Arbeidsledige har sluttet å tro på statsminister Bondevik!

Når jeg som leder av Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) i februar 2001 uttalte at arbeidsledige savnet Bondevik-regjeringen, så var det med en overbevisning om at Bondevik ville videreføre en politikk som satte fokus på og gjorde forbedringer for de svakest stilte her i landet. Bondevik har innfridd på ett område – han har satt fokus på problematikken, men har som resultat kun gjennomført innskrenkninger når det gjelder støtte og hjelp til denne voksende gruppen av befolkningen i Norge.

Regjeringen skryter av at ingen har gjort mer for de fattigste her i landet enn de.

Dette er en påstand vi i Arbeidssøkerforbundet er enige i! Det er helt riktig ingen regjering har gjort noe tilsvarende for de fattigste og dårligst stilte i ”moderne tid”. Aldri har de fattigste og dårligst stilte her i landet blitt påført større belastninger enn det de er blitt påført under Bondevik-regjeringens styringstid.

Den høyre dominerte Bondevik-regjeringen har systematisk gått til angrep på velferdsordningene her i landet, se bare:

Dagpengeordningen:

• Dagpengeperioden er redusert til 52 uker for personer med svakest tilknytning til arbeidslivet, og med inntekt under 2 G (Grunnbeløpet (G) er pr. 1.5.04 kr. 58 788)
• Arbeidssøkere får redusert perioden de mottar dagpenger (DP) fra 156 til 104 uker.
• Kravet til minsteinntekt for rett til DP under arbeidsløshet heves fra 1,25 til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp.
• Arbeidstida må være redusert med 50 %, mot 40% tidligere, for å ha krav på DP.
• Arbeidssøkere har mistet ferietillegget.
• Perioden før arbeidssøkere begynner å motta DP er utvidet.

Sykdom:

• Tida man har vært i arbeid for å få rett til sykepenger er utvidet fra 2 til 4 uker.
• Retten til sykepenger begrenses hvis man har vært ute ute av arbeidslivet mer enn en måned, mot tidligere tre måneder.
• Den sykemeldte kan miste sykpengene hvis man ikke samarbeider i tilstrekkelig grad for å komme tilbake i arbeid.
• Egenandelene har økt på flere områder.
• 625 000pensjonister og uføre må igjen betale egenandeler på blå resept.

Attføring og rehabilitering:

• Det gis rehabilitering i et år, med unntak av alvorlig sykdom og skade.

Prisen på attføring er begrenset til kr. 50.000 i året til utdanning. Maks kr 100.000 for hele utdanningen i attføringsperioden.

• Perioden man har rett på attføring mens man venter på arbeid er halvert.
• Aldersgrensen er hevet fr 22 til 26 år for skolegang som attføringsiltak.

Uførhet:

• Innføring av tidsbegrenset uførestønad. Utbetalingene er redusert i forhold til vanlig uføretrygd.

• Regjeringen foreslo at uføretrygdede skulle miste retten til å tjene 1G i tillegg til uførepensjonen. Dette forslaget fikk ikke flertall på Stortinget.

Aleneforsørgere:

• Stønad til barnetilsyn reduseres, blir mer behovsprøvd.
• Behovsprøving av forskudd til barnebidrag.

Denne listen er på ingen måte uttømmende for de kutt/løftebrudd Bondevik-regjeringen har stått for i sin regjeringstid. Listen kan gjøres lengre, tenk bare på problemene innefor psykiatrien osv.

Velferdsalliansen har nylig vist gjennom sine beregninger at sosialhjelpssatsene her i landet har stått på stedet hvil siden 1993 og fram til i dag, noe som har medført en nedgang i deres kjøpekraft. Samtidig har resten av Norges befolkning hatt en reallønnsvekst på 30%. Det er nok slik at dette forholdet ikke bekymrer Bondevik-regjeringen, men det er viktig for oss andre å vite at 30-40% av sosialhjelpsmottakerne her i landet har en eller annen for trygd som hovedinntektskilde.

Statsminister Bondevik skryter av at ingen har gjort så mye for de fattige her i landet som hans regjeringer har gjort i de 7 årene han har sittet med makten. Jeg er faktisk enig med han, aldri har noen regjering gjort så mye for at de dårligst stilte her i landet skal få det enda verre. Og forskjellene bare øker.

Bondevik-regjeringen har hevdet at bare de får renten ned, noe Norges Bank faktisk har gjort, så vil arbeidsmarkedet snu og sysselsettingen øke. Det har ikke skjedd. AFO’s arbeidsmarkedsoversikt (www.afo.no) viser at fra juni 1997 til desember 2003 så var den gjennomsnittlige ledigheten her i landet på i overkant av 7%. Foreløpig i år har vi registrert en gjennomsnittlig ledighet på i overkant av 9%. Vi konstaterer at Bondevik-regjeringen har feilet også på dette viktige området for en stadig større del av Norges befolkning.

Utviklingen i velferds-Norge har blitt tragisk, småligheten kjenner ingen grenser. Ufør mister sin fordeler når det gjelder gratis parkering når kommune/stat overlater sine parkeringsplasser til private selskaper, antallet turer når det gjelder TT-kjøring reduseres kraftig og vi har kommuner som har økt sosialhjelpssatsen med et ”voldsomt” beløp, fra 17-85 kr. de siste årene. Felles for all argumentasjon fra kommune i disse sakene er en dårlig kommune økonomi., de har så mange lovpålagte oppgaver som de må gjennomføre, slik at sosialhjelpssatsen ikke kan være høyere. Det de glemmer er at sosialhjelp også er en lovpålagt oppgave her i landet, på lik linje med mange andre oppgaver.

AFO har tidligere også gjort en undersøkelse når det gjelder sosialhjelpssatser og det viser seg at der de har de høyeste satsene har de også færrest langtidsmottakere av sosialhjelp. Vi våger påstanden om at dersom en kommune øker sosialhjelpssatsen, så vil de oppleve en nedgang når det gjelder sosialhjelpsmottakere.

Men, endring av sosialhjelpssatsene er ikke nok og det er mange forhold som må falle på plass i dette puslespillet – ikke bare penge- og rentepolitikken.

AFO oppfordrer partiene på Stortinget til å ta et større ansvar for den skremmende utviklingen innenfor velferds-Norge som regjeringen gjennomfører med stor kraft. Stortinget har tidligere vist at dersom de ønsker å gjennomføre vidtrekkende reformer så gjør de det, jfr. Barnehageforliket, denne gangen er det nødvendigvis ikke snakk om å gjennomføre nye reformer. Det kun snakk om å stanse og reversere en negativ utvikling for en stadig større del av Norges befolkning. Samtidig har Stortinget anledning til å reformere deler av velferds-Norge, når de senere skal behandle saken om sammenslåing av Aetat, Trygde- og sosialetaten. Da bør en se på alle velferdsordningene for de svakest stilte gruppene her i landet. Nå vet vi at sosialhjelpssatsene har stått stille i de siste ti årene og det er ille. Men, er folk klar over at det såkalte barnetillegget til de som mottar DP i forbindelse med arbeidsløshet er på kr. 17 per dag, tillegget er da blitt redusert fra kr. 23 i den samme ti års perioden!

Tar partiene på Stortinget utfordringen?

Harald Trulsrud

Leder

Arbeidssøkerforbundet i Norge