VELFERDSSAMFUNNET MOT DET 21. ÅRHUNDRE

Innledning
Gode arbeidsplasser for alle
Skatt - bolig - inntekt
Utdanning og kunnskap
Helse
Like muligheter over hele landet

INNLEDNING

Arbeiderpartiet diskuterer rettferdig fordeling i sin DEBATT 2000.

Arbeidssøkerforbundet møter med glede utfordringen fra det Det norske Arbeiderparti (AP) og vil på denne måten forsøke å bidra til denne store og viktige debatten internt i AP.

Arbeidssøkerforbundet har sendt heftet ut til alle fylkeslag til debatt. Fylkeslagene har behandlet dette på forskjellige måter, noen har sendt det ut til alle sine medlemmer og andre har behandlet det organisasjonsmessig i sine styrer. Arbeidssøkerforbundet sitt Arbeidsutvalg har så samordnet det innkomne materialet i dette heftet.

Arbeidssøkerforbundet har tatt utfordringen fra AP på alvor. Vi ønsker som representanter for arbeidssøkere og andre økonomisk vanskeligstilte grupper å legge fram noen av våre synspunkter når det gjelder rettferdig fordeling. Det vanskeligste i denne forbindelse er å definere hva rettferdig fordeling er, noe har valgt å avfeie en slik diskusjon med at rettferdighet er en individuell sak. Og at det derfor er en umulig oppgave å komme til noen enighet om dette grunnleggende spørsmålet.

Et av våre medlemmer definerer rettferdighet på denne måten:

"Hva er en rettferdig fordeling?

Før vi sier noe om hvordan vi får en mer rettferdig fordeling må vi si noe om hva en rettferdig fordeling er.
Kravet til rettferdighet betyr løsninger som tilfredsstiller et generelt "en deler - de andre velger"-prinsipp.  (De(n) som deler velger sist.) Dvs. Ingen vil ha fordel av å bytte situasjon med andre når alle ulemper såvel som fordeler, ytelser og nytelser, er tatt i  betraktning(reallokerings-/ombytte-kriteriet). (Hvor "skapet skal stå" avgjøres av de berørte selv på like fot, dvs. på en måte så alle får like mye nytte av skapet.) Rettferdighet betyr at B er like (eller mer) fornøyd med egen  situasjon, enn om han overtok As stilling. B vurderer m.a.o. sin stilling som minst like bra  som As. Vi sier at B's stilling er ekvivalent med A's. B vil m.a.o ikke bytte om stillingen sin med A."

Arbeidssøkerforbundet er meget spent på hva AP ender opp med som resultat av Debatt 2000 og vi håper at vårt innspill i denne debatten betraktes som seriøse og konstruktive.

GODE ARBEIDSPLASSER FOR ALLE

- Prioriter eldre, over 50 år, langtidsledige ved tilsetting i privat og off. sektor. Gi arbeidsgivere økonomiske insentiver, f.eks. ved at staten dekker (fritar) for sosiale kostnader de første 3 år. Dette er mye billigere enn fortsatt ledighet med dagpenger, ventestønad og/eller sosial stønad.

- Det er en rekke stillinger i offentlig sektor, helse - omsorg - barnehage o.l. som kan dekkes av ikke faglært arbeidskraft, som f.eks. assistent i omsorgsinstitusjon, assistent i barnehage, skolefritidsordning, m.m. som kan dekkes av voksne arbeidsledige med lang yrkeserfaring.

- Det må opprettes flere stillinger innen helse og omsorg.

- Prøv ut flere modeller for midlertidig arbeid for ledige. F.eks. 4 deler 3 stillinger med 90% av tarifflønn. (den danske "skrallemandsmodellen")

- Legg bedre til rette for at langtids sykemeldte og uføre kan delta i arbeidslivet gjennom f.eks. aktiv sykemelding. Kombiner dette med omskolering til et annet og mindre belastende yrke.

- Bygg flere barnehageplasser, slik at alle som ønsker plass får det. Enslige forsørgere skal ha gratis barnehageplass, andre betaler en bestemt prosent av familiens bruttoinntekt.

