Bondevik-regjeringa
snakker seg bort fra
fattigdomsproblematikken
Siden
regjeringen Bondevik overtok har vi hatt en form for dialog med den sittende
sosialminister Ingjerd Schou (H) når det
gjelder for eksempel fattigdomsspørsmålet, men vi sitter igjen med en stadig
klarere oppfattelse av at vi oppholdes med tomt prat på dette området. Noe
også Fellesorganisasjonen (FO) har kommet til når de ser seg nødt til å
utfordre de politiske partiene på Stortinget med et brev innholdene 5
strakstiltak for å få fortgang i fattigdomsbekjempelsen her i landet.
Kravene er
kort:
Dette er
ganske så oppsiktsvekkende, særlig når vi vet at statsminister Bondevik i
utjamningsmeldinga ga klart utrykk for at en av de viktigste årsakene til
fattigdom her i landet er den mangelfulle tilknytning den enkelte fattige har
til arbeidslivet.
Bondevik-regjeringa
raserer Aetat
I en situasjon
der antallet registrerte arbeidssøkere aldri har vært større enn i dag,
velger altså Bondevik å redusere Aetats muligheter til å gjøre jobben sin.
Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) er forundret over at
arbeidstakerorganisasjonene her i landet sitter rolig og ser på at Aetat blir
rasert av den sittende Bondevik-regjeringen.
Aetat blir
nedbemannet, får kutt i driftsbudsjettene og kutt når det gjelder
arbeidsmarkedstiltakene noe som uvergelig medfører en flukt av dyktige
ansatte i etaten. Til syvende og sist vil dette medføre at alle etatenes
brukere blir meget misfornøyd med tjenestetilbudet fra Aetat. Den misnøyen
vi har registrert med Aetat etter årsskiftet er bare en fortsettelse på noe
som vil utvikle seg til en massiv misnøye både fra arbeidsgivere og arbeidssøkere.
Denne misnøyen er det ikke de ansatte i Aetat som er årsak
til. Ansvaret ligger hos statsminister Bondevik med støtte fra de borgerlige
partiene på Stortinget. Raseringa av Aetat er en villet politisk utvikling,
som vil medføre at misnøyen med Aetat vil ende opp i et krav om endring.Når
et slikt krav blir stort nok vil den sittende regjeringa nå sin målsetting
om å kunne privatisere etatens tjenester. Rettere sakt, regjeringa vil skille
ut deler av tjenesten og overføre disse til private aktører. Det er de såkalte
lette formidlingene som vil bli skilt ut. Lette formidlinger, vil i denne
sammenheng være arbeidssøkere på vei fra en jobb til en annen. Regjeringen
vil selvfølgelig ikke overføre det som gjerne kan kalles tunge formidlinger
til de private aktørene som langtidsledige, eldre arbeidssøkere over 45 –
50 år, arbeidssøkere på attføring, fremmedspråklige arbeidssøkere eller
når det gjelder integrering av uføre arbeidssøkere i arbeidslivet. Dette er
for oss arbeidssøkere i Norge en helt meningsløs utvikling som ledes av
statsråd Victor
Norman (H) på vegne av statsminister Bondevik.
Bondevik-regjeringa
har ansvaret for de som ikke får utbetalingene til rett tid
Nå er det også
slik at mottakere av dag- og attføringspenger oppfatter det som om de har
vunnet i lotto når de kanskje får utbetalt pengene til rett tid – om de får
noen utbetaling i det hele tatt da. AFO sitter med opplysninger om at det er
medlemmer som ikke har mottatt noen utbetaling fra årsskiftet til de nå fikk
det rett før påske. Andre har gått over fra dagpenger til kurspenger og har
heller ikke mottatt dette i samme tidsrom.
Arbeidsdirektør
Wilhelmsen utaler at Aetat ikke har noe juridisk ansvar for denne situasjonen!
Han hevder at Aetat kun har et moralsk ansvar for denne situasjonen! Jusprofessor
Henning Jakhelln hevder at det er helt klart at Aetat har et juridisk ansvar når
det gjelder disse forholdene.
Det
kan ikke forundre mange at AFO er helt på linje med jusprofessoren i dette.
AFO er sjokkert over at arbeidsdirektør Wilhelmsen kan hevde at Aetat ikke
har juridiske forpliktelser ovenfor sine brukere når det gjelder rettidige
utbetalinger. Dette satt opp mot alle de juridiske forpliktelsene brukerne har
ovenfor etaten blir det rett og slett uforståelig. Det kan da ikke være slik
at det bare er den ene parten, den svakeste, som har slike forpliktelser i et
gjensidig forhold.
Nå
hevder statsråd Victor
Norman (H) at regjeringen vil rydde opp i disse forholdene øyeblikkelig
og at han var ukjent med forholdene i etaten. Han sier også at Aetat må
endre sine prioriteringer slik at folk får sine utbetalinger til rett tid!
Jeg er enig i at Aetat må sørge for rettidige utbetalinger, men mitt spørsmål
til den ansvarlige statsråd blir da; Hvilke oppgaver skal Aetats ansatte
prioritere vekk?
AFO vil i
bestefall hevde at statsråden snakker mot bedre viten når han sier at etaten
har nok ressurser, som representant for brukerne av tjenestene til Aetat vet
jeg hvordan forholdene i etaten er og der er det ikke nok menneskelige
ressurser til å behandle saksmengden i etaten.
Dette er
forhold både de ansatte i Aetat og brukernes organisasjoner har hevdet i lang
tid. Disse forholdene har forverret seg betraktelig etter nyttår, som et
resultat av nytt regelverk for attføringsmottakere, nytt datasystem og ikke
minst en rå og brutal nedbemanning i etaten. De 15 millionene statsrådene
etterbevilget til Aetat når han oppdaget hvor galt det bar av sted tidligere
i år, kan aldri veie opp for den nedbemanningen som er satt i gang i Aetat.
Dette er resultatet av den bevisste politikken regjeringa fører når det
gjelder Aetat. Ansvaret for dette ligger hos den sittende Bondevik-regjeringa.
Ingen
grunn til å savne Bondevik-regjeringa!
I februar 2001
uttalte jeg som leder av AFO har jeg tidligere uttalt at jeg savnet
Bondevik-regjeringa. Det var i en situasjon der brukerorganisasjonene ikke
klarte å få til en dialog med den sittende Stoltenberg-regjeringa. Nå har
imidlertid Bondevik-regjeringa sittet en stund og erfaringene våre er dårligere
med denne regjeringa enn både med den første til Bondevik og den avgåtte
Stoltenberg-regjeringa.
Vi opplever en
sosialminister som mer og mer oppfattes som om hun farer med tomt prat og en
arbeids- og administrasjonsminister som raserer Aetat på vegne av
statsminister Bondevik!
Nei, jeg hadde
ingen grunn til å savne Bondevik og hans nye regjering!