HÅNDBOK FOR SOSIALKLIENTER

Forord

For mange kan det være et problem å oppsøke sosialtjenesten. Mange gjør det for sent, slik at problemene deres har blitt forsterket. Mange opplever sosialtjenesten som "dyret i åpenbaringen". De færreste kjenner sine rettigheter og plikter i forhold til sosialtjenesten.

Arbeidssøkerforbundet har over 10 års erfaring med å hjelpe folk som har problemer med sosialtjenesten. Vi har gitt råd og veiledning, samt fungert som fullmektig i en del saker. Dette heftet er laget med tanke på å hjelpe folk slik at de kan bli mer selvhjulpne i sitt møte med "systemet".

Vi har tatt med det som først og fremst er aktuelt for arbeidssøkere. Forhold som er spesifikke for utlendinger, flyktninger/asylsøkere, rusmiddelmisbrukere, barnevern og folk i institusjon er i liten grad berørt.

Hva du enn gjør; ikke oppfør deg truende på sosialkontoret!! Det tjener ikke din sak! Ta kontakt med AFO eller en annen brukerorganisasjon som kan hjelpe deg.

Råd og hjelp ved sosialkontoret

Sosialkontoret er et kommunalt servicekontor som er satt til å forvalte lov om sosiale tjenester. Sosialtjenesten har plikt til å gi deg informasjon og veiledning. Loven skal være et sikkerhetsnett som skal fange opp dem som ikke har nok å leve av. Sosialtjenesten skal ha god oversikt over hjelpetilbud og kan henvise til andre instanser om nødvendig. Sosialkonsulentene er utdannet til å gi praktiske råd og hjelp. Du kan få hjelp både gjennom personlig samtale og gjennom samtalegrupper.

Økonomisk sosialhjelp er en rettighet, jfr. Sosialtjenesteloven.

Hva er formålet med "Lov om sosiale tjenester"?

"§ 1-1. Lovens formål.

Formålet med denne loven er
a) fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer,
b) bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre."

Hovedformålet med lovens bestemmelser om økonomisk stønad er å sikre at den som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold likevel har trygghet for et forsvarlig livsopphold. Økonomisk stønad er en selvstendig ytelse, men har også det siktemål å gjøre søkeren selvhjulpen og etter hvert uavhengig av stønad. 

Hvem kan få sosialhjelp?

"§ 1-2. Lovens virkeområde.

Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for alle som oppholder seg i riket. Kongen kan gi forskrifter som begrenser anvendelsen av loven på personer som ikke er norske statsborgere, eller som ikke har bopel i riket. Kongen kan også gi forskrifter om anvendelse av loven på personer som oppholder seg i utlandet, men som har tilknytning til riket.

Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard.."

I følge forskriftene omfatter loven alle som har lovlig opphold i Norge. Samtidig skilles det mellom det å ha opphold og det å ha bopel når det gjelder omfanget av de ytelser som gis med hjemmel i loven. Personer som ikke har lovlig opphold i Norge har ikke krav på økonomisk stønad etter kapittel 5 i loven.

Hvor henvender jeg meg hvis jeg trenger sosialhjelp?

Sosialtjenesteloven sier:

"Sosialtjenesten skal yte tjenester etter denne loven til alle som oppholder seg i kommunen." (§ 10-1)

Bestemmelsen legger ansvaret for å yte hjelp og tjenester etter loven til oppholdskommunen. Det vil si den kommunen hvor du til enhver tid oppholder deg, enten du bor der eller oppholder deg der rent midlertidig. Dette skal forhindre deg i å bli kasteball mellom kommuner. Er du i en kommune kun på kortvarig besøk/gjennomreise, kan kommunen henvise deg til bostedskommunen din.

Hvis du bor i en institusjon, eller et asylmottak, som ligger i en annen kommune enn der du sist oppholdt deg, gjelder spesielle regler.

Har andre plikt til å forsørge meg?

Er du mindreårig, dvs. under 18 år, har foreldrene dine forsørgelsesplikt.

Er du over 18 år og går på videregående skole, har også foreldrene dine forsørgelsesplikt, jf Barnelovens § 53.

Er du over 18 år har ikke foreldrene dine plikt til å forsørge deg. Bor du hjemme, må du sørge for å ha husleiekontrakt med foreldrene dine. Noen sosialkontorer gir full sats som enslig til en voksen som bor hjemme hos foreldrene sine. Andre sosialkontorer gir bofellesskapssats i stedet for full sats som enslig, fordi de mener at disse ikke har egen husholdning og at alle voksne i familien bidrar til felles husholdning. I Oslo har Bystyret vedtatt (desember 2003): "Utbetaling til unge hjemmeboende til og med fylte 23 år tilpasses ved at sosialhjelpen settes til barnetillegget." Unge, hjemmeboende arbeidsledige i Oslo får dermed snaue 1000 kroner måneden, tilsvarende barnetillegget, i motsetning til over 3300 kroner dersom Oslo hadde fulgt statens veiledende satser.

"Voksne som leier av foreldre eller andre slektninger uten å ha felleshusholdning med dem, skal som hovedregel vurderes som selvstendige sosialhjelpssøkere", skriver Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Sosial- og familieavdelingen, i Informasjonsskriv 2/99 til sosialkontorene i Oslo og Akershus.

Ektefeller har gjensidig plikt til å forsørge hverandre etter evne, jf. ekteskapsloven § 38.

Det samme gjelder registrerte partnere, jf. § 3 i lov om registrert partnerskap.

Samboere har ikke plikt til å forsørge hverandre, og kan heller ikke pålegges en slik plikt. En samboer som søker sosialhjelp skal derfor vurderes selvstendig.  Sosial- og Helsedirektoratet har likevel kommet med et nytt rundskriv  IS-6/2004 som på mange måter likestiller samboende og ektefeller i forhold til sosialhjelp. Dette som en oppfølgning av Familiemeldingen, og er grunngitt i at ektefeller ikke skal være verre stilt en samboende. Som en konsekvens av dette vil samboere få en større forsørgelsesplikt ovenfor hverandre, og det vil dermed bli vanskeligere for alle som lever i ekteskapslignende forhold å motta sosialhjelp så lenge samboer er i stand til å forsørge den andre. I rundskrivet står det bl.a.: "Den enkelte har i utgangspunktet ansvar for å sørge for eget underhold ved å utnytte aktuelle muligheter til forsørgelse. I tilfeller der en samboer søker om stønad, bør sosialtjenesten undersøke mulighetene for at vedkommende kan forsørges av sin samboer. Samboere må i praksis forutsettes å være innstilt på å bistå hverandre på samme måte som ektefeller, selv om de ikke kan tvinges til dette med rettslige midler." I samboerforhold med felles barn kan det normalt ikke kreves sosialhjelp til underhold av felles barn hvis en av samboerne har tilstrekkelige inntekter til å forsørge barna alene. 

Søkere som bor i ulike typer bofellesskap hvor det ikke foreligger rettslig underholdsplikt er i utgangspunktet enslige i rettslig forstand, og vurderes selvstendig.

Blir den økonomiske sosialhjelpen alltid gitt som bidrag?

Det vanligste er å gi økonomisk sosialhjelp som bidrag, men hjelpen kan også gis som lån, garanti for lån eller i form av varer og tjenester. Hvis det gis hjelp til å dekke gjeldsutgifter, gis hjelp til avdragene vanligvis som lån, mens hjelp til løpende renteutgifter vanligvis gis som bidrag.

Før sosialtjenesten avgjør om hjelpen skal gis som lån, skal den vurdere om du har mulighet for å tilbakebetale lånet. Det er et dyrt lån.

Sosialtjenesten kan ikke forandre et vedtak slik at sosialhjelp gitt som bidrag senere skal anses som lån. Derimot kan sosiallån i visse tilfeller gjøres om til bidrag.

Sosialhjelpen gis som kontanthjelp og bare unntaksvis i form av varer og tjenester. Hvis sosialtjenesten har holdepunkter for å frykte at du ikke bruker pengene på den måten som vedtaket bestemmer, kan varer og tjenester likevel bli løsningen.

Rettigheter

Har jeg rett til sosialhjelp?

Hvis du er over 18 år har du rett til sosialhjelp hvis du ikke har nok penger til et forsvarlig livsopphold, hvis du trenger pleie eller opphold i institusjon.

Når sosialhjelp skal vurderes, vil sosialtjenesten i samarbeid med deg undersøke hvilke muligheter du har for å skaffe deg annen inntekt. Både arbeidsinntekt, trygdeytelser, underholdningsbidrag og lignende vil bli vurdert.

Sosialtjenesten kan også hjelpe deg med å undersøke om du har krav på andre støtteordninger., f.eks. statlig eller kommunal bostøtte, utbedringslån, tilskudd fra Husbanken.

Sosialtjenesten har plikt til å informere og veilede deg om alle forhold som kan sette deg i stand til å forsørge deg selv.

De viktigste årsakene til behov for sosialhjelp er:
- ingen inntekt
- for lav inntekt/stønad
- for store utgifter.

Sosialhjelp er en rettighet når alt annet er prøvd.

Du må ha utnyttet alle aktuelle muligheter eller hjelpeordninger for å forsørge deg selv før du har krav på sosialhjelp. Det innebærer at du har plikt til å forsørge deg selv gjennom inntektsgivende arbeid hvis du er arbeidsfør. Er du arbeidsledig, må du ha jevnlig kontakt med arbeidsformidlingen, og gå aktivt inn for å skaffe deg arbeid. Har du ulike trygdeytelser skal disse normalt sikre livsoppholdet. Hvis disse ikke strekker til, kan sosialtjenesten gi økonomisk hjelp. Har du penger i banken kan det kreves at du bruker disse midlene før du får hjelp. Det samme gjelder om du har eiendeler som kan selges eller leies ut, og som du eller familien din ikke trenger til livsopphold. Har du krav på andre offentlige støtteordninger må disse utnyttes før sosial stønad blir vurdert.

Hva har jeg rett til?

Du har rett til et forsvarlig livsopphold, og det er ikke fastsatt noe beløp. Størrelsen på hjelpen kan variere fra kommune til kommune, siden sosialhjelpen er en kommunal tjeneste. I utgangspunktet står kommunene fritt til å fastsette nivået på sine sosialhjelpsytelser, men du skal kunne få såpass med hjelp at du "får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre" (jfr. lovens § 1), dvs. et forsvarlig livsopphold. Det er viktig å være klar over at kommunens satser kun er veiledende, og ikke kan erstatte den individuelle vurdering. Hjelpen skal gis gjennom en individuell og skjønnsmessig vurdering. Stønaden skal utmåles på grunnlag av en konkret vurdering av dine faktiske behov. Det skal foretas en konkret vurdering av hvilke utgifter som er nødvendig for å sikre deg et forsvarlig livsopphold. Det skal også foretas en konkret vurdering av inntektene og inntektsmulighetene dine. Dette innebærer at du kan ha krav på mer enn de kommunale satsene. (Det kan også bety at du får mindre, men da skal det begrunnes særskilt.) 

Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) legger imidlertid til grunn, at folk skal ha en forsvarlig levestandard med et forbruksnivå som kan aksepteres av folk flest. Staten har gitt veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold. Disse er lavere enn SIFOs satser fordi Staten mener at sosialhjelp kun er en kortvarig ytelse, mens SIFOs satser gjelder over lengre tid. Dessverre er sosialhjelpen en langvarig ytelse for enkelte. Ved utmåling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven er kommunen ikke bundet av Statens forslag til satser.  Den er heller ikke bundet av andre etaters (f.eks. trygdeetatens eller namsmyndighetenes) satser.

Økonomisk sosialhjelp kan ytes som bidrag, lån, garanti for lån, eller som varer og tjenester.

