
Råd og hjelp ved
sosialkontoret
Sosialkontoret er et kommunalt servicekontor som er satt til å
forvalte lov om sosiale tjenester. Sosialtjenesten har plikt til å gi deg
informasjon og veiledning. Loven skal være et sikkerhetsnett som skal fange opp
dem som ikke har nok å leve av. Sosialtjenesten skal ha god oversikt over
hjelpetilbud og kan henvise til andre instanser om nødvendig. Sosialkonsulentene
er utdannet til å gi praktiske råd og hjelp. Du kan få hjelp både gjennom
personlig samtale og gjennom samtalegrupper.
Økonomisk sosialhjelp er en rettighet, jfr.
Sosialtjenesteloven.
Hva er formålet med "Lov
om sosiale tjenester"?
"§ 1-1. Lovens
formål.
Formålet med denne loven er
a) fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene
for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge
sosiale problemer,
b) bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo
selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med
andre."
Hovedformålet med lovens bestemmelser om økonomisk stønad er å sikre at
den som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold likevel har trygghet for et
forsvarlig livsopphold. Økonomisk stønad er en selvstendig ytelse, men har
også det siktemål å gjøre søkeren selvhjulpen og etter hvert uavhengig av
stønad.
Hvem kan få
sosialhjelp?
"§ 1-2. Lovens
virkeområde.
Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for alle
som oppholder seg i riket. Kongen kan gi forskrifter som begrenser anvendelsen
av loven på personer som ikke er norske statsborgere, eller som ikke har bopel i
riket. Kongen kan også gi forskrifter om anvendelse av loven på personer som
oppholder seg i utlandet, men som har tilknytning til riket.
Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på
Svalbard.."
I følge forskriftene omfatter loven alle som har lovlig
opphold i Norge. Samtidig skilles det mellom det å ha opphold og det å ha
bopel når det gjelder omfanget av de ytelser som gis med hjemmel i loven.
Personer som ikke har lovlig opphold i Norge har ikke krav på økonomisk
stønad etter kapittel 5 i loven.
Hvor henvender jeg meg
hvis jeg trenger sosialhjelp?
Sosialtjenesteloven sier:
"Sosialtjenesten skal yte tjenester etter denne loven til
alle som oppholder seg i kommunen." (§ 10-1)
Bestemmelsen legger ansvaret for å yte hjelp og tjenester etter
loven til oppholdskommunen. Det vil si den kommunen hvor du til enhver tid
oppholder deg, enten du bor der eller oppholder deg der rent midlertidig. Dette
skal forhindre deg i å bli kasteball mellom kommuner. Er du i en kommune kun
på kortvarig besøk/gjennomreise, kan kommunen henvise deg til bostedskommunen
din.
Hvis du bor i en institusjon, eller et asylmottak, som ligger i en annen kommune enn
der du sist oppholdt deg, gjelder spesielle regler.
Har andre plikt til å
forsørge meg?
Er du mindreårig, dvs. under 18 år, har foreldrene dine
forsørgelsesplikt.
Er du over 18 år og går på videregående skole, har også
foreldrene dine forsørgelsesplikt, jf Barnelovens § 53.
Er du over 18 år har ikke foreldrene dine plikt til å
forsørge deg. Bor du hjemme, må du sørge for å ha husleiekontrakt med foreldrene
dine. Noen sosialkontorer gir full sats som enslig til en voksen som bor hjemme
hos foreldrene sine. Andre sosialkontorer gir bofellesskapssats i stedet for
full sats som enslig, fordi de mener at disse ikke har egen husholdning og at
alle voksne i familien bidrar til felles husholdning. I Oslo har Bystyret
vedtatt (desember 2003): "Utbetaling til unge hjemmeboende til og med
fylte 23 år tilpasses ved at sosialhjelpen settes til barnetillegget." Unge,
hjemmeboende arbeidsledige i Oslo får dermed snaue 1000 kroner måneden,
tilsvarende barnetillegget, i motsetning til over 3300 kroner dersom Oslo hadde
fulgt statens veiledende satser.
"Voksne som leier av foreldre eller andre slektninger uten å
ha felleshusholdning med dem, skal som hovedregel vurderes som selvstendige
sosialhjelpssøkere", skriver Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Sosial- og
familieavdelingen, i Informasjonsskriv 2/99 til sosialkontorene i Oslo og
Akershus.
Ektefeller har gjensidig plikt til å forsørge hverandre etter
evne, jf. ekteskapsloven § 38.
Det samme gjelder registrerte partnere, jf. § 3 i lov om
registrert partnerskap.
Samboere har ikke plikt til å forsørge hverandre, og kan
heller ikke pålegges en slik plikt. En samboer som søker sosialhjelp skal derfor
vurderes selvstendig. Sosial- og Helsedirektoratet har likevel kommet med
et nytt rundskriv IS-6/2004
som på mange måter likestiller samboende og ektefeller i forhold til
sosialhjelp. Dette som en oppfølgning av Familiemeldingen, og er grunngitt i at
ektefeller ikke skal være verre stilt en samboende. Som en konsekvens av dette
vil samboere få en større forsørgelsesplikt ovenfor hverandre, og det vil
dermed bli vanskeligere for alle som lever i ekteskapslignende forhold å motta
sosialhjelp så lenge samboer er i stand til å forsørge den andre. I
rundskrivet står det bl.a.: "Den
enkelte har i utgangspunktet ansvar for å sørge for eget underhold ved å
utnytte aktuelle muligheter til forsørgelse. I tilfeller der en samboer søker
om stønad, bør sosialtjenesten undersøke mulighetene for at vedkommende kan
forsørges av sin samboer. Samboere må i praksis forutsettes å være innstilt
på å bistå hverandre på samme måte som ektefeller, selv om de ikke kan
tvinges til dette med rettslige midler."
I samboerforhold med felles barn kan det normalt ikke
kreves sosialhjelp til underhold av felles barn hvis en av samboerne har
tilstrekkelige inntekter til å forsørge barna alene.
Søkere som bor i ulike typer bofellesskap hvor det ikke
foreligger rettslig underholdsplikt er i utgangspunktet enslige i rettslig
forstand, og vurderes selvstendig.
Blir den økonomiske
sosialhjelpen alltid gitt som bidrag?
Det vanligste er å gi økonomisk sosialhjelp som bidrag, men
hjelpen kan også gis som lån, garanti for lån eller i form av varer og
tjenester. Hvis det gis hjelp til å dekke gjeldsutgifter, gis hjelp til
avdragene vanligvis som lån, mens hjelp til løpende renteutgifter vanligvis gis
som bidrag.
Før sosialtjenesten avgjør om hjelpen skal gis som lån, skal den
vurdere om du har mulighet for å tilbakebetale lånet. Det er et dyrt
lån.
Sosialtjenesten kan ikke forandre et vedtak slik at sosialhjelp
gitt som bidrag senere skal anses som lån. Derimot kan sosiallån i visse
tilfeller gjøres om til bidrag.
Sosialhjelpen gis som kontanthjelp og bare unntaksvis i form av
varer og tjenester. Hvis sosialtjenesten har holdepunkter for å frykte at du
ikke bruker pengene på den måten som vedtaket bestemmer, kan varer og tjenester
likevel bli løsningen.

Rettigheter
Har jeg rett til
sosialhjelp?
Hvis du er over 18 år har du rett til sosialhjelp hvis du
ikke har nok penger til et forsvarlig livsopphold, hvis du trenger pleie
eller opphold i institusjon.
Når sosialhjelp skal vurderes, vil sosialtjenesten i samarbeid
med deg undersøke hvilke muligheter du har for å skaffe deg annen inntekt. Både
arbeidsinntekt, trygdeytelser, underholdningsbidrag og lignende vil bli
vurdert.
Sosialtjenesten kan også hjelpe deg med å undersøke om du har
krav på andre støtteordninger., f.eks. statlig eller kommunal bostøtte,
utbedringslån, tilskudd fra Husbanken.
Sosialtjenesten har plikt til å informere og veilede deg
om alle forhold som kan sette deg i stand til å forsørge deg selv.
De viktigste årsakene til behov for sosialhjelp er:
- ingen
inntekt
- for lav inntekt/stønad
- for store utgifter.
Sosialhjelp er en rettighet når alt annet er
prøvd.
Du må ha utnyttet alle aktuelle muligheter eller hjelpeordninger
for å forsørge deg selv før du har krav på sosialhjelp. Det innebærer at du har
plikt til å forsørge deg selv gjennom inntektsgivende arbeid hvis du er
arbeidsfør. Er du arbeidsledig, må du ha jevnlig kontakt med
arbeidsformidlingen, og gå aktivt inn for å skaffe deg arbeid. Har du ulike
trygdeytelser skal disse normalt sikre livsoppholdet. Hvis disse ikke strekker
til, kan sosialtjenesten gi økonomisk hjelp. Har du penger i banken kan det
kreves at du bruker disse midlene før du får hjelp. Det samme gjelder om du har
eiendeler som kan selges eller leies ut, og som du eller familien din ikke
trenger til livsopphold. Har du krav på andre offentlige støtteordninger må
disse utnyttes før sosial stønad blir vurdert.
Hva har jeg rett
til?
Du har rett til et forsvarlig livsopphold, og det er ikke
fastsatt noe beløp. Størrelsen på hjelpen kan variere fra kommune til kommune,
siden sosialhjelpen er en kommunal tjeneste. I utgangspunktet står kommunene
fritt til å fastsette nivået på sine sosialhjelpsytelser, men du skal kunne få såpass med hjelp
at du "får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og
meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre" (jfr. lovens § 1),
dvs. et forsvarlig livsopphold. Det er viktig å være klar over at kommunens
satser kun er veiledende, og ikke kan erstatte den individuelle vurdering. Hjelpen
skal gis gjennom en individuell og skjønnsmessig vurdering. Stønaden
skal utmåles på grunnlag av en konkret vurdering av dine faktiske behov. Det
skal foretas en konkret vurdering av hvilke utgifter som er nødvendig for å
sikre deg et forsvarlig livsopphold. Det skal også foretas en konkret vurdering
av inntektene og inntektsmulighetene dine. Dette innebærer at du kan ha krav
på mer enn de kommunale satsene. (Det kan også bety at du får mindre, men da
skal det begrunnes særskilt.)
