Blankvandsbråten på Blankvannsbråten 1873 – 1988

Harald Ulvestad

1873

Året var 1873, det var sommer og den unge Kristian Fredriksen fra Lunner på Hadeland var blitt den stolte forpakter av Blankvannsbråten i hjertet av Nordmarka (gnr. 1, bnr. 67, Aker kommune). Bruksnummer 67 omfattet da hele Nordmarka med de 7 adskilte ”skogstykker” Sandungen, Vestre og Søndre Fyllingen, Abbedskog, Lørenseter, Haugseter og Blankvannsbråten.

Kristian Fredriksen giftet seg med Karine fra Haukerudstua i Maridalen og alle deres 10 barn tok Blankvandsbråten som slektsnavn. (Jeg vil i denne fremstilling konsekvent bruke Blankvannsbråten om gården og Blankvandsbråten som slektsnavn).

Den første kjente forpakter på Blankvannsbråten var Bjørn Bjølsen som i 1630 bygslet stedet i Kongens almenning. Det var han som om lag 1650 førte opp den bygningen som i dag trolig er den eldste bevarte i Nordmarka, ”Gamlestua” på Blankvannsbråten. Senere kom flere forpaktere, fra 1858 til 1868 var det Hans Kristensen og frem til 1873 var Johan Petter Knutsen (Brenders) fra Maridalen forpakter.

”Gamlestua” Blankvannsbråten 1904

(Foto: Abels kunstforlag)

Forpaktere i 115 år

Året 1873 var begynnelsen på et 115-årig forpakterskap, først Kristian Fredriksen, etter ham hans sønn Oskar Blankvandsbråten og deretter hans sønnesønn Birger Blankvandsbråten. Nytt våningshus ble bygget og tatt i bruk i 1903. I 1953 ble det innlagt elektrisk strøm. Skikkelig veiforbindelse fra Aurtjern kom i 1967. Da Birger døde barnløs i 1987 ville hans bror Øyvind Blankvandsbråten overta bruket på hevd. Etter ni år med rettsaker, der Øyvind endelig vant over Løvenskiold, måtte Øyvind Blankvandsbråten dessverre takke nei til innløsning av bruket på grunn av sykdom. Plassen gikk derved tilbake til Løvenskiold og til utleie. Leietakerne sørget for rehabilitering av våningshuset og ”Gamlestua”. Idag er det Tone Ravndal og Anders Håan som leier våningshuset på Blankvannsbråten og Ola H. Bratland leier ”Gamlestua”. Leietakerne har sørget for å holde både bygninger og omgivelser like trivelige som tidligere og hegner nennsomt om området til glede for alle markatravere.

Blankvannsbråten ca 1930

(Foto i boken ”Nordmarksfolk” av Egil Collett Aabel 1985)

Blankvannsbråten 1947

(Foto i boken ”Nordmarka og Krokskogen” av Gunnar Raabe 1947)

Landskapsvernområde

Kristian Fredriksen, hans hustru Karine og en etter hvert raskt voksende ungeflokk visste at de bodde på et spesielt vakkert sted. Plantelivet var usedvanlig variert ”midt i svarte skauen” av grantrær. Sommerens markblomster med blåklokke, kattefot, blåfjør, tirilltunge, engsoleie, prestekrager, krydderplanter og mange flere arter laget et strålende teppe. Det de knapt ante var at plantelivet på Blankvannsbråten, sammen med det på Slakteren, Svartor og øyene i indre Oslofjord, var blitt som det var blitt på grunn av en særdeles urolig vulkanperiode i permtiden for om lag 250 millioner år siden. Før det var områdene et grunt tropisk hav. I dag er Blankvannsbråten, på grunn av sin spesielle vegetasjon, blitt landskapsvernområde. Ta turen og opplev dette områdets særegne natur og skjønnhet.

Dikt til Blankvannsbråten

Rektor Sven Aasmundtveit laget i 2003 et dikt til Blankvannsbråten, riktignok basert på den litt feil oppfatning at Blankvann er det geografiske sentrum i Oslo:

Sentrum

Visste du det ikke – at byens sentrum er et vann

Der elgen kommer for å drikke og myrull vipper langs ved land?

Der speiles solen i den blanke flaten før disen tetner til mot nattestid.

Den siste trikken ruller ned langs gaten til tonene av byens litani.

Du hever glasset i en restaurant mens tobakksrøken senkes som en tåke.

I skogen synger vinden stilt sin sang, og både dyrene og du vil våke.

Her må du knele for å drikke imellom gress og lyng og trær.

Så visste du det altså ikke, at byens sentrum, det er her.