Om livsopphold

Med livsopphold menes alle nødvendige utgifter som mat, klær, sko, reiser innen kommunen etc.. Boutgifter skal dekkes fullt ut i tillegg, så lenge boligstandarden ikke er urimelig høy. Du har rett til hjelp hvis du har mindre enn livsopphold å leve av når boutgiftene er betalt. Be om skriftlig informasjon og/eller "tabell" for den veiledende livsoppholdsnormen/"basisbeløpet" i din kommune.

Hva kan jeg søke om?

Du bør søke om det du selv synes du trenger. Minstenormen er ikke maksimumsgrense. Du kan faktisk søke om mer hvis du synes det er behov for det. Hvis du har ekstra stor gjeld eller boutgifter vil ikke minstenormen være tilstrekkelig. Barnefamilier har ofte behov for ekstra tilskudd bla. i forbindelse med ferie eller fritidsaktiviteter.

Du kan dessuten ha rett til å få dekket utgifter til nødvendig behandling hos lege, tannlege, fysioterapeut og/eller til medisiner, hjelpemidler, briller og annet. Dessuten kan du ha rett til utstyr til hjemmet som møbler, gardiner, kjøleskap, komfyr, radio og tv.

Når bør jeg søke om sosialhjelp?

Søk økonomisk hjelp før problemene vokser over hodet på deg. Du kan få hjelp til å komme over en økonomisk kneik ved å bli innvilget lån. Du kan også søke om hjelp for å bli avlastet. Sosialkontoret kan gi deg råd og veiledning i økonomiske spørsmål selv om du ikke har krav på hjelp. Vanligvis skal all sosialhjelp gis som bidrag i hovedregelen, og du skal ikke betale tilbake. Du kan få hjelp til avdrag på boliglån som lån, og du må tilbakebetale beløpet over tid. Kan du senere ikke betale, kan du søke om å få lånet slettet. Du skal søke om hjelp i den kommunen du oppholder deg, selv om du er bosatt i en annen kommune. Du kan søke om sosialhjelp både skriftlig og muntlig. Sosialkontoret har noteringsplikt.

Kan sosialkontoret bare hjelpe meg med penger?

Nei. Det kan også gi opplysning, råd og veiledning for å bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer .

De sosiale tjenestene kan også omfatte (undersøk i din kommune):

• Praktisk bistand og opplæring til dem som har et særlig hjelpebehov
• Avlastningstiltak
• Støttekontakt
• Institusjonsplass eller bolig med heldøgns omsorgstjenester
• Lønn og andre tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver
• Midlertidig botilbud
• Hjelpetiltak overfor rusmiddelmisbrukere, med behandlingsopplegg i eller utenfor institusjon. Hjelpetiltakene omfatter også hjelp til klientens familie/pårørende.
• Administrasjon av kommunale tilleggsytelser til trygdede, telefonstøtte, forvaltning av trygd og administrasjon av sosiallån
• Utredning for trygdekontorene etter anmodning i saker om grunn- og hjelpestønad
• Bosetting og integrering av flyktninger
• Gjeldsrådgivning
• Tiltaksarbeid
• Sysselsetting
• Tildeling av kommunal bolig/kommunale boliglån
• Barnevern

Kan jeg få sosialhjelp til å betjene gjeld?

Du kan få hjelp til å betjene boliglånet ditt. Bare rent unntaksvis gis sosialhjelp til dekning av annen gjeld enn boliglån. Slik hjelp kan likevel gis hvis du står i fare for å tape goder som er nødvendige for livsoppholdet. Dette kan gjelde hvis du risikerer å få stengt av strømmen fordi du ikke har betalt strømregningen, eller når du trues av utkastelse fra boligen fordi du ikke har betalt husleie. Ellers så kan sosialkontoret gi deg råd og veiledning i gjeldsspørsmål, og samarbeide med deg om å ta kontakt med kreditorene for å forandre vilkårene for nedbetaling av gjelden.

Kan jeg få økonomisk hjelp til utdanning?

Utgifter til utdanning skal fortrinnsvis søkes dekket av Statens lånekasse for utdanning. Enslige forsørgere kan ha krav på utdanningsstønad etter folketrygdloven. Som student kan du få økonomisk sosialhjelp i akutte situasjoner. Hva du da har krav på, vurderes i det enkelte tilfelle. Foreldre som mangler midler til å dekke barnets utgifter til videregående skole, vil i enkelte tilfeller kunne få sosialhjelp.

Kan sosialkontoret fatte vedtak uten å høre på meg?

Nei! Sosialkontoret har plikt til å rådføre seg med deg, så langt det er mulig!

Sosialtjenesteloven sier:

"Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med klienten. Det skal legges stor vekt på hva klienten mener." (§ 8-4)

Det er et viktig generelt prinsipp at tjenestetilbudet så langt det er mulig bør ta hensyn til den enkeltes spesielle behov og ønsker. Sosialtjenesten må anstrenge seg for å finne individuelt tilpassede løsninger. Du må da tas med på råd. Dette er viktigere jo mer vesentlig tjenesten er for din velferd og livssituasjon.

Forvaltningslovens regler om saksforberedelse av enkeltvedtak bygger også på partenes rett til å kunne øve innflytelse på vedtaket, jf. forvaltningslovens §§ 16 og 17.

Bestemmelsen er særlig viktig når søknaden gjelder sosiale tjenester som nevnt i lovens § 4-2.

Det er den enkelte selv som kan gi uttrykk for hvilke tjenester som foretrekkes og når og hvordan de ønskes utført.

Det bør drøftes nøye med deg hvordan du skal ha den beste mulighet for å kunne bli selvhjulpen. De individuelle ønsker kan være helt forskjellige.

At sosialtjenesten kan velge hjelpeformen, etter å ha samrådd seg med deg, innebærer ikke at dine ønsker er uten betydning.

Kan jeg møte på sosialkontoret sammen med en annen person?

Ja! Du kan godt ha med deg en annen person. Erfaringene viser at du blir behandlet bedre når du har med deg noen. Du kan også la deg representere av en fullmektig som møter sammen med deg, eller i stedet for deg. Alle har adgang til å la seg representere ved advokat eller fullmektig, jf. Forvaltningslovens § 12. Som fullmektig kan brukes enhver myndig person eller organisasjon som vedkommende er medlem av. Fullmektig som ikke er advokat skal legge fram skriftlig fullmakt. Alle henvendelser fra sosialtjenesten skal skje til fullmektigen for så vidt forholdet dekkes av fullmakten, men du kan kreve å bli underrettet selv eller i tillegg til fullmektigen. Da henvendelsene skal skje til deg eller til fullmektigen, kan sosialtjenesten kreve at du bare har én fullmektig i den enkelte saken.

Kan jeg få se alle dokumentene som sosialkontoret har i saken min?

Du har såkalt innsynsrett. Du kan kreve at dokumenter blir rettet hvis du mener at de inneholder feil opplysninger, eller at viktige opplysninger mangler. I spesielle tilfeller kan sosialkontoret nekte å vise deg dokumenter. Dette gjelder sosialkontorets egne interne arbeidsdokumenter,  eller dokumenter som de regner med at det er til helsemessig skade for deg å lese. Da kan du be om at advokat eller fullmektig får se dokumentene på vegne av deg. Hvis ikke særlige grunner taler mot det, skal vedkommende få se disse. Se Forvaltningslovens kapittel 4 §§ 18-21.

Kan sosialkontoret gi opplysninger om meg til andre?

I utgangspunktet kan det ikke det. Visse unntak finnes. Alle som arbeider i sosialtjenesten har taushetsplikt. Det du forteller om dine personlige forhold skal forbli mellom deg og sosialtjenesten. Hvis du er over 18 år kan heller ikke familien din få opplysninger med mindre du er enig i det.

Når du er i mottaket på sosialkontoret skal ikke navnet ditt ropes opp. Da kan andre uvedkommende som oppholder seg i lokalet få vite at du er sosialklient. Sosialkontoret bør rope deg opp ved nummer eller f.eks. si: "Den som skal til saksbehandler N.N. kan komme hit."

Det finnes enkelte unntak fra taushetsplikten. Flere personer i sosialtjenesten vil ofte få innsyn i saken din. Når det er nødvendig for å avgjøre saken din, eller få gitt nødvendig hjelp, kan for eksempel trygdekontor, arbeidskontor og helsestasjon få innsyn. De som jobber i disse etatene har også taushetsplikt.

Hvis opplysningene er alminnelig kjent, eller tilgjengelig andre steder, kan opplysningene gis ut. Dette kan gjelde hvis du for eksempel selv har offentliggjort opplysninger til pressen.

I visse tilfeller har sosialtjenesten plikt til å gi opplysninger til andre offentlige kontorer. Det gjelder for eksempel barnevern, trygdekontor, ligningskontor og utlendingsmyndighet.

Sosialtjenesteloven sier:

"Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for sosialtjenesten eller en institusjon etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§13 til 13 e. Overtredelse straffes etter straffeloven § 121.

Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysning om en klients oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil skade tilliten til sosialtjenesten eller institusjonen å gi slik opplysning.

Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er nødvendig for å fremme sosialtjenestens eller institusjonens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse.

Dersom et barns interesser tilsier det, kan fylkesmannen eller departementet bestemme at opplysninger skal være undergitt taushetsplikt, selv om foreldrene har samtykket i at de gjøres kjent." (§8-8)

"Personell som arbeider innen for rammen av denne loven skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.

Uten hinder av taushetsplikt skal personellet av eget tiltak gi opplysninger til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11, § 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf samme lov § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter personellet å gi slike opplysninger." (§ 8-8 a)

Kan sosialkontoret forlange at jeg flytter til en annen kommune?

Nei! Men vi vet at enkelte kontorer har prøvd å sende klienter til andre kommuner. For flyktninger gjelder unntak etter egne regler, men det skal tas individuelle hensyn.
Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon (EMK) sier: 
"Enhver som lovlig befinner seg på en stats territorium, skal ha rett til bevegelsesfrihet innenfor dette territorium og til fritt å velge sitt bosted."
(Protokoll nr. 4, artikkel 2 punkt 1)

Kan sosialkontoret hjelpe meg med bolig?

Sosialtjenesteloven sier:

"Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv." (§ 4-5)

Er du i en akutt nødsituasjon, uten noe sted å bo, har kommunen ansvar for å skaffe deg et midlertidig sted å bo umiddelbart. Dette kan være helt eller delvis betalt opphold i pensjonat, hospits eller hotell inntil det er mulig å finne en permanent løsning på boligspørsmålet. Ofte er dette en dyr løsning for kommunen, og det bør derfor i konkrete tilfeller det vurderes om ikke hjelp til etablering i en vanlig bolig totalt sett vil være en bedre løsning både for deg og kommunen.

"Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker." (§3-4)

Sosialtjenesten har sammen med kommunens relevante etater ansvar for å tilby hensiktsmessige boliger til de som ikke selv kan skaffe seg dette av økonomiske eller andre grunner; rusmiddelmisbrukere, tidligere fanger, eldre, funksjonshemmede o.a.

Plikter

Hva kan kreves av meg?

Du må gi de opplysninger som sosialkontoret trenger for å få behandlet søknaden din. Du er likevel ikke forpliktet til å gi opplysninger ut over dette. Du må kunne dokumentere alle inntekter og utgifter. Hvis du har andre muligheter til å bli selvhjulpen, må du bruke disse mulighetene først. Det kan ikke kreves at du tar opp banklån eller ber om hjelp fra slekt og familie. Du har krav på hjelp mens du venter på at vedtak skal fattes. Det kan i visse tilfeller stilles nærmere vilkår for hjelpen. All råd, veiledning og annen informasjon ved sosialkontoret er frivillig.

Hvilken dokumentasjon kan kreves?

