Arbeidssøkerforbundets høringsuttalelse i.f.b. med forslag til nye beregningsregler for rehabiliteringspenger, attføringspenger og attføringsstønader.

I vår høringsuttalelse berører vi konkrete forslag til endring av Skatteloven samt endringsforslag i forhold til Folketrygdloven. Vi har også tatt for oss hvilke konsekvenser forslagene i høringsnotatet har for de som er brukere av Arbeidsmarkedsetatens tjenester. Som bakgrunn for våre forslag til endringer har vi blant annet brukt erfaringer fra kuttene i dagpengeregelverket i 1997 og hvilke konsekvenser dette medførte for arbeidssøkerne.

Forbundet mener at dagens stønader må opprettholdes og for barnetillegget bør dette også økes fra nåværende satser til det nivå som Statens institutt for forbruksforskning har anslått at det koster ha barn.

Forbundet mener at det er positivt at minstesatsene økes men økningen er for liten. AFO har derfor foreslått en sats tilsvarende minstepensjon.

Ellers vil en nedgang nettoinntekten etter forbundets syn kunne forhindre at enkelte uføre ikke vil gjennomgå en attføringsperiode pga. nedskjæringer i stønadene.

1.

Innledning:

Arbeidssøkerforbundet har ved gjennomgang av høringsnotatet, og utfra data innhentet fra Rikstrygdeverket (RTV) og Arbeidsdirektoratet, stilt spørsmål ved de konsekvenser flertallet av de berørte vil få av de foreslåtte endringer. De økonomiske konsekvensene vil blant annet kunne medføre at de som ønsker å komme ut av en tilværelse som uføre med kap. 12 ytelser må vurdere den økonomiske siden, og om det er hensiktsmessig å gjennomgå en rehabiliterings- eller attføringsperiode, pga. den netto nedgang i inntekt som enkelte vil oppleve. Dette er i strid med den målsetting som regjeringen har, og kan medføre at færre går tilbake til arbeid fra visse trygdeytelser enn om kutt ikke var realisert.

AFO har også vurdert om det nå ikke er på tide med endringer i Skatteloven, hvor kutt i fradragsordninger for de berørte grupper må erstattes med fritak for skatt og trygdeavgift på et rettighetsbasert grunnlag istedet for skattebegrensning i.h.t. Skattelovens §78.2 som idag er skjønnsbasert. Dette vil medføre at de med en netto inntekt fra Folketrygdens ytelser tilsvarende minstepensjon (kr. 81.360 1998 tall) kan bli fritatt for trekk av forskuddsskatt og trygdeavgift. Samtidig mener forbundet at det er beregnet trygdeavgift, og ikke innbetalt trygdeavgift på bakgrunn av høy sats, som må ligge til grunn for beregningen av pensjonspoeng til alderspensjon ved innvilgelse av en slik skattebegrensning. Det vil være samsvarende med den praksis som idag gjelder i Skatteloven der likningskontorene idag ved innvilget skattebegrensning etter §78.2 ikke medfører reduksjoner i innrapportering av pensjonspoeng for skatteyter.

Når det gjelder høringsnotatet av 18 september 1998 finner vi det betenkelig at det for barnetillegget, jfr. §3.25 i Folketrygdloven, er gitt gale opplysninger til høringsinstansene for de to ytelser det her er snakk om. I h.t. rundskriv 8/98 av august 1998 er satsen fortsatt 25% av grunnbeløpet for kap. 10 og 11 mottagere, og ikke 30% som oppgitt i høringsnotatet. AFO gjorde Arbeidsdepartementet oppmerksom på dette, uten at de har villet sende et korreksjonsbrev til høringsinstansene (ref. høringsnotatets s. 7). Deres beskrivelse over dagens ordning gir altså et utslag på 2.268 kr. for mye oppgitt i barnetillegg p.r. år når de beskriver dagens ytelser.

AFO`s kommentarer og endringsforslag til høringsnotatet.

1.

Høringsnotatets s. 11.

AFO er enig i at inntekten bør bli pensjonsgivende med høy sats på 7,8%.

