Reviews ... og nok en gang er det et musikalsk visittkort bredfull av spenning og kvalitet vi blir servert. - Puls Det er en delikat argentinsk tango-anretning som serveres fra Bergen. - Øvre Smaalenene ... er det liten tvil om at Combo Tango holder høy kvalitet hele veien. - Musikkguiden groove.no ... musikk som både var vakker, sensuell, lengselsfull, vemodig og til tider dramatisk. - Musikkavsien Nosotros y el tango, agradecidos. - Embajada de la Republica Argentina . Vi og tangoen er ham takknemlige. - Den Argentinske Ambasade Plata er full av flotte melodier,... - Avisa Nordland Det er tydelig i Bergen det skjer. - Rana Blad ... som skreddarsydde for dei litt sårare stundene i livet. - Avisa Hordaland ... et nydelig, musikalsk univers ... - Bergensavisen Forsiktige og vakre versjoner av norskkomponert tangomateriale. - Dagbladet En atmosfærisk og elegant utgivelse... - planB Tangoplate med duft av Buenos Aires. - BT - Bergenpuls Utgjevinga må vere ein milepåle i musikkbyen Bergen. - Dag og Tid Aldri har eg høyrt så djup og inderleg musikk - Os og Fusaposten hele veien preget av denne musikkformens melankolske uttrykk. - Spot Diese CD fällt in mancherlei Hinsicht aus dem Rahmen. - Tangodanza, Germany Spenstig norsk tango - Tangofilen Den Bergens-baserte bassisten, komponisten, bandlederen og plateselskapsdirektøren (!) Ole Amund Gjersvik er en usedvanlig dyktig og ikke minst allsidig herremann. Når man tror man vet hvor man har Gjersvik hen, så tar han en skarp sving enten til høyre eller til venstre - for så å dukke opp på et helt uventa sted i det musikalske landskapet. Ved denne anledninga er det i tango-land vi finner han, og nok en gang er det et musikalsk visittkort bredfull av spenning og kvalitet vi blir servert. I 15 år har Ole Amund Gjersvik vært en viktig brikke i uttallige musikalske sammenhenger. Sjøl om nok jazz har vært og fortsatt er Gjersviks viktigste base, så føler han seg tydeligvis nesten like komfortabel med blues, pop, rock, country, folk, bossa, samba, gresk musikk, klassisk - og nå altså tango. Allsidig? Skulle mene det! I de fleste sammenhenger har Gjersvik hatt det musikalske ansvaret sjøl, men vi har også funnet han i kollektive grupper som Trang Fødsel og sammen med andre ledere som Ole Paus, Herborg Kråkevik og Kenneth Sivertsen. I denne, for meg i alle fall, nye utgava av og med seg sjøl, er det avgjort Gjersvik som sitter i førersetet igjen. Han har komponert all musikken til/for Combo Tango, og at tango er nok et uttrykk eller nok en sjanger han både har et stort og ekte hjerte for og god innsikt i, synes åpenbart. Nå skal jeg umiddelbart bryte sammen å tilstå at det finnes saker på jord jeg har mer greie på enn tango, men med det forbeholdet synes jeg i alle fall dette låter ekte, samtidig som det er utført med både ønske, vilje og ikke minst evne til å komme under huden på denne musikkforma som for evig og alltid vil bli forbundet med Argentina. Gjersvik sier sjøl på omslaget at The music is inspired by the soul of Buenos Aires og jeg ser ingen grunn til å tvile på det etter flere runder i 4/4-dels takt eller deromkring. Mine referanser når det gjelder tango, eller rettere sagt det som kalles nuevo tango, er de to gigantene Astor Piazzolla og Dino Saluzzi - begge bandoneonister - det særegne argentinske trekkspillet, komponister og retningsgivere. Begge tok tangoen minst ett skritt videre og inkorporerte bl.a. jazzelementet i tillegg til det tradisjonelle utgangspunktet - noe som fikk konservative tangoister til å rase og bortimot landsforvise de to fra Argentina. Gjersvik har fulgt i deres spor, og skapt et tonespråk som vitner om solid respekt for hva de to har lagt grunnlaget for, samtidig som han har evna å legge til sin egenart på toppen. Sammen med en rekke høykompetente norske musikanter, noen med solid jazzbakgrunn - bl.a. Jan Kåre Hystad på klarinett og fløyte og Helge Lilletvedt på piano - har Gjersvik også innlemma argentinerne (tror jeg) Gabriel Rivano på bandoneon og Victor Villadangos på gitar. Det skader