Alle inntekter og utgifter må kunne dokumenteres. Når du søker om sosialhjelp må du forevise/ta med deg:

• lønnsslipper og/eller kvittering på mottatte bidrag, stønader eller trygdeytelser (dagpenger, uføretrygd),
• kontoutskrifter (Se begrensninger på dette kravet: Sosialtjenestens adgang til å kreve kontoutskrift fremlagt ved behandling av søknad om økonomisk stønad hvor det bl.a. står: "En kontoutskrift, som viser alle bevegelser på konto i et bestemt tidsrom, inneholder store mengder personlig informasjon, og mye av denne er ikke relevant for sosialtjenestens behandling av saken. Kontoutskrift kan derfor ikke kreves fremlagt rutinemessig. Krav om å legge frem kontoutskrift skal ikke være hovedregel ved behandlingen av søknader om økonomisk stønad. Dersom den konkrete situasjonen er slik at enkelte nødvendige opplysninger ikke kan dokumenteres på annen måte, og sosialtjenesten finner det nødvendig å be om kontoutskrift, skal det gjøres klart for klienten hvilke opplysninger det er behov for, og hvorfor. Klienten vil da kunne "sladde" andre opplysninger fra utskriften før denne legges frem for sosialtjenesten.")
• husleiebok, leieavtale,
• oversikt over renter og avdrag på boliglån og andre lån,
• regninger på strøm og andre nødvendige utgifter,

Sosialkontoret kan selv innhente opplysninger om deg. Opplysninger skal så langt det er mulig innhentes i samarbeid med klienten eller slik at klienten har kjennskap til innhentingen. Sosialtjenesten kan kreve opplysninger fra andre offentlige organer.

Har jeg plikt til å ta arbeid?

Er du arbeidsledig kan sosialtjenesten kreve at du står tilmeldt arbeidskontoret; dvs. at du er registrert som aktiv arbeidssøker. Arbeidskontoret har egen regler for dette. Du kan ikke la være å ta en ledig jobb, eller delta på arbeidsmarkedstiltak, fordi du heller vil ha sosialhjelp.

Det kan også stilles krav om at du skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen så lenge du får sosialhjelp. (Arbeid for sosialhjelp.)

Kan sosialkontoret stille vilkår for å gi meg sosialhjelp?

Ja, men vilkårene må ikke være urimelige, eller virke krenkende på din integritet. Vilkår skal fastsettes i samarbeid med deg, "så langt det er mulig", men det dreier seg likevel ikke om en avtale mellom likeverdige parter. Sosialtjenesten utøver myndighet når den stiller vilkår i forbindelse med tildeling av økonomisk stønad. Gode resultater oppnås lettest dersom sosialkontoret og du samarbeider. Mulighetene for å finne egnede tiltak - og at du gjennomfører et tiltak -  er mye større dersom det tas utgangspunkt i dine egne ønsker, og dersom du selv deltar i utformingen.

Sosialtjenesteloven sier:

"§ 5-3. Bruk av vilkår.

Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, se også § 5-4 tredje ledd og § 5-8. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket, og ikke urimelig begrense stønadsmottakerens handle- eller valgfrihet. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i denne loven eller i andre lover.

Det kan stilles vilkår om at mottakeren skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen så lenge stønaden oppebæres."

Sosialkontoret kan i enkelte tilfeller knytte vilkår til vedtak om sosial stønad - med sikte på å gjøre deg i stand til å ta ansvar for din egen livssituasjon -, og slik gjøre ditt for å komme ut av avhengighetsforholdet til hjelpeapparatet.

Ifølge denne bestemmelsen har sosialtjenesten en skjønnsmessig adgang til å sette vilkår for tildeling av økonomisk stønad. Vilkåret/vilkårene må i så fall gå uttrykkelig fram av vedtaket.

Vilkåret må ikke være i strid med sosialtjenestelovens egne bestemmelser eller med andre lover. Vilkåret må tilgodese formålet med hjelpen og ikke være urimelig tyngende. Ved vurdering av om det skal stilles vilkår, må det tas utgangspunkt i din situasjon, og vilkåret må ha nær sammenheng med vedtaket om å gi stønad.

Om det skal stilles vilkår, og hvilke vilkår som eventuelt skal stilles, må vurderes individuelt. Det skal ikke være automatikk i bruk av vilkår. Det skal være et ledd i den sosiale behandlingen. Det bør også vurderes om det er nødvendig å stille vilkår, eller om sosialkontoret kan oppnå det samme ved frivillig avtale med deg.

Det er ikke adgang til å sette vilkår som på en urimelig måte begrenser din handle- eller valgfrihet. Vilkåret må ikke ramme integriteten din på en uheldig eller krenkende måte eller være for byrdefullt for deg i forhold til det formål som ønskes oppnådd.

Eksempler på urimelige vilkår:

• Vilkår om å delta sammen med andre sosialhjelpsmottakere i samtalegrupper hvor personlige problemer blir drøftet kan være ulovlig fordi det krenker den enkeltes integritet og selvfølelse.
• Det er ikke adgang til å stille som vilkår at du legger seg inn på psykiatrisk institusjon, rusmiddelinstitusjon e.l. for observasjon eller behandling, selv om dette anbefales av sakkyndige.
• Dersom du også mottar trygd, vil det ikke være adgang etter sosialtjenesteloven å stille som vilkår at sosialtjenesten skal disponere trygden for at du skal få økonomisk stønad. (Folketrygdloven § 22-6 åpner for at trygden i visse særlige tilfeller utbetales f.eks. til sosialkontoret, men det er trygdekontoret, fylkestrygdekontoret og Aetat som kan fatte vedtak om dette. Sosialtjenesten kan derfor ikke stille vilkår om å disponere trygden din.)
• Vilkår om at du skal avlegge blodprøve eller urinprøve

Eksempler på "rimelige" vilkår:

• Hvis du er arbeidsledig, at du samarbeider med arbeidskontoret om å skaffe deg arbeid og/eller dagpenger.
• At du deltar på arbeidstrenings-, omskolerings- eller jobbsøkerkurs (kvalifiserings- eller kompetansegivende tiltak)
• At du møter til veiledningssamtaler, f.eks. økonomisk veiledning
• At du lar deg vurdere av en yrkesveileder
• At du må disponere stønaden på bestemte måter
• At du viser ulike typer dokumentasjon, for eksempel gyldig kvittering for betalte utgifter, husleiekontrakt, legeerklæring, søknader om arbeid eller trygdeytelser med mer
• At du innleder forhandlinger med fordringshavere for å oppnå gunstigere nedbetalingsordninger
• At du utfører arbeid for kommunen. Arbeidet skal være individuelt tilrettelagt, og en del av et systematisk opplegg som har som formål at du raskest mulig blir i stand til å forsørge deg selv.
• At du selger eiendeler som du, eller familien din, ikke trenger, for eksempel hytte, campingvogn e.l.
• Har du høye boutgifter, og ingenting tyder på at de økonomiske forholdene vil bedre seg, kan det stilles krav om at du skaffer deg rimeligere bolig eller leier ut deler av den du har. NB! Vilkår om å flytte og lignende må utformes med hensyntagen til hele familiens - og da særlig eventuelle barns - situasjon
• Er du innvandrer som ikke kan norsk, vil det være aktuelt å stille krav om deltagelse i norskundervisning.

Sosialtjenesten har plikt til å utrede saken etter forvaltningslovens § 17. Det skal tas utgangspunkt i dine ressurser, behov og problemer, og dette skal skje i samarbeid med deg, slik at du får forståelse for siktemålet med vilkårsfastsettelsen, jf. også § 8-4. Dette skal skje på en slik måte at du, for å få nødvendig hjelp, ikke føler deg tvunget til å akseptere vilkår som føles krenkende eller urimelige. Både de positive og negative konsekvensene ved å stille vilkåret skal utredes. Sosialtjenesten må også vurdere om du, ut fra din spesielle situasjon, vil være i stand til å oppfylle, eller gjennomføre, vilkåret/vilkårene. Når det gjelder sosialtjenestens plikt til å rådføre seg med deg, vises til merknadene til § 8-4. Sosialtjenesten har plikt til å begrunne vedtakene, etter forvaltningslovens § 24, .

Blir du pålagt å utføre arbeidsoppgaver for kommunen i forbindelse med sosialhjelp, så vær klar over at arbeidsmiljøloven gjelder også for deg (med unntak av oppsigelsesvernet). Arbeidsoppgavene skal ikke være av tilfeldig art, de må tilpasses den enkelte og ha et vel fundert siktemål. Det kan være arbeidsoppgaver i en privat bedrift i eller utenfor kommunen, men kommunen har ansvaret.

Bryter du vilkårene som er satt, uten rimelig grunn, vil løpende sosialhjelp kunne stoppes, men det er ikke automatikk i dette. Ut fra alminnelige nødrettsbetraktninger kan en søker som befinner seg i en nødsituasjon likevel ha krav på hjelp selv om lovlige vilkår brytes uten rimelig grunn. Særlig vil det av hensyn til ektefelle eller barn, være nødvendig å yte økonomisk hjelp selv om du bryter vilkår som er fastsatt. Stønaden kan da eventuelt utbetales til ektefellen, eller i form av varer og tjenester.

Kan sosialtjenesten kreve å få tilbakebetalt (refundert) sosialhjelpen?

I enkelte tilfeller kan den det. Dette kan skje dersom du, eller ektefellen, din får etterbetalt trygdeytelser, underholdningsbidrag eller tilbakebetalt skatt. Adgangen til å kreve tilbakebetaling gjelder da uansett om hjelpen er gitt som lån eller bidrag. Du skal bli informert om refusjonskravet så tidlig som mulig.

Brudd på pliktene

Økonomiske ytelser kan holdes tilbake, eller kreves tilbakebetalt, hvis du ikke melder fra om endringer i de forhold som lå til grunn for et innvilget vedtak. Det samme gjelder hvis du ikke gir de opplysninger som sosialtjenesten ber om, eller holder tilbake informasjon som har betydning for retten til sosial stønad.

Slike forhold kan medføre straffeansvar.

Vedtaket

Når kan jeg vente svar på søknaden?

Du bør forvente et skriftlig svar innen 14 dager. Det er viktig at du har lagt ved all nødvendig dokumentasjon for at behandlingstiden skal bli så kort som mulig.

Forvaltningslovens § 11a sier:

"Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold.

Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det forvaltningsorganet som mottok henvendelsen, snarest mulig gi et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og såvidt mulig angis når svar kan ventes. Foreløpig svar kan unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig.

I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar etter annet ledd dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt."

I "Kvalitetshåndbok for sosialtjenesten i Oslo" står det:

"Forvaltningsmelding sendes klienten umiddelbart dersom en av følgende tilfeller skulle oppstå:

• Mangler ved søknaden. Dette gjelder både dersom det er manglende dokumentasjon eller utfyllingen av søknaden er mangelfull.
• Saksbehandlingstiden av en eller annen grunn forventes å overstige en måned, som er forvaltningslovens krav. Det anbefales likevel at det sendes forvaltningsmelding dersom det forventes at saksbehandlingstiden vil overstige 14 dager.
• Behov for samtale med klienten." (Pkt. 2.8.2..2.1D)

Nødhjelp skal gis i løpet av null til tre dager.

Hva bør vedtaket inneholde?

• Alle punkter i søknadsteksten skal besvares i vedtaket
• Lovhenvisning med forklaring
• Lovteksten på bestemmelser som det er henvist til
• Relevante faktiske opplysninger som vedtaket bygger på
• Korrekt begrunnelse i samsvar med evt. ytelse
• En vurdering av aktuell situasjon
• Vedtaksteksten kan også inneholde en kortfattet økonomisk oversikt
• Avslag skal vurderes både i forhold til lov om sosiale tjenester §§ 5-1 og 5-2
• Ved avslag eller delvis avslag må det angis hvilke paragrafer søknaden er avslått etter
• Henvisning til klageadgang

NB! Alle vedtak skal lovhjemles, og denne skal siteres.

Kan jeg klage på vedtak som jeg er misfornøyd med?

Ja, det kan du.