Statens
Institutt for forbruksforskning (SIFO) legger imidlertid til grunn, at folk skal
ha en forsvarlig levestandard med et forbruksnivå som kan aksepteres
av folk flest. Staten har gitt veiledende retningslinjer for utmåling av
stønad til livsopphold. Disse er lavere enn SIFOs satser fordi Staten mener at
sosialhjelp kun er en kortvarig ytelse, mens SIFOs satser gjelder over lengre
tid. Dessverre er sosialhjelpen en langvarig ytelse for enkelte. Ved utmåling
av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven er kommunen ikke bundet av
Statens forslag til satser. Den er heller ikke bundet av andre etaters
(f.eks. trygdeetatens eller namsmyndighetenes) satser.
Økonomisk sosialhjelp kan ytes som bidrag, lån, garanti for lån,
eller som varer og tjenester.
Om livsopphold
Med livsopphold menes alle nødvendige utgifter som mat, klær,
sko, reiser innen kommunen etc.. Boutgifter skal dekkes fullt ut i tillegg, så
lenge boligstandarden ikke er urimelig høy. Du har rett til hjelp hvis du har
mindre enn livsopphold å leve av når boutgiftene er betalt. Be om skriftlig
informasjon og/eller "tabell" for den veiledende
livsoppholdsnormen/"basisbeløpet" i din kommune.
Hva kan jeg søke
om?
Du bør søke om det du selv synes du trenger. Minstenormen
er ikke maksimumsgrense. Du kan faktisk søke om mer hvis du synes det er behov
for det. Hvis du har ekstra stor gjeld eller boutgifter vil ikke minstenormen
være tilstrekkelig. Barnefamilier har ofte behov for ekstra tilskudd bla.
i forbindelse med ferie eller fritidsaktiviteter.
Du kan dessuten ha rett til å få dekket utgifter til nødvendig
behandling hos lege, tannlege, fysioterapeut og/eller til medisiner,
hjelpemidler, briller og annet. Dessuten kan du ha rett til utstyr til hjemmet
som møbler, gardiner, kjøleskap, komfyr, radio og tv.
Når bør jeg søke om
sosialhjelp?
Søk økonomisk hjelp før problemene vokser over hodet på
deg. Du kan få hjelp til å komme over en økonomisk kneik ved å bli innvilget
lån. Du kan også søke om hjelp for å bli avlastet. Sosialkontoret kan gi deg
råd og veiledning i økonomiske spørsmål selv om du ikke har krav på hjelp.
Vanligvis skal all sosialhjelp gis som bidrag i hovedregelen, og du skal
ikke betale tilbake. Du kan få hjelp til avdrag på boliglån som lån, og du må
tilbakebetale beløpet over tid. Kan du senere ikke betale, kan du søke om å få
lånet slettet. Du skal søke om hjelp i den kommunen du oppholder deg, selv om du
er bosatt i en annen kommune. Du kan søke om sosialhjelp både
skriftlig og muntlig. Sosialkontoret har noteringsplikt.
Kan sosialkontoret bare hjelpe
meg med penger?
Nei. Det kan også gi opplysning, råd og veiledning for å bidra
til å løse eller forebygge sosiale problemer .
De sosiale tjenestene kan også omfatte (undersøk i din
kommune):
- Praktisk bistand og opplæring til dem som har et særlig
hjelpebehov
- Avlastningstiltak
- Støttekontakt
- Institusjonsplass eller bolig med heldøgns
omsorgstjenester
- Lønn og andre tiltak ved særlig tyngende
omsorgsoppgaver
- Midlertidig botilbud
- Hjelpetiltak overfor rusmiddelmisbrukere, med
behandlingsopplegg i eller utenfor institusjon. Hjelpetiltakene omfatter også
hjelp til klientens familie/pårørende.
- Administrasjon av kommunale tilleggsytelser til trygdede,
telefonstøtte, forvaltning av trygd og administrasjon av sosiallån
- Utredning for trygdekontorene etter anmodning i saker om
grunn- og hjelpestønad
- Bosetting og integrering av flyktninger
- Gjeldsrådgivning
- Tiltaksarbeid
- Sysselsetting
- Tildeling av kommunal bolig/kommunale boliglån
- Barnevern
Kan jeg få sosialhjelp til å
betjene gjeld?
Du kan få hjelp til å betjene boliglånet ditt. Bare rent
unntaksvis gis sosialhjelp til dekning av annen gjeld enn boliglån. Slik hjelp
kan likevel gis hvis du står i fare for å tape goder som er nødvendige for
livsoppholdet. Dette kan gjelde hvis du risikerer å få stengt av strømmen fordi
du ikke har betalt strømregningen, eller når du trues av utkastelse fra boligen
fordi du ikke har betalt husleie. Ellers så kan sosialkontoret gi deg råd og
veiledning i gjeldsspørsmål, og samarbeide med deg om å ta kontakt med
kreditorene for å forandre vilkårene for nedbetaling av gjelden.
Kan jeg få økonomisk hjelp til
utdanning?
Utgifter til utdanning skal fortrinnsvis søkes dekket av Statens
lånekasse for utdanning. Enslige forsørgere kan ha krav på utdanningsstønad
etter folketrygdloven. Som student kan du få økonomisk sosialhjelp i akutte
situasjoner. Hva du da har krav på, vurderes i det enkelte tilfelle. Foreldre
som mangler midler til å dekke barnets utgifter til videregående skole, vil i
enkelte tilfeller kunne få sosialhjelp.
Kan sosialkontoret fatte vedtak
uten å høre på meg?
Nei! Sosialkontoret har plikt til å rådføre seg med deg, så
langt det er mulig!
Sosialtjenesteloven sier:
"Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i
samarbeid med klienten. Det skal legges stor vekt på hva klienten mener." (§
8-4)
Det er et viktig generelt prinsipp at tjenestetilbudet så langt
det er mulig bør ta hensyn til den enkeltes spesielle behov og ønsker.
Sosialtjenesten må anstrenge seg for å finne individuelt tilpassede løsninger.
Du må da tas med på råd. Dette er viktigere jo mer vesentlig tjenesten er
for din velferd og livssituasjon.
Forvaltningslovens regler om saksforberedelse av enkeltvedtak
bygger også på partenes rett til å kunne øve innflytelse på vedtaket, jf.
forvaltningslovens §§ 16 og 17.
Bestemmelsen er særlig viktig når søknaden gjelder sosiale
tjenester som nevnt i lovens § 4-2.
Det er den enkelte selv som kan gi uttrykk for
hvilke tjenester som foretrekkes og når og hvordan de ønskes
utført.
Det bør drøftes nøye med deg hvordan du skal ha den beste
mulighet for å kunne bli selvhjulpen. De individuelle ønsker kan være helt
forskjellige.
At sosialtjenesten kan velge hjelpeformen, etter å ha samrådd
seg med deg, innebærer ikke at dine ønsker er uten betydning.
Kan jeg møte på sosialkontoret
sammen med en annen person?
Ja! Du kan godt ha med deg en annen person. Erfaringene viser at
du blir behandlet bedre når du har med deg noen. Du kan også la deg representere
av en fullmektig som møter sammen med deg, eller i stedet for deg. Alle har
adgang til å la seg representere ved advokat eller fullmektig, jf.
Forvaltningslovens § 12. Som fullmektig kan brukes enhver myndig person eller
organisasjon som vedkommende er medlem av. Fullmektig som ikke er advokat skal
legge fram skriftlig fullmakt. Alle henvendelser fra sosialtjenesten skal skje
til fullmektigen for så vidt forholdet dekkes av fullmakten, men du kan kreve å
bli underrettet selv eller i tillegg til fullmektigen. Da henvendelsene skal
skje til deg eller til fullmektigen, kan sosialtjenesten kreve at du bare har én
fullmektig i den enkelte saken.
Kan jeg få se alle dokumentene
som sosialkontoret har i saken min?
Du har såkalt innsynsrett. Du kan kreve at dokumenter
blir rettet hvis du mener at de inneholder feil opplysninger, eller at viktige
opplysninger mangler. I spesielle tilfeller kan sosialkontoret nekte å vise deg
dokumenter. Dette gjelder sosialkontorets egne interne arbeidsdokumenter,
eller
dokumenter som de regner med at det er til helsemessig skade for deg å lese. Da kan du be om at advokat eller fullmektig får se dokumentene på
vegne av deg. Hvis ikke særlige grunner taler mot det, skal vedkommende få se
disse. Se Forvaltningslovens kapittel
4 §§ 18-21.
Kan sosialkontoret gi
opplysninger om meg til andre?
I utgangspunktet kan det ikke det. Visse unntak finnes. Alle som
arbeider i sosialtjenesten har taushetsplikt. Det du forteller om dine
personlige forhold skal forbli mellom deg og sosialtjenesten. Hvis du er over 18
år kan heller ikke familien din få opplysninger med mindre du er enig i
det.
Når du er i mottaket på sosialkontoret skal ikke navnet ditt
ropes opp. Da kan andre uvedkommende som oppholder seg i lokalet få vite at du
er sosialklient. Sosialkontoret bør rope deg opp ved nummer eller f.eks. si:
"Den som skal til saksbehandler N.N. kan komme hit."