ikke og gjør ikke musikken noe mindre troverdig, for å si det slik. Ole Amund Gjersvik har makta både med sine komposisjoner, sine arrangement og ved hjelp av seg sjøl og sine medmusikanter å gripe tangoens sensuelle, dramatiske og inderlige vesen. Av Tor Hammerø - Puls Sensuell tango Det er en delikat argentinsk tango-anretning som serveres fra Bergen. Ole Amund Gjersviks gruppe «Combo Tango» har denne gangen med seg musikere fra Argentina, Spania, Nederland og England. En blanding som ganske så vellykket forener forskjellige musikeres oppfatning av den argentinske tangoen. Det er strålende musikerprestasjoner og som ligger til grunn for denne plata, sammen med Gjersviks egne komposisjoner. Her forenes de underligste instrumentale kombinasjoner med rytmiske og melodiske kontraster som er nydelige. Spesiell er bassist Gjersviks strykebass - den grunnleggende murstein i gruppas spesielle og fasinerende lydbilde. Musikken er sensuell og følelsesladet og selv om det er blodig urettferdig må spor nummer fire trekkes frem. «Appasionata Criminelle» er som klipt ut av en svart/hvitt italiensk mafioso-film. Skal du ha en litt spesiell plate i år - så er «Combo Tango» så absolutt verd å prøve. Av Trond Erikson - Øvre Smaalenene Milonga Noruega Nordmenns forhold til tango er nok for mange forbeholdt kjennskap til "schlägere" som Tango for To og Jørn Hoels Lost in the Tango. Det er derfor på tide med en aldri så liten fornyelse på denne særegne argentinske musikkformen her hjemme. Tangoen vokste frem i dance halls i Buenos Aires på 1890-tallet, og akkurat som byen selv er den preget av både spansk og italiensk påvirkning, men her kan man også spore kabaret, sigøynermusikk, habanera fra Cubas bakgater og franske musetter. I god tradisjon og med elegant stil tar Combo Tango oss dermed med på en skikkelig kulturell rundreise, understreket av at musikerne kommer fra Argentina, Norge, Spania, Nederland og England. Hovedarkitekten bak dette prosjektet er kontrabassist Ole Amund Gjersvik, utdannet fra Bergen Musikkonservatorium i 1987. Han har i en årrekke markert seg både i samarbeid med andre (Ole Paus, Trang Fødsel, Nils Petter Molvær med flere) og også som soloartist eller i bandkonstellasjoner der han veksler mellom jazz og tango (blant annet i Ole Amund Gjersvik Quartet). I tillegg har han drevet Acoustic Records med base i Bergen siden tidlig 90-tall, så dette er ingen oppkomling innen norsk musikkliv. I samarbeid med musikere av verdensklasse er det ikke så oppsiktsvekkende at resultatet har blitt deretter, men imponerende er det likevel at Gjersvik både har skrevet og arrangert alle låtene på platen. Hans innsats for tangomusikk her i landet fortjener langt mer oppmerksomhet enn det han har blitt tildelt så langt. Tangoens mest særegne instrument er det tyske trekkspillet bandoneon (med sitt karakteristiske firkantete hode), som ble populært i Argentina og Urugay på slutten av det forrige århundre, og som siden har vært synonymt med tango. Her spilles det av argentineren Gabriel Rivano, en tredjegenerasjons prisbelønnet bandeonist og komponist. Den andre argentineren som bidrar her, gitaristen Victor Villadangos, har også en imponerende merittliste bak seg, og han er utdannet musiker med tittelen Professor Superior de Guitarra(!) fra Conservatorio Juan José Castro i Buenos Aires. Det er disse tre som er mest tilstede i lydbildet, sammen med fiolinst Tor Jaran Apold og en rekke pianister som veksler mellom låtene. Det er også verd å trekke frem gitarist Morten Færestrand for utsøkt arbeid på El Gitarro Electrico. Uten å kjenne denne musikkstilen altfor inngående, så er det liten tvil om at Combo Tango holder høy kvalitet hele veien, både i fremføring og i autentisitet. Her går langsomme valser (Gabriels Vals, Nostalgic Waltz, Vals For H) og fyrrig latino (Moy Bien, Tango For H) lett om hverandre, sammen med trist melankoli (Milonga For Hege) og flørtende bossa (Milonga Hysen, milonga er forøvrig et begrep for tangoparties), og i tangoens beste ånd utnyttes store