Sosialtjenesteloven sier:

"Enkeltvedtak som sosialtjenesten har truffet, kan påklages til fylkesmannen. Klagen skal forelegges helse- og sosialstyret før den sendes til fylkesmannen." (§ 8-6)

Hvis du synes vedtaket er urimelig bør du klage/anke til fylkesmannen. Klagen skal likevel sendes til sosialkontoret. Sosialkontoret har plikt til å hjelpe deg med å skrive klagen, hvis du ønsker det. Klagefristen er vanligvis tre uker fra det tidspunktet du er blitt underrettet om vedtaket. Har du ikke blitt underrettet om vedtaket, løper fristen fra det tidspunktet du har fått, eller burde ha skaffet deg kjennskap til, vedtaket. I særlige tilfeller kan klagefristen forlenges.

I klagen må du skrive hvilket vedtak du klager over, og hvordan du ønsker at det skal endres. Du kan også si noe om hvorfor du klager, og hva du mener er feil, men det er ikke et krav for å klage. Husk å undertegne klagen.

Sosialsenteret foretar en ny vurdering av saken din for å se om det er grunn til å endre avgjørelsen. Hvis sosialsenterets avgjørelse blir stående, går saken videre til fylkesmannen for behandling. Fylkesmannens avgjørelse er endelig.

Du kan bruke advokat. Fylkesmannen gir deg orientering om muligheten til å få dekket disse utgiftene. Du har rett til å se det som er skrevet om deg. Du har såkalt innsynsrett. Du kan kreve at dokumenter blir rettet hvis du mener at de inneholder feil opplysninger eller at viktige opplysninger mangler. I spesielle tilfeller kan sosialkontoret nekte å vise dokumenter. Dette gjelder sosialkontorets egne interne arbeidsdokumenter, eller dokumenter som de regner med at det er til helsemessig skade for deg å lese. Da kan du be om at advokat eller fullmektig får se dokumentene på vegne av deg. Hvis ikke særlige grunner taler mot det, skal vedkommende få se disse. Se Forvaltningslovens kapittel 4 §§ 18-21.

Brukere i Oslo som ønsker å klage på vedtak, eller måten man er blitt behandlet på av sosialkontoret, kan ta kontakt med:

FORSVARLIG LIVSOPPHOLD

"§ 5-1 Stønad til livsopphold

De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.

Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen.

Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået."

Sosialtjensteloven skal bidra til å sikre at de som selv ikke kan sørge for sitt livsopphold, skal få dette dekket av sosialtjenesten i kommunen.

"Livsopphold" er ikke noe entydig begrep. Det er ikke nærmere presisert i loven hvilke utgifter som omfattes av begrepet. Loven gir heller ingen veiledning om nivået på den økonomiske hjelpen som gis, men det er forutsatt at alle skal sikres et forsvarlig livsopphold. Stønaden skal være behovsprøvet. Eventuelle kommunale satser er veiledende, og er et hjelpemiddel for det konkrete skjønnet ved vurderingen av hva den enkelte trenger for å få dekket sine nødvendige behov. Kommunen er ikke bundet av andre etaters (f eks trygdeetatens eller namsmyndighetenes) satser for hva en person trenger ved utmåling av økonomisk stønad i det enkelte tilfellet.

Økonomisk stønad skal sikre et forsvarlig, nøkternt levesett. Nedenfor gis en oversikt over utgifter som ligger i "kjerneområdet" av livsoppholdsbegrepet. Dette er utgifter som sosialtjenesten har plikt til å ta med i utgiftsgrunnlaget ved vurdering av stønadsbehov og ved utbetaling av stønad. Kjerneområdet omfatter helt grunnleggende behov som mat, klær, bolig og oppvarming, men tar også hensyn til andre sider i dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Under "spesielle utgifter" er nevnt utgifter som er avhengig av den konkrete situasjonen, og som kan være en del av livsoppholdet, eller ligge utenfor dette. Dersom utgiften ikke anses å være nødvendig for søkerens livsopphold, må sosialtjenesten vurdere om det kan ytes stønad etter § 5-2. Denne sonderingen mellom utgifter som alltid er en del av livsoppholdet, og utgifter som kan være en del av livsoppholdet, skal bidra til en mer ensartet behandling av søknader om økonomisk stønad. Den enkeltes behov må imidlertid vurderes konkret i forhold til de utgifter vedkommende opplyser å ha i forbindelse med søknad om stønad. Hvilket stønadsnivå som er nødvendig for å opprettholde et forsvarlig livsopphold, vil variere blant annet med familiesituasjonen, husholdningens størrelse, bosted, boligforhold, alder, hjelpebehovets varighet m v.

Kjerneområdet i livsoppholdsbegrepet:

Dette gjelder utgifter som sosialtjenesten har plikt til å ta med i utgiftsgrunnlaget ved vurdering av stønadsbehov og ved utmåling av stønad.

Mat og drikke
Utgiftene til mat og drikke vil variere blant annet med husholdningens størrelse, sammensetning og eventuelle barns alder. Nivået ved beregning av utgifter til mat baseres på et nøkternt, ernæringsmessig fornuftig kosthold, og gi rom for et varmt måltid hjemme per dag. Personer som av medisinske grunner er avhengig av spesielle dietter, vil som regel motta trygdeytelser til dekning av de ekstrakostnadene dette innebærer. I enkelte tilfeller kan vedkommende likevel ha behov for ekstra  ytelser til mat.

Klær og sko
Innkjøp av klær og sko av alminnelig god kvalitet til hverdagsbruk, fritid og andre anledninger (pentøy) er en del av livsoppholdet. Den enkeltes behov her vil variere, avhengig av alder og arbeidsforhold m v. Det kan legges til grunn at  klær i en viss utstrekning kjøpes på salg, men det bør ikke forutsettes at klær skal kjøpes brukt.

Husholdningsartikler og hygiene med mer
Utgifter som er nødvendig for personlig hygiene, f eks alminnelige toalettartikler, såpe, hårklipp, barbersaker m v, inngår i livsoppholdet. Likeså alminnelig husholdningsartikler, som rengjøringsartikler, papirvarer m.v.

TV-lisens, avis og telefon
TV-lisens og abonnement på en avis er en del av livsoppholdet. Det samme er utgifter til abonnementsavgift og et rimelig antall tellerskritt.

Fritidsaktiviteter
Kostnader knyttet til alminnelige fritidsaktiviteter skal legges til grunn ved vurdering av stønadsbehovet. Særlig når det gjelder barn og unge er det viktig at de har anledning til å delta i den type aktiviteter som er vanlig for barn og unge på stedet. Også for voksne kan det etter en konkret vurdering være rimelig å yte stønad til fritidsaktiviteter og f eks deltakelse på ulike typer kurs, i organisasjonsvirksomhet og lignende.

Fritidsutstyr til barn
Hensynet til at barn skal ha en normal oppvekst til tross for familiens dårlige økonomi innebærer bl.a. at de får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. I den grad dette krever særlig utstyr, er slikt utstyr en del av livsoppholdet.

Transportutgifter
Bruk av offentlig kommunikasjon i forbindelse med nødvendige daglige gjøremål, arbeid og fritid er en del av livsoppholdet. Behovet for å bruke slik kommunikasjon vil imidlertid avhenge av vedkommendes alder og helsetilstand, samt avstand mellom bosted og jobb, skole, aktivitetstilbud m v.

Boutgifter
Boutgifter er den største enkeltutgiften for mange husholdninger. Løpende utgifter til bolig, så som husleie, faste utgifter i borettslag, sameie og lignende er en del av livsoppholdet. Hjelp til betaling av renter på boliglån må som regel vurderes på samme måte. Boligen bør være i god stand og ha en nøktern standard som er tilpasset husholdningens størrelse og sammensetning.

Husbankens bostøtteordning er øremerket boutgifter. Den utbetales etterskuddsvis. Dersom sosialtjenesten innvilger stønad til forskottering av boutgifter, kan kommunen i sitt vedtak ta forbehold om at eventuell bostøtte fra Husbanken skal transporteres til kommunen. Kommunens krav er da begrenset til stønadsbeløpet gitt for samme tidsrom som bostøtten fra Husbanken. Eventuelle krav Husbanken har mot stønadsmottaker, for eksempel forfalte avdrag og renter på lån, vil ha prioritet foran overføring til sosialtjenesten.

Dersom boutgiftene er så høye at søkeren ikke vil være i stand til å betjene disse med de inntekter vedkommende har, eller kan forventes å få, kan sosialtjenesten stille vilkår om at boutgiftene reduseres. Dette kan innebære at vedkommende må bytte bolig. Bytte av bolig er særlig aktuelt i tilfeller der lavere boutgifter er av betydning for vedkommendes mulighet til selvforsørgelse. Det må i denne sammenheng tas hensyn til boligens standard og søkerens behov. Det må vurderes hvilke praktiske og økonomiske konsekvenser et eventuelt boligbytte vil få. Det må blant annet tas hensyn til den pris som realistisk kan oppnås ved salg. Flytting kan være en belastning i seg selv, og også dette moment må tillegges vekt. Det må vurderes om salg eller bytte av bolig påfører søkeren eller dennes familie alvorlige sosiale problemer. Det kan i enkelte situasjoner være åpenbart urimelig å kreve bytte av bolig.

Det generelle kostnadsnivået i kommunen kan være så høyt at søkeren ikke har mulighet til å finne en bolig innenfor en kostnadsramme vedkommende kan klare selv, på kort eller noe lengre sikt. Også dette moment må tillegges vekt.

Strøm og oppvarming
Løpende utgifter til strøm og oppvarming inngår som en del av kjerneområdet.

Utgifter til strøm er todelt, og består av betaling til en netteier (nettleie) og en kraftleverandør (strømforbruket). Søker du om hjelp til å betale strømutgifter, bør sosialtjenesten bidra til at du får orden på forholdet til både netteier og kraftleverandør.

Dersom du er skyldig beløp til netteier eller kraftleverandør, bør sosialtjenesten bistå deg med å inngå en avtale om nedbetaling, samtidig som løpende utgifter vurderes dekket som livsopphold.

Bolig- og innboforsikring, 

Kostnader knyttet til bolig- og innboforsikring er en nødvendig del av livsoppholdet. 

Innbo og utstyr

Du har krav på stønad til etablering i bolig dersom økonomien din er slik at du ikke kan finansiere dette på andre måter. Med innbo og utstyr menes møbler, nødvendige hvitevarer, TV, radio, samt bruksgjenstander som sengetøy, håndklær, kjøkkenutstyr og lignende. Stønaden skal sikre en nøktern og rimelig boligstandard. Dine individuelle behov må legges til grunn ved vurdering av hvilket innbo det er rimelig at du har. Behovet vil variere blant annet med alderen din, husstandens størrelse og om det er barn i familien. Ved førstegangsetablering kan sosialtjenesten ta hensyn til at det er vanlig å skaffe seg innbo litt etter litt etter hvert som økonomien gir rom for det. Det er vanlig å skaffe seg innbo etter hvert som økonomien gir rom for det. Kostnader knyttet til vedlikehold og fornyelse vil ofte innebære behov for en tilleggsytelse til en eventuell løpende ytelse. Hvilken standard som kan kreves må, på samme måte som ved etablering, ses i sammenheng med hva som er vanlig for personer i samme livsfase som søkeren. Sosialtjenesten har kun plikt til å gi stønad til rimelige løsninger. Hvis det er vanlig å kjøpe brukt, vil også sosialtjenesten kunne forutsette en slik løsning. 

Spesielle utgifter

Under dette punktet omtales utgifter som, avhengig av den konkrete situasjon, kan være en del av livsoppholdet. Dersom utgiften ikke anses å være nødvendig for søkerens livsopphold, må sosialtjenesten vurdere om det skal ytes stønad etter § 5-2. 

