Reviews It is worthy of your attention - JazzReview ...vist seg fram på en rekke arenaer de siste åra. - Puls Livets sirkus - Elegante fabuleringer og stemninger - Bergens Tidene Sirkusstemning - Dagsavisen ... satser på sirkusjazz - Bergensavisen ... ein musikalsk romantikar og nostalgikar - Hordaland Bass i manesjen - Os og Fusaposten Behagelig Circus-jazz - Smaalenenes Avis Musikken mikser jazz med tango - Avisa Nordland inspirasjon fra sirkuset - Dagbladet Lavmælt og stemningsfullt! - Musiq Circus is the sixth jazz album released for Norwegian double bass player Ole Amund Gjersvik. The album has many influences such as the waltz, tango, and Latin. Every song on this album has been arranged and composed by Gjersvik. Gjersvik has recorded with many musicians such as Jerry Donahue, Doug Morter, Jens Falck, Bob Mintzer, Mick Ronson, Gabriel Rivano, Victor Villadangos, Gabriel Libedinsky, Gabriel Viggiano, Daniel Amaro, Neil Sedaka, Gilbert O. Sullivan, Ketil Bjørnstad, Per Jørgensen, Nils Peter Moldvær, Bendik Hofseth, Egil Kapstad, Dag Arnesen, Olav Dale, Ole Jacob Hystad, Jan Kåre Hystad, Karl Seglem, Kenneth Sivertsen, and many more. In 1990 Gjersvik formed jazz label Acoustic Records. Today he leads two groups: Ole Amund Gjersvik Quintet (jazz) and Combo Tango (Argentinean tango). The album commences with the track, “The Clown” which has a medium tempo and a pure horn section which acts as the perfect segue into the next track, “Appasionata Criminelle.” Eivand Waage Austad on piano truly shines with his dazzling solo. The song has an upbeat yet melancholy melody further accented by Gjersvik on bass. The mood shifts with the third track, “Bossa Experimental.” It is soft and one of the more romantic tracks on the album. Gjersvik and the band collaborate beautifully and there is a sense of improvisation that comes together effortlessly. The tracks, “Tango”, and “Sad And Lonely”, are haunting and tinged with melancholy. “The Bassist” highlights Gjersvik’s extraordinary talent. On the seventh track, “Bossa For Ada” the mood becomes melancholy once again, this track is suave and Are Ovesen is showcased with his amazing trumpet playing talent. The album continues with the tracks, “The Joker”, “Buena”, “Circus”, “The Pianist”, “Memories Of A Lost Time”, and the final track, “The Melancholy Clown.” The title of each track is indicative of what to expect. Each song is unique and all of the various musical influences are evident with each song. The Ole Amund Gjersvik Quintet has arrived with the release of this album! It is worthy of your attention. Av Katrina-Kasey Wheeler- JazzReview.com Bergens-bassisten, bandlederen og plateselskapsdirektøren (!) Ole Amund Gjersvik har vist seg fram på en rekke arenaer de siste åra. Uansett hva han har drevet med så har det vært én fellesnevner, nemlig kvalitet. To av de viktigste bærebjelkene for Gjersvik har vært jazz og tango og med "Circus" møter vi han i et slags skjæringspunkt mellom disse to uttrykkene. Av økonomisk-praktiske årsaker har det gått vel to år siden disse innspillingene blei gjort og til de vederfares allmuen. Det er forsåvidt leit at vi har måttet vente så lenge, men på et annet vis så gjør det ikke noe heller: Musikken vi blir servert er nemlig totalt tidløs. "Circus" er Ole Amund Gjersviks sjette jazz-utgivelse. All musikken er skrevet av sjefen sjøl og det er tydelig at han har henta inspirasjon fra sirkusets mangfold. Her er det elementer fra vals, bossanova, tango, swing og ompa - alt personlig satt sammen til et originalt jazzuttrykk. Melodien er viktig gjennom hele denne sirkus-forestillinga. Likevel er det noe løst og befriende åpent - upolert - over måten herrene går til verket. Her er ikke perfeksjonen satt i høysetet - høyst sannsynlig fordi de fem er så trygge på seg sjøl og hverandre at de ikke trenger å bevise hvor "flinke" de er. Som