deler av menneskets sinnsstemninger og følelsesregister gjennom musikken. Med bilder fra et raknende Argentina flimrende over fjernsynsskjermen får denne platen en ny aktualitet. Tangoen bærer i seg både argentinernes stolte fortid og vanskjøtte styring, den er emosjonell og vakker, pirrende og sensuell - noe Ole Amund Gjersvik og hans Combo Tango med glans klarer å formidle. Av Bjørn Hammershaug - Musikkguiden groove.no, 25.03.2002 Undertegnede må ærlig innrømme at tango ikke er den musikken som blir spilt mest her hjemme. Etter å ha blitt servert den slags musikk av et middels gammeldansorkester noen ganger, så blir man ikke akkurat sugen på mer. Så derfor var det med en slags skepsis plata ble satt i spilleren. Men skepsisen forsvant etter første spor. Ut av høyttalerne kom det musikk som både var vakker, sensuell, lengselsfull, vemodig og til tider dramatisk. Dette her er musikk som er temmelig følelsesladet. Det blir tydelig formidlet på de 14 spor og de førti minuttene plata varer. Combo Tango er foruten Ole Amund Gjersvik, som har skrevet musikken, Tor Jaran Apold på fiolin, Jan Kåre Hystad på klarinett og fløyte, Arne Nitter Sandvik på piano, og Roald Andresen på gitar. I tillegg har de også med seg musikere fra Argentina, Spania, Nederland og England. Et ganske internasjonalt prosjekt, men musikk kjenner som sagt ingen grenser. Låtene på denne cd-en er så godt som helt uten rytmeinstrumenter, men musikken i seg selv markerer tydelig at det dreier seg om tango. Det er blitt en plate som oppleves ganske positivt for en som ikke har hørt noe av denne typen musikk før. Men jeg liker det faktisk. Egentlig burde jeg bøye meg i støvet for at Combo Tango har fått meg til å like noe som jeg aldri trodde jeg skulle like, men siden det er vinteren og ganske sørpete får jeg heller finne meg et surt eple å bite i. Av Bård Brandt - Musikkavisen COMBO TANGO El tango, como toda música folklórica, parece resistirse a la mano de intérpretes extranjeros. En las disquerías de todo el mundo se encuentran grabaciones de tango interpretado por artistas europeos de diverso prestigio. Algunos de estos intentos son olvidables. Al menos desde el punto de vista artístico. Otros, aunque realizados con respeto, en poco contribuyen a la historia del tango. El siglo 21 nos trajo la buena noticia de un muy buen proyecto tanguero realizado conjuntamente por argentinos y europeos: COMBO TANGO Es una creación del conocido bajista noruego Ole Amund Gjersvik asociado a Gabriel Rivano (bandoneon), Victor Villadangos (guitarra), Jan Kåre Hystad (flauta y clarinete). Predominan en el disco obras de tonos gentiles y cadenciosos, con influencia de las milongas y los valsecitos de la primera década del siglo 20. También sutilmente enriquecidas con elementos del tango europeo y del jazz moderno. Obra de autor genuina (tango verdadero) y original (renovadora) a la vez. Ole Amund Gjersvik, amante del tango mas que de los éxitos comerciales fáciles, logra el milagro de hacernos encontrar con el alma del tango de hace un siglo, con obras que él compuso ayer, y desde nuestros cuerpos del siglo 21. Nosotros y el tango, agradecidos. Claudio Giacomino / Attache Cultural Embajada de la Republica Argentina COMBO TANGO Tangoen, i likhet med all folkemusikk, synes å gjøre motstand mot hendene til de utenlandske tolkerne. I platebutikker over hele verden finnes tangoinnspillinger som er blitt utført av europeiske kunstnere med forskjellig prestisje. Noen av disse forsøkene bør helst glemmes. I hvert fall fra et kunstnerisk synspunkt. Andre, selv om de er fullført med respekt, bidrar lite til tangoens historie. Det 21. århundre brakte oss en god nyhet -- et godt tangoprosjekt som er blitt til av samarbeidet mellom argentinere og europeere: COMBO TANGO Et kunstverk av den kjente norske bassisten Ole Amund Gjersvik, sammen med Gabriel Rivano (bandoneón), Víctor Villadangos (gitar), og Jan Kåre Hystad (fløyte og klarinett). På platen finnes det for det meste verk med myke og velklingende toner, påvirket