Det daglige brød

Det var kampen for det daglige brød som kom til å prege livet for familien Fredriksen/Blankvandsbråten på Blankvannsbråten. Plassen på 47 mål var regnet som en forholdsvis stor Nordmarkaplass. Den måtte i hovedsak bidra med det som skulle til for at familien ble selvforsørget. Det var dyr i fjøset, kuer, sauer, geiter, griser, høner og hester. Høyonna var stri og låven skulle helst være fylt opp av høy når sommeren var over. Korn- og potetåkre bidro til matauken, likeså fisking i Blankvann og jakt på elg og hare. Vedskålen måtte fylles til trengsel med all brensel for vinterens fyring.

Hovedgeskjeften for alle de tre generasjoner, og særlig for alle de mannlige medlemmer av slekten, var skogsarbeid med hogging og kjøring av tømmer fra de Løvenskioldske skoger, et tungt arbeid som brakte fysisk styrke og utholdenhet, men også inspirerte til bemerkelsesverdig gode sportslige prestasjoner. En liten økonomisk påplussing kom fra servering til turfolket, særlig kunne vintersøndagene gi noen skillinger ekstra. Serveringen til turfolket opphørte offisielt i 1957. Men senere har flere generasjoner turgåere, sommer som vinter, blitt invitert inn til kaffe, wienerbrød og/eller vaffel på det særdeles gjestfrie kjøkken på Blankvannsbråten. Og dette varte så lenge ’a mor Ingeborg og sønn Birger regjerte helt frem til midten av 1980-årene. Søndagene på Blankvannsbråten var også samlingsdager for hele slekten og viste så tydelig det humørfylte, gode og vennlige samhold i familien.

Ingeborg og Oskar Blankvandsbråten 1960

(Foto: Harald Ulvestad)

20 barn vokste opp på Blankvannsbråten 1873 - 1950

Karine og Kristian Fredriksen fikk 10 barn på Blankvannsbråten. Oskar fikk 5 barn med sin første kone Karoline. Hun døde i 1919 da hun var 33 år gammel. Da den 23 år gamle Ingeborg, som Oskars andre kone, kom til Blankvannsbråten i 1921, overtok hun sammen med Oskar ansvaret for 5 morløse barn og fikk etter hvert også 5 egne barn. Ingeborg var den kjærlige mor for dem alle og hadde en helt enestående evne til å spre ro og vennlighet både i familien og til de mange som var så heldige å bli kjent med familien på Blankvannsbråten.

Knutepunkt

Blankvannsbråten er et knutepunkt for alle marka-travere, sommer som vinter. I sommersesongen nå dominerer syklistene på veien fra Aurtjern til Blankvannsbråten og de knapt syklbare stiene fra Blankvannsbråten videre innover i marka og til Svartor. Om vinteren er knutepunktet enda mer tydelig, da det, nærmest uansett vær, kryr av folk på Blankvannsbråten og de tilliggende løypene over Blankvann og videre innover i Nordmarka. I tidligere tider, da 50-kilometerløypa gikk over tunet, var det matstasjon rett utenfor hovedhuset og hundrevis av mennesker forsamlet. Håkon Brusveen var i mange år fast reporter for NRK og juriststudentenes musikkorps ”Corpsus Juris” underholdt. Spesielt sørget korpset å spille hver gang Brusveen var inne med direkte sending. Dette formidlet for hele landet den enestående stemning som var på Blankvannsbråten ”anno dazumal”. Engang var det en tilskuer som tilbød Brusveen, for ”åpen” mikrofon, en dram for å holde varmen i 15 kuldegrader. Men Brusveen hadde svaret rede: ”Nei takk, då blir nok reportasjene litt for morosame, trur je!”

Hyttene rundt Blankvann

Rundt Blankvann ligger det flere hytter, både privateide og foreningshytter (spesielt studenthytter). For alle som ”sogner” til disse hyttene har familien på Blankvannsbråten hatt en spesiell betydning. Vennlige, snille og hjelpsomme har de alltid vært, enten det nå var å kjøre frem (med hest og slede/vogn) vinterved eller andre forsyninger, hjelp til hugging og tynning, bygningsmessig hjelp og se etter hyttene når de sto tomme. Oskar fikk av studentene hederstittelen ”Greven av og til Blankvannsbråten”, mens Birger gikk under kjælenavnet ”Grevlingen”. Birger overtok som forpakter i 1953, men det var først etter sin fars død i 1963 at han med stolthet overtok hederstittelen ”Greven av og til Blankvannsbråten”.