man vil skjønne er dette original musikk og den eneste referansen som melder seg er Charlie Haden's Liberation Music Orchestra samt litt Astor Piazzolla - neppe det verste man kan bli assosiert med. Med seg i sin "nye" kvintett har Gjersvik pianisten Eivind Waage Austad, trommeslageren Nils Are Drønen, tenorsaksofonisten Thomas Nøkling og trompeteren og flügelhornisten Are Ovesen. I tillegg gjester også Stein Inge Brækhus på perkusjon. I stor grad er dette nye og ukjente navn for meg, men de viser at bredden og kvaliteten er stor også vest for fjellene. Ole Amund Gjersvik har ved en rekke anledninger vist oss at han har noe eget å melde. "Circus" er nok en flott bekreftelse på det. Av Tor Hammerø- Puls Livets sirkus Elegante fabuleringer og stemninger På sin nye plate henter bassist Ole Amund Gjersvik, som tittelen antyder, inspirasjon fra sirkuslivet. Og her kan vi snakke om at selvgjort er velgjort. Gjersvik har komponert alt materialet, arrangert og produsert og gir ut albumet på sitt eget selskap. Fra sorgmuntre «the clown», som åpner forestillingen, til «the melancholy clown», som avslutter, er Gjersvik og hans medmusikanter innom de fleste stemninger som finnes, både i manesjen og livet ellers. Og derfor finnes her både vals, tango, bossanova og mer tradisjonelle jazzrytmer. Bandet består av Eivind Waage Austad, piano, Tomas Nøkling, tenorsax, Are Ovesen, trompet og flygelhorn og Nils Are Drønen på trommer. I tillegg bidrar Stein Inge Brækhus med perkusjon. Musikerne stresser ikke, men lar hverandre få rom til å fabulere gjennom de elegante komposisjonene. Et hyggelig, mangslungent og vakkert album. Av Olav Gorseth - Bergens Tidene - 02.02.2006 Sirkusstemning Ein av dei faste bassistane i Bergen er Ole Amund Gjersvik, som også er ein særeigen komponist og bandleiar med mykje latin-amerikansk i musikkårane. Det er det fleire jazzfolk i Hansabyen som har, og «Circus» er den sjette jazzplata til Gjersvik. Opninga er både brechtsk og ompa-aktig, med trommekvervlar som forsterkar inntrykket av kabaret, sirkus og klovnestrekar. Tomas Nøkling, tenorsaksofon, Arve Ovesen, trompet, Eivind Waage, piano og Nils Arne Drønen på trommer er dei andre i bandet, og så er det berre å la sirkusfantasien få fritt løp, i selskap med den melankolsk stemningsfulle musikken. Av Roald Helgheim - Dagsavisen - 05.02.2006 Trang Fødsel-bassisten satser på sirkusjazz. Faktisk var det Trang Fødsels store suksess i fjor som gjorde Ole Amund Gjersvik i stand til å gi ut ”circus”. Og det er et solid konseptalbum Ole Amund Gjersvik Quintet leverer: Det er livlig, det er melankolsk, det er jazz, bossanova og tango – alt med utgangspunkt i sirkusets mangfoldighet. Bandet blir aldri endimensjonalt, musikerne får skinne på sine instrumenter. Slentrende ”The Clown” river deg med inn i rampelyset. Dragende ”Appasionata Criminelle” får ekstra kraft av Eivind Austads lyriske piano. Og Gjersvik selv gir oss en fin bassolo i tittelsporet. Favorittlåten er vakre ”Bossa for Ada” med Thomas Nøkling tenorsaksofon og Are Ovesens trompet. Av Ann Kristin Ødegård - Bergensavisen Bassisten Ole Amund Gjersvik er ein musikalsk romantikar og nostalgikar, med feinschmecker-sans for det vakre og litt såre musikkuttrykket. Du kan vera heilt trygg på at det er melodiøst og vakkert - men samstundes swingande – når Gjersvik set namnetrekket sitt på eit stykke musikk. Den sjette CDén frå Ole Amund og hans nye Quintet ber namnet ”Circus”. Og denne gongen har Gjersvik henta inspirasjon i både sirkusteltet – både det som skjer i manesjen og det som ligg latent i eit ekte sirkusorkester. Med titlar som ”The clown”, ”Sad and lonely”, ”The joker”,”Memories of a lost time” og ”The melancholy clown” set Gjersvik tonar på mange av dei kjenslene som rår under sirkuskuppelen. ”Bossa for Ada” er inspirert av musikaren og komponisten si eiga dotter, og det er vel