av milongas og små valser fra de første tiårene i det 20. århundre. Også subtilt beriket med elementer fra europeisk tango og moderne jazz. Et ekte skaperverk (virkelig tango) som samtidig er originalt (fornyende). Ole Amund Gjersvik, som elsker tangoen mer enn de lettvinte kommersielle suksesser, oppnår mirakelet å få oss til å møte tangoens sjel som den var for hundre år tilbake, gjennom verk som han skapte i går, og fra våre legemer i det 21. århundre. Vi og tangoen er ham takknemlige. Claudio Giacomino / Attache Cultural Embajada de la Republica Argentina Frilynte jazzfolk vil like bassist Ole Amund Gjersvik utmerkede avstikker inn i argentinsk tango og beslektet musikk på prosjektet "Combo Tango" (Acoustic). Plata er full av flotte melodier, og sjanger-elskere vil glede seg over både blodfullt temperament, hete følelser og smektende melankolske stemninger. Blant instrumentene finnes både bandoneon, fele, piano og blåsere, og i tillegg til godt melodistoff "pyntes" låtene av oppfinnsome improvisasjoner. Av Kjell Nordeng - Avisa Nordland, 2/3 2002 Sensualitet fra Bergen Det er tydelig i Bergen det skjer. Bassist og plateselskapdirektør Ole Amund Gjersvik viser nok en gang hvilken allsidig kunstner han er. Med en solid porsjon ballast fra de forskjelligste stilarter har turen denne gang kommet til tangoen. Denne sensuelle musikken og dansen som er Argentinas stolthet og som Astor Piazzolla var en strålende ambassadør for, og som han brakte ut til all verdens folk med sitt bandoneon - det argentinske trekkspillet. Etter opptredener både på tv og i konsertformat har Gjersvik sammen med bl.a. Jan Kåre Hystad, Gabriel Rivano og Victor Villadangos spilt inn et album som syder av sydlandsk mystikk og romantikk. Selv om tango har lange tradisjoner i Norge, så er det kun i små miljøer utøvelsen har gjort seg gjeldende. Men kanskje er Combo Tangos innspilling med på å sette denne tiltalende musikkformen på ny på kartet her hjemme, slik at også den yngre garde kan ta del i en gammel og verdig musikk- og danseform. Av Bjørn Sommerseth - Rana Blad, 25/3 2002 Sorgmunter latino «Combo Tango» er namnet på bassist Ole Amund Gjersvik sitt band. Det er også namnet på bandet sin første CD. Ei samling sorgmuntre latino-låtar – som skreddarsydde for dei litt sårare stundene i livet. Stundene der du ikkje akkurat byr livet opp til kamp, men heller ligg litt på vêret og ventar på at dei verste stormkasta skal stilna og du atter kan stikka nasen utom døra utan å risikera sår både på kropp og sjel. Og kva er meir kjensleladd enn sugande, langsame tangorytmar, med impulsar frå sigøynermusikk og italiensk mafioso i slike stunder? Ole Amund Gjersvik har samla musikarar frå Spania, England, Nederland og Bergen, og plussa på med ekte latinarar, på denne innspelinga. Gabriel Rivano (bandoneon), Victor Villadangos (akustisk gitar), Annabel Guaita (piano) yter alle sine sterke bidrag til autentisiteten. Dei andre musikarane på innspelinga er: Marko Nouwens (piano), Martin Phillip Winter (trompet), Morten Færestrand (el-gitar), Helge Lilletvedt (piano), Tor Jaran Apold (fiolin), Jan Kåre Hystad (klarinett og piccolofløyte, Anne Nitter Sandvik (piano) – i tillegg til Ole Amund sitt eige stødige kontrabasspel. Apold, Hystad, Nitter. Gjersvik og gitaristen Roald Andresen er det faste mannskapet i Combo Tango pr i dag. «Combo Tango» er ikkje noko party-plate, ikkje akkurat musikk for hæla i taket, men absolutt musikk å låna øyra til. Når du treng det. Av Nils Kvamsdal - Avisa Hordaland Finnes det noe mer følelsesladet og sødmefylt enn argentinsk tangomusikk? Det oppsiktsvekkende er at samtlige noter er skrevet av en bergenser, bassisten Ole Amund Gjersvik. Han har i sannhet skapt et nydelig, musikalsk univers med god hjelp av musikere fra Argentina, Spania, Nederland og England. Gjersviks plate er utgitt med støtte fra Fond For Utøvende Kunstnere. Han sier selv at han aldri tjener penger på sine utgivelser. Det har i hvert fall ikke sammenheng med mangel på kvalitet. For dette er en plate