Reviews Dette har vært et udelt hyggelig møte - Puls Drømmer... - Smaalenene Stilrent og nært... - Trønderavisa Du skal ha fulgt rimelig godt med i norsk jazz de seineste åra for å ha fått med deg navnet Olav Kallhovd. Til tross for at jeg tør påstå at jeg har gjort det, er dette likevel det aller første møtet med pianisten, komponisten og bandlederen bosatt i Nord-Trøndelag. La det være klart med en gang: Dette har vært et udelt hyggelig møte. Olav Kallhovd er, til tross for min uvitenhet, en ganske så erfaren jazzmann. Etter universitetsutdannelse i både Oslo og Trondheim har arendalitten vært ansatt som distriktsmusiker i Nord-Trøndelag siden 1993. Kallhovd har også vært krumtappen i Soddjazzfestivalen i Inderøy - i følge upålitelige kilder kongerikets minste og beste jazzfestival. I tillegg til dette er Kallhovd også leder for Inderøy Jazzforum og en aktiv komponist og arrangør. Denne trioen, som så dagens lys i 2002, består av trommeslageren Magnus Forsberg og bassisten Ole Marius Sandberg. De to sistnevnte ringer noen flere bjeller enn sjefen: Svenske Forsberg har gått på jazzlinja i Trondheim og har bl.a. spilt i Trondheim Jazzorkester sammen med Pat Metheny samt en rekke norske og svenske toppmusikanter. Sandberg har også studert ved den legendariske jazzlinja og har vært å møte sammen med bl.a. Skomsork, Mandala og Christina Bjordal Band. Her har de tre musikantene, som alle befinner seg i 30-åra, funnet sammen hovedsakelig i Kallhovds musikk. Der stortrives de tydeligvis - her er det snakk om store doser empati. Uttrykket har henta mye fra klangidealet til giganter som Bill Evans, Keith Jarrett og Esbjörn Svensson. Det melodiske og lyriske aspektet er sterkt framtredende og viktig og dessuten er alle tre i stand til å gi musikken den åpenheten og det rommet den trenger for å få puste. Jovisst har vi med tre dyktige individualister å gjøre, men det er ikke det viktigste her. Musikken til Kallhovd ber om en kollektiv innsats og den får det. "Into The Dream" tar oss med til vakre steder og de som er ute etter ro og sjelefred, trenger ikke å leite så mye lenger. Av Tor Hammerø- Puls Drømmer... Dette er en stille debut-cd fra en klassisk jazzpianotrio. Her er det vakre klanger, der toner og akkorder får rom, i melodiske originalkomposisjoner godt innenfor den europeiske jazztradisjonen. Musikken befinner seg i en rolig og behagelig atmosfære. Ikke en eneste stressende melodilinje krabber ut av høytalerne. For dette er musikk som bør nytes med lukkede øyne og vid åpne øreganger. Det er alltid spennende med nye norske jazzmusikere. Og Olav Kallhovs skiller seg litt ut fra den vanlige jazz-debutat. Han setter klang og rom i fokus, noe som gjør "Into the Dream" til en ytterst vár og god opplevelse. Nå skal det også sies at Kallhovd har med seg to ekstremt flotte musikere, som vet hva det vil si å skape stor musikk. Kollektiv fungerer denne trioen meget godt - så får det heller være at en eller to av komposisjonene ikke er av det mest spennende slaget. Likevel er låtmaterialet som Kallhovd og Magnus Forsberg (ett spor) har skapt, av det meget fine slaget. Plata fungerer også som en helhet, der sporene naturlig glir over i hverandre, uten å lage for mye " kontrast-krøll" for den lyttende hjerne. Olav Kallhovd har hatt med seg Jan Erik Kongshaug ved miksepulten, og atter en gang får man bare bekreftet Kongshaugs kvaliteter. Trioen består av; Olav Kallhovd (piano) - Ole Marius Sandberg (bass) og Magnus Forsberg (trommer). Av Trond Erikson - Smaalenene Stilrent og nært... La det være sagt med en gang: Kallhovd (piano), Sandberg (kontrabass) og Forsberg (trommer) leverer et overbevisende debut-album. Både komposisjonene (alle signert Kallhovd, med unntak av en Forsberg-komposisjon) og arrangementene er av høy standard . Flere av komposisjonene er bygd på enkle motiv som bearbeides, gjerne gjennom modulasjoner og litt flyktige akkordrekker som gjør at man får følelsen av at det tonale senteret stadig "flyttes" (litt i Bill Evans- stil) f.eks."Into the Dream" og "Transformation". I "The tree" er det imidlertid et enkelt tema som repeteres og repeteres, nesten til det kjedsommelige (her er det lett å få assosiasjoner til Eric Satie..) Men det blir ikke kjedelig- fordi det hele tiden er sterk nerve og fremdrift i samspillet. En modig og kompromissløs komposisjon, hvor musikerne viser at enkle ideer kan bli virkelig bærekraftige, dersom man tror på dem ! (litt av det samme kan vi også høre i "See for Yourself" og "All Rivers Ends in the Ocean). Plata er svært helhetlig, hvor stor uttrykksfullhet og nærhet er gjennomgående. Men på samme tid kan man også oppleve det ettertenksomme og søkende. Litt av den samme kontrasten man kan føle når musikken til tider kan virke litt stillestående, samtidig som den drives fram av en intens nerve (jf. den omtalte låta "The Tree")…. Selv om dette er en debut-plate, er det tydelig at vi her har å gjøre med rutinerte musikere som bærer preg av at de liker å spille sammen! Skulle jeg sette fingeren på noe, måtte det være at det kan tåles litt mer temperatur innimellom……. Av Roy A. Waade - Trønderavisa
[<<< Back]