Det finnes enkelte unntak fra taushetsplikten. Flere personer i
sosialtjenesten vil ofte få innsyn i saken din. Når det er nødvendig for å
avgjøre saken din, eller få gitt nødvendig hjelp, kan for eksempel trygdekontor,
arbeidskontor og helsestasjon få innsyn. De som jobber i disse etatene har også
taushetsplikt.
Hvis opplysningene er alminnelig kjent, eller tilgjengelig andre
steder, kan opplysningene gis ut. Dette kan gjelde hvis du for eksempel selv har
offentliggjort opplysninger til pressen.
I visse tilfeller har sosialtjenesten plikt til å gi
opplysninger til andre offentlige kontorer. Det gjelder for eksempel barnevern,
trygdekontor, ligningskontor og utlendingsmyndighet.
Sosialtjenesteloven sier:
"Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for sosialtjenesten
eller en institusjon etter denne loven, har taushetsplikt etter
forvaltningsloven §§13 til 13 e. Overtredelse straffes etter straffeloven §
121.
Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato,
personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted.
Opplysning om en klients oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det
ikke vil skade tilliten til sosialtjenesten eller institusjonen å gi slik
opplysning.
Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf
forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er nødvendig for å
fremme sosialtjenestens eller institusjonens oppgaver, eller for å forebygge
vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse.
Dersom et barns interesser tilsier det, kan fylkesmannen
eller departementet bestemme at opplysninger skal være undergitt taushetsplikt,
selv om foreldrene har samtykket i at de gjøres kjent." (§8-8)
"Personell som arbeider innen for rammen av denne loven skal
i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra
barneverntjenestens side.
Uten hinder av taushetsplikt skal personellet av eget tiltak
gi opplysninger til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn
blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11, § 4-12, eller når et
barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf samme lov § 4-24. Også
etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om
barneverntjenester, plikter personellet å gi slike opplysninger." (§ 8-8
a)
Kan sosialkontoret forlange at
jeg flytter til en annen kommune?
Nei! Men vi vet at enkelte kontorer har prøvd å sende klienter
til andre kommuner. For flyktninger gjelder unntak etter egne regler, men det skal
tas individuelle hensyn.
Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon (EMK)
sier:
"Enhver som lovlig befinner seg på en stats territorium, skal ha rett
til bevegelsesfrihet innenfor dette territorium og til fritt å velge sitt
bosted."
(Protokoll nr. 4, artikkel 2 punkt 1)
Kan sosialkontoret hjelpe meg
med bolig?
Sosialtjenesteloven sier:
"Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig
husvære for dem som ikke klarer det selv." (§ 4-5)
Er du i en akutt nødsituasjon, uten noe sted å bo, har kommunen
ansvar for å skaffe deg et midlertidig sted å bo umiddelbart. Dette kan
være helt eller delvis betalt opphold i pensjonat, hospits eller hotell inntil
det er mulig å finne en permanent løsning på boligspørsmålet. Ofte er dette en
dyr løsning for kommunen, og det bør derfor i konkrete tilfeller det vurderes om
ikke hjelp til etablering i en vanlig bolig totalt sett vil være en bedre
løsning både for deg og kommunen.
"Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til
personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder
boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger
det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker."
(§3-4)
Sosialtjenesten har sammen med kommunens relevante etater ansvar
for å tilby hensiktsmessige boliger til de som ikke selv kan skaffe seg dette av
økonomiske eller andre grunner; rusmiddelmisbrukere, tidligere fanger, eldre,
funksjonshemmede o.a.

Plikter
Hva kan kreves av
meg?
Du må gi de opplysninger som sosialkontoret trenger for å få
behandlet søknaden din. Du er likevel ikke forpliktet til å gi opplysninger ut
over dette. Du må kunne dokumentere alle inntekter og utgifter. Hvis du
har andre muligheter til å bli selvhjulpen, må du bruke disse mulighetene først.
Det kan ikke kreves at du tar opp banklån eller ber om hjelp fra slekt og
familie. Du har krav på hjelp mens du venter på at vedtak skal fattes. Det
kan i visse tilfeller stilles nærmere vilkår for hjelpen. All råd, veiledning og
annen informasjon ved sosialkontoret er frivillig.
Hvilken dokumentasjon kan
kreves?
Alle inntekter og utgifter må kunne dokumenteres. Når du søker
om sosialhjelp må du forevise/ta med deg:
- lønnsslipper og/eller kvittering på mottatte bidrag,
stønader eller trygdeytelser (dagpenger, uføretrygd),
- kontoutskrifter (Se begrensninger på dette kravet: Sosialtjenestens
adgang til å kreve kontoutskrift fremlagt ved behandling av søknad om økonomisk
stønad hvor det bl.a. står: "En kontoutskrift,
som viser alle bevegelser på konto i et bestemt tidsrom, inneholder store
mengder personlig informasjon, og mye av denne er ikke relevant for
sosialtjenestens behandling av saken. Kontoutskrift kan derfor ikke kreves
fremlagt rutinemessig. Krav om å legge frem kontoutskrift skal ikke være
hovedregel ved behandlingen av søknader om økonomisk stønad. Dersom den
konkrete situasjonen er slik at enkelte nødvendige opplysninger ikke kan
dokumenteres på annen måte, og sosialtjenesten finner det nødvendig å be
om kontoutskrift, skal det gjøres klart for klienten hvilke opplysninger
det er behov for, og hvorfor. Klienten vil da kunne "sladde" andre
opplysninger fra utskriften før denne legges frem for sosialtjenesten.")
- husleiebok, leieavtale,
- oversikt over renter og avdrag på boliglån og andre
lån,
- regninger på strøm og andre nødvendige
utgifter,
Sosialkontoret kan selv innhente opplysninger om deg.
Opplysninger skal så langt det er mulig innhentes i samarbeid med klienten eller
slik at klienten har kjennskap til innhentingen. Sosialtjenesten kan kreve
opplysninger fra andre offentlige organer.
Har jeg plikt til å ta
arbeid?
Er du arbeidsledig kan sosialtjenesten kreve at du står tilmeldt
arbeidskontoret; dvs. at du er registrert som aktiv arbeidssøker.
Arbeidskontoret har egen regler for dette. Du kan ikke la være å ta en
ledig jobb, eller delta på arbeidsmarkedstiltak, fordi du heller vil ha
sosialhjelp.
Det kan også stilles krav om at du skal utføre passende
arbeidsoppgaver i bostedskommunen så lenge du får sosialhjelp. (Arbeid for
sosialhjelp.)
Kan sosialkontoret stille
vilkår for å gi meg sosialhjelp?
Ja, men vilkårene må ikke være urimelige, eller virke krenkende
på din integritet. Vilkår skal fastsettes i samarbeid med deg, "så langt
det er mulig", men det dreier seg likevel ikke om en avtale mellom
likeverdige parter. Sosialtjenesten utøver myndighet når den stiller vilkår i
forbindelse med tildeling av økonomisk stønad. Gode resultater oppnås lettest
dersom sosialkontoret og du samarbeider. Mulighetene for å finne egnede tiltak
- og at du gjennomfører et tiltak - er mye større dersom det tas
utgangspunkt i dine egne ønsker, og dersom du selv deltar i utformingen.
Sosialtjenesteloven sier:
"§ 5-3. Bruk av vilkår.
Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, se
også § 5-4 tredje ledd og § 5-8. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket, og
ikke urimelig begrense stønadsmottakerens handle- eller valgfrihet. Vilkårene må
heller ikke være i strid med andre bestemmelser i denne loven eller i andre
lover.
Det kan stilles vilkår om at mottakeren skal utføre passende
arbeidsoppgaver i bostedskommunen så lenge stønaden oppebæres."
Sosialkontoret kan i enkelte tilfeller knytte vilkår til
vedtak om sosial stønad - med sikte på å gjøre deg i stand til å ta ansvar for din
egen livssituasjon -, og slik gjøre ditt for å komme ut av avhengighetsforholdet til
hjelpeapparatet.
Ifølge denne bestemmelsen har sosialtjenesten en skjønnsmessig
adgang til å sette vilkår for tildeling av økonomisk stønad. Vilkåret/vilkårene
må i så fall gå uttrykkelig fram av vedtaket.
Vilkåret må ikke være i strid med sosialtjenestelovens egne
bestemmelser eller med andre lover. Vilkåret må tilgodese formålet med hjelpen
og ikke være urimelig tyngende. Ved vurdering av om det skal stilles
vilkår, må det tas utgangspunkt i din situasjon, og vilkåret må ha nær
sammenheng med vedtaket om å gi stønad.
Om det skal stilles vilkår, og hvilke vilkår som
eventuelt skal stilles, må vurderes individuelt. Det skal ikke være
automatikk i bruk av vilkår. Det skal være et ledd i den sosiale behandlingen.
Det bør også vurderes om det er nødvendig å stille vilkår, eller om
sosialkontoret kan oppnå det samme ved frivillig avtale med deg.
Det er ikke adgang til å sette vilkår som på en urimelig
måte begrenser din handle- eller valgfrihet. Vilkåret må
ikke ramme integriteten din på en uheldig eller krenkende måte eller være
for byrdefullt for deg i forhold til det formål som ønskes oppnådd.
Eksempler på urimelige vilkår:
- Vilkår om å delta sammen med andre sosialhjelpsmottakere i
samtalegrupper hvor personlige problemer blir drøftet kan være ulovlig fordi
det krenker den enkeltes integritet og selvfølelse.
- Det er ikke adgang til å stille som vilkår at du legger seg
inn på psykiatrisk institusjon, rusmiddelinstitusjon e.l. for observasjon
eller behandling, selv om dette anbefales av sakkyndige.
