Innføring i AFOs 

arbeidsmarkedsoversikt 

på nettet

 

 AFO har flere ganger det siste året fått spørsmål fra ulike grupper og politikere om hvordan arbeidsmarkedsoversikten som ligger ute på våre hjemmesider er bygget opp. Under vil du finne en innføring i hvordan en kan finne den reelle registrerte arbeidsmarkedreserve hvor også andre mennesker utenom de helt ledige og de på tiltak som også er registrert hos AETAT kan finnes i tabellene.

    Undertegnede vil bruke et svarbrev sendt til et politisk parti som en forklaring på hvordan forskjellene i Arbeidsdirektoratets månedstatistikk og våre egne fram­kommer. Vår oversikt er bla. fremvist både overfor Arbeidsdirektoratet i 1996 og en bekjent i SSB for 2 år siden som har gitt tilbakemelding om at det ikke finnes dobbelt registrerte tall i Arbeidssøkerforbundet sin arbeidsmarkedsoversikt.

 

Vi tar utgangspunkt i oktober 2000 tallene:

I oktober  2000 oppga Arbeidsdirektoratet at 73296 personer var helt ledige eller på tiltak dvs. 3,14% av arbeidsstyrken.

    Våre tall som publiseres utad er en sammenstilling av disse tallene, samt noen tilleggsgrupper fra andre tabeller fra Arbeidsdirektoratets månedstatistikk. Vi oppga i oktober 2000 en ledighet på 6,55% dvs. 152639 personer.

 

 A:

 

 1.

 Våre tall avviker i to tabeller:

 Tabell 4.10 hvor Arbeidsdirektoratet opererer med antall yrkeshemmede i alt (58347 personer i oktober ) 2000, mens vi opererer med 46572 personer da de resterende 11572 personene forsatt er i vente og utredningsfasen for eventuelle tiltak hos Aetat. De er ofte under andre trygde og stønadsformer som ikke  administreres av Arbeidsmarkedsetaten. Dette for å unngå en dobbeltregistrering med mennesker som søker attføring, men som er registrert hos forvaltningsnivåer som kommunen (eks.vis sosialhjelp), trygdeordinger som uføretrygd eller de som mottar medisinsk rehabilitering og som har søkt om attføringstiltak.

 

 2. 

 I tabell 1.2 i Arbeidsdirektoratets månedstatistikk dvs. andre ordinære arbeidssøkere på 15414 personer har vi kun tatt med de som er uten arbeid og som mottar dagpenger under etablering av egen virksomhet. Dette tallet har vi i vår arbeidsmarkedsoversikt oppgitt til 470 personer, et antall som er tilnærmet lik med et avvik på ca. 10 personer basert på tallene for august og september hvor vi har det eksakte tallet oppgitt pr. tlf. fra Arbeidsdirektoratet.

   ------------------------- 

 B:

 Når det gjelder ditt parti sitt spørsmål om avvikene i de oppgitte tall mellom vår oversikt over registrerte arbeidssøkere og Arbeidsdirektoratet sine beskrives de i de følgende avsnitt.

  

 1. Det er ingen avvik i de oppgitte tallene når du ser på hele Aetats måned­statistikk og vår egen. En må kun vite hvor i statistikken en skal lete, og dette har vi gitt en kildehenvisning til i vår egen Internettutgave. Så hvis du har en måned­statistikk fra Arbeidsdirektoratet liggende ved siden av vil du finne tallene igjen der.

  

 2. Aetat publiserer overfor pressen kun oversikten over antall helt ledige og helt ledige på tiltak. Dette gir etter vårt syn ingen reell oversikt over den reelle arbeids­markeds­reserve som finnes.

 

 2a.

Bla. er delvis sysselsatte eksempelvis ofte helt ledige som har arbeidet 1 time i en 14 dagers meldekortperiode, avkrysset 1 time på meldekortet og kategoriseres derfor ikke som helt ledige. Delvis sysselsatte er arbeidssøkere som ønsker merarbeid og i 1997/98 var det ca. 50 prosent av denne gruppen som mottok dag­penger ved siden av arbeidsinntekt i en meldekortperiode. Beskjeftigelsesgraden varierte i en undersøkelse direktoratet foretok for AFO men brevet fra noen år tilbake kan dessverre ikke finnes igjen pr. d.d. Delvis sysselsatte er en gruppe men­nesker (33706 personer i oktober 2000) som ønsker mer arbeid.

  

 2b.

 Av de yrkeshemmede på tiltak er det jfr. tab.4.19 i månedstatistikken til Aetat (statistikk 10/99) 31% som har gått videre til arbeidsløsninger de 10 først mnd. av år 2000, mens 20% er formidlingsklare til arbeidsmarkedet. Ca 50 % av de yrkes­hemmede er altså tilgjengelig for arbeidsmarkedet som arbeidssøkere, noe som er i overensstemmelse med de mål om aktive løsninger for yrkeshemmede som Regjeringen har satt opp som målsetting i St.prp. nr. 1 (Statsbudsjettet).

