Det er mange hjerterå statsråder i Stoltenberg-regjeringa!

Skrevet av Harald Trulsrud, styreleder, Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO)

Tidligere i år uttalte Arbeidssøkerforbundet (AFO) at arbeidssøkere savnet Bondevik regjeringa, og dette savnet blir bare større og større slik som den sittende sosialministeren slenger rundt seg med usannheter og stigmatiserende uttalelser når det gjelder sosialhjelpsmottakere her i landet.

For det første, hvor har hun fått det fra at det er så mange sosialhjelpsmottakere som er rusmiddelmisbrukere? I Utjamningsmeldinga står det at det ikke fremkommer i noen statistikk hvor mange rusmiddelmisbrukere som mottar sosialhjelp – er det laget slik statistikk etter at meldinga ble lagt fram bør hun uten ugrunnet opphold gjøre denne statistikken tilgjengelig for allmennheten.

Økonomisk sosialhjelp skal være en kortvarig økonomisk støtte for å komme ut av en knipe, sier sosialministeren fra Arbeiderpartiet. Om dette hadde vært tilfelle så hadde det ikke vært nødvendig for AFO og Velferdsalliansen, støttet av de ansatte i sosialetaten (FO) og kreve en nasjonal minstenorm på sosialhjelpssatsene her i landet.

Velferdsalliansen er en sammenslutning av 12 brukerorganisasjoner der medlemmene er kommet i et uønsket økonomisk avhengighetsforhold til det offentlige.
Aksjonen for Velferdsstaten, bestående av flere av forbundene i fagbevegelsen, støtter også kravet om å avskaffe fattigdommen i Norge. Hva skal til for å få den sittende hjerterå regjeringen til å ta disse problemene inn over seg?

Det som er tilfellet er at en sosialhjelpsmottaker i gjennomsnitt mottar sosialhjelp i 23 måneder. Det er mulig at en tidsramme på ca. 2 år er kort tid for en regjering i dagens Norge, men jeg kan love sosialministeren at 2 år en lang tid for den enkelt personen som har havnet i dette ufrivillige økonomiske avhengighetsforholdet til det offentlige. Det og motta sosialhjelp i nesten 2 år gjør at økonomisk sosialhjelp umulig kan kalles en kortvarig ytelse.

 La oss se hva som er gjennomsnittlig varighet for mottak av sosialhjelp her i landet:

Kilde: Utjamningsmeldinga/Statistisk sentralbyrå

Som en ser av tabellen over så er det faktisk ingen av gruppene som mottar sosialhjelp for en varighet av mindre enn 15 måneder – sosialhjelp i dagens Norge kan dermed ikke sies å være en kortvarig ytelse.

Det fremkommer heller ikke i denne tabellen fra Utjamningsmeldinga hvor stor andelen av disse som er stoffmisbrukere. Det er helt sikkert ikke noen stor andel misbrukere i gruppen alders-/uførespensjonister, enslige forsørgere med overgangsstønad eller  mottakere av bostøtte. Når det gjelder gruppene arbeidssøkere som mottar dagpenger og attføring/mottakere av rehabiliteringspenger så sier det seg selv at innslaget av stoffmisbrukere ikke kan være stort her heller. Dette er grupper som må være reelle arbeidssøkere og eventuelt er under kontroll av for eksempel egen lege. Aetat vil nok definere en stoffmisbruker som klart ”ikke formidlingsklare” og/eller ”ikke reell arbeidssøker” og det er nok helt sikkert ingen lege som vil søke attføring eller skrive ut sykemeldinger for kjente stoffmisbrukere.

Tiltross for dette uttaler sosialministeren på vegne av regjeringen og Arbeiderpartiet at sosialhjelpsmottakere stort sett er å betrakte som stoffmisbrukere.

Dette er en uhyrlig påstand så hjerterå at det nesten er umulig å forstå at kan komme fra en såkalt ansvarlig politiker fra et såkalt ansvarlig politisk parti som Arbeiderpartiet ønsker å fremstå som.

For medlemmene av AFO er sosialministerens uttalelser en direkte hån mot deres anstrengelser for å komme inn på arbeidsmarkedet igjen, særlig for de som også er nødt til å motta supplerende sosialhjelp ved siden av for eksempel dagpenger, attførings- /rehabiliteringspenger eller andre offentlige økonomiske stønader.  Det finnes vel knapt noen arbeidsgivere som vil ansette en stoffmisbruker i dagens arbeidsmarked. Dermed blir jo også de anstrengelsene Stortinget gjør for f.eks. tilpasse regelverket slik at mottak av trygd og arbeidsinntekt skal bli ”lønnsomt” for både arbeidsgiver, arbeidstaker og ikke minst for fellesskapet, helt bortkastet. Dette alvorlige angrepet på arbeidslinja er det altså sosialminister Guri Ingebrigtsen og Arbeiderpartiet som står bak.