- Dersom du også mottar trygd, vil det ikke være adgang etter
sosialtjenesteloven å stille som vilkår at sosialtjenesten skal disponere
trygden for at du skal få økonomisk stønad. (Folketrygdloven § 22-6 åpner
for at trygden i visse særlige tilfeller utbetales f.eks. til
sosialkontoret, men det er trygdekontoret, fylkestrygdekontoret og Aetat som
kan fatte vedtak om dette. Sosialtjenesten kan derfor ikke stille vilkår om
å disponere trygden din.)
- Vilkår om at du skal avlegge blodprøve eller urinprøve
Eksempler på "rimelige" vilkår:
- Hvis du er arbeidsledig, at du samarbeider med
arbeidskontoret om å skaffe deg arbeid og/eller dagpenger.
- At du deltar på arbeidstrenings-, omskolerings- eller
jobbsøkerkurs (kvalifiserings- eller kompetansegivende tiltak)
- At du møter til veiledningssamtaler, f.eks. økonomisk
veiledning
- At du lar deg vurdere av en yrkesveileder
- At du må disponere stønaden på bestemte måter
- At du viser ulike typer dokumentasjon, for eksempel gyldig kvittering for
betalte utgifter, husleiekontrakt, legeerklæring, søknader om arbeid eller
trygdeytelser med mer
- At du innleder forhandlinger med fordringshavere for å oppnå gunstigere
nedbetalingsordninger
- At du utfører arbeid for kommunen. Arbeidet skal være
individuelt tilrettelagt, og en del av et systematisk opplegg som har som
formål at du raskest mulig blir i stand til å forsørge deg selv.
- At du selger eiendeler som du, eller familien din, ikke
trenger, for eksempel hytte, campingvogn e.l.
- Har du høye boutgifter, og ingenting tyder på at de
økonomiske forholdene vil bedre seg, kan det stilles krav om at du skaffer deg rimeligere
bolig eller leier ut deler av den du har. NB! Vilkår om å flytte og
lignende må utformes med hensyntagen til hele familiens - og da særlig
eventuelle barns - situasjon
- Er du innvandrer som ikke kan norsk, vil det være aktuelt
å stille krav om deltagelse i norskundervisning.
Sosialtjenesten har plikt til å utrede saken etter forvaltningslovens § 17.
Det skal tas utgangspunkt i dine ressurser, behov og problemer, og dette skal
skje i samarbeid med deg, slik at du får
forståelse for siktemålet med vilkårsfastsettelsen, jf. også § 8-4. Dette skal
skje på en slik måte at du, for å få nødvendig hjelp, ikke føler deg tvunget til
å akseptere vilkår som føles krenkende eller urimelige. Både de
positive og negative konsekvensene ved å stille vilkåret skal utredes. Sosialtjenesten må også
vurdere om du, ut fra din spesielle situasjon, vil være i stand til å oppfylle,
eller gjennomføre, vilkåret/vilkårene. Når det gjelder sosialtjenestens plikt til å rådføre seg med
deg, vises til merknadene til § 8-4. Sosialtjenesten har plikt til å
begrunne vedtakene, etter forvaltningslovens § 24, .
Blir du pålagt å utføre arbeidsoppgaver for kommunen i
forbindelse med sosialhjelp, så vær klar over at arbeidsmiljøloven gjelder også
for deg (med unntak av oppsigelsesvernet). Arbeidsoppgavene skal ikke være av tilfeldig art, de må tilpasses den
enkelte og ha et vel fundert siktemål. Det kan være arbeidsoppgaver i en
privat bedrift i eller utenfor kommunen, men kommunen har ansvaret.
Bryter du vilkårene som er satt, uten rimelig grunn, vil løpende
sosialhjelp kunne stoppes, men det er ikke automatikk i dette. Ut fra alminnelige nødrettsbetraktninger kan en søker
som befinner seg i en nødsituasjon likevel ha krav på hjelp selv om lovlige
vilkår brytes uten rimelig grunn. Særlig vil det av hensyn til ektefelle eller
barn, være nødvendig å yte økonomisk hjelp selv om du bryter vilkår som er
fastsatt. Stønaden kan da eventuelt utbetales til ektefellen, eller i form av
varer og tjenester.
Kan sosialtjenesten kreve å få
tilbakebetalt (refundert) sosialhjelpen?
I enkelte tilfeller kan den det. Dette kan skje dersom du, eller
ektefellen, din får etterbetalt trygdeytelser, underholdningsbidrag eller
tilbakebetalt skatt. Adgangen til å kreve tilbakebetaling gjelder da uansett om
hjelpen er gitt som lån eller bidrag. Du skal bli informert om refusjonskravet
så tidlig som mulig.
Brudd på
pliktene
Økonomiske ytelser kan holdes tilbake, eller kreves
tilbakebetalt, hvis du ikke melder fra om endringer i de forhold som lå til
grunn for et innvilget vedtak. Det samme gjelder hvis du ikke gir de
opplysninger som sosialtjenesten ber om, eller holder tilbake informasjon som
har betydning for retten til sosial stønad.
Slike forhold kan medføre straffeansvar.

FORSVARLIG
LIVSOPPHOLD
"§ 5-1 Stønad til livsopphold
De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid
eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk
stønad.
Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen.
Departementet kan gi veiledende retningslinjer om
stønadsnivået."
Sosialtjensteloven skal bidra til å sikre at de som selv ikke
kan sørge for sitt livsopphold, skal få dette dekket av sosialtjenesten i
kommunen.
"Livsopphold" er ikke noe entydig begrep. Det er ikke nærmere
presisert i loven hvilke utgifter som omfattes av begrepet. Loven gir heller
ingen veiledning om nivået på den økonomiske hjelpen som gis, men det er
forutsatt at alle skal sikres et forsvarlig livsopphold. Stønaden skal være
behovsprøvet. Eventuelle kommunale satser er veiledende, og er et
hjelpemiddel for det konkrete skjønnet ved vurderingen av hva den enkelte
trenger for å få dekket sine nødvendige behov. Kommunen er ikke bundet av andre
etaters (f eks trygdeetatens eller namsmyndighetenes) satser for hva en person
trenger ved utmåling av økonomisk stønad i det enkelte tilfellet.
Økonomisk stønad skal sikre et forsvarlig, nøkternt levesett.
Nedenfor gis en oversikt over utgifter som ligger i "kjerneområdet" av
livsoppholdsbegrepet. Dette er utgifter som sosialtjenesten har plikt til å ta
med i utgiftsgrunnlaget ved vurdering av stønadsbehov og ved utbetaling av
stønad. Kjerneområdet omfatter helt grunnleggende behov som mat, klær, bolig og
oppvarming, men tar også hensyn til andre sider i dagliglivet, som fritid og
sosiale behov. Under "spesielle utgifter" er nevnt utgifter som er avhengig av
den konkrete situasjonen, og som kan være en del av livsoppholdet, eller ligge utenfor
dette. Dersom utgiften ikke anses å være nødvendig for søkerens livsopphold, må
sosialtjenesten vurdere om det kan ytes stønad etter § 5-2. Denne sonderingen
mellom utgifter som alltid er en del av livsoppholdet, og utgifter som kan være
en del av livsoppholdet, skal bidra til en mer ensartet behandling av søknader
om økonomisk stønad. Den enkeltes behov må imidlertid vurderes konkret i forhold
til de utgifter vedkommende opplyser å ha i forbindelse med søknad om stønad.
Hvilket stønadsnivå som er nødvendig for å opprettholde et forsvarlig
livsopphold, vil variere blant annet med familiesituasjonen, husholdningens
størrelse, bosted, boligforhold, alder, hjelpebehovets varighet m v.
Kjerneområdet i
livsoppholdsbegrepet:
Dette gjelder utgifter som sosialtjenesten har plikt til
å ta med i utgiftsgrunnlaget ved vurdering av stønadsbehov og ved utmåling av
stønad.
Mat og drikke
Utgiftene til mat og drikke vil variere blant annet med husholdningens
størrelse, sammensetning og eventuelle barns alder. Nivået ved beregning av
utgifter til mat baseres på et nøkternt, ernæringsmessig fornuftig kosthold,
og gi rom for et varmt måltid hjemme per dag. Personer som av medisinske grunner er
avhengig av spesielle dietter, vil som regel motta trygdeytelser til dekning av de ekstrakostnadene dette
innebærer. I enkelte tilfeller kan vedkommende likevel ha behov for
ekstra ytelser til mat.
Klær og sko
Innkjøp av klær og sko av alminnelig god kvalitet til
hverdagsbruk, fritid og andre anledninger (pentøy) er en del av livsoppholdet. Den
enkeltes behov her vil variere, avhengig av alder og arbeidsforhold m v. Det kan
legges til grunn at klær i en viss utstrekning kjøpes på salg, men det
bør ikke forutsettes at klær skal kjøpes brukt.
Husholdningsartikler og hygiene med mer
Utgifter som er nødvendig for personlig hygiene, f eks alminnelige toalettartikler,
såpe, hårklipp, barbersaker m v, inngår i livsoppholdet. Likeså alminnelig
husholdningsartikler, som rengjøringsartikler, papirvarer m.v.
TV-lisens, avis og
telefon
TV-lisens og abonnement på en avis er en del av livsoppholdet. Det samme er utgifter til
abonnementsavgift og et rimelig antall tellerskritt.
Fritidsaktiviteter
Kostnader knyttet til alminnelige fritidsaktiviteter skal legges
til grunn ved vurdering av stønadsbehovet. Særlig når det gjelder barn og unge
er det viktig at de har anledning til
å delta i den type aktiviteter som er vanlig for barn og unge på stedet. Også
for voksne kan det etter en konkret vurdering være rimelig å yte stønad til
fritidsaktiviteter og f eks deltakelse på ulike typer kurs, i
organisasjonsvirksomhet og lignende.
Fritidsutstyr til barn
Hensynet til at barn skal ha en normal oppvekst til tross for familiens
dårlige økonomi innebærer bl.a. at de får mulighet til å delta i
fritidsaktiviteter. I den grad dette krever særlig utstyr, er slikt utstyr en
del av livsoppholdet.
