HØRINGSSVAR OM ENDRING I FORSKRIFTEN FOR ORDNINGEN MED TILSKUDD TIL JOBBSKAPNINGSPROSJEKTER

Arbeids- og administrasjonsdepartementet legger opp til en justering av formålet for ordningen med tilskudd til jobbskapningsprosjekter.

Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) ser med glede at den nye overskriften i § 1 får den foreslåtte formuleringen:

"Jobbskapningsprosjekter skal bidra til etablering av egen virksomhet og bedre sysselsettingsmulighetene for arbeidsledige og yrkeshemmede."

Denne formuleringen åpner for at tiltaket kan benyttes ovenfor langt flere brukere enn i dag. Dette er helt nødvendig etter AFO`s mening.

Endringsforslaget er en oppfølging av følgende vedtak fattet i Stortinget Il. juni 2001: "Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene for kap. 1591 post 73 slik at jobbskapningsprosjekter skal bidra til etablering av egen virksomhet og bedre sysselsettingsmulighetene for arbeidsledige og yrkeshemmede."
Etter dagens regelverk har prosjektene som formål å bidra til etablering av egen virksomhet for arbeidsledige og yrkeshemmede, jf paragraf 1 i forskriften. Det kan skje gjennom at deltakerne gis råd, veiledning og opplæring, jf paragraf 2.
Bakgrunnen for å justere formålet med prosjektene er Stortingets ønske om å få en ordning med fokus ut over etablering av egen virksomhet. Hensikten med prosjektene bør være å kvalifisere deltakerne til å komme i arbeid, først og fremst gjennom det å etablere egen virksomhet, men også ved at prosjektene kan bedre sysselsettingsmulighetene for deltakerne generelt. Stortinget la vekt på at prosjektene kan ha rom for andre yrkesmål enn næringsutvikling.

Målgruppen for tiltaket er i dag alt for snevert i gjeldende forskrift og AFO mener det er et klart framskritt at forskriften nå utvides til å kunne benyttes overfor nye grupper.

En intern gjennomgang av praktiseringen av ordningen i Aetat har avdekket at saksbehandlingen i forhold til dagens regler er krevende å håndtere i forhold til forskjellige prosjekter. Departementet ser derfor at det kan være behov for visse justeringer i forskriften utover endringen i formålet.
Dagens forskrift krever at minst 50 pst. av deltakerne skal være registrert arbeidsledig eller yrkeshemmet ved Aetat. I praksis viser dette kravet seg å være vanskelig å oppfylle. Etter departementets kjennskap til deltakerne ved prosjektene, synes det som en relativt høy andel ville falle inn under Aetat`s målgrupper dersom de registrerte seg, dvs at de er arbeidssøkere uten arbeid eller i en usikker sysselsettingssituasjon. Det kan imidlertid synes som ikke alle

er registrert, eventuelt heller ikke ønsker å registrere seg, som arbeidsledig eller yrkeshemmet ved Aetat. Departementet ser det som viktig at arbeidsledige og yrkeshemmede registrerer seg slik at de lar tilgang til Aetat`s tjenester og tilbud. Departementet har derfor ønsket å opprettholde kravet om at minst halvparten av deltakerne skal være registrert ved Aetat. Departementet har ment at det kan stimulere grupper som eksempelvis uførepensjonister og andre yrkespassive til å ta kontakt med etaten. Departementet ser likevel at det kan være grunner for å gå bort fra kravet om at minst 50 prosent skal være registrert ved Aetat, men opprettholde kravet om at minst

50 prosent av deltakerne må være uten arbeid eller i en usikker sysselsettingssituasjon. Vi vil be høringsinstansene om synspunkter på og av forslag til alternativavgrensning av deltakere ved Jobbskapningsprosjekter. Den bør utformes slik at en opprettholder intensjonen med ordningen om å bistå personer uten arbeid som ønsker å bli yrkesaktive, til å etablere egen virksomhet eller komme i ordinær jobb.

Ved at man myker opp denne bestemmelsen og nå kun krever at 50 % av deltakerne må være registrert ved Aetat, er slik AFO ser det en klar fordel. Samtidig er det klart at når det lempes på bestemmelsen slik at brukere med en usikker sysselsettingssituasjon også kan bli deltakere i slike prosjekt som dette tiltaket er tenkt brukt til, vil gjøre tiltaket til et mer anvendelig verktøy i denne sammenhengen.

Kravet om minst 30 pst. egenfinansiering av godkjente driftsutgifter ved prosjektene synes å være vanskelig å praktisere for en del tiltak. Etter departementets syn er krav om en viss egendekning eller dekning av driftsutgifter fra andre enn Aetat, viktig for å sikre god økonomistyring og god faglig kvalitet i prosjektene. Vi vil be om synspunkter på hvordan krav til egendekning/bidrag fra andre enn Aetat, kan gjennomføres, for eksempel gjennom salg av tjenester.