som du blir glad i og som gir deg både sjelero og lyst til å danse med jenten din. Av Tore Bø - Bergensavisen, 6/3 2002 Forsiktige og vakre versjoner av norskkomponert tangomateriale. Godt hjulpet av Gabriel Rivano (bandoneon) og Victor Villadangos (gitar) framfører norske Combo Tango komposisjoner av den norske bassisten Ole Amund Gjersvik. Et vakkert og forsiktig materiale i uttrykksfulle fortolkninger og tilegnet «Buenos Aires' sjel». Melankolien strømmer vakkert fra disse innspillingene, som for en ikke-ekspert høres stilriktige ut, følelsestunge uten å bli sentimentale, framført med intensitet ikke minst av fiolinisten Tor Jaran Apold. Ei plate og en musikk som framkaller lengsel, etter fjerne land og det meste annet her i livet. Av Fredrik Wandrup - Dagbladet, 2/4 2002 Etter Gotan Projects suksess med en blanding av tango og klubbmusikk er det verdt å trekke frem denne utgivelsen med Combo Tango. BBBBBB Det multinasjonale laget har med seg argentinerne Gabriel Rivano og Viktor Villadangos på henholdsvis bandoneon og gitar. Ellers er det musikere fra Spania, Nederland, England og Norge som spiller bergenseren Ole Amund Gjersviks komposisjoner. I motsetning til Gotan Project er ikke dette crossover mellom ulike sjangre. Musikken kan snarere karakteriseres som moderne tango med et diskret anstrøk av jazz og sigøynermusikk. Den allsidige bassisten Gjersvik har både skrevet, arrangert og produsert de 15 korte musikkstykkene. At han selv danser tango og er lidenskapelig opptatt av tangoens hjemland Argentina er lett å høre. Titler som "Appasionata Criminelle" og "Nostalgic Waltz" vitner også om forståelse for den temperamangsfulle tangoens stemningsregister. En atmosfærisk og elegant utgivelse også for oss som ikke har noe personlig forhold til tangoens mysterier. Av Tormod Halleraker - planB Tango med musikalsk kraft - Tangoplate med duft av Buenos Aires. 1 2 3 4 5 6 Ole Amund Gjersvik har markert seg som en allsidig tonekunstner både som bassist, arrangør og komponist. Siste tilskudd fra osingen er en plate som vier seg til selveste tango-musikken. Tittelen «Combo Tango» føles riktig når argentinske Gabriel Rivano og Victor Villadangos møter et knippe av våre fremste norske musikere. Nå er det ikke så enkelt å få et tango-orkester med riktig besetning her på berget, flere av de påkrevde instrumentene er det knapt noen som spiller her nord. Instrumentasjon og uttrykk har likevel fått gode vilkår av Ole Amund Gjersvik og de medvirkende musikerne. Melodiene lever på befriende vis, og sounden i orkesteret er egal og har samtidig et direkte og vågalt uttrykk. Slik tango må være! Komposisjonene til Ole Amund Gjersvik blir dermed ikke strupt i en fastlåst ramme, men får en virkelig duft av Buenos Aires. Gjersvik besitter en intuitiv evne til å skape tonekunst med mye på hjertet. Det jeg imidlertid savner innimellom, er større kontraster i melodi- og temavalg. Uttrykket blir tidvis litt monotont. Likevel er dette en plate å merke seg. Lydbildet er naturlig og friskt, med passende romklang og en nærhet til musikerne som føles ekte. Gabriel Rivano og Victor Villadangos er musikere fra en annen tradisjon som det er besnærende å lytte til. Akustisk musikk går aldri av moten. Heldigvis. Av Espen Selvik - BT - Bergenpuls Argentinsk i Bergen - Bergen-bassisten Ole Amund Gjersvik har også eit tango-orkester, som har gitt ut sin første cd. Sentralt i bergensk musikkliv dei siste 20 åra har Ole Amund Gjersvik også gitt ut plater med sin eigen jazzkvartett, ofte med latin-inspirert musikk som på Milonga Triste. Der tolkar han to av Charlie Hadens finaste ”latin”-viser, ”First Song” og ”Sandino”. Combo Tango vart starta i 1999, og no kjem bandet med den første plata. Ho vart spela inn i forkant av Bergen Tangofestival i fjor, og dei argentinske musikarane Gabriel Rivano (bandoneon) og Victor Villadangos (gitar) vart inviterte med. Rivano kan skilte med eit trekkspel (bandoneon) arva etter ein bestefar som spela med legenda Carlos Gardel på trettitalet. Dei faste medlemmene