Transportutgifter
Bruk av offentlig kommunikasjon i forbindelse med nødvendige
daglige gjøremål, arbeid og fritid er en del av livsoppholdet. Behovet for å
bruke slik kommunikasjon vil imidlertid avhenge av vedkommendes alder og
helsetilstand, samt avstand mellom bosted og jobb, skole, aktivitetstilbud m
v.
Boutgifter
Boutgifter er den største enkeltutgiften for mange husholdninger. Løpende
utgifter til bolig, så som husleie, faste utgifter i borettslag, sameie og
lignende er en del av livsoppholdet. Hjelp til betaling av renter på boliglån
må som regel vurderes på samme måte. Boligen bør være i god stand og ha en
nøktern standard som er tilpasset husholdningens størrelse og sammensetning.
Husbankens bostøtteordning er øremerket boutgifter. Den
utbetales etterskuddsvis. Dersom sosialtjenesten innvilger stønad til
forskottering av boutgifter, kan kommunen i sitt vedtak ta forbehold om at
eventuell bostøtte fra Husbanken skal transporteres til kommunen. Kommunens
krav er da begrenset til stønadsbeløpet gitt for samme tidsrom som bostøtten
fra Husbanken. Eventuelle krav Husbanken har mot stønadsmottaker, for eksempel
forfalte avdrag og renter på lån, vil ha prioritet foran overføring til
sosialtjenesten.
Dersom boutgiftene er så høye at søkeren ikke vil være i
stand til å betjene disse med de inntekter vedkommende har, eller kan forventes
å få, kan sosialtjenesten stille vilkår om at boutgiftene reduseres. Dette
kan innebære at vedkommende må bytte bolig. Bytte av bolig er særlig aktuelt
i tilfeller der lavere boutgifter er av betydning for vedkommendes mulighet til
selvforsørgelse. Det må i denne sammenheng tas hensyn til boligens standard og
søkerens behov. Det må vurderes hvilke praktiske og økonomiske konsekvenser
et eventuelt boligbytte vil få. Det må blant annet tas hensyn til den pris som
realistisk kan oppnås ved salg. Flytting kan være en belastning i seg selv, og
også dette moment må tillegges vekt. Det må vurderes om salg eller bytte av
bolig påfører søkeren eller dennes familie alvorlige sosiale problemer. Det
kan i enkelte situasjoner være åpenbart urimelig å kreve bytte av bolig.
Det generelle kostnadsnivået i kommunen kan være så høyt at
søkeren ikke har mulighet til å finne en bolig innenfor en kostnadsramme
vedkommende kan klare selv, på kort eller noe lengre sikt. Også dette moment må
tillegges vekt.
Strøm og oppvarming
Løpende utgifter til strøm og oppvarming inngår som en del av
kjerneområdet.
Utgifter til strøm er todelt, og består av betaling til en
netteier (nettleie) og en kraftleverandør (strømforbruket). Søker du om hjelp
til å betale strømutgifter, bør sosialtjenesten bidra til at du får orden
på forholdet til både netteier og kraftleverandør.
Dersom du er skyldig beløp til netteier eller
kraftleverandør, bør sosialtjenesten bistå deg med å inngå en avtale om
nedbetaling, samtidig som løpende utgifter vurderes dekket som livsopphold.
Bolig- og innboforsikring,
Kostnader knyttet til bolig- og innboforsikring er en nødvendig
del av livsoppholdet.
Innbo og utstyr
Du har krav på stønad til etablering i bolig dersom økonomien
din er slik at du ikke kan finansiere dette på andre
måter. Med innbo og utstyr menes møbler, nødvendige hvitevarer, TV, radio,
samt bruksgjenstander som sengetøy, håndklær, kjøkkenutstyr og lignende. Stønaden skal sikre en nøktern og rimelig boligstandard.
Dine individuelle behov må legges til grunn ved vurdering av hvilket innbo
det er rimelig at du har. Behovet vil variere blant annet med alderen din, husstandens størrelse og om det er barn i familien. Ved
førstegangsetablering kan sosialtjenesten ta hensyn til at det er vanlig å
skaffe seg innbo litt etter litt etter hvert som økonomien gir rom for det. Det
er vanlig å skaffe seg innbo etter hvert som økonomien gir rom for det.
Kostnader knyttet til vedlikehold og fornyelse vil ofte innebære behov
for en tilleggsytelse til en eventuell løpende ytelse. Hvilken standard som kan kreves må, på samme måte som ved
etablering, ses i sammenheng med hva som er vanlig for personer i samme livsfase
som søkeren. Sosialtjenesten har kun plikt til å gi stønad til rimelige
løsninger. Hvis det er vanlig å kjøpe brukt, vil også sosialtjenesten kunne
forutsette en slik løsning.
Spesielle
utgifter
Under dette punktet omtales utgifter som, avhengig av den konkrete situasjon,
kan være en del av livsoppholdet. Dersom utgiften ikke anses å være
nødvendig for søkerens livsopphold, må sosialtjenesten vurdere om det skal
ytes stønad etter § 5-2.
Høytids- og merkedager
Utgifter knyttet til spesielle begivenheter (julefeiring,
fødselsdager, dåp, konfirmasjon, høytids- og merkedager knyttet til andre
kulturer osv.) er isolert sett ikke nødvendige for livsoppholdet ditt. Etter en helhetsvurdering av
situasjonen din kan det
likevel være åpenbart urimelig ikke å innvilge hjelp til denne type utgifter.
Også her må det tas særlig hensyn til barns behov.
Fritidsutstyr
Vanlig utstyr til noen fritidsaktiviteter bør medregnes til
utgiftsgrunnlaget ved vurdering av søknad om økonomisk stønad. Særlig gjelder
dette utstyr til barn og ungdom. Utgifter til kostbart utstyr ligger utenfor det som
anses som livsopphold.
Spebarnsutstyr
I forbindelse med fødsel oppstår det behov for spebarnsutstyr. Slike utgifter til nødvendig utstyr
er en del av livsoppholdet, og søknad om stønad til dette må vurderes på vanlig
måte. Dersom du ikke har vært i arbeid før fødselen, vil du motta
engangsstønad ved fødsel. Denne ytelsen er i utgangspunktet ment å dekke
utgiftene til anskaffelse av nødvendig barneutstyr, samt andre utgifter i
forbindelse med fødselen.
Barnepass
Stønad til dekning av utgifter til barnetilsyn (barnehage, dagmamma og
skolefritidsordning) kan i
utgangspunktet ikke kreves etter § 5-1. Det finnes egne ordninger som er
spesielt rettet mot behov for barnepass og kostnader i forbindelse med dette,
f.eks. kommunale stønader, fripass, stønad til barnetilsyn m.v. Sosialtjenesten bør bistå med
informasjon og søknader knyttet til slike ordninger.
Det kan likevel tenkes tilfeller hvor stønad til
barnepass er nødvendig for muligheten din til å komme ut av en vanskelig
situasjon, f.eks. der dette er en forutsetning for deltakelse i utdanning eller
arbeidsliv, og hvor det vil være åpenbart urimelig ikke å yte stønad..
Skolestart
Ved skolestart vil foreldre kunne ha en del ekstra utgifter til
ransel og annet utstyr som barnet ikke får på skolen. Slike utgifter er
nødvendige ved skolestart, og skal som hovedregel legges til grunn ved vurdering
av stønadsbehovet.
Videregående skole
Elever kan få lån/stipend fra Statens lånekasse for utdanning i
forbindelse med videregående skole. For elever under 19 år vil retten til
lån/stipend som hovedregel være avhengig av foreldrenes inntekt. Det er som
utgangspunkt rimelig å kreve at eleven utnytter denne muligheten for lån og
stipend i Lånekassen til dekning av ekstra utgifter, før sosialtjenesten
vurderer å yte dette. Men sosialtjenesten bør her utvise et visst
skjønn.
Stipend fra lånekassen til hjemmeboende elever i videregående
skole er ment å dekke de særlige utgiftene eleven har i forbindelse med
skolegangen. Stipendet bør derfor ikke medregnes ved vurdering av behov for, og
beregning av stønad, til livsopphold til familien.
Utgifter knyttet til samvær med barn
Selv om foreldre ikke har den daglige omsorgen for egne barn,
har de som regel utgifter i forbindelse med samvær med barnet, f.eks. til ekstra mat,
barneklær, leker, utstyr og transport/reiseutgifter. Ved vurderingen av stønadsbehovet
ditt må det tas hensyn til at du har forpliktelser overfor
barn i forbindelse med samvær. Sosialtjenesten kan imidlertid legge vekt på om det er muligheter for
at samværet kan gjennomføres på en rimeligere måte.
Lege, psykolog m.v.
Utgifter til lege, psykolog m.v. dekkes langt på vei av
folketrygden. Sosialtjenesten må imidlertid inkludere utgifter til egenandel ved
vurdering av stønadsbehovet etter sosialtjenesteloven. Utgifter til behandlingssteder eller
behandlingstyper som ligger utenfor folketrygdens system, ligger vanligvis også
utenfor det sosialtjenesten har plikt til å dekke i henhold til § 5-1.
Legemidler
Rikstrygdeverkets forskrifter om godtgjørelse av utgifter til
viktige legemidler (blå resept) er i utgangspunktet ment å dekke medisiner som
er nødvendige for den enkelte. Sosialtjenesten må imidlertid inkludere utgifter til
egenandel på slike medisiner ved vurdering av stønadsbehovet. Sosialtjenesten
bør dessuten, i særlige tilfeller, vurdere utgifter til medisiner og
behandlingsformer som ikke er omfattet av ordningen med blå resept hvit resept,
reseptfrie).