Slik den gjeldene forskrift er formulert med et krav om 30 % egenfinansiering, har resultatet ofte blitt at mange prosjekter har strandet uten mulighet til å bli forsøkt realisert.
Kravet om egeninndekning bør kunne realiseres ved for eksempel at Aetat kjøper plasser for dette beløpet hos enkelte prosjektarrangører. Dette forutsetter at prosjektene gjennomføres under oppsyn av Aetat og brukerorganisasjoner i nært samarbeid. Samtidig er det et krav at leverandørene av tiltaksplassene kvalitetsikres i.h.t. gjeldende kvalitetsikringsrutiner gitt i kvalitetssikringshefter fra Arbeidsdirektoratet i dag. Kravet om 30% egenfinansiering har stoppet søkere da de brukerstyrte organisasjonene uten offentlig støtte har blitt utelukket i søknadsprosessen grunnet dette kravet. Departementet kan etter forbundets syn i enkelte tilfeller se bort fra 30% kravet fra prosjekter som ikke drives av offentlig sektor ved innvilgelse av søknaden, men hvor kravet til egenfinansiering opprettholdes ved at egenfinansiering kommer i stand ved kjøp av tiltaksplasser etter at prosjektet har kommet i gang dvs. at finansieringen av egenandel fra søker om midler oppfylles og kommer på plass etterskuddsvis dvs. etter at prosjektet er blitt etablert.

For å bidra til å realisere et ønske om å etablere egen virksomhet hos arbeidsledige yrkeshemmede, finner Aetat det hensiktsmessig å samarbeide med fylkeskommunale etablerersentra som har gode tilbud når det gjelder etableringsveiledning og opplæring. Deltakere fra Aetat ved slike prosjekter vil normalt utgjøre en relativt liten andel av alle deltakerne, slik at tilskudd basert på dagens forskrift ikke skal kunne gis. I slike tilfelle kan det virke urimelig å sette krav til at Aetat`s målgrupper skal utgjøre minst halvparten av deltakerne. Spørsmålet kan løses ved at støtten til denne typen Jobbskapningsprosjekter gis gjennom at Aetat kjøper kursplasser innenfor arbeidsmarkedsopplæringen. Vi ber om eventuelle synspunkter på dette.

AFO ser det som en fordel at Aetat kjøper plasser hos en tiltaks-/prosjektarrangør, men dette krever at Aetat sørger for at tiltaket er underlagt en klar kontroll og kvalitetssikring i nært samarbeid med brukerorganisasjoner der det er mulig å få til. Det må ikke bli slik som vi hadde i midten av 1990 tallet, der tiltaksarrangører kunne arrangere tiltak nærmest uten innhold og på denne måten utsette arbeidssøkere for nye nederlag og kun selv ”suge” penger ut av Aetat`s pengesekk.
Allikevel er forbundet forundret over at offentlige prosjekt- og tiltaksarrangører stikker av med hovedandelen av midlene under post 73 i budsjettet. Opprinnelig var midlene tiltenkt tiltak utenfor Arbeidsmarkedsetatens og det offentliges regi, og det har vært en utvikling fra brukerstyrte tiltak til rene tiltak arrangert av det offentlige, enten på etatsbasis eller som offentlige aksjeselskaper. At de fylkeskommunale etablerersentraene er lettere å samarbeide med da de er kjent med saksbehandlingsrutiner og er en del av det offentlige byråkrati jfr. utsagnet om at Aetat ser det hensiktsmessig å samarbeide med fylkeskommunale etablerersentra. Prosjektenes innhold blir da ofte definert ut fra det offentliges kompetanse om innhold i tiltaket og ikke ut fra de ønsker og behov som brukerne har, noe som var intensjonen med Kurs- og jobbskapningsprosjektene når tiltaket ble etablert første gang på 90 tallet. Vi vet om private prosjekter som kun har fått innvilget mellom 10- 15% av søknadssummen for prosjektåret 2001, noe som har medført en avkortet driftsperiode fra 12 mnd til 2 mnd for prosjektene. I vår forrige høringsuttalelse om Kurs- og jobbskapningsprosjekter fra noen år tilbake uttrykte vi at de offentlige prosjektarrangørene i større grad måtte finansieres over andre budsjettposter og at post 73 fortrinnsvis fortsatt skulle drives utenom offentliges og Aetat`s regi. Det står vi fortsatt ved. Dette for å få en større nyskaping og idérikdom ved utforming av prosjekter som skal supplere de offentlige prosjekter som stikker av med hoveddelen tiltaksmidlene i dag.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet ser behovet for også å foreta en mer grunnleggende gjennomgang av ordningen med tilskudd til Jobbskapningsprosjekter. Dette vil bli gjort med bakgrunn i en kartlegging og evaluering av ordningen som planlegges gjennomført vinteren 2001/02.

AFO ser klart at det er behov for en grundig gjennomgang av ordningen med tilskudd til Jobbskapningsprosjekter og ser fram til den bebudete kartlegging og evaluering av denne ordningen som nevnt over.
Arbeidssøkerforbundet i Norge stiller seg på de fleste punkter positive til den foreslåtte endringen i den ovennevnte forskrift.