av bandet er Gjersvik, Tor Jaran Apold (fiolin), Jan Kåre Hystad (klarintt og fløyte), Anne Nitter Sandvik (piano), Roald Andresen (gitar). Fleire andre utanlandske gjester medverkar på plata, så som pianisten Marko Nouwens, Annabel Guaita og Helge Lilletvedt på piano, Martin Phillip Winter på trompet og gitarist Morten Færestrand på elektrisk gitar på sporet ”El Gitarro Electrico”. Men bak musikken står Ole Amund Gjersvik både som komponist og arrangør. Combo Tango er ei stilsikker plate, der bandoneonspelet til Rivano tilfører musikken den rette sjela. Utgjevinga må vere ein milepåle i musikkbyen Bergen. Ein kan berre håpe på at dei kan danse like bra tango der borte også. Musikken er det ikkje noko i vegen med. Av Roald Helgheim - Dag og Tid, 13.04.2002 Musikk til og frå hjarta Ole Amund Gjersvik er ein mangslungen og talentfull mann. Alle som har følgt han gjennom den etterkvart vaksne karrieren hans, veit det. Heilt frå Chippie – tida og samarbeidet med Kåre Thomsen og Karl Seglem i gruppa Poems for Trio på midten av 80-tallet har visst det. Ingen musikksjanger ser ut til å vera han framand: klassisk i ungdomen, rockemusikk med Trang Fødsel, nydelige arrangement til FRITIO- revyar, jazz med eit utal grupper og ikkje minst dei fem flotte CD-ane han har laga under eige namn og med eigne band. Frå den første, "A voice from the past" i 1990, har vi visst at det bur mykje talent og mykje vilje i han. Det har han også vist gjennom å driva eige plateselskap som i desse dagar slepper fleire CD-ar med andre artistar. Men det er musikar han først og fremst er. No har han vist at han har enda eit bein å stå på, bokstavelig tala, for Ole Amund er også ein habil dansar. Denne gongen har han gitt ut ei plate med tango, som vi veit står føtene og hjarta hans nært. Og hjarta er eit stikkord i denne samanhengen. Aldri har eg høyrt så djup og inderleg musikk frå Ole Amund si side som på denne plata med gruppa Combo Tango, der han har komponert all musikken sjølv og har med seg eit stjernelag til å framføra han. Saman med mangeårig medmusikar Jan Kåre Hystad på klarinett og piccolofløyte, Tor Jaran Apold på fiolin, Helge Lilletvedt, Anne Nitter Sandvik, Annabel Guaita og Marko Nouwens på piano, Martin Phillip Winter på trompet og Morten Færestrand på gitar, tar han oss gjennom eit vell av sydamerikanske tonar der tangoen står i sentrum. I tilegg til desse medverkar to argentinske musikarar, Gabriel Rivano på bandoneon og Victor Villadangos på akkustisk gitar, og det er ikkje tvil om at desse to har sin del av æra for at dette blir rotekte sydamerikansk musikk. Likevel, det er dei vakre melodiane og arrangementa til Gjersvik som ber dette fram til det meisterverket denne plata er. 15 spor – og ikkje eit daudpunkt! Den som trur at tango er synonymt med tysk tramping, vil få seg ei overrasking. Repertoaret er ikkje bare tango, her er også valsar, store og små, nostalgiske, sprelske, for kriminelle og for lengtande. Plata er full av sakn, sødme, lengt og glede. Kjenslene står mest utpå lyttaren når denne plata ligg på spelaren. Og det gjer ho ofte. Eg er særleg svak for opningssporet, Gabriels vals, som er noko av det nydelegaste eg har høyrt. Men også Milonga for Hege, Valcito og den flotte El Gitarro Electrico høyrer eg hjerne og ofte. For ikkje å snakke om den sicilianskinspirerte Appasionata Criminelle, kjent frå plata med same namn frå 1993; nærast illevarslande i denne musikalske drakta. Musikarane briljerer, det skulle berre mangla, men dette er likevel ei plate der heilskapen og bandet er viktigare enn virtuose kor og improvisasjonar. Melodiane er enkle og gode for øyra, men ein skal ikkje lytta lenge før ein oppdagar at dei også er spennande og oppfinnsame utover det enkle. Med andre ord, dette er ikkje banalitetar, det må ein ikkje tru, om dette er aldri så vakkert å høyrbart. Snus litt på sporet Tango for H. Så skjønar du kva eg meiner. Det er sirklar og sirklar i kvarandre, men med hovudtemaet i sikte. Melodien kjem alltid tilbake til deg. Det vil også plata gjera når du først har fått henne i hus. Det garanterer eg. Av Arne Aarseth - Os og Fusaposten, 25.05.2002 Komponisten og bassisten Ole Amund Gjersvik står bak alle de femten låtene på dette albumet av Combo Tango. De korte, enkle melodiene binder platen sammen til en fin helhet. 