Tannbehandling
Sosialtjenesten har normalt plikt til å inkludere utgifter til nødvendig
konserverende eller kurativ tannbehandling ved vurdering av stønadsbehovet. Særlig
kostbar behandling ligger i utgangspunktet utenfor det loven er ment å dekke.
Foreligger det et rimeligere alternativ som er faglig forsvarlig, kan stønaden
begrenses til en slik løsning. Når tannstatusen din ikke er ødelagt,
er det ikke tilstrekkelig bare å dekke behandling i form av proteser.
Sosialtjenesten kan ikke pålegge deg å benytte bestemte tannleger, men
dersom det i kommunen er store prisforskjeller for samme behandling, kan stønaden
begrenses til å dekke et rimelig alternativ. Kosmetisk behandling anses i
utgangspunktet ikke som nødvendig for livsoppholdet, men det kan etter
omstendighetene være åpenbart urimelig å anse en behandling som rent
kosmetisk.
Syns- og hørselshjelpemidler m.v.
Utgifter til nødvendige syns- og hørselshjelpemidler mv. kan bli
omfattende. En del av disse utgiftene dekkes av folketrygden, og vil derfor
normalt falle utenfor det sosialtjenesten plikter å yte stønad til. Søknader
om stønad til utgifter som ikke dekkes av folketrygden må vurderes konkret, og
det kan etter forholdene være åpenbart urimelig ikke å yte stønad.
Flytteutgifter
Dersom du flytter som følge av at sosialtjenesten
har pålagt deg å redusere boutgiftene, må det vurderes om
sosialtjenesten skal dekke nødvendige flytteutgifter. Også ved flytting av andre
årsaker må det vurderes konkret om utgiftene kan regnes som utgifter til
livsopphold etter §5-1.
Vedlikehold av egen bolig
Utgifter til vedlikehold av egen bolig ligger normalt utenfor
det sosialtjenesten skal medregne på utgiftssiden ved vurdering av
stønadsbehovet. Dersom vedlikehold er nødvendig, og du ikke får lån, eller
ikke har økonomi til å ta opp lån til utbedring i bank eller annen
finansieringsinstitusjon, kan det være rimelig å yte stønad. Dette kan f.eks.
være tilfelle dersom du over lang tid har hatt sosialhjelp som din
viktigste inntektskilde, slik at du ikke har hatt mulighet til å sette av midler
til denne type utgifter.
Bilhold
Utgifter til bilhold ligger normalt utenfor det sosialtjenesten
plikter å medregne på utgiftssiden ved vurdering av stønadsbehovet ditt.
Folketrygden har egne stønadsordninger knyttet til nødvendig bilhold, eller
annen transport. Situasjonen kan imidlertid være at du ikke har rett
til stønad fra folketrygden, men likevel er avhengig av å bruke bil, eller at
tilgang til bil er av særlig stor betydning for muligheten din til å være
eller bli selvhjulpen. Bil kan f.eks. være helt nødvendig fordi du eller noen i
husholdningen er bevegelseshemmet, fordi det er den eneste mulighet for å kunne
frakte barn til og fra skole/barnehage, komme deg til arbeids- eller
utdanningssted, eller i forbindelse med daglige gjøremål. Dersom du i slike
tilfeller eier en bil av nøktern standard, kan det være rimelig å yte stønad til
driftsutgifter. Her vil det også være store geografiske forskjeller.
Skatt/Restskatt
Krav om forskuddsskatt eller restskatt kan ikke kreves dekket av
sosialtjenesten. Dersom høyt skattetrekk eller restskatt skaper problemer for
deg, bør sosialtjenesten bistå deg med å søke om justert
forskuddsskatt eller nedsettelse eller ettergivelse av restskatt.
Sosialtjenesten må vurdere om du har tilstrekkelig til livsopphold inntil
skattekravet eventuelt er redusert.
Underholdsbidrag til barn og bidragsgjeld
Sosialtjenesten har i utgangspunktet ikke plikt til å yte stønad
til betaling av løpende underholdsbidrag eller dekning av bidragsgjeld. Dersom inntekten
din etter sosialtjenestens mening tilsier et lavere bidrag enn det
som er fastsatt, må du henvende seg til bidragsfogden for å få
vurdert endring av bidraget. Etter barneloven § 57 er det opp til den
bidragspliktige selv å fremme et slikt krav, sosialtjenesten kan eventuelt bistå
deg. Sosialtjenesten må for øvrig vurdere om du har tilstrekkelig
til livsopphold inntil bidraget eventuelt er redusert. I denne forbindelse må
allerede foretatte påleggstrekk og innbetalinger tas hensyn til.
Særlige behov
Enkelte utgifter er spesielt vanskelig å vurdere, i den forstand
at de kan oppleves som nødvendige av enkelte, samtidig som de åpenbart ikke er
livsnødvendige. Eksempel på dette er utgifter til tobakk, kosmetikk, lotterier,
uteliv og ulike typer fornøyelser. Som regel vil stønad til livsopphold bli
utmålt og utbetalt som en kontantytelse slik at det er opp til deg selv å
disponere midlene.
Gjeld
Har du boliggjeld, eller gjeld i forbindelse med strøm og
fyring:
Kontakt sosialkontoret.
Sosialtjenesten har som hovedregel ikke plikt til å yte stønad
til dekning av gjeld. Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven skal ikke
tilgodese kreditorene, men dekke ditt behov for hjelp til livsopphold. Det
kan likevel i konkrete tilfeller være åpenbart urimelig ikke å yte hjelp til
dekning av gjeld etter § 5-2.
Gjeld som ikke betjenes, kan lett føre låntakeren inn i en ond
sirkel. Søknad om stønad til å betjene gjeld vil derfor ofte være grunnlag
for økonomisk rådgivning fra sosialtjenestens side. Som et ledd i arbeidet med
å forebygge sosiale problemer bør sosialtjenesten, i samarbeid med deg,
andre kommunale instanser, namsmann og kreditorer, søke å finne løsninger på
dine gjeldsproblemer. Sosialtjenesten kan kreve at du forsøker å
endre lånevilkår og betalingsavtaler med bank eller andre finansinstitusjoner.
Dersom du ønsker det, kan sosialtjenesten bistå deg med kontakt
til långiverne med sikte på å oppnå bedre betalingsvilkår.
Gjeldsrådgivning
Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for
privatpersoner (gjeldsordningsloven) har som formål å gi personer med varige
gjeldsproblemer mulighet til å få kontroll over sin egen økonomi.
Saksbehandlingen er lagt til namsmannen.
Rådgivningsansvaret overfor personer med gjeldsproblemer er
lagt til kommunen som står fritt i måten å organisere denne tjenesten på.
Det bør imidlertid etableres et nært samarbeid mellom kommunale instanser,
namsmann og kreditorer for å finne løsninger i disse sakene.
Sosialtjenesten skal gi opplysninger og veiledning om aktuelle
lover og hjelpeordninger. Der det foreligger alvorlige gjeldsproblemer, må
sosialtjenesten informere om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven.
Sosialtjenestens ansvar for gjeldsrådgivning utover dette er avhengig av den
lokale organiseringen av denne tjenesten.
Vær ikke passiv - du må ta ansvar og handle! Økonomiske
problemer går ikke over av seg selv. Regninger forsvinner ikke om du kaster
dem. Kreditorene og gjelden blir ikke borte om du slutter å åpne brev og ikke
tar telefonen. Ta kontakt med långiverne (kreditorene) - helst før forfall -
og presenter en løsning, f.eks. forslag til refinansiering. Å ta opp nye lån
for å dekke renter/avdrag på gamle lån kan være risikabelt.
Gjeld knyttet til varer og tjenester som omfattes av § 5-1
Gjeldsutgifter som skyldes innkjøp av gjenstander eller tjenester som
kommer inn under livsoppholdsbegrepet, for eksempel avdrag på kjøp av kjøleskap,
må det imidlertid tas hensyn til som løpende utgifter når hjelpebehovet
vurderes.
Særlige problemer kan oppstå når unnlatelse av å betale
regninger for livsnødvendige tjenester, har ført til opphopning av gjeld og
trussel om avstengning av tjenesten. I de tilfellene den manglende betalingen
skyldes manglende evne, må sosialtjenesten aktivt medvirke til å hindre
avstenging. Dette kan gjelde bl.a. strøm og oppvarming.
Særlig om fare for tap av bolig
Misligholdte lån kan, dersom lån er gitt med pant i bolig, føre til at
kreditor begjærer tvangsauksjon for å få dekket kravet sitt. Dersom du
oppsøker sosialtjenesten i en slik situasjon, må søknaden i utgangspunktet
vurderes på vanlig måte. Det samme vil gjelde leietakere som står i fare for
å miste boligen.
Det er verdt å merke seg at dekningsloven § 2-10 gir debitor
(dvs. den som skylder penger) et visst vern ved tvangsauksjon av bolig ved at den i noen tilfeller sikrer
debitor en erstatningsbolig av rimelig standard etter en eventuell
tvangsauksjon.
Erstatningsbolig kan ikke kreves dersom du må fravike
boligen fordi du ikke har betalt husleie eller på annen måte har
brutt leieavtalen. Det er viktig at sosialtjenesten bidrar med råd og støttetiltak
for å hindre at beboere som har behov for bistand for å mestre en selvstendig
tilværelse, mister boligen. Det kan også være aktuelt å opprette et
samarbeid med namsmannen som har ansvaret for gjennomføringen av tvangsavståelsen
av boligen. Sosialtjenesten bør derfor innarbeide faste rutiner, for å sikre
en rask oppfølgning av personer som er begjært utkastet og som er avhengig av
et samarbeid med hjelpeapparatet for å unngå dette.
Kan kreditorene ta hva som helst?
