Reviews of Girls Like us ...drivende kraftpop i en uhøytidelig tone. - Bergens Tidene Elvin Friendly byr på kreativ elektronisk pop. - Panorama ... artig og absolutt hørbar støyrock." - Fredriksstad Blad ... underfundig, støyende og psykedelisk rock med mye energi, glimt i øyet og banjo til slutt. - Romerikes Blad En interessant kakofoni av ulike stilarter og ulike instrumenter. - Musikkavisen Umiddelbare låter med forvrengt vokal og stakkato beat. - PLANB Reviews of A Nice Girl Called Bitch ...kraftpoplåter med basis i pønken. - Bergens Tidene ...musikken de lager er både spennende og solid. - Romerikes Blad ...noen ganger ustemt, ofte ufokusert og alltid jævlig moro å leke med - Panorama Gutta spiller øs-rock så det holder. - Musikkavisen Bergensselskapet Acoustic records befatter seg vanligvis med jazz, men gir nå ut sin første popplate. Og den bør gi mersmak, både for utgivere og lyttere. Elvin Friendly er et oslobasert band, med utøvere blant annet fra oppløste Trang Fødsel, som spiller poprock av det energiske slaget. De fire låtene på «Girls like us» har popmusikken som ikon og anarkiet som religion, og de fire apostlene bærer dem frem i et kreativt kaos som burde få mange nok til å strømme til. Det er litt pønkete, på den måten Pixies var litt pønkete. Det er nesten heavy, på den måten Mott The Hoople nesten var det. Men det er først og fremst pop, og hvorfor nevne Beatles når de mest av alt høres ut som storebrødrene til Stockhaus? «The walk», «Elephant» og «Kudos» er drivende kraftpop i en uhøytidelig tone, mens «Satisfaction» er stadionrock på skraphandlertomten. Det er moro så lenge det varer. Dessverre bare i et lite kvarter. Av Helge Olsen, - Bergens Tidene Innovative spontandebutanter      "Elvin Friendly byr på kreativ elektronisk pop. På sin debut-EP fremstår bandet som både stil- og selvsikre, og det er vanskelig å forstå at de fire nordmennene kun har spilt sammen i litt over ett år. EPen Girls Like Us viderefører og foredler mange av ideene bergensbandet Sister Sonny unnfanget på fjorårets Duperbeach-prosjekt. Elvin Friendly stjeler frekt fra så vel Beck og Grandaddy som The Beatles, men lykkes samtidig langt på vei med å skape sitt eget uttrykk.Elvin Friendly er et forholdsvis ferskt band. Det ble dannet høsten 2000, og kretser rundt låtskriverne John Vinge og Tord Riiser. Disse deler også på vokaljobben, mens Marius Larsen og Per H. Ottesen tar seg av henholdsvis gitar og bass i dette mangehodede trollet av en gruppe.Det er ikke vanskelig å høre at kvartetten har moret seg stort under innspillingen på Bruket, produsent Kåre Vestrheims studio og landsted i Sarpsborg. EPen bobler over av latter og stunts, og hvert eneste instrument vrenges til det ikke orker mer. De fire sangene byr på store variasjoner og usannsynlige kombinasjoner.På The Walk får gruppen til elegante temposkifter; - fra syrejazz til energisk rock med allsang. Alle sangene flyter på nesten umerkelig vis inn i hverandre. Som oftest får skurringen og lekingen et heldig resultat. Noen steder, som på Satisfaction, blir det hele litt masete og hodepinefremkallende. Men alt i alt en meget lovende debut. Panorama, 22/01/02 Skranglete surf-pop Oslo-bandet Elvin Friendly har gitt ut «Girls Like Us - EP» på bergenske Acoustic Records, spilt inn albumet i Sarpsborg, og skal spille på Bylarm i Kristiansand. Her serverer de en firespors EP, i «70-talls-surf/syre-pop»-gaten, som bringer