Reviews ... verd å høyre på - Dagsavisen Ikke akkurat jazz for nybegynnere - Østlendingen Absolutt lyd - Smaalenes Avis ...to meget dyktige instrumentalister - Puls Sphinx-bag I februar 2001 dukka eit band med namnet Sphinx opp med ei plate av same namn. Så kom den eigentlege platedebuten, «Speaks The Riddle Of The Indisputed Truth» frå ein norskengelsk jazzkvartett med base i England. No har to av dei, Anders Lønne Grønseth (tenorsaksofon og bassklarinett) og Ulrik Olsen Thorud (trommer) gått saman i GT2 og gir ut plata «What's Your Bag». Det er eit dristig prosjekt med for det meste fritt improvisert, namnlaus musikk frå nr 1 til 13. Det heiter at tittelen er ei oppmoding om å leggje kategoriar og konvensjonar til side og ta musikken som han er. Fri improvisasjon i alle slags format held på å bli barnemat for den yngre norske jazzgarde, no også for GT2, som har forstått att «fri» jazz ikkje er ei fartsprøve, men framfor alt ein stad for musikalsk, også melodisk refleksjon. Det er det som gjer denne plata verd å høyre på. Av Roald Helgheim- Dagsavisen Ikke akkurat jazz for nybegynnere Gruppa "Sphinx" kom i fjor med et fantastisk album og sekserne nærmest haglet for deres Coltrane-inspirerte musikk. Her er halvparten av gruppa ute med ny plate, Anders Lønne Grønseth på sax og bassklarinett og Ulrik Ibsen Thorsrud på trommer. Det er det hele. Det er i alt 13 låter , alle uten tittel og all musikken på til sammen 52 minutter er improvisert. Kun sax og trommer høre litt spedt ut, men det er det ikke! Merkelig nok blir det et bredt lydbilde med masse overtoner på sax og utrolig fint og variert trommespill. Det er sjelden å høre improvisert musikk som er så fri og så løst strukturert, men samtidig solid festet i en jazztradisjon hvor både Ayler, Schepp og Coltrane lurer i bakgrunnen. Jeg synes likevel 52 minutter blir i meste laget og savner innimellom dere medmusikanter fra "Sphinx" Av Christen Ringnes - Østlendingen, 13.03.03 Absolutt lyd Saksofonisten Anders Lønne Grønseth og slagverkeren Ulrik Ibsen Thorsruds andre plate er en snau time med improvisasjoner. Og som tittelen antyder, utfordrer de lytteren i ytterste konsekvens. Det er befriende å høre musikere som tilsynelatende er så samspilte at man klarer å få frem musikalske spenninger i et fritt materiale. Spesielt fascinerer Thorsruds kreativitet med å skape lyd, klanger og musikk på slikt man kan slå på. Man fasineres også over hans totale kontroll over sitt instrumentarium. Grønseths saksofonspill vitner også om dyktighet og han overbeviser med sin klanglige og tekniske detaljrikdom. Små melodiske linjer gjennomsyrer denne plata, og det er smått imponerende hvordan de to musikerne overtar og viderefører de bruddstykker de til en hver tid legger opp til. Musikken er spontan og impulsiv og har nerve. Dette er en av de mer spennende plater innen improvisasjonsmusikken som er utgitt i de senere årene. Av Trond Erikson - Smaalenes Avis, 11.03.2003 For et par år siden dukka det opp en kvartett med navnet Sphinx som fikk fler enn undertegnede til å sperre opp ørene. Oppfølgeren i fjor skjerpa appetiten ytterligere og nå har to av gutta tatt steget ut i åpne landskap i enda større grad. Det siste tiåret har ført med seg en oppblomstring av friimprovisert musikk, frijazz eller fribag blant venner, som kongeriket neppe har sett eller hørt maken til noensinne. Fra 70-tallet og i rundt 20 år var det den Stavanger-baserte saksofonisten og bandlederen Frode Gjerstad som mer eller mindre egenhendig holdt fribag-fana høyt heva her hjemme, men jeg er hellig overbevist om at Gjerstad ikke er det minste fortvila på grunn av at "konkurransen" nå har blitt hardere. Veldig mye av den fritt improviserte musikken som har vokst fram i kongeriket, har sitt utspring i jazzlinja i Trondheim og/eller Blå i Oslo. Tenorsaksofonisten og bassklarinnetisten Anders Lønne Grønseth og trommeslageren og perkusjonisten Ulrik Ibsen Thorsrud har sin utdanningsbakgrunn fra helt annet sted, nemlig fra Leeds i England - en by som vel for de fleste forbindes med helt andre fritidsaktiviteter. Begge de to CD-ene de har vært med på sammen med kvartetten Sphinx, mer enn antyda i hva slags retning de to søkte sjøl om Sphinx er mye mer låtbasert enn hva GT2 er. Her får vi møte de to sjelsfrendene på 13 spor som ikke har fått navn - herrene mener at fraværet av titler oppfordrer lytteren å tillegge musikken innhold fullstendig etter eget skjønn. Musikken er både vâr og hard, den er søkende og reflekterende, den har forskjellig slags temperatur ved seg og den er aldri likegyldig. Vi har med to meget dyktige instrumentalister å gjøre som kjenner hverandre godt og som er i stand til å føre meningfyllte samtaler med hverandre. Dette er fri musikk, men denne typen fritt improvisert jazz krever egentlig mer disiplin enn noe annet og GT2 er i besittelse av det: Når de ikke har mer på hjertet, så legger de av og begynner i stedet på en annen samtale. GT2 er en duo som bare bekrefter det enormt høye nivået som også finnes innen fritt improvisert musikk her hjemme om dagen. Av Tor Hammerø - Puls
[<<< Back]