Høytids- og merkedager
Utgifter knyttet til spesielle begivenheter (julefeiring, fødselsdager, dåp, konfirmasjon, høytids- og merkedager knyttet til andre kulturer osv.) er isolert sett ikke nødvendige for livsoppholdet ditt. Etter en helhetsvurdering av situasjonen din kan det likevel være åpenbart urimelig ikke å innvilge hjelp til denne type utgifter. Også her må det tas særlig hensyn til barns behov.

Fritidsutstyr
Vanlig utstyr til noen fritidsaktiviteter bør medregnes til utgiftsgrunnlaget ved vurdering av søknad om økonomisk stønad. Særlig gjelder dette utstyr til barn og ungdom. Utgifter til kostbart utstyr ligger utenfor det som anses som livsopphold.

Spebarnsutstyr
I forbindelse med fødsel oppstår det behov for spebarnsutstyr. Slike utgifter til nødvendig utstyr er en del av livsoppholdet, og søknad om stønad til dette må vurderes på vanlig måte. Dersom du ikke har vært i arbeid før fødselen, vil du motta engangsstønad ved fødsel. Denne ytelsen er i utgangspunktet ment å dekke utgiftene til anskaffelse av nødvendig barneutstyr, samt andre utgifter i forbindelse med fødselen.

Barnepass
Stønad til dekning av utgifter til barnetilsyn (barnehage, dagmamma og skolefritidsordning) kan i utgangspunktet ikke kreves etter § 5-1. Det finnes egne ordninger som er spesielt rettet mot behov for barnepass og kostnader i forbindelse med dette, f.eks. kommunale stønader, fripass, stønad til barnetilsyn m.v. Sosialtjenesten bør bistå med informasjon og søknader knyttet til slike ordninger. 

Det kan likevel tenkes tilfeller hvor stønad til barnepass er nødvendig for muligheten din til å komme ut av en vanskelig situasjon, f.eks. der dette er en forutsetning for deltakelse i utdanning eller arbeidsliv, og hvor det vil være åpenbart urimelig ikke å yte stønad..

Skolestart
Ved skolestart vil foreldre kunne ha en del ekstra utgifter til ransel og annet utstyr som barnet ikke får på skolen. Slike utgifter er nødvendige ved skolestart, og skal som hovedregel legges til grunn ved vurdering av stønadsbehovet.

Videregående skole
Elever kan få lån/stipend fra Statens lånekasse for utdanning i forbindelse med videregående skole. For elever under 19 år vil retten til lån/stipend som hovedregel være avhengig av foreldrenes inntekt. Det er som utgangspunkt rimelig å kreve at eleven utnytter denne muligheten for lån og stipend i Lånekassen til dekning av ekstra utgifter, før sosialtjenesten vurderer å yte dette. Men sosialtjenesten bør her utvise et visst skjønn.

Stipend fra lånekassen til hjemmeboende elever i videregående skole er ment å dekke de særlige utgiftene eleven har i forbindelse med skolegangen. Stipendet bør derfor ikke medregnes ved vurdering av behov for, og beregning av stønad, til livsopphold til familien.

Utgifter knyttet til samvær med barn
Selv om foreldre ikke har den daglige omsorgen for egne barn, har de som regel utgifter i forbindelse med samvær med barnet, f.eks. til ekstra mat, barneklær, leker, utstyr og transport/reiseutgifter. Ved vurderingen av stønadsbehovet ditt må det tas hensyn til at du har forpliktelser overfor barn i forbindelse med samvær. Sosialtjenesten kan imidlertid legge vekt på om det er muligheter for at samværet kan gjennomføres på en rimeligere måte.

Lege, psykolog m.v.
Utgifter til lege, psykolog m.v. dekkes langt på vei av folketrygden. Sosialtjenesten må imidlertid inkludere utgifter til egenandel ved vurdering av stønadsbehovet etter sosialtjenesteloven. Utgifter til behandlingssteder eller behandlingstyper som ligger utenfor folketrygdens system, ligger vanligvis også utenfor det sosialtjenesten har plikt til å dekke i henhold til § 5-1. 

Legemidler
Rikstrygdeverkets forskrifter om godtgjørelse av utgifter til viktige legemidler (blå resept) er i utgangspunktet ment å dekke medisiner som er nødvendige for den enkelte. Sosialtjenesten må imidlertid inkludere utgifter til egenandel på slike medisiner ved vurdering av stønadsbehovet. Sosialtjenesten bør dessuten, i særlige tilfeller, vurdere utgifter til medisiner og behandlingsformer som ikke er omfattet av ordningen med blå resept hvit resept, reseptfrie).

Tannbehandling
Sosialtjenesten har normalt plikt til å inkludere utgifter til nødvendig konserverende eller kurativ tannbehandling ved vurdering av stønadsbehovet. Særlig kostbar behandling ligger i utgangspunktet utenfor det loven er ment å dekke. Foreligger det et rimeligere alternativ som er faglig forsvarlig, kan stønaden begrenses til en slik løsning. Når tannstatusen din ikke er ødelagt, er det ikke tilstrekkelig bare å dekke behandling i form av proteser. Sosialtjenesten kan ikke pålegge deg å benytte bestemte tannleger, men dersom det i kommunen er store prisforskjeller for samme behandling, kan stønaden begrenses til å dekke et rimelig alternativ. Kosmetisk behandling anses i utgangspunktet ikke som nødvendig for livsoppholdet, men det kan etter omstendighetene være åpenbart urimelig å anse en behandling som rent kosmetisk.

Syns- og hørselshjelpemidler m.v.
Utgifter til nødvendige syns- og hørselshjelpemidler mv. kan bli omfattende. En del av disse utgiftene dekkes av folketrygden, og vil derfor normalt falle utenfor det sosialtjenesten plikter å yte stønad til. Søknader om stønad til utgifter som ikke dekkes av folketrygden må vurderes konkret, og det kan etter forholdene være åpenbart urimelig ikke å yte stønad.

Flytteutgifter
Dersom du flytter som følge av at sosialtjenesten har pålagt deg å redusere boutgiftene, må det vurderes om sosialtjenesten skal dekke nødvendige flytteutgifter. Også ved flytting av andre årsaker må det vurderes konkret om utgiftene kan regnes som utgifter til livsopphold etter §5-1. 

Vedlikehold av egen bolig
Utgifter til vedlikehold av egen bolig ligger normalt utenfor det sosialtjenesten skal medregne på utgiftssiden ved vurdering av stønadsbehovet. Dersom vedlikehold er nødvendig, og du ikke får lån, eller ikke har økonomi til å ta opp lån til utbedring i bank eller annen finansieringsinstitusjon, kan det være rimelig å yte stønad. Dette kan f.eks. være tilfelle dersom du over lang tid har hatt sosialhjelp som din viktigste inntektskilde, slik at du ikke har hatt mulighet til å sette av midler til denne type utgifter. 

Bilhold
Utgifter til bilhold ligger normalt utenfor det sosialtjenesten plikter å medregne på utgiftssiden ved vurdering av stønadsbehovet ditt. Folketrygden har egne stønadsordninger knyttet til nødvendig bilhold, eller annen transport. Situasjonen kan imidlertid være at du ikke har rett til stønad fra folketrygden, men likevel er avhengig av å bruke bil, eller at tilgang til bil er av særlig stor betydning for muligheten din til å være eller bli selvhjulpen. Bil kan f.eks. være helt nødvendig fordi du eller noen i husholdningen er bevegelseshemmet, fordi det er den eneste mulighet for å kunne frakte barn til og fra skole/barnehage, komme deg til arbeids- eller utdanningssted, eller i forbindelse med daglige gjøremål. Dersom du i slike tilfeller eier en bil av nøktern standard, kan det være rimelig å yte stønad til driftsutgifter. Her vil det også være store geografiske forskjeller.

Skatt/Restskatt
Krav om forskuddsskatt eller restskatt kan ikke kreves dekket av sosialtjenesten. Dersom høyt skattetrekk eller restskatt skaper problemer for deg, bør sosialtjenesten bistå deg med å søke om justert forskuddsskatt eller nedsettelse eller ettergivelse av restskatt. Sosialtjenesten må vurdere om du har tilstrekkelig til livsopphold inntil skattekravet eventuelt er redusert.

Underholdsbidrag til barn og bidragsgjeld
Sosialtjenesten har i utgangspunktet ikke plikt til å yte stønad til betaling av løpende underholdsbidrag eller dekning av bidragsgjeld. Dersom inntekten din etter sosialtjenestens mening tilsier et lavere bidrag enn det som er fastsatt, må du henvende seg til bidragsfogden for å få vurdert endring av bidraget. Etter barneloven § 57 er det opp til den bidragspliktige selv å fremme et slikt krav, sosialtjenesten kan eventuelt bistå deg. Sosialtjenesten må for øvrig vurdere om du har tilstrekkelig til livsopphold inntil bidraget eventuelt er redusert. I denne forbindelse må allerede foretatte påleggstrekk og innbetalinger tas hensyn til.

Særlige behov
Enkelte utgifter er spesielt vanskelig å vurdere, i den forstand at de kan oppleves som nødvendige av enkelte, samtidig som de åpenbart ikke er livsnødvendige. Eksempel på dette er utgifter til tobakk, kosmetikk, lotterier, uteliv og ulike typer fornøyelser. Som regel vil stønad til livsopphold bli utmålt og utbetalt som en kontantytelse slik at det er opp til deg selv å disponere midlene.

Gjeld

Har du boliggjeld, eller gjeld i forbindelse med strøm og fyring: 
Kontakt sosialkontoret.

Sosialtjenesten har som hovedregel ikke plikt til å yte stønad til dekning av gjeld. Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven skal ikke tilgodese kreditorene, men dekke ditt behov for hjelp til livsopphold. Det kan likevel i konkrete tilfeller være åpenbart urimelig ikke å yte hjelp til dekning av gjeld etter § 5-2.

Gjeld som ikke betjenes, kan lett føre låntakeren inn i en ond sirkel. Søknad om stønad til å betjene gjeld vil derfor ofte være grunnlag for økonomisk rådgivning fra sosialtjenestens side. Som et ledd i arbeidet med å forebygge sosiale problemer bør sosialtjenesten, i samarbeid med deg, andre kommunale instanser, namsmann og kreditorer, søke å finne løsninger på dine gjeldsproblemer. Sosialtjenesten kan kreve at du forsøker å endre lånevilkår og betalingsavtaler med bank eller andre finansinstitusjoner. Dersom du ønsker det, kan sosialtjenesten bistå deg med kontakt til långiverne med sikte på å oppnå bedre betalingsvilkår.

Gjeldsrådgivning
Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) har som formål å gi personer med varige gjeldsproblemer mulighet til å få kontroll over sin egen økonomi. Saksbehandlingen er lagt til namsmannen.

Rådgivningsansvaret overfor personer med gjeldsproblemer er lagt til kommunen som står fritt i måten å organisere denne tjenesten på. Det bør imidlertid etableres et nært samarbeid mellom kommunale instanser, namsmann og kreditorer for å finne løsninger i disse sakene.

Sosialtjenesten skal gi opplysninger og veiledning om aktuelle lover og hjelpeordninger. Der det foreligger alvorlige gjeldsproblemer, må sosialtjenesten informere om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Sosialtjenestens ansvar for gjeldsrådgivning utover dette er avhengig av den lokale organiseringen av denne tjenesten.

Vær ikke passiv - du må ta ansvar og handle! Økonomiske problemer går ikke over av seg selv. Regninger forsvinner ikke om du kaster dem. Kreditorene og gjelden blir ikke borte om du slutter å åpne brev og ikke tar telefonen. Ta kontakt med långiverne (kreditorene) - helst før forfall - og presenter en løsning, f.eks. forslag til refinansiering. Å ta opp nye lån for å dekke renter/avdrag på gamle lån kan være risikabelt.

Gjeld knyttet til varer og tjenester som omfattes av § 5-1
Gjeldsutgifter som skyldes innkjøp av gjenstander eller tjenester som kommer inn under livsoppholdsbegrepet, for eksempel avdrag på kjøp av kjøleskap, må det imidlertid tas hensyn til som løpende utgifter når hjelpebehovet vurderes.