tankene til varme sommerdager (godt hjulpet av coveret). Ikke veldig fjernt fra hva for eksempel Motorpsycho gjorde på «Phanerothyme», med å trekke ut deler av pophistorien og generere det til sitt eget. Kåre Vestrheim - fra Locomotives - har produsert CD-en i studioet og landstedet «Bruket» i Varteig utenfor Sarpsborg. Resultat: artig og absolutt hørbar støyrock. Av Lars Weberg - , Fredriksstad-blad, 18.01.2002 Bråkemusikk med glimt i øyet De lager ikke akkurat vakker bakgrunnsmusikk, de tidligere Trang Fødsel-gutta Tord Riiser og John Vinge. Men har du sansen for underfundig, støyende og psykedelisk rock med mye energi, glimt i øyet og banjo til slutt, så er kansje Elvin Friendly bandet for deg. Det krever noen gjennomlyttninger å få tak på de fire låtene på denne EP-en. Elvin Friendly befinner seg temmelig langt unna umiddelbar og radiovennlig popmusikk. Men guttat skal ha for at de tør å gjøre sin egen greie uten å skule til kommersielle hensyn, og det ligger både gode melodier og mye moro under hvis man bare gidder å høre etter. Noen tekstlige kullkorn er det også her, som i låta "Kudos": "I like to speak, i don't like conversations". Både Barbie Bones, Sex Pistols og Stone Roses dukker opp i bakhodet mitt når jeg hører denne plata - men uten at jeg klarer å putte den i noen bestent bås. Det er neppe meningen heller... Romerrikes Blad, 22.01.2002 Elvin Friendly er en relativt nystartet, norsk combo, som platedebuterer med denne utgivelsen. Debuten finner sted på Bergensbaserte Acoustic Records, som vanligvis befatter seg med jazz, men som altså nå beveger seg over på mer rockebaserte prosjekter. Elvin Friendly er et merkelig band. Jeg har en liten mistanke om at influensene til dette bandet ville fylle utallige A4 sider, hvis man skulle begynne å oppsummere dem. Dette bandet har nemlig noe av alt, og resultatet er spennende, om enn noe småsært. "Girls Like Us" består av fire låter, som alle har det til felles at de er meget utradisjonelle. Hvis jeg skulle sammenligne dette med noe, vet jeg ikke hvor jeg skulle begynne en gang. Vellykket har det blitt allikevel. En interessant kakofoni av ulike stilarter og ulike instrumenter. Vi kan vel nærmest karakterisere dette som eksperimentell rock. Det skal bli spennende å høre mer fra dette bandet i framtiden. Anbefaling: Liker du musikk som er litt utenom det vanlige, må du absolutt sjekke ut denne EP'n." Av Thomas Hansen - Musikkavisen Elvin Friendly debuterer med en EP full av brutal popenergi. BBBBBB "The Walk" og "Elephant" minner om Bever, Kaada og Bob Hund. Umiddelbare låter med forvrengt vokal og stakkato beat. Et tungt driv gjør at også det kaotiske sistesporet "Satisfaction" holder i 7.40, mens mer tradisajonelle "Kudos" løftes av spennende detaljer i lydbildet. John Vinge, Tord Riiser, Marius Larsen og Per Harald Ottesen har trøkket og oppfinnsomheten som skal til for å vekke oppmerksomhet når de snart skal spille på byLarm. Av Tormod Halleraker - PLANB Elvin Friendly følger opp ep-en fra januar, «Girls like us», med fire sanger i samme uhøytidelige stil. De spiller kraftpoplåter med basis i pønken og stadige sprang inn i glamrocken. Viktige ingredienser i lydbildet er Marius Larsens rock'n'roll-piano og de ruskete harmoniene til John Vinge og Tord Riiser. EP-en «A nice girl called bitch» (Acoustic records/Musikkoperatørene) er mindre variert enn forgjengeren, men like humørvekkende og med mer