- Arbeidsledighetsstatistikken lyver!!
Undersøk hvor alle ledige over 50 år, de siste 8 årene, er nå. Hvor mange har blitt uforskyldt uføretrygdet, hvor mange lever på ektefelle/samboer og familie ?

- Rammebetingelsene i arbeidslivet må være langsiktige. Dette er en "kontrakt" mellom stat/samfunn og den enkelte borger. Uforutsette endringer skaper uro og misnøye. F.eks. mistet mange KAJA-deltagere rett til ny dagpengeperiode når betingelsene ble endret mens de var KAJA-deltagere.

- Det er galt å redusere arbeidsmarkedstiltakene når vi fortsatt har en statistisk ledighet på over 70.000. Midlene må rettes inn på selektive tiltak for de "vanskelige" ledige, f.eks. langtidsledige, yrkeshemmede og nye fremmedkulturelle landsmenn.

I tillegg en rekke forslag om flere stillinger i offentlig sektor innen de primære velferdstilbudene, og mer fleksibilitet og forsøk basert på lokalsamfunnets behov.

SKATT - BOLIG - INNTEKT

- Fjern "rederiskatten" !! Det er uhørt at en næring som i stor utstrekning benytter seg av billig utenlandsk arbeidskraft skal ha 0-skatt.

- Skattlegg kapitalinntekter hos mottaker med 30%, og ikke som det er nå, at bedriften betaler skatten på vegne av aksjonær.

- Innfør enklere skattesatser på lønnsinntekter.

- 0-skatt på lønn, trygder og pensjoner under 100.000 kroner. Kun trygdeavgift for disse.Dette betyr at minstepensjonister, de fleste arbeidsledige, og trygdede med lavt pensjonsgrunnlag får beholde en nettoinntekt tilsvarende SIFO-normen, kroner 5.000 pluss utgifter til bolig og strøm p.r. mnd.

- Alle inntekter mellom kroner 100.000 og kroner 350.000 beskattes progressivt, fra 0% til 30% på 350.000 kroner. Inntekter over 350.000 kroner gis en sterkere progresjon slik at de som tjener mye, bidrar med mye.

- Arveavgiften må fjernes for de med arv under 500 000 kroner.

- Etterlønn (fallskjermer) tilsvarende mer enn 6 måneders basislønn beskattes hardt, f.eks. 75%.

- Gjør skatte- og ligningsloven, og regelverket enklere. Folk flest forstår de ikke, skattejurister er ikke enige om tolkningen, og ligningskontorene praktiserer lover og regler ulikt !!

- Bygg flere rimelige utleieboliger, innskuddsfrie, gjennom gunstige lånevilkår til boligbyggelag, stiftelser o.l. Leietid kan gjøres begrenset, f.eks. 5 år, slik at det blir større sirkulasjon blant leietagere. Størrelse og standard legges på et nøkternt nivå.

- Boutgiftene må ikke overskride 20% av  brutto inntekt

- Prioriter bygging i de kommuner hvor markedsleien er høyest. Dette sammen med innføring av husleieregulering, vil være med på å holde svakere stilte grupper inne på boligmarkedet. Dette vil hjelpe til å presse ned prisene på privat utleie.

I tillegg en rekke forslag som påpeker at unge mennesker - studenter og minstepensjonister bør prioriteres m.h.t. rimelige boliger eiet av boligbyggelag, stiftelser og offentlige eiere.

UTDANNING OG KUNNSKAP

- Lovfest retten til utdanningspermisjon, og rett til videregående opplæring for alle.

- Utdanningsreformen må gjelde for alle, også for de som står utenfor arbeidslivet, som f.eks. de arbeidsledige, yrkeshemmede osv.

- Nye landsmenn og -kvinner må gis et reelt tilbud om å gjennomgå norskopplæring tilsvarende videregående skole i Norge, slik at manglende norskkunnskaper ikke diskvalifiserer dem på arbeidsmarkedet. Denne opplæringen må være et fylkeskommunalt ansvar.