For å kompensere de skatteskjerpelser dette medfører, sammen med bortfall av særfradrag, er det nødvendig at Stortinget vedtar en fri beløpsgrense på 120.000 kr. brutto for inntekter gitt via Folketrygdens ulike kapitler; slik at de med en dagsats på 385 kr. eller mindre etter dagens system ikke vil få en netto inntektsnedgang. Forbundets syn er at det innføres en friinntekts grense på det anslåtte beløp, og at det samtidig forskriftsfestes i Skatteloven at det ikke skal innbetales skatt eller trygdeavgift på inntekt fra Folketrygden opp til en slik brutto inntektsgrense. Dette vil medføre at det automatisk gis skattebegrensning for en netto inntekt på 81.420 kr. når skatteskjerpelsen på bortfall av særfradrag + minstefradrag samt økning av trygdeavgift på 4,8% er trukket fra bruttobeløpet. En brutto inntekt på 120.000 vil da bli netto 81.420 kr. (120.000kr. – 8.820kr. – 24.000kr. - 5.760kr. ); dvs. tilnærmelsesvis likt dagens minstepensjon.

Tidligere har den nåværende Statsminister signalisert at en netto inntekt tilsvarende minstepensjon (81.360kr.) er det minste eksistensminimum som en person kan leve for. Vi mener derfor at det er kun inntekter på over kr. 120.000 kr. som ytes via Folketrygden som det skal innbetales høy trygdeavgift for.

Dagens praksis, jfr. Skattedirektoratet, er at for personer som har mottatt dagpenger og har innbetalt høy trygdeavgift samt forskuddstrekk, og som innvilges skattebegrensning etter §78.2 i Skatteloven, blir det beregnete beløp for trygdeavgift gitt som grunnlag for pensjonspoeng, og ikke det innbetalte.

Eks.: En dagpengemottager har innbetalt 7.800 kr. i Trygdeavgift (av 100.000kr.), og har etter fradrag en netto inntekt på 62.000kr., og (hvis vedkommende er heldig) innvilges skattebegrensning. Dette vil medføre at det fortsatt blir innrapportert fulle pensjonspoeng til Trygdeetaten, mens det innbetalte trygdeavgift og forskuddstrekks beløpet godskrives skatteyter.

Etter vårt syn må et slikt minstebeløp indeksreguleres i samsvar med trygdeoppgjøret hvert år, dvs. i h.t. justeringen av minstepensjonen.

2.

s. 11 i høringsnotatet.

Arbeidsmarkedsetaten skal foreta beregning av attføringspengene.

AFO mener at for å opprettholde kvaliteten på de tjenestene etaten yter må det bevilges mer penger til stillinger innen etaten. Etter at Arbeidskontorene overtok ansvaret for Yrkesrettet attføring i 1993 har forbundet merket, utfra kvaliteten på tjenestene som tilbys, at etaten er kraftig overarbeidet. Dette da merarbeidet som ble etaten til del ikke har gjenspeilet seg i tilstrekkelige bevilgninger til opprettelse av nye stillinger ved kontorene. Dette har gått utover en rekke av de kvalitetsikringsrutiner som etaten skal arbeide etter; noe som har betydd lengre saksbehandlingstid i klagesaker på alle områder, og lite forberedt kontakt ved oppsetting av handlingsplan for arbeidssøkere generelt. Konsekvensene er at en rekke personer blir stående lengre i systemet enn nødvendig ved at relevante tiltak ikke blir tilbudt, og at handlingsplan ikke blir utarbeidet på en tilfredsstillende måte.

Forbundet forutsetter at etaten styrkes av hensyn til brukerne.

3.

Høringsnotatet side 12.

Forslaget om nytt beregningsgrunnlag .

Departementets forslag vil, for en ufør, kunne få følgende konsekvenser:

En ufør som ble sykemeldt for mer enn 25 år siden (første uførhetstidspunkt) ønsket å gå ut av uføretilværelsen og over på attføring på 90-tallet. Vedkommende fikk avbrutt attføringen, og levde på sosialhjelp et par år, for deretter å påbegynne et nytt attføringsopplegg det siste året på grunnlag av en ny legeattest (andre uførhetstidspunkt).