kanskje sirkus på sitt vis det også. Ole Amund har som regel minst ein fot i den latin-amerikanske musikken. ”Appasionata Criminelle” har i tango-versjon- vorte ein hit i tangobarane i Rio. Melodien skriv seg frå CDén med same namn – utgjeven i 1992. Ole Amund Gjersvik Quintet er sett saman av Thomas Nøkling på tenorsaks, Are Ovesen trompet og flygelhorn, Eivind Waage Austad på piano, Nils Are Drønen på trommer og Gjersvik sjølv på kontrabass. CDén vart spelt inn i Stein Inge Brækhus sitt Breakhouse Studio i 2003, men økonomien gjorde at utgjevinga laut vente til no. Brækhus er også gjesteartist på ”Circus”, som er gjeven ut på Gjersvik sitt eige selskap; Acoustic Records. Av Nils Kvamsdal - Hordaland Bass i manesjen Ole Amund Gjersvik har vore ein sentral mann i bergensk musikkmiljø i meir enn 20 år. Alt frå dei første platene han medverka på og dei første utgjevningane under eige namn, visste vi at det budde mykje god jazz i denne karen. Både fordi han alltid har vore tru mot sjangeren, samstundes som han aldri har vore redd for å utfordra han, og fordi han har makta å laga høyrbar og tvers igjennom god musikk på eit kvalitetsmessig høgt plan, som har appellert til fleire enn jazzpolitiet. No er det lenge sidan han har gjeve ut ei jazzplate under eige navn. Den førre, Combo Tango frå 2002 var ei flott tangoplate der ulike musikarar med Ole Amund i spissen, spelte hans komposisjonar innanfor ein sjanger som meir og meir kom til å stå hjarta hans nær. Plata hausta lovord i inn- og utland og viste spennvidde i talentet til Ole Amund Gjersvik kanskje betre enn nokon gong. Nytt band Men no er han her med jazz igjen. Denne gongen har han fornya seg. Han har eit anna band enn han har hatt på dei første fem jazzplatene, og repertoaret er både meir allsidig og på same tid sentrert rundt eit tema. Ole Amund og det gode bandet får riktig boltra seg i ulike sjangrar, men alt dreier seg om dei ulike uttrykksformene som ein kan finna om ein boltrar seg under teltduken til Arnardo eller Agora eller kva dei no heiter. Både klovnevals, bossanova, tango, swing og ompamusikk finst på plata som nettopp har fått namnet ”Circus”. Resultatet er på mange måtar framifrå. Det nye bandet med Eivind Austad på piano, Nils Are Drønen på trommer, Thomas Nøkling på tenorsaksofon og Are Ovesen på trompet og flygelhorn får vist kva dei kan og gir oss eit ganske anna lydbilde enn vi er vane til frå dei andre platene- naturleg nok, og heldigvis, får ein seia, om dei var aldri så gode. Kanskje det var på tide. Eg er likevel ikkje sikker på kva eg likar best, men det er ikkje tvil om at lydbiletet kler sirkussjangrane med kvasse lyse blåsarar og lekkert pianospel. Samstundes er ikkje dette så lettvint som i sirkuset. Komposisjonane ber eit umisskjenneleg Ole Amund Gjersvik-merke med ganske oppfinnsame låtar og ikkje alltid direkte føreseielege melodigangar. Leitar ein etter det reint songbare, er det mindre av det på denne plata – ingen av melodiane sit direkte i øyra før etter mange gjennomhøyringar. Men kanskje er dette eit inntrykk eg sit igjen med fordi så mange av låtene er så jamgode og så velspelte. Høyr berre på ”bossa experiment”, eller ”the clown” eller ”buena” eller ”the pianist” eller ”memories of a lost time”, så sjønar du kva eg meiner. Dei er gode låtar alle 13. Nokre stikk seg likevel ut, og kanskje er det tittelsporet som først og fremst kan gi deg surr i hovudet etter at anlegget er skrudd ned. Plata er spelt inn så tidleg som 2003 i studioet til Stein Inge Brækhus, men Acoustic Records har ikkje funne det økonomisk forsvarleg å gi henne ut før no. Ho føyer seg fint inn i serien av framifrå utgjevingar frå ein dyktig og målmedviten musikar. Av Arne Aarseth - Os og Fusaposten Behagelig Circus-jazz Passe tilbakelent fremfører Ole Amund Gjersvik og hans medmusikanter musikk inspirert av sirkus-musikkens mange farger. Nå er