5 av 6 Plata inneholder alt fra sommerlett vals til mer dramatisk mafiamusikk. Ingen av låtene varer lenger enn fem minutter, noe som passer de enkle, men vakre melodiene godt. Åpningslåta "Gabriels Vals" er en melodiøs og lettbeint vals tilegnet den argentinske musikeren Gabriel Rivano. Han medvirker selv på platen gjennom glitrende spill på det gamle argentinske instrumentet bandoneon (argentisk tango-trekkspill, red. anm.). Instrumentet har han forøvrig arvet fra sin bestefar som var en respektert musiker i Argentina på 30-tallet. Gitaristen Victor Villadangos er også med som gjestemusiker. Plata er innspilt i forkant av Bergen Tangofestival 2001 og det var i forbindelse med spillejobb under festivalen at de argentinske musikerne dukket opp i vestlandsbyen. Albumet veksler mellom myke valser og mer hardcore tango, men er hele veien preget av denne musikkformens melankolske uttrykk. Foruten åpningslåta er det verdt å trekke fram det mollstemte mafiauttrykket på "Appasionata Criminelle". Denne melodien får tankene til å vandre fra sommerlige og solfylte tilstander i gamlelandet til regnfulle italienske bygater, mafiabosser i stripete dresser og Citroener med kulehull i skjermene. Orkesteret Combo Tango ble dannet i 1999 av Ole Amund Gjersvik. Det ble opprinnelig startet som en trio, men har senere blitt utvidet med flere instrumenter. Orkesteret består i dag av komponist og orkesterleder Ole Amund Gjersvik på bass, Tor Jaran Apold - fiolin, Jan Kåre Hystad - klarinett og fløyte, Anne Nitter Sandvik - piano og Roald Andresen på gitar. Av Henning Bunes - Spot, 13.06.2002 Diese CD fällt in mancherlei Hinsicht aus dem Rahmen. Sie enthält 15 Stücke, alle eher im neueren Tango-Stil und alle aus norwegisher Produktion, Kompositionen vom besagten Ole Amund Gjersvik. Aber: 6 davon sind langsame Valses und 5 Milongas. Und vieles auf dieser CD scheint aus die Motto: "In der Kürze liegt die Würze" komponiert worden zu zein. Denn 8 Aufnahmen sind kürzer als 2 ½ Minuten. Wie die Statistik schon andeutet, bietet diese Produktion keine musikalich komplexen, weit aucchwingenden Tango-nuevo Interpretationen mit raffinierten Arrangements. Und auch keine knalligen Rhythmen. Vielmehr entpuppen sich Gjersviks Kompositionen als Tango-Miniaturen oder besser: Tango-Impressionen. Musik, ruhig, verhangen oder sanft pulsieren mit einem feinen Hauch for Tristesse. Klänge, in denen sich die Nostalgie des Tango mit zarter nordischer Schwermut zu mischen scheint.Im zehnköpfigen Ensemble von Combo Tango spielt mit Gabriel Rivano zwar auch ein Bandoneonist mit, aber der steht meist nicht im Vordergrund. Der Sound wird geprägt von Klavier, akusticher Gitarre, Violine – und zwei im Duett musizierenden Bläsern (Klarinette und Trompete). Das gibt der Musik einen ganz speziellen Ton, der mal an französiche Musette- Musik, mal an mediterrane "Bandas" (Blaskapellen) aber noch mehr an nordiche Folklore erinnert. Von der diese Musik – mit ihren prägnanten, wiederholungsreichen Melodien – hörbar beeinflusst ist. Ein Hauch von Minimal Music rundet die kompositorichen Zutaten ab. Interpretatorich, in der Auffassung von "Tango", stehen diese Einspielungen Gidon Kremer sicher näher als einem Modernisten wie etwa Pablo Ziegler. Auch die Tanzbarheit hãlt sich in Grenzen, bis auf die kurzen Milongas ( die lassen sich prima tanzen). Die durchweg nicht sonderlicht schnelle Musik auf dieser CD, mit schönen Klangfarben und den wundervoll nostalgischen Walzern, ist daher eher etwas zum Hören. Tannzbarheit: +++ Klangqualität: +++++ Titelauswahl/Interpretation: +++++ Editoricher Wert: k.A. Vokalanteil: - Av Jürgen Bieler - Tangodanza, Germany Spenstig norsk tango Norske tangoplater hører til sjeldenhetene. Vi er ikke akkurat bortskjemt