 

 2c.

 De resterende av gruppen Yrkeshemmede er mennesker som går videre til skolegang (2%), søkt uførepensjon (12%), sosial eller helsemessig behandling (19%) eller annet (16%).

  

Tilgangen og avgangen av yrkeshemmede kan finnes i tab. 4.5 hvor det ved utgan­gen av oktober 2000 var 28535 nye yrkeshemmede mens avgangen var 25382. For ca. 50% av de nyankomne kan det derfor finnes aktive løsninger jfr. forrige avsnitt dvs. 2b.

 

Dette er årsaken til at vi anser de yrkeshemmede på tiltak som en reell arbeids­markeds­reserve som inngår i tallmaterialet over registrerte arbeidssøkere.

  

 3.

 Arbeidssøkerforbundet har bevisst utelatt de som ikke er tilmeldt eller deltar på ulike tiltak i regi av Aetat. Mange forskere kommer med statistikk- og forsknings­materiale og mener at arbeidsmarkedsreserven er langt høyere enn det vi oppgir. Bla. regner de alle som har uføretrygd eller sosialhjelp som arbeidsmarkedsreserve, uten å se på at disse menneskene allerede kan finnes i enten uføre eller sosialhjelps­statistikken eller begge statistikker samtidig. Mange sosial­hjelpsmottakere (ca 46000 i 1999) er allerede er tilmeldt som arbeidssøkere jfr. tab. 19 i styrings og informas­jons­systemet for kommunene fra Sosdep jfr. tabell på WEB adresse

http://www.ssb.no/emner/03/hjulet/hjulet2000/tabell-19.html) 

Det kan jo bemerkes at det ved utgangen av oktober 2000 var kun 55,7 % (tab. 6.2 i Arbeidsdirektoratets månedstatistikk statistikk) av de helt ledige som mottok dag­penger, og mange av disse menneskene må enten ha supplerende sosialhjelp eller leve av sosialhjelp alene). Når det gjelder sosialhjelpsmottakere som arbeids­markeds­reserve tar noen av disse forskerne ikke høyde for at også mange arbeids­takere har behov for sosialhjelp og derfor ikke kan regnes blant de ledige.

 

Allikevel er nok det mulig å oppnå en langt større arbeidsmarkedsreserve ved å endre på Folketrygdlovens kapittel 12 (uføretrygd) ved gi bedre vilkår i § 12.11 om hel eller gradert uførepensjon dvs. ha en lavere terskel for tap av arbeids­evne/inntektsevne for å motta uføretrygd. Det har vært forslag om å endre denne fra 50% idag til 20% noe som utifra et forslag om å tilføre arbeidsmarkedet en større arbeidsmarkedesreserve/likviditet kan være et skritt i riktig retning for mange uføre.

 

 Arbeidssøkerforbundet har mottatt mange henvendelser fra uføre som ønsker å delta i bla. arbeidsmarkedsopplærings tiltak i regi av Aetat, for å prøve seg ut og vise at de duger til noe. De er ofte engstelige for at dette skal gå utover en stabil inntekt ved at de vil måtte gå over til andre trygdeordninger eksempelvis attføring (ytelser som i mange tilfeller vil være lavere enn den de mottar som uførepensjon).

 En større fleksibilitet i å kombinere eksempelvis uføretrygd og arbeidsmarkeds­tiltak samt økonomiske initiamenter ved å delta på attføringstiltak  for den enkelte, vil få flere til å prøve seg i arbeidsmarkedet. Det er mange uføre som ønsker å forberede seg, tilegne seg ny kunnskap  og prøve ut sine evner i arbeidslivet. Men det er det tross alt kun den lovgivende forsamling på Løvebakken som kan bestemme.

 

 4.

Oppsummering:

Det er ingen motsetning mellom de tall som Aetat og AFO publiserer da vi bruker Aetats månedstatistikk som kilde.

    Vår arbeidsmarkedsoversikt publiserer samtlige tabeller fra Aetats statistikk som viser den reelle REGISTRERTE arbeidsmarkedreserve, mens Aetat bruker en standard for helt ledige/helt ledige på tiltak når de publiserer sine tall. Derfor kan det ofte være misvisende hvis en kun ser på de helt ledige som arbeidsmarked­reserve da eksempelvis en reduksjon i en mnd. på 10000 helt ledige kan gjenspeiles i en økning på 5000 personer på tiltak og en økning i delvis sysselsatte på 5000.

  

 Det er ikke nok å kun se på tabellforsiden på Månedstatistikken til Aetat for å se hva den reelle arbeidsmarkedsreserve i realiteten er.