Vedkommende vil i dette eksemplet, med ny beregningsmodell, havne på minstesats 72.692 kr., dvs. en inntektsreduksjon på mer enn 20.000 kr. i attføringspenger når det er korrigert for skatteskjerpelsen ved forhøyet trygdeavgift. For andre personer blir forskjellen i attføringspenger langt høyere, samt at reduksjonen i ytelser blir større for de som har barn og i tillegg mottar stønad til husholdningsutgifter .

AFO mener at for å kunne kompensere de store individuelle forskjeller i menneskers livsløp forut for attføringen må det i en femårsperiode være overgangsregler hvor både beregningsmodellen basert på pensjonsmodellen og ny modell må legges til grunn ved nye søknader. Det alternativet som er gunstigst for brukeren legges til grunn for beregningen. Allerede opparbeidet attførings- og rehabiliteringsinntekt beholdes i hele attføringsperioden. Allerede innvilgede attførings- og rehabiliteringssøknader som er behandlet under overgangsperioden, dvs. forbundets forslag på 5 år, løper ubeskåret utover denne periode.

4.

Høringsnotatets s. 13.

Minstenivå.

AFO krever at ny minstesats for rehabiliteringspenger og attføringsytelser settes til 1,88 G. Dette vil medføre at minstesatsen vil øke til minstepensjonsnivå, når skatteøkningen i forhold til trygdeavgift er tatt med.

5.

Høringsnotatets s. 14

Barnetillegg.

Dagpengemottagere med barnetillegg mottar idag ca. kr. 389 p.r. mnd. p.r. barn de forsørger. Forsørgingstillegget for barn i h.t. kap. 10 og 11 er kr. 945 kr. p.r. mnd (ikke kr. 1134 som det er skissert i høringsnotatets s.7). Selv med dagens nivå på barnetillegget ligger dette så langt under de reelle utgifter med å forsørge barn at en økning isteden for en reduksjon er nødvendig.

AFO krever derfor at barnetillegget settes lik de standard beløp som er satt av SIFO (Statens institutt for forbruksforskning). Beløpet justeres i h.t. de endringer som utarbeides hvert år.

6.

Høringsnotatets side 16.

Friinntekt.

Forbundet har ingen innvendinger mot at friinntekten bortfaller såfremt minstebeløp for rehabiliterings-/attføringspenger økes, og barnetillegget samt stønad til husholdningsutgifter opprettholdes på dagens nivå. Dette da inntekten blir pensjonsgivende, og derfor vil være i samsvar med eksempelvis den praksis som er overfor dagpengemottagere idag.

Departementene må likevel ta høyde for at dette vil medføre at sosialhjelpsutgifter må erstatte inntekt for enkelte av de som har en friinntekt idag, og at dette må gjenspeiles i økte overføringer til kommunene.

7. Nytt punkt "Ferietillegg".

Høringsnotatet har ikke tatt høyde for at det innføres en ordning med ferietillegg på 9,5 prosent, slik som det er for mottagere av dagpenger (jfr. folketrygdlovens kap. 4.)

AFO krever at rehabiliterings-/attføringsmottakere minimum må ha en tilsvarende ordning som dagpengemottakere hvor det innføres en ferietilleggsordning på 9,5 prosent. Forbundet mener at det subsidiært skal innføres fulle feriepenger på 10,2% for ytelser gitt av Folketrygden slik arbeidstakere får i dag, da en slik forskjell i ytelsesnivået for feriepenger virker urimelig.

Vi ber Stortinget ta dette opp i sin behandling av meldingen.

8.

Høringsnotatets side 16.

Attføringsstønadene.

Forslaget om bortfall av stønad til husholdsutgifter baserer seg på en teknokratisk forenklet tankegang fra departementet, som uttrykker at hvis ytelsene blir lave nok vil mennesker lettere motiveres for arbeid. Utfra forskningsrapporter fra SSB kan et slikt syn ikke legitimeres. Det ble blant annet i en tidligere rapport, som omhandlet dagpengemottakere, vist til spørsmålet om dagpengemottagere heller ville motta høye dagpenger kontra lønnsinntekt. I besvarelsene som ble avgitt svarte 7 prosent at de var enige i dette, 8 prosent delvis enig i påstanden, mens 85 prosent av arbeidssøkerne ønsket heller å jobbe uansett dagpengenes størrelse.

