Reviews Dette er musikk hun har tydelig respekt for. - Smaalenene Avis Billie light - Varden Som entertainer har Fairchild vært aktiv i Bergens kulturliv gjennom en årrekke. - Rana Blad Gloomy Sunday - groove.no Modig debut Kim Fairchild er modig. Å debutere på plate, med klassiske Billie Holiday-låter, er et vågestykke i seg selv. Men det er blitt en intim og varm debut, vakkert ledsaget av Sjur Hjeltnes på piano, Ole Amund Gjersvik på bass og Frank Jacobsen på trommer. Kims stemme har karakter og hun bruker den godt. I tillegg er innlevelsen i musikken merkbar, noe som virkelig er tydelig i disse rolige og herlige låtene fra en stor epoke i jazzens historie. Drøyt 50 minutter rusler av sted i like behagelig tempo som låtene på plata. Man får på en måte roa sjela si sammen med Fairchilds stemme, man får lyst på litt munngodt underveis, og nå og da vokser øregangene, slik at den enkle vokale ornamentikken får litt tumleplass. Dette er nytelsens musikk foredratt av en dame med stor erfaring. Og det er selvsagt fristende å sette Kims plate opp mot Billie Holidays framførelser. Men da blir en slått av Fairchilds egen tilnærming til stoffet. Dette er musikk hun har tydelig respekt for og resultatet har hun all mulig ære av. Kim Fairchild har 15 års fartstid som sanger og skuespiller og det er litt merkelig at det først er nå hun utgir sin debutplate. «All of Me» inneholder blant annet sangene «Strange Fruit», «Lady Sings The Blues», «Cry Me A River», «Stormy Weather» og selvfølgelig «God Bless The Child». Platen er gitt ut i forbindelse med forestillingen «All of Me» som hadde premiere i Bergen 16. januar 2004. En forestilling som handler om Billie Holidays liv og musikk. Av Trond Erikson - Smaalenene Avis - 11.02.2004 Billie light Jazzsangerinnen Kim Fairchild satser tøft på albumet "All of me". Damen har valgt å gi ut egne versjoner av standardlåter som tidligere er tolket av legenden Billie Holiday. Med andre ord en soleklar hoppe-etter-Wirkola-situasjon - musikalsk sett. Skjønt Kim Fairchild er verken noen novise i tilløpet eller i svevet. Hun fikser arven etter Billie behagelig bra. Rammen er rett nok ikke bomull, sprit, fyll og drugs. Stemningen på Fairchilds plate heller langt mer i retning jazztrio som spiller inspirert for dannete mennesker som har betalt dyrt for å høre på. Ja visst er det coverlåter damen bringer med seg. Og visst er også låtene framført på sjelssitrende vis i tidligere tider. Kim Fairchild er imidlertid ikke borte hun heller. Akkompagnert av behagelige størrelser som Sjur Hjeltnes (piano), Ole Amund Gjersvik (bass) og Frank Jacobsen (trommer) flørter hun, elsker hun, gråter hun og sørger hun. Varmt på sitt varmeste, en smule surt på sitt blåeste, men like fullt full av groove og innlevelse. Innholdet på "All of me" vil aldri kunne matche originalen. Men som et velment musikalsk standardjazzprodukt i det 21. århundre fungerer formelen likevel ganske så bra. Som eksempelvis gjennom Fairchilds tolkning av melankolsk vakre "Cry me a river". Hyggelig og vel framført jazz for rødvinsstenkede vinterferiekvelder er slett ikke å forakte. Selv om salige Billie sang med større patos. Men det var i en annen tidsalder. Av Andreas Soltvedt - Varden - 17.02.2004 Som entertainer har Fairchild vært aktiv i Bergens kulturliv gjennom en årrekke. Når hun nå gir ut denne debut CDen, er det med en stor hyllest til Billie Holiday (1915-1959). Det er alltid hyggelig med nye bekjentskaper innenfor jazzen. Fairchild viser på denne platen, hvor hun har plukket ut 12 av Billies «låter», at her har vi en vokalist som vi kommer til å få mye glede av i fremtiden. At hun er inspirert av Holiday merker vi fort i blant annet «Me myself and I» hvor hun tydelig går samme vokale vei som Billie. Det fine med Fairchild er at hun stopper der og videre gjør det hun kan best - å være seg selv. Med et fint og muntert komp bestående av Ole Amund Gjersvik bass, Sjur