Særlige problemer kan oppstå når unnlatelse av å betale regninger for livsnødvendige tjenester, har ført til opphopning av gjeld og trussel om avstengning av tjenesten. I de tilfellene den manglende betalingen skyldes manglende evne, må sosialtjenesten aktivt medvirke til å hindre avstenging. Dette kan gjelde bl.a. strøm og oppvarming.

Særlig om fare for tap av bolig
Misligholdte lån kan, dersom lån er gitt med pant i bolig, føre til at kreditor begjærer tvangsauksjon for å få dekket kravet sitt. Dersom du oppsøker sosialtjenesten i en slik situasjon, må søknaden i utgangspunktet vurderes på vanlig måte. Det samme vil gjelde leietakere som står i fare for å miste boligen.

Det er verdt å merke seg at dekningsloven § 2-10 gir debitor (dvs. den som skylder penger) et visst vern ved tvangsauksjon av bolig ved at den i noen tilfeller sikrer debitor en erstatningsbolig av rimelig standard etter en eventuell tvangsauksjon.

Erstatningsbolig kan ikke kreves dersom du må fravike boligen fordi du ikke har betalt husleie eller på annen måte har brutt leieavtalen. Det er viktig at sosialtjenesten bidrar med råd og støttetiltak for å hindre at beboere som har behov for bistand for å mestre en selvstendig tilværelse, mister boligen. Det kan også være aktuelt å opprette et samarbeid med namsmannen som har ansvaret for gjennomføringen av tvangsavståelsen av boligen. Sosialtjenesten bør derfor innarbeide faste rutiner, for å sikre en rask oppfølgning av personer som er begjært utkastet og som er avhengig av et samarbeid med hjelpeapparatet for å unngå dette.

Kan kreditorene ta hva som helst?
Kreditorer kan ikke ta klær og andre ting til personlig bruk for deg, ektefelle eller barn samt innbo, utstyr og liknende løsøre som dere trenger i deres hjem, så lenge verdien av tingene er lave. De kan heller ikke ta redskaper, transportmidler og liknende hjelpemidler som dere trenger i yrke eller til utdanning. Kreditorene kan heller ikke ta ting som har en særlig personlig verdi for dere hvis salgsverdien er lav. Det skal også tas rimelig hensyn hvis du eller noen i familien lider av sykdom eller er ufør. Kreditorene kan ikke ta beslag i pengene dine, bankinnskudd og andre fordringer eller forråd av varer, for så vidt de er nødvendige til underhold av deg og husstanden inntil lønn eller annen inntekt neste gang forfaller, likevel ikke utover to måneder med mindre særlige hensyn tilsier det. Det skal tas hensyn til underholdsplikt som påhviler deg. Dekningsloven gir nærmere bestemmelser om hva kreditorer kan ta og ikke ta, samt unntak.

Gjeldsofre kan kontakte:

Nødhjelp

Nødhjelpssatsen er normalt lavere enn ordinær sosialsats.

Dersom situasjonen er akutt, og det samtidig er grunn til å tro at du om kort tid vil få midler til å forsørge deg selv, kan stønaden begrenses til et minimum. Dette innebærer at det gis stønad til livsnødvendigheter som mat og helt nødvendige artikler til personlig bruk, og til regninger som må betales for å hindre avstengning av nødvendige tjenester som strøm eller lignende.

En søknad om akutt hjelp må vurderes raskt, ofte samme dag som den er mottatt. Dette innebærer at sosialtjenesten ikke kan undersøke saken like grundig som ved ordinære søknader. Dersom søknaden for eksempel mottas like før en helg, og du hevder å stå helt uten midler til mat, eller ikke har et sted å sove, må søknaden vurderes med dette utgangspunkt. Søknader som mottas i forbindelse med akutte situasjoner kan ikke avslås, eller nektes behandlet med den begrunnelse at du for eksempel kan henvende deg til veldedighetstilbud eller lignende.

Alminnelige nødrettsbetraktninger tilsier dessuten at du kan ha krav på hjelp til dekning av utgifter i spesielle, akutte situasjoner uavhengig av om du har krav på hjelp etter § 5-1. Det vil her være snakk om svært begrenset hjelp, for eksempel som følge av at du er borte fra hjemstedet og ikke kan benytte deg av de muligheter du ellers har. Denne rettigheten tilkommer alle, uavhengig av bosted og økonomiske forhold slik som inntekt og formue.

Nødhjelp skal gis i løpet av null til tre dager.

Det ser ut som om enkelte sosialkontorer i visse tilfeller bruker nødhjelpssatsen som en straff overfor "vanskelige" klienter.

I akutte tilfeller, utenom kontortid og i helgene, kan brukere i Oslo kontakte :

Stønad i særlige tilfeller

"Sosialtjenesten kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i § 5-1 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon." (§5-2)

Bestemmelsen er ment å fange opp ulike behov for hjelp som ikke dekkes gjennom stønad til livsopphold etter § 5-1. Bestemmelsen skal bidra til å øke muligheten for å realisere lovens målsetting om at alle skal være i stand til å sørge for seg selv. § 5-2 er en utpreget skjønnsmessig bestemmelse. Den gir vide rammer for når hjelp kan gis, men ingen nærmere veiledning for når hjelp skal gis. Selv om hjelp etter § 5-2 i utgangspunktet ikke er en pliktmessig ytelse, kan det i det konkrete tilfellet være åpenbart urimelig ikke å yte hjelp, slik at vedtaket kan omgjøres av klageinstansen i medhold av § 8-7.

§ 5-2 gir hjemmel for å yte stønad i tilfeller der betingelsene etter § 5-1 ikke er oppfylt. Det kan for det første gjelde utgifter som i det konkrete tilfellet faller utenfor rammen for § 5-1, og med andre ord ikke er nødvendige for søkerens livsopphold. For det andre kan situasjonen være at ikke alle andre muligheter til selvforsørgelse er forsøkt.

Bestemmelsen åpner for å yte stønad til utgifter som ikke anses som nødvendige for livsoppholdet.  Dersom utgiftene ikke anses å være nødvendige for livsoppholdet ditt, enten fordi selve utgiftsposten faller utenfor livsoppholddet ditt eller fordi den konkrete utgiften går ut over nødvendig livsopphold, må sosialtjenesten vurdere om det kan ytes stønad med hjemmel i § 5-2. Den enkeltes behov må vurderes konkret i forhold til den totale livssituasjonen og behovet det søkes om støtte til å dekke.

Enkelte utgifter ligger åpenbart utenfor det som er nødvendig for den enkeltes livsopphold. Søknaden avslås da etter § 5-1, men må vurderes i forhold til § 5-2.

Bestemmelsen åpner også for at det kan være aktuelt å yte stønad selv om kravet om at alle inntektsmuligheter skal være forsøkt ikke er oppfylt, dersom situasjonen og hjelpebehovet er slik at det vil være en stor belastning å kreve dette. Dette kan være tilfellet når det kan få negative konsekvenser på lang sikt å utnytte den aktuelle inntektsmuligheten, mens problemene må antas å være av kort varighet. Et eksempel på dette er at du har høyere boligstandard og høyere boutgifter enn det som anses nødvendig, men må antas å kunne dekke boutgiftene og ellers sørge for deg selv innen kort tid.

Hjelp etter § 5-2 vil kunne gis i svært forskjellige situasjoner, og til ulike persongrupper. Bestemmelsen er særlig aktuell i situasjoner der livssituasjonen din er blitt, eller står i fare for å bli, så vanskelig at du ikke kommer videre uten hjelp. Ved å yte målrettet støtte på et tidlig tidspunkt, kan man bidra til at du ikke kommer i en så vanskelig økonomisk situasjon at du blir avhengig av økonomisk stønad for framtiden.

Bestemmelsen gir videre sosialtjenesten mulighet til å gi økonomisk stønad dersom det er særlig ønskelig å stimulere visse tiltak, eller å komme i gang med bestemte aktiviteter. Sosialtjenesten kan for eksempel med hjemmel i § 5-2 yte stønad til deltakelse på ulike typer kurs og fritidsaktiviteter.

Ved vurderinger etter denne bestemmelsen kan sosialtjenesten legge mindre vekt på de økonomiske forholdene, og mer på andre hensyn, enn ved en vurdering etter § 5-1. Eksempelvis kan hensynet til barn, din fysiske og psykiske helse, muligheten for å få en meningsfylt hverdag og lignende tillegges avgjørende vekt. § 5-2 kan for eksempel være hjemmel for å yte stønad til at nødvendig ledsager kan være med en funksjonshemmet på ferie. Bestemmelsen vil også være hjemmel for å yte stønad til ferie- og fritidsaktiviteter for barn, som ferieleir, besøk hos besteforeldre og lignende. Dersom barnevernet har satt i verk hjelpetiltak overfor barnet og familien, bør det først undersøkes om barnevernet yter støtte til formålet.

I særlige tilfeller kan § 5-2 også være hjemmel for å yte stønad til en student som har svært kort tid igjen til avsluttende eksamen, og som uten sosialhjelp ville måtte avbryte studiene. Videre kan det med hjemmel i § 5-2 også ytes stønad til dekning av gjeld. Selv om sosialtjenesten normalt ikke har plikt til å yte stønad til dekning av gjeld, kan det i enkelte konkrete tilfeller være åpenbart urimelig ikke å gi slik støtte. Ved vurdering av denne typen søknader må det legges vekt på hvilke muligheter søkeren har, og hva som må antas å bli konsekvensene av å gi eller ikke gi hjelp.

Dekking av  særlige utgifter  i forbindelse med konfirmasjon, jul, begravelser o.l.. faller som hovedregel utenfor lovens formål. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det etter en helhetsvurdering av søkerens/familiens situasjon i et konkret tilfelle kan være åpenbart urimelig ikke å innvilge hjelp til disse og lignende formål. Noen sosialkontorer gir noen få hundre kroner til barnefamiliers julefeiring, og evt. et tilsvarende beløp til barnefamilier med en annen religion for feiring av en høytid av tilsvarende viktighet, men man kan ikke regne med å få støtte til både julefeiring og en annen religions høytid, hvis familien f.eks. er flerreligiøs. De som ikke feirer slike høytider kan ikke regne med å få støtte. Du kan ikke regne med å få støtte til "verdslige" høytider som 1.mai og 17.mai, men prøv likevel hvis du mener det er nødvendig.

Det kan være vanskelig å få hjelp etter § 5-2, spesielt for enslige, men ikke gi opp. Praksisen varierer noe fra sosialkontor til sosialkontor.

  Vurderingen av inntektssiden – 
sosialhjelpens subsidiære karakter

Du har i utgangspunktet ansvar for å sørge for eget underhold ved å utnytte alle inntekter og andre aktuelle muligheter til forsørgelse. Dette innebærer kort sagt at alle de alminnelige inntektsformene, så som arbeid, offentlig og privat pensjon, forsørgelse, andre økonomiske rettigheter m.v. skal utnyttes fullt ut, og det kan legges til grunn at midlene brukes til livsopphold ved vurdering av behov for, og ved beregning av, sosial stønad.

Dette innebærer at sosialkontoret ser på hva du har av:

• inntektsgivende arbeid,
• trygdeytelser og pensjoner,
• engangsstønad ved fødsel,
• barnetrygd,
• kontantstøtte,
• barnebidrag,
• bostøtte,
• krav på underhold fra ektefelle/tidligere ektefelle,
• krav på underhold av foreldre hvis du er under 18 år,
• arv
• innestående midler i bank e.l.,
• lån i Statens Lånekasse for Utdanning,
• leieinntekter,
• inntekter av salg av eiendom o.l.,
• erstatningsutbetalinger,
• tilbakebetalt skatt
• andre økonomiske rettigheter

Alle andre "økonomiske rettigheter" må også være utnyttet før du har krav på økonomisk stønad. Med "økonomiske rettighet" menes de inntektsmulighetene du har rett til eller anledning til å søke om, og som er alminnelig å benytte seg av i den livssituasjon du befinner seg i. De vanligste økonomiske rettigheter er nevnt ovenfor. Andre økonomiske rettigheter kan f.eks. være støtteordninger ved etablering, kommunale bostøtteordninger, stipender, ytelser etter utlendingsmyndighetens pengereglement m.v.