Forslaget vil medføre at de som har behov for stønad til husholdsutgifter isteden må drive pengejakt på sosialkontoret. Tidsbruken vil derfor vinkles mer fra strukturert rehabilitering og attføring over til ren pengejakt for å få endene til å møtes.

I h.t. Styrings-/og informasjonssystemet for kommunene mottok 26.000 arbeidssøkere sosialhjelp i seks måneder eller mer, dvs. var langtidsmottagere i 1997. Forbundet har sett at eksempelvis andelen av dagpengemottagere har sunket fra ca. 76 % i 1988 til 48 % i september 1998 (kilde Arbeidsdirektoratets månedsstatistikk nr. 9.)

Arbeidssøking har blitt mer en jakt på penger til overlevelse enn å konsentrere energien mot å skaffe et lønnsarbeid pga. omlegging av dagpengeregelverket i 1997. Stortinget har bla. vedtatt en ventestønadsordning (tiltaksgarantien) som har så strenge inngangsregler at et fåtall av de som mister dagpengene får slik stønad. For de som faller ut av velferdsordningene pga. politiske vedtak, må en slik konsekvens være at arbeidssøkerkarrieren blir en overlevelseskarriere, isteden for at trygdeordningene medvirker til at mennesker bruker sin energi til å skaffe seg arbeid og bli selvhjulpne. Kuttene i velferdsordningene har medført et økende fattigdomsproblem blant gruppene som er berørt av kuttene i trygdeordningene.

AFO mener at det er lite hensiktsmessig å inkorporere en større andel fra de to folketrygdgrupper (kap. 10 og 11) i fattigdomsgruppen.

9.

Høringsnotatets s. 18

Utbetalingsrutiner.

Forbundet ser ingen grunn til at attføringsmottagere skal få innført en meldekortordning.

For attføringsmottakere var det i 1997 jfr. Arbeidsdirektoratets internstatistikk 1.721 tilbakekrevingssaker. 142 saker ble omgjort etter klage. Av de opprinnelige 1.721 vedtak om tilbakekreving var 945 basert på attføringsytelsesmottakerens manglende informasjon om endrede forhold (871 saker) og feil opplysninger ved søknad (74 saker). Resterende saker var feil i datasystemet eller feil vedtak av arbeidskontoret mv.

Når attføringsmottagere har en feilutbetalingsprosent på under én prosent av antall saker behandlet i attføringssystemet i 1997, kan forbundet vanskelig se at det er behov for en slik ny rutine. Trygdekontorene som overfører sakene til arbeidskontorene har førstehånds kjennskap til mottakernes økonomiske opplysninger, og mulighetene for feilutbetalinger er marginal.

Forbundet mener derfor at en omgjøring av utbetalingssystemet til etterskuddsvis basert på meldekort er unødvendig å innføre for mottagere av attføringsytelser.

10.

Høringsnotatets s. 19.

Overgangsregler.

AFO krever at ordningen med stønad til husholdningsutgifter ikke skal bortfalle, jfr. pkt. 8 tidligere i uttalelsen. For de planlagte overgangsregler vil dette, etter forbundets syn, utgjøre langt større forskjeller i inntekt enn det som er skissert i høringsnotatet. Det er vanskelig å vite hva departementet mener da reglene om overgangsordningen ikke foreligger. Forbundet mener at begge beregningsmodellene må opprettholdes fram til januar 2005. Dette for å motvirke de urimelige inntektsforskjeller som vil ramme en anseelig andel av de som har en historikk som er langt mer kompleks enn den skjematiske som er basert på siste siste års inntekt, eller gjennomsnittet av de tre siste år, før uførestidspunktet. En kraftig økning av antall personer i minsteytelsesgruppen vil være resultatet hvis det ikke tas høyde for to beregningsmodeller i en overgangsperiode.