Kreditorer kan ikke ta klær og andre ting til personlig bruk for deg, ektefelle eller barn samt innbo, utstyr og
liknende løsøre som dere trenger i deres hjem, så lenge verdien av tingene er lave. De kan heller ikke ta redskaper, transportmidler og liknende
hjelpemidler som dere trenger i yrke eller til utdanning. Kreditorene kan heller ikke ta ting som har en særlig personlig verdi for
dere hvis salgsverdien er lav. Det skal også tas rimelig hensyn hvis du eller noen i familien lider av sykdom eller er ufør. Kreditorene kan
ikke ta beslag i pengene dine, bankinnskudd og andre fordringer eller forråd av
varer, for så vidt de er nødvendige til underhold av deg og husstanden inntil
lønn eller annen inntekt neste gang forfaller, likevel ikke utover to måneder
med mindre særlige hensyn tilsier det. Det skal tas hensyn til underholdsplikt
som påhviler deg. Dekningsloven gir nærmere bestemmelser om hva
kreditorer kan ta og ikke ta, samt unntak.
Gjeldsofre kan kontakte:
Dersom situasjonen er akutt, og det samtidig er grunn til å tro
at du om kort tid vil få midler til å forsørge deg selv, kan stønaden
begrenses til et minimum. Dette innebærer at det gis stønad til livsnødvendigheter
som mat og helt nødvendige artikler til personlig bruk, og til regninger som må
betales for å hindre avstengning av nødvendige tjenester som strøm eller
lignende.
En søknad om akutt hjelp må vurderes raskt, ofte samme dag som
den er mottatt. Dette innebærer at sosialtjenesten ikke kan undersøke saken
like grundig som ved ordinære søknader. Dersom søknaden for eksempel mottas
like før en helg, og du hevder å stå helt uten midler til mat, eller
ikke har et sted å sove, må søknaden vurderes med dette utgangspunkt. Søknader
som mottas i forbindelse med akutte situasjoner kan ikke avslås, eller nektes
behandlet med den begrunnelse at du for eksempel kan henvende deg til
veldedighetstilbud eller lignende.
Alminnelige nødrettsbetraktninger tilsier dessuten at du
kan ha krav på hjelp til dekning av utgifter i spesielle, akutte situasjoner
uavhengig av om du har krav på hjelp etter § 5-1. Det vil her være
snakk om svært begrenset hjelp, for eksempel som følge av at du er borte
fra hjemstedet og ikke kan benytte deg av de muligheter du ellers har. Denne
rettigheten tilkommer alle, uavhengig av bosted og økonomiske forhold slik som
inntekt og formue.
§ 5-2 gir hjemmel for å yte stønad i tilfeller der
betingelsene etter § 5-1 ikke er oppfylt. Det kan for det første gjelde
utgifter som i det konkrete tilfellet faller utenfor rammen for § 5-1, og med
andre ord ikke er nødvendige for søkerens livsopphold. For det andre kan
situasjonen være at ikke alle andre muligheter til selvforsørgelse er forsøkt.
Bestemmelsen åpner for å yte stønad til utgifter som ikke
anses som nødvendige for livsoppholdet. Dersom
utgiftene ikke anses å være nødvendige for livsoppholdet ditt, enten fordi
selve utgiftsposten faller utenfor livsoppholddet ditt eller fordi den konkrete
utgiften går ut over nødvendig livsopphold, må sosialtjenesten vurdere om det
kan ytes stønad med hjemmel i § 5-2. Den enkeltes behov må vurderes konkret i
forhold til den totale livssituasjonen og behovet det søkes om støtte til å
dekke.
Enkelte utgifter ligger åpenbart utenfor det som er nødvendig
for den enkeltes livsopphold. Søknaden avslås da etter § 5-1, men må
vurderes i forhold til § 5-2.
Bestemmelsen åpner også for at det kan være aktuelt å yte stønad
selv om kravet om at alle inntektsmuligheter skal være forsøkt ikke er
oppfylt, dersom situasjonen og hjelpebehovet er slik at det vil være en stor
belastning å kreve dette. Dette kan være tilfellet når det kan få negative
konsekvenser på lang sikt å utnytte den aktuelle inntektsmuligheten, mens
problemene må antas å være av kort varighet. Et eksempel på dette er at du
har høyere boligstandard og høyere boutgifter enn det som anses nødvendig,
men må antas å kunne dekke boutgiftene og ellers sørge for deg selv innen
kort tid.
Hjelp etter § 5-2 vil kunne gis i svært forskjellige
situasjoner, og til ulike persongrupper. Bestemmelsen er særlig aktuell i
situasjoner der livssituasjonen din er blitt, eller står i fare for å bli,
så vanskelig at du ikke kommer videre uten hjelp. Ved å yte målrettet
støtte på et tidlig tidspunkt, kan man bidra til at du ikke kommer i en
så vanskelig økonomisk situasjon at du blir avhengig av økonomisk stønad
for framtiden.
Bestemmelsen gir videre sosialtjenesten mulighet til å gi økonomisk
stønad dersom det er særlig ønskelig å stimulere visse tiltak, eller å
komme i gang med bestemte aktiviteter. Sosialtjenesten kan for eksempel med
hjemmel i § 5-2 yte stønad til deltakelse på ulike typer kurs og
fritidsaktiviteter.
Ved vurderinger etter denne bestemmelsen kan sosialtjenesten
legge mindre vekt på de økonomiske forholdene, og mer på andre hensyn, enn
ved en vurdering etter § 5-1. Eksempelvis kan hensynet til barn, din
fysiske og psykiske helse, muligheten for å få en meningsfylt hverdag og
lignende tillegges avgjørende vekt. § 5-2 kan for eksempel være hjemmel for
å yte stønad til at nødvendig ledsager kan være med en funksjonshemmet på
ferie. Bestemmelsen vil også være hjemmel for å yte stønad til ferie- og
fritidsaktiviteter for barn, som ferieleir, besøk hos besteforeldre og
lignende. Dersom barnevernet har satt i verk hjelpetiltak overfor barnet og
familien, bør det først undersøkes om barnevernet yter støtte til formålet.
I særlige tilfeller kan § 5-2 også være hjemmel for å yte
stønad til en student som har svært kort tid igjen til avsluttende eksamen, og
som uten sosialhjelp ville måtte avbryte studiene. Videre kan det med hjemmel i
§ 5-2 også ytes stønad til dekning av gjeld. Selv om sosialtjenesten normalt
ikke har plikt til å yte stønad til dekning av gjeld, kan det i enkelte
konkrete tilfeller være åpenbart urimelig ikke å gi slik støtte. Ved
vurdering av denne typen søknader må det legges vekt på hvilke muligheter søkeren
har, og hva som må antas å bli konsekvensene av å gi eller ikke gi hjelp.

Utdrag fra "Kvalitetshåndbok
for sosialtjenesten i Oslo"
1.2. Sosialtjenestens kvalitetspolitikk og
kvalitetsstandard
1.2.1. Sosialtjenestens kvalitetspolitikk
Sosialtjenesten skal aktivt bidra til økt sosial trygghet og
derved oppnå tillit blant sine brukere, byens befolkning og internt i
kommunen.
Sosialtjenesten er et serviceorgan med fokus på råd veiledning
og faglig bistand.
Tilbudene skal gjøre klientene selvhjulpne og fungere som et
sikkerhetsnett.
Tjenesten skal:
- Forebygge at sosiale problemer oppstår
- Gi råd og veiledning og et sosialfaglig tilbud som fremmer
hjelp til selvhjelp
- Ivareta brukernes rettssikkerhet ved å etterleve lover og
regler
- Sikre enhetlig saksbehandling gjennom gode rutiner og intern
kontroll
- Sikre tilgjengelighet for brukerne med vekt på service,
medbestemmelse og respekt
(...)
1.2.2. Etiske retningslinjer
1.2.2.1. Etiske normer for ansatte i Oslo kommune
Oslo bystyre har vedtatt etiske normer for folkevalgte og
ansatte i Oslo kommune.
Det vises til Oslo bystyres vedtak av 20.01.93., "Etiske normer
for folkevalgte og ansatte i Oslo kommune".
(...)
Oslo kommune forutsetter redelighet, ærlighet og åpenhet i all
sin virksomhet.
Det stilles krav til personlig standard og alle har et
selvstendig etisk ansvar for egne handlinger og skal ta avstand fra og bekjempe
uetisk forvaltningspraksis.
Alle ansatte plikter å overholde de lover, forskrifter og
reglement som gjelder kommunen.
De ansatte skal unngå personlige fordeler som kan påvirke
saksforberedelse eller vedtak.
(...)
All informasjon som gis i forbindelse med virksomhet for
kommunen skal være korrekt og pålitelig.
1.2.3. Prinsipper for kvalitetsstandard i
sosialtjenesten
1.2.3.1. Innledning
(...)
Hensikten med å nedfelle kvalitetsstandard for sosialtjenesten
er å sikre en mer enhetlig og felles standard for sosialsentrene i Oslo slik at
tjenestetilbudet blir tilnærmet likt i alle bydeler.
For å oppnå vedtatte mål er følgende avgjørende:
- at klienten settes i fokus, med vekt på medbestemmelse og
rettssikkerhet.
- at bistand fra sosialsenteret skal være hjelp til selvhjelp
med vekt på veiledning og aktive tiltak.
- at sosialtjenesten er et sikkerhetsnett
- at sosialtjenesten driver aktivt oppsøkende, forebyggende
arbeid
- at sosialtjenesten er tilgjengelig
- at sosialtjenesten har et godt samarbeid med andre
instanser
1.2.3.2. Klienten i fokus
Alle som søker hjelp ved sosialtjenesten i Oslo skal bli møtt på
en vennlig og korrekt måte, der hjelpetilbudet så langt som mulig utformes i
samarbeid med klienten, og det legges vekt på hva klienten mener, før vedtak
fattes. Sosialtjenesten må anstrenge seg for å finne individuelt tilpassede
løsninger, og vedkommende må tas med på råd. Dette forutsetter dialog med
klienten.