det ikke først og fremst sirkus-musikk slik vi kjenner den, men det må innrømmes at man tidvis kjenner sagmuggen i øra. For her finnes en trist vals, en swingende bossanova, en spennende tango, en melankolsk swing og en mer enn leken ompa. Joda, Gjersvik har igjen klart å lage et album som skaper nyskjerrighet og med fine komposisjoner og dyktige musikere lander plata med et solid inntrykk. Man blir slått av Gjersviks evne til å sy sammen musikernes indiviuelle ferdigheter med sine ideer om hvordan en låt til slutt skal klinge. Også soli-innslagene til musikerne er av det meget oppegående slaget - frydefull lytting med andre ord. Ole Amund Gjersvik Quintet består av Thomas Nøkling på tenorsaksofon, Are Ovesen på trompet og flygelhorn, Eivind Waage Austad på piano, Ole Amund Gjersvik på kontrabass og Nils Are Drønen på trommer. På platen gjester Stein Inge Brækhus på perkusjon. Av Trond Erikson - Smaalenenes Avis ”Circus” (Acoustic) heter Ole Amund Gjersviks nye CD. Musikken mikser jazz med tango, kontinental kabaretmusikk og bossa nova, og for å bære låtene fram har bassisten fått med seg en kvintett med trompet, tenorsaksofon og piano. Låtskriving og krativt solospill vitner om godt jazzhåndverk, mens titler som ”The Melancholy Clown” og ”Sad and Lonely” antyder stemninger med en viss melankoli i bunnen. Melodiøs, jordnær jazz med en viss sirkus-atmosfære mange vil like Av Kjell Nordeng - Avisa Nordland BASSISTEN Ole Amund Gjersvik har på sin side hentet inspirasjon fra sirkuset til sin «Circus». Nå minner Gjersviks musikk like mye om streit mainstream i ulike stemningsleier som sirkusmusikk, og kvintetten (saksofon og trompet pluss komp) traver trøstig i vei langs bassistens melodilinjer. Ikke veldig originalt, men velspilt og stilsikkert fra a til å. Av Terje Mosnes - Dagbladet Gjersvik spiller bass i Trang Fødsel, men har også viet mye tid til sitt nye jazzband. Det er en stilsikker plate som er troverdig mot 1950-tallsjazzen, men med tydelig latinamerikansk inspirasjon. Lavmælt og stemningsfullt! Ole Amund Gjersvik og hans fire musikere trakterer de fleste sjangere; tango, vals, cool-jazz, salsa, swing og bossanova. Eneste innvending jeg har er at bossa novaen ikke ”ruller”, for eksempel Bossa For Ada. Jeg elsker bossa nova, men foretrekker at brasilianske musikere selv gjør det. Lytt til Chico Buarque eller João Gilberto, og du skjønner hva jeg mener. Med noen ytterst få unntak er det bare brasilianerne som klarer å skape en ”rullende” takt. Bortsett fra det har jeg ikke mye å utsette på Gjersviks sjette jazzplate. ”Circus” er en helhetlig historie om et sirkus, jeg ser for meg alle scenene, blant annet den triste klovnens vals (The Clown), melankolsk swing (The Melancholy Clown) og leken og melodiøs ompa (The Joker). Ellers får vi servert fire cool-jazz-spor, deriblant fengende The Bassist, med langt solospill fra Gjersvik. Lydbildet er nyansert med plass til alle de fem musikernes spesialiteter, Gjersviks flotte kontrabasspill, Thomas Nøklings og Are Ovesens blåsere, Eivind Waage Austads melodiske piano og Nils Are Drønens presise tromming. Det er lavmælt og stemningsfullt. Gjersvik signaliserer at han er tilhenger av jazz på den mer tradisjonelle måten, det er ingen house-rytmer eller elektroniske lydpartier å høre her, heller ikke frijazz. Jeg tviler på at han pløyer ny jazzmusikalsk mark med denne platen, men det forventer jeg heller ikke. Platen er troverdig mot 1950-tallsjazz med tydelig latinamerikansk inspirasjon, ikke som en ”husker du”-plate, men stilsikkert og engasjerende. På ”Combo Tango” (2002) var temaet tango, på ”Circus” bekrefter Gjersvik at han i stor grad behersker de fleste sjangere, hvilket jeg finner både spennende og positivt. Denne platen anbefales for flere enn dem som måtte like melodiøs, akustisk jazz med en latinamerikansk vri. Av Martin Wright - Musiq
[<<< Back]