 AFO vil råde politikerne til å ta en titt på denne tabellen:

Kilde: Utjamningsmeldinga/Statistisk sentralbyrå

Da ser vi at tidsrommet den enkelte sosialhjelpsmottaker er avhengig av sosialhjelp blir gradvis mindre etter hvor lang/høy utdannelse den enkelte har. Det er altså her politikerne burde sette inn sine tiltak – økes den formelle kompetansen for den enkelte øker også muligheten for at den enkelte kan komme seg ut i det ordinære arbeidsmarkedet. Dette er egentlig kjent for de fleste av oss, men altså ikke for sosialministeren. Hun hevder jo med all sin såkalte faglige tyngde at det er stoffmisbruk som gjør at folk forblir sosialhjelpsmottakere i lang tid.

En økt sasting på heving av den formelle kompetansen til sosialhjelpsmottakerne sammen med en heving av sosialhjelpssatsene gjennom en nasjonal minstenorm for sosialhjelpssatsen slik brukerorganisasjonene og ansatte i sosialetaten tidligere har reist krav om – vil kunne føre til at folk vil være avhengig av sosialhjelp i en langt kortere tid enn det som er tilfellet i dag. Vi vet at det i de kommunene der en har en relativt høy sosialhjelpssats har en prosentvis langt færre langtidsmottakere av sosialhjelp enn i kommuner med lave sosialhjelpssatser (SSB – styringshjulet)

Dette sammen med at vi vet, vi som har lest Utjamningsmeldinga, at ca. 30% av alle sosialhjelpsmottakerne allerede har en tilknytning til arbeidslivet, gjennom ordinært arbeid, arbeidsmarkedstiltak og/eller attføring. Da faller hennes uttalelser om at sosialhjelpsmottakere i hovedsak er stoffmisbrukere på sin egen urimelighet.

Hvordan de nå uthengte gruppene, alderspensjonister, uførepensjonister, arbeidsløse, enslige forsørgere, mottakere av bostøtte og folk på attføring/rehabiliteringspenger føler nå som de er blitt stemplet som stoffmisbrukere føler seg etter skyllebøtta fra sosialministeren kan vi andre vanskelig tenke oss. Reaksjonene jeg har fått fra arbeidssøkere over hele landet er entydige; ”Guri Ingebrigtsen må komme seg ut av statsrådsstolen snarest mulig, slik at hun ikke ødelegger mer folk i detta landet. Hun er jo verre en det gærningene i FrP noen gang har vært!”

I dette innlegget har jeg ikke tatt opp at den samme hjerterå regjeringen ikke ønsker at fattige i Norge som er avhengig av sosialhjelp skal få beholde barnetrygd og kontantstøtte – begrunnelsen kom jo nå. Stoffmisbrukere bruker bare pengene til stoff.

Et tanke kors med dette er at barnetrygden i sin tid ble gitt til mor fordi at det var et allment problem at far drakk opp lønna. For å sikre at barna skulle få dekket sine behov ble overføringen gitt direkte til mor. Nå er argumentet for å ikke gi barnetrygden til familien at de blir brukt til stoff til foreldrene. Vi har forståelse for at dette kan være et problem blant noen få i denne situasjonen, men vi kan ikke forstå at barnevernet i Norge ikke har et langt større antall saker i barnevernet enn det som er tilfellet i dag. Hadde dette blitt regnet som et større problem enn det som er tilfellet, ville vel budsjettene til barnevernet ha vokst betraktelig, eller er det bare slik at den hjerterå regjeringen finner på slike argumenter for å dekke over sin egen kunnskapsmangel?

Arbeidssøkerforbundet gir gjerne statsminister Jens Stoltenberg følgende råd:
–   Kvitt deg med sosialminister Guri Ingebrigtsen før valget – først da kan Arbeiderpartiet muligens kunne fremstå som et troverdig parti for de økonomisk svakest stilte her i landet. Samtidig vil du fortelle disse gruppene at det bare er en hjerterå statsråd i din regjering!

Inntill videre, vi savner fortsatt Bondevik-regjeringa!