- Alle videregående linjer skal ha obligatorisk undervisning og eksamen i 6 basis fag, Norsk - Engelsk - Matematikk - Samfunnslære - Naturfag og Data. Press ikke skoletrett ungdom utover de 6 "basisfagene".

- Mer fleksibilitet, og veksling mellom teori og praksis (skole-arbeid) er ønskelig.

- Alle som vil det må få gratis kunnskap (kurs) i basis bruk av IT, enten via arbeidsgiver eller på kurs arrangert av det offentlige skoleverk.

- Bruk bibliotekene mer aktivt som lokal kunnskapsformidler, og etablere rimelig utleie av PC,er, fra disse, til alle som er aktive i utdanning og etterutdanning.

HELSE


- Øk utdanningen av helsearbeidere på alle nivåer, og opprett flere stillinger.

- Krev lenger turnustjeneste, minimum 2 år (noen foreslår inntil 4 år) og 1 år for alle andre som har 3-årig høyskoleutdanning i helsefagene.

- Det må bli større bredde i turnustjenesten. Turnus innen psykiatri ser ut til å være glemt.

- Utnytt kostbart sykehusutstyr bedre ved utvidet drift innenfor elektiv (planlagt) virksomhet.

- Poliklinikker bør være åpne ut over 8-15 systemet. Det er bedre å fått tatt et røntgenbilde kl. 20.00 enn å vente i 3 til 6 måneder på en undersøkelse og diagnose.

- Frigjør helsefaglig personell mest mulig fra administrative stillinger ved å opprette andre stillingskategorier.

- Staten bør overta driften av sykehusene, slik at tilbudet blir likt over hele landet. Vi har et tollvesen, et forsvar, et fyrvesen osv., det er meningsløst at vi skal ha 19-20 forskjellige sykehuseiere i et så lite land som Norge. Alternativt må eierskapet regionaliseres.

- Det må innføres fritt sykehusvalg i hele landet. Pasienten må i samråd med sin
lege få velge hvor han vil la seg behandle når det gjelder elektiv (planlagt) behandling.

- Bygg flere sykehotell som avlastning og frigjøring av sengeplass i sykehusene.

- Ventelistegarantien må avskaffes. Den er ikke juridisk bindene for partene, er således ingen garanti. Kjøp behandlingsplass i utlandet på områder hvor vi ikke kan utføre behandling p.g.a. kapasitetsmangel.

- Gratis tannlege behandling til alle som har under 4G i brutto inntekt. (Utgjør i skrivende stund kr. 170 000,-)

I tillegg kom det en rekke forslag som omhandler bedre samarbeid sykehusene i mellom, bedre samarbeid internt i det enkelte sykehus og bedre utnyttelse av sykehusene.


LIKE MULIGHETER I HELE LANDET

- Fjern overføringene til landbruket hvor eier og/eller familie har lønnsinntekter i tillegg over minsteinntekt, 100.000 kroner.

- Legg til rette for mer bearbeiding av primærnæringsprodukter ute i distriktene. F.eks. kan fraktutgifter fra distrikt til markedet subsidieres for bestemte produkter.

- Forhandlingsrett for arbeidssøkere på lik linje med pensjonistene.

- Innfør lik sosial stønad (utenom boutgifter) over hele landet. Baser dette på SIFO-normen.

- Legg til rette for et "Frivillighetens Hus" i alle kommuner, hvor alle frivillige organisasjoner, som betyr mye for lokalmiljøet, kan samle sin virksomhet.

- Variert arbeids- og kulturtilbud.

- Elektronisk motorvei til hele landet.


Ellers kom det mange forslag som går ut på å utnytte våre naturressurser bedre. Det går på bedre resussrforvaltning, større bearbeiding av råvarer i distriktene, insentiver for å opprette nye og varige arbeidsplasser i "Distrikts-Norge", basert på f.eks. naturlige råvarer, turisme o.l.

Arbeidssøkerforbundets hjemmeside