Kan skylde på myndighetene

Peder Pedersen kommenterer her på MOM-siden mitt innlegg fra den 21. oktober, ”Har Arbeiderpartiet lært leksa si?”. Han mener at jeg tar feil på et vesentlig punkt, ”Våre folkevalgte har i alle år vedtatt at alle skal delta i arbeidslivet”. Dette mener han ikke er riktig.

Jeg har heldigvis allikevel rett. Det er nok slik at de vedtak som fattes ikke har den ordlyden som er nevnt over, men meningen med de formuleringene som blir vedtatt på Stortinget med jevne mellomrom er nettopp at alle (nesten) skal delta i arbeidslivet. Det er et politisk utrykt ønske.

Senest ved behandlingen av Utjamningsmeldinga på Stortinget i forrige stortingssesjon ble det fattet vedtak med disse intensjonene. Formuleringene er ikke det viktigste i denne sammenhengen – det som er viktig er at det i det minste er mellom 150.000-200.000 mennesker i Norge som gjerne vil gjøre sin plikt for å kreve sin rett gjennom å delta i arbeidslivet. Det som er sakens kjerne er at våre folkevalgte stadig gjør vedtak der de gir utrykk for at de ønsker at arbeidsmarkedet skal legge forholdene til rette for en slik deltakelse uten at det i praksis får noen virkning for de det gjelder. Arbeidsgivere i Norge ansetter ikke mennesker med f.eks. en yrkeshemming, langtidsledige eller som har oppnådd en viss alder. For noen få år siden ble du dømt ut når en arbeidssøker var blitt 50+, da var en blitt for gammel. Nå kan det virke som om det er en grense ved 45+, som gjelder.

 Videre henviser han til paragraf 110 i grunnloven. Der det er nedfelt en rett og plikt til arbeid. Som leder i Arbeidssøkerforbundet er jeg selvfølgelig klar over denne paragrafen, og den er viktig. Det var i 1952 denne paragrafen ble vedtatt. Når vi først er inne på historiske vedtak i Stortinget kan det være på sin plass å minne om et annet historisk vedtak som ble gjort i Odelstinget;

Odelstingsproposisjon nr. 24/1948:
"Målet er å heve nivået på trygdeytingene, slik at trygdemottaker ikke må supplere med fattighjelp."

Vi må nok bare konstantere at denne målsettingen ikke er oppnådd for de gruppene som mottar slike overføringer fra det offentlige nå over 50 år etter. Det er stadig flere mottakere av slike overføringer som er nødt til å supplere med sosialhjelp. Det er en skam og bedre blir det ikke ved at det er Arbeiderpartiet som gjennom nesten hele denne tiden har sittet i posisjon og kunnet gjøre noe med det. De har altså sviktet de dårligst økonomisk stilte her i landet. En helt annen ting er at de andre partiene på Stortinget ikke har så mye å slå seg på brystet av når det gjelder dette. De har heller ikke gjort noe med disse forholdene når de har vært i posisjon.

Så fortsatt er det slik at de som er i et uønsket økonomisk avhengighetsforhold til det offentlige, ikke bør tro at det er noen bedring i sikte – selv om nesten alle politiske partiene i valgkampen klart ga uttrykk for at dette var områder de virkelig skulle gjøre en innsats på i denne stortingsperioden.

Harald Trulsrud

Leder, Arbeidssøkerforbundet i Norge