konsentrerte sanger. Elvin Friendly høres ut som et hobbyprosjekt med dyktige, men travle medlemmer, der ledige kvelder er sjeldne og innspillinger må gjøres i all hast. Det er derfor dette er så sjarmerende og artig. Bergens Tidene Regelen for disse gutta er åpenbart at det ikke finnes noen regler, og musikken de lager er både spennende og solid. Mens de venter på platekontrakt, satser de tidligere Trang Fødsel-gutta Tord Riiser og John Vinge fra Skedsmokorset på å spytte ut EP-er annenhver måned. I januar leverte de «Girls Like Us». Nå er oppfølgeren her med nye fire spor, og endelig får vi høre låta «Girls Like Us». John Vinge (vokal/piano), Tord Riiser (vokal/trommer), Marius Larsen (gitar) og Per H. Ottesen (bass) skal ikke beskyldes for å lefle med verken trender, plateselskaper eller playlistene på radio. Regelen for disse gutta er åpenbart at det ikke finnes noen regler, og musikken de lager er både spennende og solid. Låtene er langt fra vanlig listepop, men er til gjengjeld både fengende, interessante og svært energiske. «Rocka» er en knallbra, psykedelisk sak med høyt tempo og mye galskap. Tittelkuttet er svingende og fengende, med mye energisk piano og snev av Beatles. «A Star» er enda mer intens og konsentrert energi, mens «Girls Like Us» åpner med sommersnakk på telefon oppå en rolig gitarballade, før det bryter ut i en fin poplåt med elementer av Stones i den tostemte vokalen. Velgjort! Av Torstein Davidsen - Romerikes Blad, 26/3 2002 Supersonisk crazyrock      Det rare musikalske dyret Elvin Friendly er noen ganger ustemt, ofte ufokusert og alltid jævlig moro å leke med. Nå må vel menn i hvite frakker snart komme og hente herrene John Vinge og Tord Riiser? Disse guttene er nemlig sprøyte gale. EP nummer to på like mange måneder er om mulig enda mer musikalsk schizofren enn debuten Girls Like Us. A Nice Girl Called Bitch er ren oppvisning i nakkeknekkende whoohoo-crazyrock fremført med en energi som vanligvis er forbeholdt band i metalsjangeren. Vinge og Riiser er begge låtskrivere, og deler også på vokaljobben. På tittelsporet høres de ut som The Hollies på amfetamin. Sangen varer bare i litt over to minutter, men rekker å rase gjennom det som finnes av musikkreferanser fra seksti- og syttitallets England. På A Star hamres det løs på et gammelt keyboard som muligens er rappet fra søppelkassen til E Street Band en gang på slutten av åttitallet. Her er vi innom både surferrock og Motorpsycho-psychadelia, før låten avrundes med en triviell telefonsamtale som legges oppå leirbålsvisesang. Fullstendig sprøtt og veldig gøy. La de gærne ha det godt. Av Henning Poulsen - Panorama, mars 2002 En firespors EP fra Elvin Friendly. Bra tittel, særlig tatt i betraktning at den ble gitt ut på kvinnedagen. Ottar rødmer sikkert av stolthet. Gutta spiller øs-rock så det holder. En slags grunge-aktig beach boys inspirert garasjerock som har mer energi enn kvalitet. Dette er uten tvil musikk som er artigere live enn på skive. Og det er ganske symptomatisk at det allerede på spor to begynner å bli litt vel ensformig. Men herlighet, folk har gjort det stort med plater som er ensformige allerede før man har tatt av plastikken, så hvorfor ikke. Dette passer nok bedre på fest, og kanskje i små doser enn i andre settinger, men om jeg tolker det jeg har lest om Elvin Friendly riktig, så er det akkurat det de satser på. Av Thomas Nielsen - Musikkavisen, 31/3 2002
[<<< Back]