Gode naboer

Familien på Blankvannsbråten kjente alle fastboende og de fleste turgåere i Marka, iallfall kjente alle turgåere an’ Oskar, a’ Mor og an’ Birger. Spesielt stas for Birger var det å besøke Emil Svartor og Birger Bjørnholt, bestyrerne Torstein Nøkleby og Per Briskodden og deres familier på Studenterhytta på Kjellerberget. Også Framhytta ble flittig besøkt.

Emil Svartor og Birger Blankvandsbråten på Tannlegehytta 1967

(Foto: Harald Ulvestad)

Beste jaktkameraten var nettopp Birger Bjørnholt, og deres jaktsamlinger ble etterhvert legendariske. I elgjakttiden var deres jakt som regel den kvikkest avviklede i hele Marka, vanligvis i løpet av et par timer. Og det var alltid storokser de fikk. Men da måtte de to Birger’er etterpå tåle ertingen om at det for dem bare var å slippe ut og skyte elgen de tidligere hadde stengt inne og fetet opp på låven på Blankvannsbråten! Ett av Birgers hilsener de senere år var ”Ser deg i Japan” og hans omtale av seg selv, når en spurte om hvordan det sto til, var en knyttet høyre neve og en løftet arm: ”Her er det krefter - selv om de er små”.

Heder til familien

Både Kristian Fredriksen og hans sønn Oskar Blankvandsbråten ble tildelt Kongens fortjenestemedalje og tannlegestudentene sørget for å tildele Grev Birger deres høyeste utmerkelse, Ridder av Ordines questres maiestatis Mastodontis, for hans og hans families enestående innsats for Tannlegehytta i langt mer enn 50 år.

Birger Blanksvandsbråten med sin Mastodont-orden februar 1987

(Foto: Harald Ulvestad)

Slekten Fredriksen/Blankvandsbråten på Blankvannsbråten:

Kristian Fredriksen fra Lunner, Hadeland, fødseldato og år ukjent, død oktober 1934. Hustru Karine fra Haukerudstua i Maridalen, fødselsdato og år ukjent, død høsten 1924.

Karine og Kristian Fredriksen fikk 10 barn, deres nest yngste sønn Oskar Blankvandsbråten, f. 28.2.1884 overtok som forpakter 1919. Han hadde 31.10.1909 giftet seg med Karoline Marie Haga, f.17.8.1886 fra Sørkedalen. Karoline Haga døde 3.10.1919.

Deres barn:

Karine, f. 15.12.1909, død 12.3.1999

Alf, f. 6.8.1911, død 29.5.1998

Olga, f. 26.5.1913, død 10.7.1989

Karsten, f. 10.6.1915

Ragna, f. 4.2.1917

Oskar Blankvandsbråten giftet seg for andre gang 1921 med Ingeborg Jakobsen fra Høgeli i Lunner, f. 26.9.1898.

Deres barn:

Ida, f. 31.1.1923

Birger, f. 14.4.1925, død 8.4.1987

Edith, f. 19.2.1927, død 28.5.1952

Øyvind, f. 10.3.1930

Odd Arild, f. 1.3.1935, død 11.3.2005

Oskar Blankvandsbråten døde 24.3.1963 og Ingeborg døde 14.4.1988.

Kristian Fredriksen var forpakter i 46 år fra 1873 til 1919.

Oskar Blankvandsbråten var forpakter i 34 år fra 1919 til 1953.

Birger Blankvandsbråten var forpakter i 34 år fra 1953 og til han døde i 1987.

Kildemateriale:

Blankvandsbråten, Karsten. Personlig meddelelse, 2005

Blankvandsbråten, Øivind. Personlig meddelelse, 2005

Finstad, Ingar www.ager.no (internettsider)

Hans nåde er den siste. Sven Aasmundtveit. Lunde forlag, 2003

Markagleder. Redigert av Fridtjof Funder. Oslo og Omegn friluftsråd/Grøndahl & Søns Forlag, 1986

Moen, Karin www.ager.no (internettsider)

Nordmarka og Krokskogen. Gunnar Raabe. Cammermeyers Boghandel, 1947

Nordmarksfolk. Egil Collett Aabel. Grøndahl & Søns Forlag, 1985

Oslo Byleksikon. Fjerde utgave. Kunnskapsforlaget, 2000

www.ager.no (internettsider)

Denne artikkel om familien Blankvandsbråten er tidligere publisert i desemberheftet 2005 av medlemsbladet for Vinderen Historielag. Redaktør Finn Holden, forfatter Harald Ulvestad.

Har du flere opplysninger/bilder vedr. familien Blankvandsbråten på Blankvannsbråten, kontakt

Harald Ulvestad, Frognerseterveien 40 B, N-0776 Oslo, e-post: harald@ulvestad.no.