Hjeltnes piano og Frank Jakobsen trommer havner Fairchild midt på treet med det som vi har hørt så mange ganger tidligere. Av Bjørn Sommerseth - Rana Blad - 30.03.2004 Gloomy Sunday Billie Holiday-tolkninger på norsk? Ikke helt, men All Of Me er samtidig ikke så langt unna, heller. Født i Bergen på Acoustic Records, med prominente jazzmusikere fra Bergen og frontet av sanger/skuespiller Kim Fairchild, er dette helnorskt så det holder. Men sangene framføres på originalspråket, og dette er milevis unna for eksempel Ole Ivars og deres tolkning av No Woman No Cry (forferdelige Nå Går Det For Meg) på Bob Marley-tribute plata Inn Fra Kulda - Bob Marley På Norsk (2001). Noen enkel hyllestplate med sammenskrapet stoff virker det heller ikke som. All Of Me er et teaterstykke om artisten og legenden Billie Holiday, satt opp flere steder i landet det siste året. Teaterstykket har fått moderate til positive kritikker, der teaterdelen av stykket har trukket noe ned, mens musikken har trukket tilsvarende opp. Alle deltakerne på All Of Me har lang fartstid i Bergens musikkmiljø, men spennvidden på antall plateutgivelser er stor. For vokalist Kim Fairchild er dette som debutplate å regne, mens Sjur Hjeltnes (piano), Frank Jacobsen (trommer) og Ole Amund Gjersvik (bass) har vært mer aktive når det gjelder utgivelser. Særlig Gjersvik har dukket opp i mange sammenhenger, alt fra utgivelser med Combo Tango og Trang Fødsel, til samarbeid med Ole Paus og Nils Petter Molvær. Fairchilds vokal har oppsøkt konserter og festivaler hyppig, og at dette er debututgivelse for hennes del er ikke et sekund for tidlig - her har enhver jazz-, Billie Holiday- og musikkelsker en liten godtepose i vente! All Of Me er en svært godt gjennomført utgivelse, enkel i sitt arrangement, og med en ren, varm og god lyd alle låtene igjennom. Lysten til å oppsøke et mørkt og varmt sted der disse låtene ble framført live vokste seg sterk etter kun å ha spilt et par av sporene. Hverken Fairchild eller bandet drar musikken eller låtene ut i særpregede retninger, for den som måtte ønske det. Spenningskurven blir derfor ikke særlig høy - men det er min oppfatning at her skal det heller ikke tukles mer en strengt tatt nødvendig. Produksjonen er tro mot Holiday og hennes musikk, mens noe av bonusen man kasserer inn her er Fairchilds usedvanlig sterke og klare røst tonet opp i mot jazzmusikere som har kikket grundig over instrumentene sine. Alt sammen med de fordeler en moderne produksjon klarer å skape i motsetning til Holidays originalkutt, uten at man hverken får lyst til å grave ned de originale Holidayplatene eller at All Of Me tråkker på en musikalsk legendes livsverk. Prestasjonen Fairchild med musikere klarer er nettopp dette, å skape en plate med Holiday-låter man har virkelig lyst til å høre på uten at materialet burde provosere svorne Holiday-fans. Som regel klarer gode tribute-plater å skape såpass nye og givende tolkninger at platen blir verdt å lytte til på den måten. Her får du altså en tribute-plate som ikke bruker dette grepet men likevel klarer å underholde. All honnør for denne prestasjonen. På All Of Me (2003) får du mange klassiske Holiday-låter, og om utvalget ikke er spesielt overraskende, blir det heller ikke for kjedelig og forutsigbart. Selvfølgelig er Lady Sing The Blues her, og nydelige Strange Fruit, men hvorfor ikke? All Of Me som teaterstykke omhandler Billie Holiday og hennes liv, og da bør kjennemerkene være på plass. Dessverre har jeg ikke sett teaterstykket, og kan si lite om hvordan materialet fungerte på scene og sammen med dialog og skuespilleri. Men som selvstendig plateutgivelse står All Of Me uansett svært så støtt. Og forresten: Jeg vil høre mer til Kim Fairchild! Håper hun dukker opp i nær framtid, for her blir vi presentert for en stemme som burde duge til mange stilarter og forhåpentligvis mange kommende prosjekter. Av Pål M - groove.no - 13.09.2004
[<<< Back]