
15.2.2.2.   "Hjelpepersonalet" og bruken. 1005
15.2.2.3.  Hadde "kontorets" arkiv flere funksjoner? 1010
15.2.2.4. Avvikling eller omlegging? 1016
15.2.2.5.  Også en partiinteresse 1019
15.2.2.6.  Et overblikk 1020
15.2.2.7.  Hva er holdbart og hva er usikkert? 1022
15.2.2.8.  Haakon Lie og Jens Christian Hauge 1023
15.2.3. Andre  politiske organisasjoner 1025


15.3.  Arbeiderpartiet, Landsorganisasjonen og de hemmelige tjenestene i femti- og sekstiårene. 1027

15.3.1.  Struktur og lederskap 1027
15.3.1.1. Ledere og mellommenn 1028
15.3.1.2. Rolf Gerhardsen og de hemmelige tjenestene 1029
15.3.1.3. Per Monsen 1032
15.3.1.4. LO-formannens rolle 1033
15.3.1.5. Haakon Lie 1034
15.3.2.  Mellommennene 1044
15.3.2.1. Ivar Hobbelhagen 1044
a)  Ilandføring av militært materiell fra allierte rundt 1950. 1045
b) Nærmere om Hobbelhagens oppgaver og rapportering 1047
c) Hobbelhagen og de hemmelige tjenestene 1048
15.3.2.2. Arne Hjelm Nilsen 1049
a)  Arne Hjelm Nilsens kontakt med Fst/E 1050
b)  Arne Hjelm Nilsens samarbeid med Politiets overvåkingstjeneste 1051
c)  Hjelm Nilsen/Bye-arkivet 1055
d) Arne Hjelm Nilsens kontaktnett. 1059
e)  Nærmere om Arne Hjelm Nilsens informasjoner til Nordahl 1061
f)  Parelius Mentsen og Arne Hjelm Nilsen 1063
g)  Nærmere om Arne Hjelm Nilsen og overvåkingspolitiet 1064
h)  Hvem visste hva? 1065
15.4.  Sluttfase - Ronald Bye i LO og som partisekretær 1070
15.4.1. Ronald Bye i LO sentralt 1070
15.4.1.1. Ronald Bye og Hjelm Nilsen/Bye-arkivet 1070
15.4.1.2. Romavlytting i Folkets Hus 1071
15.4.1.3. Lytteaktiviteten i Folkets Hus - hvor lenge? 1072
15.4.1.4.  Avlyttingssystem i Folkets Hus og liknende hus - oppsummering 1073
15.4.1.5. Hvem kjente til romavlyttingen i Byes tid? 1074


15.5. Relasjoner mellom overvåkingspolitiet og folk i organisasjonsledd i LO og Arbeiderpartiet andre steder i landet - noen eksempler 1075

15.5.1. Sør-Varanger og A/S Sydvaranger 1076
15.5.1.1. Sør-Varanger - konklusjon 1079
15.5.2. Andre trekk ved situasjonen i Nord-Norge 1079
15.5.3. Rjukan - et  eksempel i Sør-Norge 1083
15.5.4. Sarpsborg 1083
15.5.5. Bergen 1086
15.5.6. Oppsummering - lokalt samarbeid. Personalsjefer 1088
15.5.7. Når overvåkingspolitiet følger etter 1089
15.6. Etterspill? 1090

15.7. Overvåkingstjenesten som opinionsdanner 1091

16.  KOMMISJONENS VURDERINGER AV FORBINDELSEN MELLOM DE HEMMELIGE TJENESTER OG KRETSER I ARBEIDERBEVEGELSEN 1096

16.1.  Rettslige utgangspunkter - demokratiske grunnprinsipper 1096

16.2.  E-stabens samarbeid med kretser i arbeiderbevegelsen til midt på 1950-tallet 1099
16.2.1. E-stabens avlønning av personer tilsatt i Arbeiderpartiet og Arbeidernes Opplysningsforbund mv - det såkalte "hjelpepersonalet" 1099
16.2.2. Annet samarbeid om innhenting og utveksling av opplysninger i første halvdel av 1950-årene 1104

16.3.  Samarbeidet mellom Politiets overvåkingstjeneste og kretser i arbeiderbevegelsen 1108
16.3.1. Samarbeidet mellom overvåkingstjenesten og kretser i arbeiderbevegelsen, representert ved Arne Hjelm Nilsen og Ronald Bye 1108

16.3.1.1.  Samarbeidets oppstart og karakter 1108
a) Utveksling av informasjon 1109
b) Romavlyttingsvirksomheten 1111
c) Formålet 1112
16.3.1.2. Kommisjonens vurderinger 1112
16.3.2. Annet samarbeid mellom Politiets overvåkingstjeneste og kretser i arbeiderbevegelsen 1115
16.3.2.1.  Sentralt samarbeid 1115
16.3.2.2.  Lokalt samarbeid 1116
a)  Samarbeid om generell kartlegging  av kommunister og venstreradikale 1117
b)  Samarbeid i tilknytning til bedrifter 1119
16.3.2.3.  Samarbeid rettet mot Norsk-Sovjetrussisk Samband og mot Sambandet Norge-Folkedemokratiene - Internasjonalt Kultursamband 1120

17. AVSLUTTENDE BEMERKNINGER 1122

Vedlegg 1 - Litteraturliste 1131
Vedlegg 2 - Forholdet mellom visse sider ved de hemmelige tjenester og menneskerettighetskonvensjonene 1135
Vedlegg 3 - Fullstendig innholdsfortegnelse 1160