Klientens rettssikkerhet må ivaretas ved at viktige
forvaltningsrettslige prinsipper følges, slik som likebehandling, rett til rask
behandling, rett til å få hjelpeapparatet i tale, forsvarlig opplysning av
saken, informasjonsplikt, grunngiingsplikt, forhåndsvarsel, innsynsrett,
skriftlighet, taushetsplikt og klageadgang, jfr forvaltningsloven.
1.2.3.3 Hjelp til selvhjelp
Den hjelp som ytes fra sosialtjenesten skal bidra til at
klienten i størst mulig grad blir selvhjulpen. Økonomisk sosialhjelp er ment som
en subsidiær og midlertidig ytelse. Det betyr at hver enkelt før økonomisk hjelp
ytes skal ha utnyttet alle muligheter for å forsørge seg selv. Prinsippet om
hjelp til selvhjelp betyr at hjelpen til den enkelte skal gis med sikte på å
styrke brukerens egne ressurser.
Aktive tiltak står sentralt for å gjøre klienten
selvhjulpen.
Det skal foretas en vurdering av den enkeltes mulighet til
selvhjulpenhet. Der hvor dette ikke er realistisk skal andre hjelpeformer
vurderes bl.a. krav på bistand fra trygdeetaten. Det må foretas individuelle
vurderinger når økonomisk sosialhjelp ytes.
1.2.3.4. Sosialtjenesten som sikkerhetsnett
Sosialhjelp skal i utgangspunktet være av kortvarig karakter.
Sosialtjenestens oppgave er å være et sikkerhetsnett, som utløses når en person
ikke kan forsørge seg ved arbeid eller ved å gjøre andre økonomiske rettigheter
gjeldende.
1.2.3.5. Aktivt oppsøkende, forebyggende tjeneste
Sosialtjenesten må være aktivt oppsøkende i nærmiljøet, ta
kontakt og tilby råd og veiledning for å forebygge og løse problemer.
Sosialtjenesten må se til at den enkelte klient tar i bruk sitt
eksisterende nettverk eller medvirke til at klienten får kontakt med andre og
skaper seg et nytt nettverk.
1.2.3.6. Tilgjengelig tjeneste
Minimumskrav til tilgjengelighet er at:
- De fysiske forholdene ivaretar tilgjengelighet og sikkerhet
for klienter og ansatte
- Åpningstiden i ekspedisjon/mottak er 7 timer p.r. dag, 5
dager i uken
- Mottaksfunksjon, ekspedisjon og sentralbord er riktig
dimensjonert og bemannet med kompetent personale.
(...)
Sosialsenteret skal kunne tilby
timeavtale/hjemmebesøk
- samme dag i akutte saker
- innen 7 dager for nye klienter
- innen 14 dager for andre.
Sosialkontorer må videre være organisert på en måte som sikrer
at klientene får kontakt med riktig person med nødvendig kompetanse så raskt som
mulig.
Før klienten forlater kontoret skal hun/han være kjent med
sosialtjenestens tilbud i forhold til sine problemer.

SOSIALTJENESTELOVEN
(utdrag)
§ 1-1 Lovens formål
Formålet med denne loven er
a) å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkårene
for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og fore bygge
sosiale problemer,
b) bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selv
stendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med
andre.
§ 2-1 Kommunens ansvar for sosialtjenesten
Kommunen er ansvarlig for å utføre de oppgaver etter loven som
ikke er lagt til fylkeskommunen eller til et statlig organ. I hver kommune skal
det være en sosialtjeneste med en sosialadministrasjon som skal ledes av et
helse- og sosialstyre, jfr. lov av 12.06.87 nr. 70 om kommunalt helse- og
sosialstyre.
§ 2-3 Sosialadministrasjonen i kommunen
Sosialadministrasjonen skal utføre det daglige løpende arbeid og
a) treffe vedtak i henhold til delegert myndighet,
b) gi råd og veiledning.
Kommunen har ansvaret for nødvendig opplæring av
sosialtjenestens personell. Personalet er forpliktet til å delta i opplæring som
blir bestemt, og nødvendig for å holde deres kvalifikasjoner ved like.
§ 3-1 Generell forebyggende virksomhet
Sosialtjenesten skal gjøre seg kjent med levekårene i kommunen,
vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller
opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike
problemer. Sosialtjenesten skal søke å legge forholdene til rette for å utvikle
og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i nærmiljøet. Gjennom informasjon og
oppsøkende virksomhet skal sosialtjenesten arbeide for å forebygge og motvirke
misbruk av alkohol og andre rusmidler, og spre kunnskap om skadevirkninger ved
slik bruk.
Sosialtjenesten skal arbeide for å iverksette velferds- og
aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for
det.
§ 3-3 Samarbeid med frivillige organisasjoner
Sosialtjenesten bør samarbeide med brukergruppenes
organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme
oppgaver som sosialtjenesten.
§ 3-4 Boliger til vanskeligstilte
Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer
som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med
særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn
av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker.
§ 3-5 Informasjon
Sosialtjenesten skal spre kunnskap om sosiale forhold og
tjenester i kommunen.
§ 4-1 Opplysning, råd, veiledning
Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan
bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan sosialtjenesten ikke
selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør
det.
§ 4-2.
Tjenester.
De sosiale tjenester skal omfatte
- praktisk bistand og opplæring til dem som har et særlig
hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre
årsaker,
- avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig
tyngende omsorgsarbeid,
- støttekontakt for personer og familier som har behov for
dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer,
- plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester
til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av
andre årsaker,
- lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.
§ 4-3 Hjelp til dem som ikke kan dra omsorg for seg
selv
De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt
avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål har
krav på hjelp.
§ 4-5 Midlertidig husvære
Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære
for dem som ikke klarer det selv.
§ 5-1 Stønad til livsopphold
De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller
ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.
Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi
veiledende retningslinjer om stønadsnivået.
§ 5-2 Stønad i særlige tilfeller
Sosialtjenesten kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i §
5-1 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å
kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.
§ 5-3 Bruk av vilkår
Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, se også
§ 5-4 tredje ledd og § 5-8. Vilkårene må ha nær sammenheng med
vedtaket, og ikke urimelig begrense stønadsmottakerens handle- eller
valgfrihet. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i
denne loven eller i andre lover. Det kan stilles vilkår om at mottakeren
skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen så lenge stønaden
oppebæres.
§ 5-4 Stønadsformer
Økonomisk stønad gis som bidrag, lån, garanti for lån eller
varer og tjenester. Økonomisk stønad i form av lån bør vurderes i forhold til om
stønadsmottakeren vil bli i stand til å tilbakebetale lånet. Er stønaden gitt
som garanti for lån, skal vedtaket inneholde bestemmelser om lånevilkårene. Hvis
det på grunn av særlige forhold må antas at stønadsmottakeren ikke vil bruke
stønaden i samsvar med vilkår som er fastsatt (jfr. § 5-3), kan det vedtas at
stønaden helt/delvis skal gis i form av varer og tjenester.
§ 5-5 Utbetaling av stønad
Når det ikke er truffet vedtak som nevnt i § 5-4 fjerde ledd,
skal stønaden utbetales til den som har søkt stønad. Dersom stønaden skal komme
flere til gode, kan det bestemmes at den skal deles mellom dem.
§ 5-6 Følgen av at det er gitt uriktige
opplysninger
Har noen fått utbetalt stønad fordi vedkommende, eller noen som
har handlet på vedkommendes vegne, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt
uriktige opplysninger eller fortiet opplysninger, kan det vedtas at bidraget
skal betales tilbake, eller at en avtaleom lån eller garanti for lån skal falle
bort.
§ 5-7 Inndrivelse av lån og andre former for
dekning
Lån kan inndrives ved utpanting. Det samme gjelder krav som er
oppstått fordi sosialtjenesten har innfridd et garantiansvar og
tilbakebetalingskrav som bygger på § 5-6.
§ 5-8 Refusjon i underholdsbidrag
Stønad som blir gitt i påvente av at søkeren får avgjort krav om
underholdsbidrag, kan gis på vilkår av at retten til underholdsbidrag skal
overtas av sosialtjenesten, som kan la kravet om underholdsbidrag inndrive etter
de regler som ellers gjelder fordi underholdsbidrag ikke betales.
Folketrygdens refusjonsrett etter lov av 17. februar 1989 nr. 2
om bidragsforskott § 10 og etter § 12-3 fjerde ledd i lov av 17. juni 1966 nr.
12 om folketrygd har fortrinnsrett overfor sosialtjenestens refusjonsrett etter
første ledd.
§ 5-9 Refusjon i ytelser fra folketrygden mm.
Dersom en stønadsmottaker med tilbakevirkning får innvilget
ytelser etter lov om folketrygd eller lovene om krigspensjonering av
13. desember 1946 nr. 21 og 22, kan sosialtjenesten kreve hel
eller delvis refusjon i det beløp som skal etterbetales, til dekning av sine
utlegg til samme formål og for samme tidsrom.
Er stønadsmottakeren gift, kan det kreves refusjon etter reglen
i første punktum også hos ektefellen så fremt stønaden er kommet ektefellen til
gode.
§ 5-10 Refusjon i krav på etterbetaling av
skatt
Bestemmelsen er opphevet i Stortingets vedtak av 12. mai
1995.
§ 8-4 Plikt til å rådføre seg med klienten
Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid
med klienten. Det skal legges stor vekt på hva klienten mener.
§ 8-5 Innhenting av opplysninger
Opplysninger skal så langt som mulig utformes i samarbeid med
klienten eller slik at klienten har kjennskap til innhentingen.
§ 10-1 Oppholdskomunens ansvar
Sosialtjenesten skal yte tjenester etter denne loven til alle
som oppholder seg i kommunen.