Litt om afasi

En person som har afasi, kan ha vansker med å snakke, skrive eller lese like bra som før, eller ha vansker med å forstå og tolke det andre sier. Graden av afasi varierer meget. 

Det er omfanget av skaden i hjernen som avgjør hvor stor språkforstyrrelsen blir og hvordan den arter seg. Sykdom og skade som gir afasi kan også medføre at andre funksjoner blir berørt. 

Det kan være lammelse av arm og ben, som oftest i høyre side, nedsatt følesans og vansker med å styre bevegelser.

Som lyn fra klar himmel slaget har rammet

Han var med ett på ei side som ble lammet.

I går var han frisk, var på jobb, lo og spøkte, 

i dag en forvirring som bare økte og økte.

Hvor var hans rolle, hvor var hans ferdighet.

Hadde hans person ikke lenger noe verdighet?

Hvor var hans arm, hvor var hans fot?

Hans språk var kaos, alt han sa var bare surr og rot.

Å svelge var håpløst, han følte seg kvalt av sitt eget spytt,

Måtte han nå lære alt sammen på nytt?

Han tok en avis ville lese hva som stod,

Kanskje det ville gi han litt fred å ro.

Men hvor var ordene blitt av?

Det var ingen mening i noen bokstav.

Han hadde lyst til å gråte og le.

Var han blitt gal, hva holdt på å skje?

Han som alltid hadde full kontroll,

Nå ville han bare gi ”fanden i voll”.

En ufattelig følelse av aggresjon og sinne,

Sånt hadde aldri før hos han vært å finne.

Stille han gråt, han kjente seg så liten,

Han husket aldri å ha vært så sliten.

Med han fulgte alltid både liv og latter,

denne skjebnen var verre enn noen fatter

En framtid så usikker, en smerte så stor,

hvordan skulle han nå greie seg på denne jord?

Hva hadde han gjort som dette hadde fortjent,

Han ber – tilgi meg, ikke la det være for sent.

Han som alltid kunne ferdes fritt.

Sin kropp hadde han alltid tatt for gitt.

Han hadde også så mange planer,

Hva nå med han familie og hans daglige vaner?

Andre verdier han nå må finne,

men enda er ikke tiden inne.

Først må han finne forsonelse og fred,

Slik at alle forvirrede tanker kan legges ned.

Så kan han bygge på det han har,

Med nye verdier, kanskje han kommer lengre enn han var.

Da kan han kjempe, da kan han vinne,

Slik at han atter livet kan finne.

Da vil han aldri ta alt som en selvfølgelighet,

For morgendagen er det ingen som vet.

Dikt, skrevet av Gunhild Evenstad

Slagenheten, Innherred sykehus, Levanger