med norske grupper som våger å gi seg i kast med den argentinske tangostilen. Når denne utgivelsen i tillegg utelukkende består av selvkomponert materiale, av den allsidige Bergens-musikeren Ole Amund Gjersvik, så er det virkelig noe å legge merke til. Gjersvik har våget spranget og lander med et støtt nedslag. Dette ambisiøse og modige plateprosjektet ble til i forbindelse med Bergen Tango Festival ved at Gjersvik og gruppen hans Combo Tango fikk med seg en rekke argentinske og europeiske musikere i studio. På CD-omslaget erklærer Gjersvik at musikken er inspirert av "the soul of Buenos Aires". Det er ikke vanskelig å høre at en solid og selvfølgelig basis kommer fra den kanten. Han har tydeligvis hørt en masse tango, og lar karakteristiske stiltrekk prege de fleste av sporene både når det gjelder melodisk materiale, arrangementer og improvisasjoner. Vi kan høre enkle og lekne milonga- og valsetemaer som minner om innspillinger fra tidlig i forrige århundre, eller gjenkjenne harmoniske vendinger karakteristiske for Piazzollas "Tango Nuevo". Likevel inneholder den noe mer og noe eget. Vi finner elementer som utfordrer tangoens rammer og kan gi assosiasjoner til en rekke andre musikkstiler: tysk kabaretmusikk, stringswing, klassisk kammermusikk, eller til og med norsk/svensk visetradisjon. Når jeg for eksempel mens jeg lytter til "Vals for Gabriel" heller ser for meg norsk skjærgård enn bakgatene i Buenos Aires, er dette kanskje en indikasjon på at Gjersvik ikke er en som bare forsøker å kopiere en utenlandsk musikkform han elsker, men evner å gi den sitt eget preg og derved langt på vei har lykkes med å skape en tangostil som er både personlig, moderne og norsk. Den vellykkede bruken av utradisjonelle instrumenter som klarinett og trompet bidrar til å forsterke dette inntrykket. Jeg tror at for å yte denne gjennomarbeidede musikken full rettferdighet bør vi lytte uten å falle for fristelsen til å vurdere den ut fra hvorvidt den er mer eller mindre "autentisk" eller "argentinsk". Dette er først og fremst god musikk: varsomme, men varierte arrangementer, lekre harmoniseringer, interessante improvisasjoner og et klart og åpent lydbilde som skiller godt mellom instrumentene. Det er ikke vanskelig å finne høydepunkter: Tor Jaran Apolds følsomme fiolinspill, en spenstig gitarsolo ved Morten Færestrand, og ikke minst Gabriel Rivanos bandoneonspill som på en forsiktig måte hele veien fargelegger og utbroderer temaene. Men det er kanskje ikke riktig å fremheve enkeltpersoner. Dette er framfor alt et gruppeprosjekt, og bærer preg av rutinerte musikere som lytter, følger hverandre og utfordrer hverandre i et svært vellykket samspill. Titlene er et kapittel for seg. Det er en kjent sak at enkelte tangokomponister gjerne lager kryptiske titler som bygger på nye sammensetninger av ord og uttrykk. På Combo Tango er det muligens denne tradisjonen man forsøker å knytte seg til, men på meg virker de språklige krumspringene stort sett bare uforståelige eller forvirrende. Hvorvidt det er rene trykkfeil, om det avspeiler en eller annen form for intern humor i bandet, eller bare skriver seg fra manglende spanskkunnskaper skal være usagt. Men hva menes egentlig med Moy bien, Que tango, eller Valcito? Og hva er en guitarro electrico? Når en enkelt person står bak alle de 15 komposisjonene, er det kanskje ikke så rart at alt det tematiske materialet ikke er like interessant. Jeg kan nok av og til få følelsen av at det går litt på tomgang eller gjentar seg selv. Men likevel, dette er en plate som fortjener oppmerksomhet i tangomiljøet, ikke minst fordi den inneholder en rekke gode danselåter. Spesielt finner vi flere dansbare milongaer og valser med rytmisk fremdrift og spenst. Alt i alt så har Ole Amund Gjersvik og Combo Tango klart noe usedvanlig: å lage en norsk tangoplate som både fanger interessen, er spennende å lytte til og som dessuten inneholder god dansemusikk som jeg håper blir å høre på kommende arrangementer i tangomiljøet. Av Jan Sverre Knudsen - Tangofilen
[<<< Back]