I tråd med dette, har asylsøkere som er i, eller har tilbud om, opphold i statlig mottak som hovedregel ikke krav på sosialhjelp. Søknader fra disse kan normalt avslås med henvisning til at livsoppholdet er sikret i mottaket.

HVORDAN SETTE OPP SØKNAD SELV

De fleste opplever det som vanskelig å framsette søknad om økonomisk stønad overfor sosialkontoret. I mange tilfeller tar det lang tid før søknaden blir behandlet. Derfor er det viktig for deg at du legger fram all dokumentasjon på reelle inntekter og utgifter. Vi er opptatt av at enkeltmedlemmet skal kunne framsette søknader på egen hånd. Derfor har vi laget en oppstilling, som vi anbefaler deg å bruke, som vil gjøre sakframstillingen lettere for deg. Du behøver ikke å bruke sosialkontorets fastsatte standardskjema. Sosialkontoret har noteringsplikt. Du kan derfor avgi en muntlig søknad om nødvendig.

Sett opp et søknadsbrev der du begrunner søknaden. Henvis gjerne til paragrafer i sosialtjenesteloven. Bruk saklig argumentasjon og forsøk å ha "is i magen" når du forfatter søknadsbrevet. Gi aldri inntrykk av at du er sint på sosialkontoret/"systemet" eller "samfunnet" i brevet. Vær heller overbærende. Eventuell usaklighet overlater du til sosialkontoret.

1) Sett opp all brutto inntekt
(lønn/trygd/dagpenger/bostøtte etc.)

2) Sett opp forskuddstrekk av skatt
(som trekkes fra)

3) Sett opp veiledende kommunal norm for din husstandskategori
(veiledende kommunnal norm="basisbeløp" som skal dekke: mat/husholdningsartikler, klær/sko, reiser i kommunen, lege/medisin, aviser/tv-lisens, telefon og hobbyer)

Lønn/dagpenger/annen inntekt
- skatt
= netto inntekt
- basisbeløp (en utgift!)
= evt. suppleringsbehov/sosialhjelp

4) Sett opp alle øvrige utgifter og søk om dette som tilleggsytelser, herunder nevnt:
husleie, renter/avdrag på boliglån, elektrisitet/strøm, annen oppvarming kommunale avgifter, innbo-/boligforsikring

5) Husk at alle inntekter/utgifter og evt. (påleggs)trekk må/skal dokumenteres.

6) Husk også på at dersom du har formue som bil/båt eller innskudd i bank, må dette oppgis. Innestående på bank må heves før økonomisk stønad ytes.

RESULTAT:

A) Suppleringsbehov i samsvar med kommunal norm

B) Evt. tilleggsytelser som skal dekkes, og som du har rett til etter en skjønnsmessig vurdering.

Inntekter/Utgifter som må dokumenteres er:

------------------------------------------------------------

Kontrolliste til søknad om sosialhjelp

Saken din vil bli raskere, og riktigere, behandlet hvis du har med deg de nødvendige opplysninger. Sosialkontorene i Oslo bruker den nedenstående listen. Husk å vær ærlig! I det øyeblikket sosialkontoret har navnet og fødselsnummeret ditt, kan de gå inn på datasystemet INFOSOS og finne en rekke opplysninger om deg, bl.a. tidligere års inntekt, bostedsadresse i følge folkeregistret, statsborgerskap, familieforhold og enkelte andre ting -og dette før de har sett på søknaden

Forsøk på å lure sosialkontoret for penger kan medføre straffeansvar!.

1) Kontroll av identitet, familie- og boforhold
Personalia (Navn, adresse, fødselsnummer. Ta med legitimasjon)
Familieforhold (Om og hvem man bor sammen med)
Boforhold (Kopi av gyldig husleiekontrakt/bekreftelse av boligforhold, med innbofortegnelse hvis boligen er leid ut møblert, gyldig fremleietillatelse ved fremleie i borettslag, bekreftelse på innbetalt depositum, husleieforskudd, oppdatert spesifisering av renter og avdrag samt restgjeld boliglån, strømregning, bekreftelse på andre fyringsutgifter.)
Oppholdstillatelse (Ta med pass + evt. kopi av vedtak på oppholdstillatelse)

2) Kontroll av inntekter (søker og ektefelle)
Arbeidsinntekt
(Kopi av lønnsslipp fra de 3 siste måneder)
(Lønn inkl. overtidsbetaling)
Feriepenger
Tilbakebetalt skatt
Trygdeinntekt
(Kopi av trygdeslipper fra de 3 siste måneder)
(Dagpenger, overgangsstønad, uføretrygd, pensjon, attføring)
Statlig/kommunal bostøtte
Leieinntekter
Studielån/stipend
(kopi av utbetalingsslipp)
Barnebidrag
Kontantstøtte
Annen økonomisk støtte
Annen inntekt

Kan inntektene økes?
Reduksjon av skattetrekk eller andre trekk
Gjøre gjeldende økonomiske rettigheter (f.eks. kontantstøtte)
Leie ut rom

3) Kontroll av utgifter (søker og ektefelle)
Husleie
(Husleiekvittering for inntil 3 siste måneder)
Strøm/fyring
(dekkes som regel bare etter forevist regning)
Renter og avdrag på boliglån
Kommunale avgifter
(dokumenteres ved regning)
Andre godkjente utgifter
(dokumenteres etter behov)

Kan utgiftene reduseres?
Reduksjon av husleie
Reduksjon av renter/avdrag på boliglån
Økonomisk rådgivning og bistand i gjeldsforhandlinger

4) Kontroll av formues- og gjeldsopplysninger (søker og ektefelle)
Likningsopplysninger
(Bekreftet kopi av selvangivelse, skatteoppgjør, ligningsattest)
Innskudd
(kopi av siste kontoutdrag på samtlige konti. Ofte kreves for 3 siste måneder. Se begrensninger på dette kravet: Sosialtjenestens adgang til å kreve kontoutskrift fremlagt ved behandling av søknad om økonomisk stønad hvor det bl.a. står: "En kontoutskrift, som viser alle bevegelser på konto i et bestemt tidsrom, inneholder store mengder personlig informasjon, og mye av denne er ikke relevant for sosialtjenestens behandling av saken. Kontoutskrift kan derfor ikke kreves fremlagt rutinemessig. Krav om å legge frem kontoutskrift skal ikke være hovedregel ved behandlingen av søknader om økonomisk stønad. Dersom den konkrete situasjonen er slik at enkelte nødvendige opplysninger ikke kan dokumenteres på annen måte, og sosialtjenesten finner det nødvendig å be om kontoutskrift, skal det gjøres klart for klienten hvilke opplysninger det er behov for, og hvorfor. Klienten vil da kunne "sladde" andre opplysninger fra utskriften før denne legges frem for sosialtjenesten.")
Gjeld
(kopi av gjeldsbrev og eventuelt oversikt over betalingsplan med spesifisering av renter og avdrag)
Formuesgjenstander
(Bil, hytte, båt)

5) Kontroll av andre forhold
Arbeidsopplysninger
(Opprettholdt meldeplikt til Arbeidskontor, søkt dagpenger, søkt arbeid, søkt kurs/utdanning, eventuelt bekreftelse på arbeidshindrende faktorer)
Bekreftelse vedrørende arbeid/kurs/annen form for sysselsetting
(Sluttattest fra siste arbeidsgiver, bekreftelse på at du er registrert som arbeidsledig og er aktivt arbeidssøkende, bekreftelse på at det er søkt dagpenger eller kopi av eventuelt avslag. Bekreftelse vedrørende kurs eller annen form for sysselsetting du tar nå eller har søkt på - med start- og sluttdato for kurset. Ta med meldingen du har fått på arbeidskontoret vedrørende dette.)
Kontroll av tidligere opplysninger

Merk
All dokumentasjon må være skriftlig.
Sosialsenteret skal ikke ha originaldokumenter, men kopier. Sosialsenteret tar gjerne gratis kopi for deg.
Søknader om økonomisk sosialhjelp vil ikke bli behandlet før søknadsskjemaet er fullstendig utfylt og all nødvendig dokumentasjon er vedlagt søknaden.
Sosialsenteret hjelper gjerne til med å fylle ut søknaden og gir veiledning i forhold til hva slags dokumentasjon som er nødvendig. Du kan levere en muntlig søknad. Sosialkontoret har noteringsplikt.

I henhold til Lov om sosiale tjenester § 8-5, merknader til loven, kan det kreves at en som søker om økonomisk sosialhjelp legger frem dokumentasjon etter nærmere veiledning fra sosialtjenesten. I henhold til Forvaltningslovens § 14 har du anledning til å klage på pålegg om å gi opplysninger.

NB! Alle vedtak skal lovhjemles, og denne skal siteres.

Sjekkliste for informasjon gitt i mottaksfasen

Du bør i ditt første møte med sosialkontoret få informasjon om følgende:

____ Lov om sosiale tjenester

Viktige prinsipper i loven:

- sosialhjelpens subsidiære karakter - "andre muligheter prøves først"

- hjelp til selvhjelp

- individuell og skjønnsmessig behandling

§ 4-1 Opplysning, råd og veiledning

§ 5-1 Stønad til livsopphold

§ 5-2 Stønad i særlige tilfeller

§ 5-3 Bruk av vilkår

§ 8-4 Plikt til å rådføre seg med klienten

§ 8-6 Klageadgang

§ 8-8 Taushetsplikt

 ____ Forvaltningsloven

____ Kommunens retningslinjer

____ Stønadnivå - veiledende norm

____ Krav til dokumentasjon ved søknad om sosialhjelp

____ Informasjon om registrering på data

____ Administrative rutiner på sosialkontoret

- Åpningstid

- Telefonvakt

- Saksbehandlingstid

- utbetalingsprosedyre

Huskeliste

Råd og veiledning/informasjon.

Spør saksbehandler om hjelp hvis du finner ting i listen under som du mener kan være av interesse for deg.

Saksbehandler vil sannsynligvis selv vurdere punktene under for å "slippe" å gi deg sosialhjelp.

Utdrag fra "Kvalitetshåndbok for sosialtjenesten i Oslo"

1.2. Sosialtjenestens kvalitetspolitikk og kvalitetsstandard

1.2.1. Sosialtjenestens kvalitetspolitikk

Sosialtjenesten skal aktivt bidra til økt sosial trygghet og derved oppnå tillit blant sine brukere, byens befolkning og internt i kommunen.

Sosialtjenesten er et serviceorgan med fokus på råd veiledning og faglig bistand.

Tilbudene skal gjøre klientene selvhjulpne og fungere som et sikkerhetsnett.

Tjenesten skal:

• Forebygge at sosiale problemer oppstår
• Gi råd og veiledning og et sosialfaglig tilbud som fremmer hjelp til selvhjelp
• Ivareta brukernes rettssikkerhet ved å etterleve lover og regler
• Sikre enhetlig saksbehandling gjennom gode rutiner og intern kontroll
• Sikre tilgjengelighet for brukerne med vekt på service, medbestemmelse og respekt

(...)

1.2.2. Etiske retningslinjer

1.2.2.1. Etiske normer for ansatte i Oslo kommune

Oslo bystyre har vedtatt etiske normer for folkevalgte og ansatte i Oslo kommune.

Det vises til Oslo bystyres vedtak av 20.01.93., "Etiske normer for folkevalgte og ansatte i Oslo kommune".

(...)

