AFOs svar på Høringsnotat
fra det kongelige
Arbeids- og administrasjonsdepartement.
Attføring under etablering av egen virksomhet.
Arbeidssøkerforbundet har mottatt et forslag til endring av forskrifter om attføringspenger under etablering av egen virksomhet.
Problemet har vært kjent lenge: Hvis du ikke blir godkjent av Næringssjefen i fylket, og ikke får etablererstipend, har du ikke anledning til, som attføringsklient, å forsøke å starte egen virksomhet.
Ordningen som den har vært praktisert hittil er hårreisende, og er kun egnet til å beskytte forvaltningsapparatets egne arbeidsplasser. Det er derfor meget positivt at myndighetene nå tar fatt i denne situasjonen, og bidrar til å etablere rammevilkår som gjør det enklere for den enkelte å lykkes med eget liv.
Høringsnotatet er levert med et innledningsbrev og et forslag til endring av regelverket. Vi vil gjerne starte med innledningsbrevet:
Formål og intensjoner synes riktige i sin formulering. Spørsmålet blir om tiltakene og virkemidlene har en reell forankring i formålet.
Vi siterer fra innledningen: Sitat: "Her legger regjeringen opp til å vurdere endringer i regelverket som kan gjøre det enklere for yrkeshemmede med gode prosjektideer å skape sin egen arbeidsplass når prosjektideen er grundig næringsfaglig vurdert i forhold til langsiktig økonomisk lønnsomhet og varighet." Sitat slutt
Her er det flere forhold som fortjener å bli belyst:
Etablering av egen virksomhet som virkemiddel for mennesker som av ulike årsaker er satt utenfor arbeidsmarkedet, ofte er siste valg, og ikke første valg. Det vesentlige med etableringen er for den som velger det ikke nødvendigvis å lykkes med etableringen, men å iverksette aktiviteter for å hjelpe seg selv. Det alene er verdifullt, i det selve arbeidet med etableringen bringer den yrkespassive i kontakt med andre mennesker - både mennesker i samme situasjon som seg selv, men også i kontakt med næringslivet.
Disse kontaktene, og arbeidet i seg selv bidrar til økt selvinnsikt for den
enkelte, igjen et viktig bidrag til å treffe andre valg underveis. Det må jo være tillatt å ombestemme seg. Hvilken drivkraft er vel sterkere enn konsekvenslæring av egne valg ?
Dette innebærer at en grundig næringsfaglig vurdering, lettere kan bli en bremse enn et stimuli til egenaktivisering. Vi setter derfor spørsmålstegn ved riktigheten i å pålegge et individ, som kanskje har det vanskelig nok i forveien, en sensur utført av et offentlig apparat.
I innledningsbrevet omtales det 5 steder at den næringsfaglige vurdering er nøkkelen til nirvana (for hvem - forvalteren eller etablereren ?)
Videre fremgår det: Sitat:
"Det legges opp til at attføringspengene skal stanses når en påbegynt etablering viser seg ikke å la seg gjennomføre."
Sitat slutt.
Dette vil virke mot sin hensikt, i det erkjennelsen av ikke å lykkes med en etablering, kanskje mere enn noe annet er et ledd i en læreprosess. For voksne gjelder at all læring av betydning gjør vondt. Skal da erkjennelsen straffes med at det økonomiske eksistensgrunnlaget for vedkommende forsvinner, blir konsekvensene av læringen at individet straffes. Min personlige læring er at hvis sannheten straffes. da kommer løgnen, og hvis regelverket tvinger potensielt mislykkede etableringer til å fortsette lenger enn de burde (frykt for å miste inntekt), får vi et bidrag til økt yrkeshemming snarere enn stimuli til situasjonsbedring.
Som supplement til dette, vil vi gjerne anføre følgende:
Det er slett ikke slik at de beste markedsplanene fører til de beste etableringer. Det er heller ikke alltid at de med mest utdannelse er flinkest til å skape egne arbeidsplasser. Derfor kan "en streng, faglig vurdering" foretatt av en velutdannet byråkrat som kanskje aldri selv har vært i næringslivet, enn si etablert en virksomhet, lett virke mot sin hensikt.
Vi vil derfor anbefale at kravene til godkjennelse mykes opp betraktelig, i det situasjonen for de aller fleste etablerere er selvregulerende. En etablering som ikke lykkes vil ofte avsluttes lenge før noen skade er skjedd. Det er derfor, etter vår vurdering ikke behov for å lønne mennesker i forvaltningen til å utføre en slik kontrollfunksjon. Like lite som det er behov for å lønne byråkrater for å avgjøre når et forsøk på etablering skal avbrytes.
I lys av disse betraktninger vil vi anbefale følgende justeringer i formuleringene av regelverket :( endringer og/eller tilføyelser er skrevet i uthevet kursiv)
§ 1.
For å få rett til attføringspenger under etablering, må etableringen anses som et nødvendig og hensiktsmessig tiltak jf. Folketrygdloven § 11-6, første ledd. Etableringen må gjelde ny virksomhet og antas å føre til at medlemmet blir selvforsørget, eller på annen måte frigjør seg fra trygdeytelser.
§ 2
Høringsinstansen foreslår at den står uendret.
§ 3
Medlemmet må innhente næringsfaglig vurdering av etableringsplanene fra Fylkeskommune eller kommune. Arbeidsdirektoratet kan bestemme at slik uttalelse kan innhentes fra annen faglig kompetent instans. Utgifter til innhenting av næringsfaglig vurdering dekkes ikke av arbeidsmarkedsetaten.
Denne paragraf foreslås endret til :
§ 3
Medlemmet står fritt til å velge relevant støtteapparat i sitt arbeid med etableringen. Utgifter knyttet til dette dekkes ikke av arbeidsmarkedsetaten.
§ 4
Dersom en påbegynt etablering viser seg åpenbart ikke å la seg gjennomføre, skal det fattes vedtak om at attføringspenger under etablering av egen virksomhet opphører.
Denne paragraf foreslås endret til:
§ 4
Dersom medlemmet innser at etableringen ikke lar seg gjennomføre, skal det i samråd med medlemmet treffes vedtak om at attføringspenger under etablering av egen virksomhet opphører, og sammen med medlemmet søkes andre muligheter for aktiviteter og egenaktivisering som kan bringe medlemmet videre.