Oslo kommune forutsetter redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet.

Det stilles krav til personlig standard og alle har et selvstendig etisk ansvar for egne handlinger og skal ta avstand fra og bekjempe uetisk forvaltningspraksis.

Alle ansatte plikter å overholde de lover, forskrifter og reglement som gjelder kommunen.

De ansatte skal unngå personlige fordeler som kan påvirke saksforberedelse eller vedtak.

(...)

All informasjon som gis i forbindelse med virksomhet for kommunen skal være korrekt og pålitelig.

1.2.3. Prinsipper for kvalitetsstandard i sosialtjenesten

1.2.3.1. Innledning

(...)

Hensikten med å nedfelle kvalitetsstandard for sosialtjenesten er å sikre en mer enhetlig og felles standard for sosialsentrene i Oslo slik at tjenestetilbudet blir tilnærmet likt i alle bydeler.

For å oppnå vedtatte mål er følgende avgjørende:

• at klienten settes i fokus, med vekt på medbestemmelse og rettssikkerhet.
• at bistand fra sosialsenteret skal være hjelp til selvhjelp med vekt på veiledning og aktive tiltak.
• at sosialtjenesten er et sikkerhetsnett
• at sosialtjenesten driver aktivt oppsøkende, forebyggende arbeid
• at sosialtjenesten er tilgjengelig
• at sosialtjenesten har et godt samarbeid med andre instanser

1.2.3.2. Klienten i fokus

Alle som søker hjelp ved sosialtjenesten i Oslo skal bli møtt på en vennlig og korrekt måte, der hjelpetilbudet så langt som mulig utformes i samarbeid med klienten, og det legges vekt på hva klienten mener, før vedtak fattes. Sosialtjenesten må anstrenge seg for å finne individuelt tilpassede løsninger, og vedkommende må tas med på råd. Dette forutsetter dialog med klienten.

Klientens rettssikkerhet må ivaretas ved at viktige forvaltningsrettslige prinsipper følges, slik som likebehandling, rett til rask behandling, rett til å få hjelpeapparatet i tale, forsvarlig opplysning av saken, informasjonsplikt, grunngiingsplikt, forhåndsvarsel, innsynsrett, skriftlighet, taushetsplikt og klageadgang, jfr forvaltningsloven.

1.2.3.3 Hjelp til selvhjelp

Den hjelp som ytes fra sosialtjenesten skal bidra til at klienten i størst mulig grad blir selvhjulpen. Økonomisk sosialhjelp er ment som en subsidiær og midlertidig ytelse. Det betyr at hver enkelt før økonomisk hjelp ytes skal ha utnyttet alle muligheter for å forsørge seg selv. Prinsippet om hjelp til selvhjelp betyr at hjelpen til den enkelte skal gis med sikte på å styrke brukerens egne ressurser.

Aktive tiltak står sentralt for å gjøre klienten selvhjulpen.

Det skal foretas en vurdering av den enkeltes mulighet til selvhjulpenhet. Der hvor dette ikke er realistisk skal andre hjelpeformer vurderes bl.a. krav på bistand fra trygdeetaten. Det må foretas individuelle vurderinger når økonomisk sosialhjelp ytes.

1.2.3.4. Sosialtjenesten som sikkerhetsnett

Sosialhjelp skal i utgangspunktet være av kortvarig karakter. Sosialtjenestens oppgave er å være et sikkerhetsnett, som utløses når en person ikke kan forsørge seg ved arbeid eller ved å gjøre andre økonomiske rettigheter gjeldende.

1.2.3.5. Aktivt oppsøkende, forebyggende tjeneste

Sosialtjenesten må være aktivt oppsøkende i nærmiljøet, ta kontakt og tilby råd og veiledning for å forebygge og løse problemer.

Sosialtjenesten må se til at den enkelte klient tar i bruk sitt eksisterende nettverk eller medvirke til at klienten får kontakt med andre og skaper seg et nytt nettverk.

1.2.3.6. Tilgjengelig tjeneste

Minimumskrav til tilgjengelighet er at:

• De fysiske forholdene ivaretar tilgjengelighet og sikkerhet for klienter og ansatte
• Åpningstiden i ekspedisjon/mottak er 7 timer p.r. dag, 5 dager i uken
• Mottaksfunksjon, ekspedisjon og sentralbord er riktig dimensjonert og bemannet med kompetent personale.

(...)

Sosialsenteret skal kunne tilby timeavtale/hjemmebesøk

• samme dag i akutte saker
• innen 7 dager for nye klienter
• innen 14 dager for andre.

Sosialkontorer må videre være organisert på en måte som sikrer at klientene får kontakt med riktig person med nødvendig kompetanse så raskt som mulig.

Før klienten forlater kontoret skal hun/han være kjent med sosialtjenestens tilbud i forhold til sine problemer.

SOSIALTJENESTELOVEN (utdrag)

§ 1-1 Lovens formål

Formålet med denne loven er

a) å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og fore bygge sosiale problemer,

b) bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selv stendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.

§ 2-1 Kommunens ansvar for sosialtjenesten

Kommunen er ansvarlig for å utføre de oppgaver etter loven som ikke er lagt til fylkeskommunen eller til et statlig organ. I hver kommune skal det være en sosialtjeneste med en sosialadministrasjon som skal ledes av et helse- og sosialstyre, jfr. lov av 12.06.87 nr. 70 om kommunalt helse- og sosialstyre.

§ 2-3 Sosialadministrasjonen i kommunen

Sosialadministrasjonen skal utføre det daglige løpende arbeid og

a) treffe vedtak i henhold til delegert myndighet,

b) gi råd og veiledning.

Kommunen har ansvaret for nødvendig opplæring av sosialtjenestens personell. Personalet er forpliktet til å delta i opplæring som blir bestemt, og nødvendig for å holde deres kvalifikasjoner ved like.

§ 3-1 Generell forebyggende virksomhet

Sosialtjenesten skal gjøre seg kjent med levekårene i kommunen, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. Sosialtjenesten skal søke å legge forholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i nærmiljøet. Gjennom informasjon og oppsøkende virksomhet skal sosialtjenesten arbeide for å forebygge og motvirke misbruk av alkohol og andre rusmidler, og spre kunnskap om skadevirkninger ved slik bruk.

Sosialtjenesten skal arbeide for å iverksette velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det.

§ 3-3 Samarbeid med frivillige organisasjoner

Sosialtjenesten bør samarbeide med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som sosialtjenesten.

§ 3-4 Boliger til vanskeligstilte

Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker.

§ 3-5 Informasjon

Sosialtjenesten skal spre kunnskap om sosiale forhold og tjenester i kommunen.

§ 4-1 Opplysning, råd, veiledning

Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan sosialtjenesten ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det.

§ 4-2. Tjenester.

De sosiale tjenester skal omfatte

• praktisk bistand og opplæring til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker,
• avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid,
• støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer,
• plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker,
• lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.

§ 4-3 Hjelp til dem som ikke kan dra omsorg for seg selv

De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål har krav på hjelp.

§ 4-5 Midlertidig husvære

Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv.

§ 5-1 Stønad til livsopphold

De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.

§ 5-2 Stønad i særlige tilfeller

Sosialtjenesten kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i § 5-1 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.

§ 5-3 Bruk av vilkår

Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, se også

§ 5-4 tredje ledd og § 5-8. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket, og ikke urimelig begrense stønadsmottakerens handle- eller valgfrihet. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i denne loven eller i andre lover. Det kan stilles vilkår om at mottakeren skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen så lenge stønaden oppebæres.

§ 5-4 Stønadsformer

Økonomisk stønad gis som bidrag, lån, garanti for lån eller varer og tjenester. Økonomisk stønad i form av lån bør vurderes i forhold til om stønadsmottakeren vil bli i stand til å tilbakebetale lånet. Er stønaden gitt som garanti for lån, skal vedtaket inneholde bestemmelser om lånevilkårene. Hvis det på grunn av særlige forhold må antas at stønadsmottakeren ikke vil bruke stønaden i samsvar med vilkår som er fastsatt (jfr. § 5-3), kan det vedtas at stønaden helt/delvis skal gis i form av varer og tjenester.

§ 5-5 Utbetaling av stønad

Når det ikke er truffet vedtak som nevnt i § 5-4 fjerde ledd, skal stønaden utbetales til den som har søkt stønad. Dersom stønaden skal komme flere til gode, kan det bestemmes at den skal deles mellom dem.

§ 5-6 Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger

Har noen fått utbetalt stønad fordi vedkommende, eller noen som har handlet på vedkommendes vegne, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller fortiet opplysninger, kan det vedtas at bidraget skal betales tilbake, eller at en avtaleom lån eller garanti for lån skal falle bort.

§ 5-7 Inndrivelse av lån og andre former for dekning

Lån kan inndrives ved utpanting. Det samme gjelder krav som er oppstått fordi sosialtjenesten har innfridd et garantiansvar og tilbakebetalingskrav som bygger på § 5-6.

§ 5-8 Refusjon i underholdsbidrag

Stønad som blir gitt i påvente av at søkeren får avgjort krav om underholdsbidrag, kan gis på vilkår av at retten til underholdsbidrag skal overtas av sosialtjenesten, som kan la kravet om underholdsbidrag inndrive etter de regler som ellers gjelder fordi underholdsbidrag ikke betales.

Folketrygdens refusjonsrett etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott § 10 og etter § 12-3 fjerde ledd i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd har fortrinnsrett overfor sosialtjenestens refusjonsrett etter første ledd.

§ 5-9 Refusjon i ytelser fra folketrygden mm.

Dersom en stønadsmottaker med tilbakevirkning får innvilget ytelser etter lov om folketrygd eller lovene om krigspensjonering av

13. desember 1946 nr. 21 og 22, kan sosialtjenesten kreve hel eller delvis refusjon i det beløp som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom.

Er stønadsmottakeren gift, kan det kreves refusjon etter reglen i første punktum også hos ektefellen så fremt stønaden er kommet ektefellen til gode.

§ 5-10 Refusjon i krav på etterbetaling av skatt

Bestemmelsen er opphevet i Stortingets vedtak av 12. mai 1995.

§ 8-4 Plikt til å rådføre seg med klienten

Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med klienten. Det skal legges stor vekt på hva klienten mener.

§ 8-5 Innhenting av opplysninger

Opplysninger skal så langt som mulig utformes i samarbeid med klienten eller slik at klienten har kjennskap til innhentingen.

§ 10-1 Oppholdskomunens ansvar

Sosialtjenesten skal yte tjenester etter denne loven til alle som oppholder seg i kommunen.

Nyttige adresser:

Fri rettshjelp

Ved Advokatvakten kan du få snakke med en erfaren advokat i en halv time uten å betale for det. Din nærmeste advokatvakt finner du ved å ringe Advokatforeningens servicetelefon 22 03 50 60, og taste 6.

Interesseorganisasjoner

Kilder:

Rundskriv I-1/93 Lov om sosiale tjenester mm
(Sosialdepartementet, 1992)

Tilleggsrundskriv til Rundskriv I-1/93 Lov om sosiale tjenester
(Sosial- og helsedepartementet, 1994)

Rundskriv I-45/98: Tilleggsrundskriv til rundskriv I-1/93 til lov om sosiale tjenester mv.
Stønad til livsopphold, § 5-1.
(Sosial- og helsedepartementet, 1998)

Kvalitetshåndbok for sosialtjenesten i Oslo
(Oslo kommune Byrådsavdeling for arbeid og sosiale tjenester, 1996)

Hvis du søker hjelp av sosialtjenesten ...
(Oslo kommune, Byrådsavdelingen for eldre og bydelene)

Når alt annet er prøvd ...
(Sosial- og helsedepartementet, 1995)

Informasjonsskriv 2/99
(Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Sosial- og familieavdelingens Sosialseksjon 1)

Rundskriv 1-34/2001
Sosialtjenesteloven kapittel 5